mandag 29. juni 2009

Takker og sokker...

Takk, snille Willow Fairy, for denne fine awarden som jeg fikk av deg! Ja takk, jeg har en wonderful day, men er litt svimeslått av heten og greier ikke helt å velge hvem blant mine fine bloggevenner jeg skal sende den videre til, så herved er den oversendt til alle dere som leser med. Dere har fortjent den, alle sammen!




Sommeren bare fortsetter, og det er deilig - men varmt! Liljene blomstrer og dufter så man nesten får litt vondt i hodet av det, kaprifolen dufter kaprifol og rosen ved døra dufter som rosenvann og fine gamle damer. Sjasminen har ikke begynt å blomstre enda, men dufter likevel. Og syrinen står med avblomstrede brune blomsterklaser og mister plutselig alle bladene - hjelp, noen som vet hva det kommer av?? Det er like før lavendelen springer ut, man kan ane blåskjæret over lavendelbedet. Lavendel er vidunderlig - den dufter uansett, selv visne gamle planter dufter like godt. Og det bugner av jordbærkart - markjordbær og månedsjordbær og et par "ordentlige" jordbær som jeg ikke husker navnet på. Og BANK I BORDET - ingen snegler å se i år!









Og Dattera har kommet hjem på sommerferie! Mens vi andre har pest oss gjennom hete dager og tropenetter, har hun tilbrakt den siste tiden på Folgefonna, på ski. Nå er hun hjemme, brun som en nøtt og med alt sitt pikk og pakk. Utrolig hvor mye hun har fått plass til på den lille hybelen sin... Nå er det her. Diverse ski og sykler, en kasse kjøkkenutstyr og dyna og puta. Midt på stuegulvet står tre par joggesko. Det er deilig å ha henne hjemme igjen - jeg har virkelig savnet henne, merker jeg nå!

Nå har hun fått nye sokker. Etter suksessen med de tykke kabelsokkene fra Vogue Knitting tidligere i år, ønsket hun seg tynne sokker, gjerne blå med fletter denne gangen også. Dette mønsteret er fra en oppskrift i et ukeblad av ubestemmelig alder, modifisert til det ugjenkjennelige. Jeg strikket fra tåa og opp, og lærte meg en ny hælfelling underveis. Det finnes da uendelig mange måter å lage hæler på når du strikker denne veien. Strikket på pinner 2,5 i Arwetta fra MerGarn.no,i en nydelig kongeblå farge. Jeg brukte ca 1 nøste pr sokk og strikket til garnet tok slutt. Nokså kjedelig mønster, med altfor mange vridninger i forhold til effekten, syns jeg, men greit nok som TV-strikking. Og fargen er virkelig fin.


Nei, disse brune, slanke og veltrente ben med blåmerker på tilhører nok ikke meg – de hører Ungdommen til. Kjekt å ha fotomodell igjen! Det blir liksom ikke det samme å ta bilder av seg selv og sine egne føtter.

Nå ønsker hun seg strømper. Med fletter. Vi har funnet et fint mønster i Husflidens hefte med bunadstrømper. Men det blir litt senere - først i køen står Embossed Leaves sokkene og Oppognedpåvranga-koftan. Og så skal jeg gjøre ferdig opprydningen i strikkekurven, jeg har ikke kommet til bunns enda.

Fortsatt god sommer - måtte den vare og vare!



søndag 28. juni 2009

Blue Jeans...

Malsen-vesten er ferdig. Det er deilig å strikke noe som går helt etter planen - man bare legger opp, følger oppskriften sånn noenlunde, feller av og prøver på. Passer perfekt. Jeg er godt fornøyd!

Internett er fint. Oppskriften står i Sandnes-hefte nr 0905 (bilde nr 3), men jeg ville neppe ha festet meg ved den. Synd å si, men norske garnprodusenter er ikke verdens beste til å eksponere modellene og produktene sine - så tips til dem fra en glad amatør på sidelinja: Her er mye å hente! På Unsepus sin blogg derimot, så jeg denne vesten, og den ville jeg ha! Kan det ha vært perlene som gjorde det?? Siden hun nettopp hadde åpnet ny butikk, bestilte jeg garnet der. Garnet er 2-tråds Kirkcaldy, i fargen Denim, som passer perfekt til nettopp jeans. Jeg brukte nøyaktig fem nøster a 50 gram til str M, pinner 3,5 og strikkefasthet 22 m/10 cm. Jeg endret ørlite på oppskriften - tok inn noen masker rundt midjen for å få bedre passform. Morsom og kjapp oppskrift, for øvrig. Her er forresten en annen kjempefin variant av samme oppskrift - i strikking finnes ingen grenser, mulighetene er uendelige!

Jeg er veldig fornøyd med dette garnet. I tykkelse og strikkefasthet minner det om norske sportsgarn som Smart, Falk osv. Men mens disse garnene er myke og fine, har Kirkcaldy mye mer personlighet - ingen tvil om at det er Ull det dreier seg om her! Det liker jeg veldig godt - kan godt tenke meg å strikke en arangenser av dette, for eksempel. Det kjennes ut som om det er litt lanolin igjen i garnet, men det er kanskje ikke mulig med farget garn?? Jeg fikk i hvert fall litt den følelsen. Fargene er nydelig melerte - i denne blå er det for eksempel litt ulike blåtoner pluss stenk av dyprødt. Lekkert, syns jeg.

Den ble påbegynt mens vi hadde kald forsommer her, og planen var å bruke den til jeans, utenpå en hvit t-skjorte for eksempel. Men det ble plutselig så varmt - så bildene ble tatt med lav kveldssol og langt på natt. Det er dessuten vanskelig å ta bilder av mørke plagg, for mønsteret vises ikke noe særlig. Men det ble da bilder til slutt. Og jeg er fornøyd!

To ting i sommerheten...

1. Takk
Jeg må ha hatt forstadier til heteslag da jeg la inn forrige innlegg her på bloggen. Sommeren kom jo litt brått på - og når man er vant til 12 grader, skjer det uforutsette ting når det plutselig stiger til 30. Jeg husket jo det viktigste, nemlig å skrive hvem som vant trekningen, men jeg glemte noe annet vesentlig, nemlig å takke alle som var innom og la igjen kommentarer. Takk!!! Det er jo kontakten med dere der ute som er det morsomme med bloggingen! Så en stor takk til alle som stikker innom her og leser med! Jeg stikker innom de aller fleste bloggene på kommentarlisten, og samler massevis av inspirasjon. Så hipp hurra for å gi og ta!

I dag er det tretti grader på skyggesiden av huset. Svetten siler - det er sommer i fedrelandet! Men klage? Nei. På Sydpolen, for eksempel, er der minus 54 i dag, og skyet. (På Nordpolen er det bare 0, står det i avisen, er ikke det litt i varmeste laget for en pol??).


2. Roser
Bladlus eller ei - nå blomstrer rosene! Hva er det med disse blomstene egentlig, som får oss til å kjempe i det uendelige for en liten blomst eller fem? Er det noe magisk? Som den kjekkeste gutten i klassen, eller den mest populære jenta i gjengen - det er ikke måte på hva som legges ned av anstrengelser for å tekkes dem og få oppmerksomheten. Hver kveld hele sommerhalvåret plukker jeg bladlus, dusjer med grønnsåpevann, spyler med hageslangen - ja ett år tok jeg til og med gift inn i min trädgård og forpestet nærmiljøet bare for et friskt, grønt bladverks skyld. Plantene mine ser miserable ut, ikke blir de særlig store heller - men som takk for alt mitt slit kvitterer de i år med rikelig blomsterprakt. Jeg sier bare TAKK og nyter forelskelsen.


Det er ikke hva som helst som vil vokse her i sone 5. Det er bare de mest hardføre rosene som tåler klimaet her. Flammentanz, New Dawn, Sympathie og Polstjärnan er blant de få klatrerosene du ser her omkring. Her har vi Sympathie øverst og Polstjärnan nederst. Det er en utbredt oppfatning at dette ikke er spesielt fine roser, ettersom de kan vokse hvor som helst, men jeg er ikke enig - er det ikke motsatt da?! Dette er jo de tøffeste av de tøffe - dette er de virkelig robuste damene! Jeg bestemmer meg hvert år for ikke å ha roser mer - det er altfor mye utøy og sykdommer og jobb og skuffelser - og satse på selvgående kaprifol og klematis i stedet. Men hvert år, når rosene springer ut, er alt glemt. Nå vil jeg ha en vakker New Dawn mot den hvite murveggen!

Hvis heten fortsetter, er det mulig jeg tar meg en bloggpause etter neste innlegg. Eller - hvis det blir varmere nå, orker jeg kanskje ikke å gå ut en gang, og blir sittende inne i gjennomtrekken og blogge i stedet?? Time will show - ønsker uansett alle som er innom her en fortsatt strålende sommer!!!

torsdag 25. juni 2009

Og vinneren ble...

Det er foretatt høytidelig trekning i 10.000-lotteriet.

Jeg hadde tenkt å bruke en random generator denne gangen, men var for svimeslått av varmen til å orke å lære noe nytt, så det ble god gammaldags trekning fra hatten. Det er dessuten mye morsommere.

Og vinneren ble [trommehvirvel] - Maret! Og premien er - grytekluter!.

Maret er damen som er så ivrig etter å strikke at hun spurter ut i bare tøflene for å kjøpe garn. Det kaller jeg en ekte entusiast! Nå skal det sies at Maret sikkert kunne heklet disse gryteklutene selv mye finere og fortere enn meg - for hun behersker alle slags teknikker, og dyktig er hun også. Men det er jo gøy å få noe man ikke har laget selv også en gang i blant.

Maret, jeg har lagt igjen en beskjed på bloggen din ang sending av gryteklutene. De er riktignok ikke ferdige enda - men jeg lover at de i hvert fall kommer før jul!

Og til dere andre som ikke vant: Stikk innom bloggen min ofte, så blir det snart 20.000-lotteri!

Uppifrånochner igjen...

Sånn ser min Uppifrånochner-kofta ut akkurat nå. Jeg er virkelig litt usikker på den koftan. Jeg liker fargene, jeg liker garnet, jeg liker fasongen, men det er jo plent umulig å få den til å passe. Hvis jeg må rekke opp flere ganger nå, tror jeg nesten at jeg legger meg ned og gråter. Jeg vil ha den litt stor - jeg har nok av kroppsnære jakker og trenger en som jeg kan ha utenpå plagg som er litt videre enn en t-skjorte, som skjorter og tunikaer, uten at de blir helt flattrykte under jakka. Samtidig bør den jo sitte pent, og ikke henge og slenge...










Oooops...











Bildene er tatt med blitz, i nattens mulm og mørke, så fargene blir deretter. Og selvportretter er ikke lett! Ifølge Frk. Badegakk er det ikke meningen at man skal ta bilde av seg selv på strak arm, og jeg tror bestemt hun har rett. Proporsjonene blir liksom litt merkelige...


(...og hvis du lurer på om det første bildet er tatt på do, er svaret ja, for det er jo der speilet er!)







Dattera følger med på bloggen min fra sidelinja - det kan jo hende det dukker opp noe interessant. Sist hun var hjemme, satt jeg og strikket på koftan. Hun kjente den igjen fra bloggen, husket ikke navnet på Uppifrån-och-ner-koftan - og lurte på om dette var Opp-og-ned-på-vranga-genseren min. Og ja, den har faktisk vært litt vrang for meg. Men teoretisk sett liker jeg den jo veldig godt. Jeg strikker i vei og håper det beste! Som oftest når jeg strikker, faller brikkene på plass helt av seg selv, og det satser jeg på her også - for jeg vil ha min Oppognedpåvranga!

onsdag 24. juni 2009

Tigerbalsamens tid er forbi!

Det er fortsatt mulig å bli med på 10.000-lotteriet mitt, trekningen er ikke før i morgen - se forrige innlegg.

Ja, det er sant! Nakken er så god som ny - hvis man ser litt stort på det. To av mine trofaste lesere og kommentatorer her på bloggen, Gamleheksa og Ruth, har bidratt velvillig med gode og originale råd mot kinken - hallingkast og eplekake med krem. Takk for gode innspill! Jeg har stor tro på hallingkast, men ettersom jeg jeg er litt ute av trening akkurat nå, er jeg usikker på om det kanskje vil gjøre vondt verre? Derfor havner tipset foreløpig i kategorien Siste Utvei. Eplekake med krem, derimot, hjelper vel mot alt?! For ikke å si IS - for nå er det sommer i fedrelandet! I hvert fall i mitt hjørne av fedrelandet.

Uansett, i går var jeg hos akupunktøren. Hun har livreddet meg mang en gang tidligere. I tillegg til nålene, fikk jeg vakuummassasje, eller kopping, eller hva det nå heter. Og det hjalp! I dag har jeg noen reale blåmerker over hele ryggen, men så lenge jeg ikke skal ligge på stranda og ta meg ut (og det har jeg absolutt ingen planer om!!), gjør det ingen ting. Uppiggad som jeg ble, dro jeg rett hjem og klippet hekken (se foto - av hekken) og strikket ferdig Malsen-vesten (foto kommer etter hvert). Det var kanskje en litt brå start - for i dag er jeg nokså støl, gitt. Men støl er jo et tegn på at man har muskler å bli støl i - og det er jo oppløftende!!!

Ellers er det jo agurktid, og akkurat som i avisene og andre nyhetsmedier, skviser jeg det lille jeg har av nyheter til siste blodsdråpe. Grytekluter, for eksempel - én av swap-gryteklutene mine havnet hos Cathy in the midwest - og i meget godt selskap, vil jeg si. Cathy har en fin og inspirerende blogg.

Og dett var dett. Nå skal jeg strikke noen runder på Tant Kofta-koftan. Ha en finfin sommerettermiddag!

mandag 22. juni 2009

Rundt tall...

Hvis verden fortsetter i omtrent samme tempo som før, vil bloggen min runde 10.000 besøkende i morgen. Det er mange for en liten blogg i et lite land. Det må feires!

Det kom litt brått på meg dette, og i farten kommer jeg ikke på noe mer kreativt enn å "lodde ut" et par grytekluter. Dere begynner sikkert å bli passe lei disse gryteklutene mine nå - men alle som koker (eller steker grandiosa, for den saks skyld) trenger jo grytekluter for ikke å brenne seg på fingrene, så at det er en nyttig ting kan ingen komme fra!

Vil du være med i trekningen om et par 10.000-grytekluter, legg igjen en kommentar her innen torsdag kl. 1200. Det blir de på bildet, som ikke er helt ferdige enda, eller et helt annet par, som ikke er påbegynt enda. Time will show. Hiv deg på!

Jeg vil UT!!!

Sommeren er her! Og kaprifolen blomstrer så det suser - hagens merkeligste skapning, det ser nesten ut som om den roper desperat om hjelp...

Tusen millioner takk for alle gode råd og medynk!! Begge deler hjelper godt i nødens stund. Nå har jeg prøvd de fleste rådene, tror jeg. Jeg har drukket massevis av vann (upraktisk, for det må jo ut igjen etter hvert), men ikke vin. Vin midt på blanke dagen passer ikke for en trøtt type som meg. Jeg stinker tigerbalsam og har spist medisiner. Jeg har surret meg inn i et godt og varmt ullskjerf, gjort yogaøvelser og i det hele tatt. Spikermatte skulle jeg gjerne hatt, det må jeg skaffe meg snarest.

Har du forresten prøvd å kjøre bil med kink? Ikke lett. Det er spesielt vanskelig å rygge på en trang P-plass med mange iltre bilister når du bare kan snu hodet til venstre, ikke høyre. Folk mangler humor, spør du meg.

Men - nå er det jo endelig SOMMER!!! Jeg vil ikke sitte med ullskjerf på når det er tyve pluss i skyggen! Jeg vil ikke stenge trekken ute eller ta et godt, varmt bad!!! Jeg vil UT! Uuuut!! Jeg vil sitte i sola - uten ullskjerf og varmepakninger og dop og tigerbalsam - og brune mitt bleke legeme - selv om det blåser som bare tusan her. Nå går jeg ut og setter meg i sola og trekken med bare skuldre og strikker!

søndag 21. juni 2009

Kinkig...

Ojojoj, i dag våknet jeg med århundrets kink i nakken. Nå kan jeg bare se til venstre, ikke til høyre. Noen som har noen effektive og hurtigvirkende tips???

Det var jo i dag jeg skulle være flink og jobbe i hagen. Det er hele 17 varme grader og sola skinner. I stedet sitter jeg her med et varmende ullskjerf rundt halsen, lettere bedugget på noen muskelavspennende piller med rød trekant som jeg fant innerst i skapet. Jeg er ellers ikke noen tilhenger av denslags dop, men i nødens stund spiser selv fanden fluer.

Alle kjerringråd og andre lure innspill mottas med takk! Fort!

fredag 19. juni 2009

Jeg gjorde som Ruth sa…

Da jeg skrev om det vakre garnet fra Chili Gredelin, skrev Ruth i kommentarfeltet at jeg måtte forte meg å strikke med det sånn at hun fikk vite hvordan det var.

Og det gjorde jeg. Jeg gjorde som Ruth sa. Jeg har lenge hatt lyst til å strikke disse sokkene - Embossed Leaves Socks - fra denne boken. Jeg kjøpte garnet med tanke på dette, uten å sjekke garnlengden, strikkefastheten eller noen ting. Men litt flaks skal man jo ha. Jeg har aldri strikket bladmønster før, og trodde det skulle være vrient, det var det absolutt ikke, bare morsomt.

Chili Gredelin har ulike sokkegarn, dette er den typen som heter Marilyn. ”Marilyn är ett sockgarn för finsmakare. Det består av 60% extra fin merino för mjukhet, 10% silke och 15% bambu för lyster och lenhet, och 15% nylon för styrka och tålighet,” står det å lese på nettsidene deres. Denne fargen heter Pearl Island – men det varierer veldig hva de har for salg i nettbutikken. Og det er jo nettopp litt av sjarmen, syns jeg.



Allerede da jeg nøstet det – for hånd, jeg liker ikke nøstemaskiner - merket jeg at dette er det mykeste garnet jeg noen gang har hatt. Det er en nytelse å se på, en nytelse å strikke med og resultatet blir også delikat – vakre fargeoverganger, akkurat passe blankt og maskene glir fint i hverandre så det ser jevnere ut enn det pleier å gjøre når jeg strikker. Selv om garnet er mykt som smør, kommer maskemønsteret fint og tydelig frem.

Det må bli terningkast 6 her.

En helt annen diskusjon er det, om disse sokkene er fire-fem-seks ganger mer verdt enn de sokkene jeg vanligvis strikker i Sisu, Arwetta eller Regia? Hmm, jeg tror nesten det… Det føles i hvert fall sånn akkurat nå. Men tør jeg bruke dem? Har jeg hjerte til å slite på dem? Eller må jeg rett og slett sitte med bena høyt på en stol og bare beundre dem? Jeg tror det må bli søndagssokker. Jeg vil at de skal vare leeeenge…

Ti hagetips for den håpløse…

Sola har skint i dag og det er tid for litt hageprat igjen.

Jeg er ikke akkurat den rette til å komme med hagetips – det kan enhver som stikker nesa inn i hagen min se ved første øyekast. Men håpløse hager har jeg god greie på. Råd #1: Tenk som en fotograf – plukk ut det som er fint, og overse resten (som bare flekker i staudebedet, larver på rosene, bladlus, visne potter, løvetann etc etc etc). Når viljen er til stede er det alltid håp!
Tips #2: Sats på grønt! Med en mild vår og mye nedbør blir det grønt og fint overalt. Grønt er skjønt. Mose er også grønt! Og takløk vokser overalt. Finfin rød-grønn-kontrast!







Tips #3: Stemor!
Gikk de dukken i løpet av vinteren, alle de fine staudene du kjøpte på Plantasjen i fjor? Blås i det - kjøp stemor i stedet! Stemor har sjel – ser du hun blunker til deg? En potte eller tre med stemor lyser opp i landskapet. Lave, vide potter med flere planter i gjør seg best. Jeg liker de småblomstrende sortene best . Kjøp de fargene du liker best – i naturen passer alle farger sammen! Utpå høsten kan du plante restene ut i haven, og har du flaks, får du tifold tilbake – i fiolstørrelse - året etter. Jeg hadde massevis under hekken i fjor, men i år er de borte. Muligens er de to-årige. Men nytt år, nye muligheter!

Tips #4: Vissent er også vakkert! De vakre anemonene som blomstret blendahvitt i pinsen, synger nå på siste verset – men er fortsatt dekorative. La deg ikke besnære av den perfekte ungdom – moden alder har også sin sjarm!





Dårlig råd? Tips #5: Sats på det som er gratis! Da vi hadde bygd hus og anlagt hage, var kassa tom. Rundt hytta i Vestfold vokser vill kaprifol. Én liten plante – og vips, etter 20 år har du et buskas som dette (hvor ble de årene av??) - som klatrer i takrenna og dufter himmelsk. Dette er min absolutte favoritt i hagen – idiotsikker, styggvakker og helt vedlikeholdsfri. Jeg planlegger å røske opp rosene som alltid er fulle av utøy og plante kaprifol overalt. Mannen i huset, vaktmester og praktisk anlagt, lurer på når takrenna vil ramle ned – gledesdreper…

Ikke plass til fossefall og karpedam? Tips #6: Lag en fontene i stedet! Lyden av rislende vann er beroligende for trette sjeler, og en perfekt match til middagsluren i hagen etter en lang dag. Sånn passe harry, men harry er gøy, og tar minimalt med plass. Byggesett fra Gardena, kjøpt på Plantasjen, kun 60 cm i diameter, skviset inn i et hjørne av staudebedet. Dekk den svarte plastdunken med stein fra livets mange ferieturer. Vi er glad i fontena vår vi, og den får masse oppmerksomhet faktisk. Marikåpe med vanndråper på er vakkert og vokser villig.

Tips #7: Gled deg over de små ting! Roser vil seg ikke her hos oss. Den hvite rosen Polstjärnan, som skal være noe av det mest hardføre som fins, er nå full av brune flekker, larver, bladlus, visne knopper og tørre grener. Pluss maur. Mer enn én gang har jeg stått klar med hagesaks og spade, for å gi den dødsstøtet og plante kaprifol i stedet. Men så – oppe i høyre hjørnet – dukker dette opp. Så kommer de bitte små, hvite og velduftene blomstene – og så får den stå ett år til. Jeg er vel ikke den første i verdenshistorien som har latt seg besnære av vakre roser…


Tips #8: Sats på det enkle! Når ingen ting vil gro, sats på det safe! Og når alt du kjøper i dyre dommer, går dukken første eller andre året, føles det som å kaste pengene ut av vinduet. Sats på lupiner! De blå er finest, syns jeg – og gjerne i store mengder. Disse vokser i grøftekanten min – med vakre, høye spir i år. Plukk frøkapsler i grøftekanten om høsten, og strø rundhåndet der du vil ha dem. Og disse blomstene kommer i hvert fall igjen! De bryr seg ikke nevneverdig om snegler heller, det gir ekstrapoeng.













Norge er et land av stein. Tips #9: Bruk steinen! Stein kan gi fine blikkfang i hagen. Jeg elsker stein – men det er dessverre litt tungt. Jeg ville ha en varde i hagen til minne om en sommer med mange fine fjellturer. Men det er tungt å bære med seg stein ned fra fjellet, så det ble en liten varde. Nå mangler bare den røde T-en. Eller kanskje en A?




I engelske hagebøker har jeg sett de flotteste hageanlegg med stein og steinskulpturer. På enkelte norske hagesentre har de fine eksemplarer, men huff så dyrt. Stein i miniformat er gratis og tar liten plass – særlig i høyden. Dessuten passer det fint for oss med samlemani!














Jeg hadde en flott liten busk med velduftende sitrontimian – nå er den vissen og tørr, bare denne vesle tassen står igjen. Men steinen er fin!
















Og sist – men ikke minst, Tips # 10, som jeg har lært av Blomster-Finn: Vann med temperert vann! Ingen liker kaldt vann på beina, og etter en lang dag i sola vil halvtørre blomster i potter og krukker få kuldesjokk av iiiiiskaldt vann rett fra hagekrana. Jeg fyller kannene om kvelden eller morgenen og lar dem stå i sola hele dagen, klar til bruk om kvelden. Litt snill må man være!





Spør ikke meg hvorfor jeg har så mye utøy og herk i hagen, eller hvorfor staudene dør og sjasminen aldri blomstrer. Jeg gjør så godt jeg kan jeg! Ofte til liten nytte – likevel er hagen en kilde til glede og rekreasjon, for jeg tenker som en fotograf…

Til himmels...

Det var nok takket være Pickles og strikkeklubben Spook at telleren min for rett til himmels i dag, tenker jeg. Og rabarbramuffins.

torsdag 18. juni 2009

På en regnværsdag…

I dag snakker vi ikke om regnbyger – i dag regner det så det virkelig spruter. Fint – så slipper jeg å vanne! Jeg liker faktisk regnvær jeg, det gir meg flashback-bilder til barndommen - da jeg satt ved respatexbordet på kjøkkenet og spiste brødskiver med leverpostei. Utenfor pøste regnet ned, på vaskerommet vegg i vegg bråkte vaskemaskinen og tørkeskapet durte hyggelig, mens mor ruslet rundt og hang opp tøy og smurte leverposteiskiver. Og der satt lille Annepålandet, ca fire-fem år, krøllet sammen på en Akselstol i det trange kjøkkenet og frøs på ryggen av rått vær og velbehag. Dette minnet dukker alltid frem fra glemselen når det sprutregner, mens jeg sitter innomhus med en god kopp te og blir sentimental og fryser på ryggen av nostalgi og velbehag.


På en dag som denne trenger man virkelig en stor kopp grønn te med honning!





Det synes kanskje ikke på bildet, men regnet pøser ned. Vannet drypper fra hekken og syrinen og de gamle stolene som står der. De er slitne nå, stolene, men hvert år får de fornyet kontrakten fordi de er så gode å sitte og lese avisen i, og fordi det er miljøvennlig å bruke det man har, i stedet for å kjøpe nytt. De har gjort tjenesten i mange, mange år. Nå står de der, forgjeves, og venter på aftensolen, mens kaprifolen like ved har begynt å blomstre, utålmodig etter å få sende duftene sine ut i den milde sommernatten…

Som en trøst i gråværet fant julekaktusen det for godt å blomstre akkurat nå - med små, vakre blomster. De pleier ellers å stå ute hele sommeren, julekaktusene, og trekke frisk luft og gjøre seg fete, men jeg har ikke hatt hjerte til å sette dem ut enda – kaktuser er jo konstruert for sol og varme, og det er bare åtte grader ute, de kunne lett få sjokk…

Til de av dere som fortsatt måtte være interessert i grytekluter, anbefaler jeg en ny titt på Swap-bloggen, der det stadig kommer nye innlegg fra begeistrede mottakere av grytekluter. Det er virkelig mye fint. Og det som var så bra med denne swap-en, var at folk virkelig la seg i selen og lagde små forseggjorte kunstverk – nesten for fine til å brukes til det de egentlig er ment for. Jeg håper de lar bloggen stå as is en stund – med alle linkene og oppskriftene og idéene.

Jeg er en samler (det er vi vel alle?), og plutselig kjente jeg at samler-genet mitt var aktivt – for jeg ville jo gjerne hatt flere fine grytekluter! Kanskje jeg kan lage meg et slikt kunstverk på kjøkkenveggen etter hvert – det ville virkelig lyse opp i hverdagen! (Jeg fant bildet her). Er det rom for en slik swap her i Norge, mon tro…?

onsdag 17. juni 2009

Det er NÅ…

Det er NÅ man skulle bedrevet LTP og lagt løpet for nærmeste års aktiviteter. Jeg er økonom av utdanning (men ikke av legning), og så vidt jeg erindrer, lærte vi mye om LTP i studietiden. LTP = LangTidsPlanlegging…

Det er NÅ man skulle vært strukturert og planlagt alle sommerens, høstens og vinterens strikkeprosjekter – for det er NÅ det er høysesong for garnsalg!

I hele mai hadde for eksempel Drops salg på flere av sine garn, blant annet det deilige merinogarnet sitt. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer. I forrige uke slang jeg tilfeldigvis innom en av de lokale garnbutikkene – der var det 20% salg på hele sortimentet pluss enda mer på diverse andre godbiter. Jeg slet virkelig med meg selv der inne, og kom ut med bare noen få nøster. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte mer av det fine sokkegarnet. Så er det salg hos MerGarn.no, blant annet på det deilige SoftSilk-garnet. Og hos Marianne Svit er det salg på tweedgarnet, sjekk de nydelige fargene da!

Sist, men absolutt ikke minst, er det introduksjonstilbud hos den nye norske nettbutikken Malsen og Mor, der Unsepus og katten selger deilig skotsk ullgarn. Jeg falt først for det fine tweedgarnet - med silke, jeg er fryktelig svak for tweed – og silke, og det er jo så dårlig utvalg av nettopp det her til lands. Men – de har også et flott ullgarn i melerte farger – virkelig VAKRE farger – og hvem kan stå for det??? Finfine priser, og helt fritt for tollsatser! Hmm, det ble litt Malsen-garn på meg, til introduksjonspris, men jeg skulle gjerne hatt mer. Av de røde nyansene i Kirkcaldy-garnet for eksempel, eller den lys grønne, eller …

Sjekk de herlige fargene da – jeg må visst begynne å strikke med en gang!

Ja, det er NÅ…Det NÅ man skulle hatt velfylt lommebok og vett på å legge planer for månedene fremover. Og ikke minst – vett på å holde seg til planene. Tenk så mye jeg kunne spart… ;-)

Men til neste år, da…..!!(?)

Oppskrift??

Det har vært en viss etterspørsel etter oppskriften til gryteklutene mine, helt siden mars faktisk, da de var innom bloggen for første gang.

Hyggelig det, og jeg deler gjerne, men det er jo egentlig ingen oppskrift da. Det var en opprinnelig oppskrift, men den forandret jeg på, og siden har den blitt forandret mang en gang i årenes løp. Og nå for tiden ser jeg bare etter den forrige jeg lagde og bruker ikke oppskrift i det hele tatt. Er du vant til å hekle, kan du bare dobbeltklikke på bildet så du ser det bedre, og hekle etter det. Det er såre enkelt - bare luftmasker, fastmasker og staver, en økning hist og pist så det blir flatt, og to lag som hekles sammen. Og til slutt en runde med strykejernet så det ser flatt og fint ut.

Men jeg skriver den gjerne ned. Det er på To Do-listen min. Men der er det full kø og kaos gitt. Så det blir nok ikke i morgen at det skjer. Men før eller siden skjer det nok, det er jeg temmelig sikker på. Følg med!

tirsdag 16. juni 2009

På tide å bytte grytekluter...

I mars ble jeg med på en amerikansk potholder swap (gryteklut-bytte). Swap-en ble dratt i gang av noen driftige unge damer som nylig hadde fått smaken på hekling, blant annet Adrian Bizilla/Hello Yarn, som er ganske kjent i bloggeland fordi hun lager og selger strikkemønstre, håndfarget garn og ull.

I henhold til reglene heklet jeg fem grytekluter og sendte over dammen. Bortimot hundre stykker deltok, og i helgen fordelte og sendte Adrian & co ut rundt fem hundre grytekluter. Litt av en jobb! Det bidro i hvert fall til å holde liv i det amerikanske postvesenet i disse krisetider. Ta gjerne en nærmere titt på swap-bloggen - mange fine bilder og linker for den som har lyst til å hekle en gryteklut eller to (eller fem).

Adrian selv beholdt en av mine grytekluter, og det er litt snurrig å tenke på at nå henger én av gryteklutene mine på kjøkkenet til en blogger som jeg har fulgt med på lenger enn jeg har blogget selv... Pluss på fire andre amerikanske kjøkken. Lurer på hvor?

Men - jeg meldte meg på i øyeblikkets begeistring, og fordi jeg hadde lyst til å hekle akkurat der og da, og tenkte at det ville være moro å bytte grytekluter med noen amerikanske bloggere. Jeg har heklet grytekluter i 30 år - jeg kan hekle, jeg har heklenåler og garn, og jeg brukte den samme oppskriften som jeg har brukt så ofte før - og siden. Nå føler jeg nesten at jeg har jukset litt - det var nesten for lett - for underveis har jeg lest bloggene til noen av deltakerne, og jeg må si jeg ble imponert.

Mange av dem kunne ikke hekle fra før - de hadde sett noen bilder av grytekluter på Flickr og hadde lyst til å lære. Så meldte de seg på swap-en, kjøpte et lass med heklebøker, heklenåler og garn, lærte seg å hekle og eksperimenterte seg frem med utallige hekleruter fra de ulike bøkene, Ravelry og nettet forøvrig. Testet ut ulike nåler og garn. Prøvde og forkastet. Mange la en imponrende, nesten vitenskapelig innsats i dette arbeidet, og det må jo ha tatt enormt med tid!!! Man må rett og slett bare ta av seg solhatten for amerikansk pågangsmot! Og på swap-bloggen dukket det opp mange flotte bilder etter hvert.


Mine swap-grytekluter kommer forhåpentligvis i posten snart - jeg er spent!

fredag 12. juni 2009

Uimotståelig...

Det står her - svart på blått: "For deg som ikke kan motstå." Det er meg det.
Nydelig, lyseblått sokkegarn i merinoull, silke og bambus fra Chili Gredelin. Vakre lyseblå og grå toner med et snev av rosa.


Chili Gredelin har håndfargede sokke- og lacegarn i farger som sommerskog, pannekakebrunt og safranrød. Er det rart en staut nordmann lar seg forføre?




Hvem kan vel motstå garn med håndskreven etikett???



onsdag 10. juni 2009

To be or not to be...

Sitter med strikkepinnene kvesset og klar og venter på dagens instruksjoner fra Tant Kofta i Uppifrånogned-KALen. Så langt var jeg kommet i går, men syns det ble litt mørkt og rekket opp nederste biten. Men nå er jeg ajour igjen og klar for mer.




Når hodet bobler over av gode idéer, sier det seg selv at ikke alle kommer i mål. Planen var for eksempel at jeg skulle lage syrinsaft i år, etter oppskrift jeg fikk av Janette. Men til oppskriften trengte jeg 40 klaser syrinblomster. Syrinene her er flotte i år, med store fine blomsterklaser - men akk, så ! Tror ikke det er 40 til sammen en gang i hagen vår. Vi har tre syrintrær - ja, for det er trær og ikke busker - og på det ene er det nydelige, dyplilla, enkle blomster. På det andre, det vi kjøpte da Dattera var på god vei ut, er det doble blomster i flere lilla nyanser, vakkert - som i melert, flerfarget garn. På det tredje er det - - ingenting. Så jeg har ikke hjerte til å ribbe vekk de få blomstene som er. Nå blomstrer det for fullt, og dufter besnærende. (Hos naboen derimot, som har godt gammeldags syrinkjerr, blomstrer det så det spruter. Jeg har vurdert å gå ut i nattens mulm og mørke og rappe noen, men har slått det fra meg. Jeg er for godt oppdratt...).
Men til neste år...!






På strikkefronten går heller ikke alt som planlagt bestandig. Jeg driver fortsatt og rydder i strikkekurven, og etter at Dattera hadde holdt et kort foredrag for meg om betydningen av å kle seg flatterende, innså jeg at dette prosjektet måtte få dødsstøtet. Man skal lytte til Ungdommen. Kort sagt, det blir ingen Klokkeblomst på meg. Kroppen min går ut og inn på feil steder i forhold til modellen, evt motsatt, alt etter som hvordan man ser det. Men jeg liker garnet godt. Nå er det rekket opp og ryddet vekk, og blir kanskje en jakke senere. Status: Frigjort plass i strikkekurven.

Andre prosjekter igjen kan gjenoppstå fra de døde. I vinter strikket jeg denne vanten - etter å ha forelsket meg helt i oppskriften, som stod i Vogues vinternummer og på Ravelry. De ble veldig tykke - som boksehansker nærmest - og jeg bestemte meg for å ikke strikke vante nr 2. Men da jeg ryddet i strikkekurven nå, fast bestemt på å rydde vekk garnet og avlutte prosjektet, syns jeg plutselig de var litt stilige likevel. Det vil derfor bli en vante nr 2 - snart. Status: Forflyttet fra bunnen av strikkekurven til toppen av strikkekurven.

Men nå er det Uppifrånochned som gjelder.

tirsdag 9. juni 2009

Uppifrånochner-kofta...

Jeg har meldt meg på en ny KAL hos Tant Kofta, der vi strikker Uppifrånochner-kofta. Den startet på søndag, og har blitt den reneste folkebevegelsen i Sverige, der stadig flere melder seg på. En blant fansen har også opprettet en egen Ravelry-gruppe, der medlemmene strøymer til.

Jeg har strikket på denne måten, ovenfra og ned, et par ganger tidligere, blant annet på Garter Yoke cardiganen, men tenkte jeg alltids kunne plukke opp noen nye tips og tricks. Og det har jeg gjort allerede, det er alltid noe nytt å lære. Tant Kofta er veldig pedagisisk, og strør rundhåndet ut gode råd og erfaringer.



Hadde absolutt tenkt å bruke garn fra arkivet - men fant ikke noe der (utrolig nok...) som inspirerte meg nok til å ville gjennomføre prosjektet. Inspirasjon er viktig, så jeg fant nytt, fint garn, 123 Luna Wool fra 123knit.com. Det var fargene som avgjorde valget - aquagrønn, oceanblå, himmelblå og sølvblå. De er riktignok mer grønne enn blå, men grønt er flott, og i garnkurven fant jeg noen nøster Noro Kureyon som matchet perfekt og kanskje også får bli med. Garnet er entrådet og litt primitivt, løst spunnet og med ujevn tykkelse, og rett som det er ryker det, og da blir det hull i koftan. Det blir i det hele tatt et litt humpete og ujevnt resultat. Men garnet er sjarmerende og vakkert - og billig - så jeg strikker i vei. Tror dette kan bli en deilig jakke jeg kan slenge på meg hjemme, og som passer perfekt til jeans.

Dette var ikke helt planlagt. Og jeg som skulle gjøre ferdig alle UFO-ene mine i sommer!!?? I stedet regner jeg med å bli en racer på Uppifrånochned, og det er heller ikke å forakte.

mandag 8. juni 2009

Kommentar…

... til innlegget om narkolepsi.

Takk for alle hyggelige kommentarer på innlegget mitt om narkolepsi! Flere av dem gikk rett til hjertet på meg. Tusen takk for all vennlig omtanke og snille ord!

Først vil jeg si at jeg skrev ikke om dette fordi jeg synes synd på meg selv, for det gjør jeg ikke. Vi har alle vårt å stri med, noen det ene og noen det andre, sykdommer eller andre ting, that’s life. Det jevner seg ut i lengden.

Jeg skrev om det fordi det kan være greit å kjenne litt til, akkurat som det kan være greit å vite litt om f eks diabetes, astma, ME, epilepsi, kreft, psykologiske lidelser etc etc etc. Rett som det er møter vi folk på vår vei gjennom livet, det gjør i hvert fall jeg, som sliter med det ene eller det andre, og jeg føler meg ofte uvitende. Jeg liker ikke å være uvitende, det gjør at jeg ofte føler meg hjelpeløs i situasjoner som jeg kunne ha taklet bedre om jeg hadde visst mer. Det er bedre å vite, ellers vet man aldri, som det sto på en plakat på biblioteket da jeg var liten.

Så vil jeg si, til de som lurte på hvordan det er å leve med en kronisk sykdom, at det går så bra så. Mennesket er utrolig tilpasningsdyktig, som vi vet, det er derfor vi har overlevd opp gjennom tidene. De fleste av oss har vel fått seg en nesestyver i ny og ne – som har ført til at livet ikke ble helt som planlagt – men så ble det kanskje noe annet i stedet. Og det kan jo være like spennende det!

Det er omveiene, forsinkelsene og sidesporene som beriker ens liv! (sitat Nils Kjær)

fredag 5. juni 2009

Unnskyld meg...


... men hvor ble det av sommervarmen?? I dag er det ti grader her. Igår var det fire, så jeg klager ikke, men jeg fryser.










I dag morges gikk optimisten ut etter posten i bare t-skjorta (ja, jeg hadde på meg bukser også da) - og holdt på å fryse i hjel. Flaks at jeg har ryddet i strikkekurven og nettopp gjort ferdig et godt og varmt skjerf! Da det var som kaldest i vinter, følte jeg behov for et tykt skjerf i myk og god alpakka til å surre meg inn i. Jeg trodde - - som alltid når jeg strikker skjerf - - at det skulle være fort gjort. Det var det ikke. Det tar faktisk veldig lang tid å strikke skjerf - - i hvert fall lange skjerf på nesten to meter. I hvert fall for meg, som strikker så mange ting samtidig.






Skjerf i tre farger Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka, i dype, melerte farger, 5-6 nøster. 120 masker, pinne nr 3, strikket som en rund tube. Enklere blir det ikke, og ikke stort varmere og mykere heller. Jeg regner med at det blir vinter igjen om noen måneder, og da kommer det godt med. Men foreløpig er det for varmt - jeg tok det bare på for å ta bilde av det.












Og unnskyld at jeg spør - - igjen - - men hvorfor er det så vanskelig å ta bilde av seg selv?? Det er jo kul umulig - men ganske gøy, det skal sies. Og t-skjorta og kamera matcher jo... Til slutt måtte Sønnen komme meg til unnsetning og tok et bilde av skjerfet og Moderen i hurten og sturten.

Så får vi håpe på sommer og sol igjen!