Statistikk kan være spennende - og jeg har tross alt to vekttall i statistikk fra ungdommens vår. Pussig nok er ca 15 prosent av de som stikker innom her, fra Tyskland, Sveits, USA, England, Canada, Island, Polen og Spania. Hvordan - og hvorfor - i all verden havner de her? Ja, verden er forunderlig. Her om dagen havnet jeg ad omveier på en gresk blogg. Og det var helt gresk for meg, jeg forsto ikke bokstavene en gang.
Men til saken: Nylig så jeg et par nye, norske votter inne på Ravelry - Selbu Peace & Love. Det var Torirot som hadde designet dem - til Hifas og Samlagets selbuvottkonkurranse, og hun etterlyste teststrikkere. Nå har jeg teststrikket vottene, og kan anbefale dem på det varmeste. Tydelig og fin oppskrift, disse fikser du greit om du har strikket selbuvotter før.
Jeg var ivrig etter å komme i gang så fort som mulig, og brukte garn fra arkivet. Jeg hadde ikke så fint og fargerikt garn som Tori, i stedet ble det duse farger i Jamieson's Shetland Spindrift. Dette garnet er ikke så kjent her i Norge. Det er fra Shetland, og er beregnet for Fair Isle-strikking - blant annet har Alice Starmore brukt dette garnet i sine oppskrifter og bøker. Det kommer i søte små 25 grams nøster i 199 forskellige farger (!!), så her er noe for enhver smak.
Du får blant annet kjøpt det her.
Jeg har lest mye om dette garnet, og var nysgjerrig på hvordan det var. Her snakker vi ULL. Det er nydelig og jevnt spunnet, flott kvalitet, lett og luftig - og veldig ullete. Minst 200% ull, trur eg. Jeg liker gode, gammeldagse ullvotter, og syns det egnet seg utmerket til selbustrikk. Her var det kjærlighet ved første strikk. Vottene ble lette og fine - veier bare 50 gram, men er tette og fine og helt sikkert varme på. Det røffe garnet og de duse fargene matcher fint, syns jeg - blått er jo dessuten fredens farge. Og mønsteret er en fryd for øyet.Ha en fin søndag!