hot pads! and potholders - the swap...

Selvskryt: Jeg er veldig flink til å sette i gang med nye prosjekter. Jeg lar meg lett inspirere og begeistre av ting jeg ser rundt omkring - på nettet, i butikker, på gata, i bøker og blader - og idéene bobler gjerne frem i raskt tempo.

Selvinnsikt: Jeg er usedvanlig dårlig på å gjøre ferdig alle disse prosjektene. Forbedringspotensialet er stort.

Derfor er det nærmest for en sensasjon å regne at jeg allerede er ferdig med gryteklutene til den amerikanske swap-en, tidligere omtalt her. Jeg meldte meg på rundt 20. mars. Innen fristen dagen etter hadde over 130 stykker meldt seg på. Hver deltaker skal sende inn fem grytekluter eller "hot pads" (hvordan skal jeg oversette det da??). Må si jeg har litt medkjensle med den som skal motta over 650 grytekluter i postkassa... Eller forresten, det er visst en postboksadresse, og de har innsett at det kan bli mye - for som de skriver, "This is going to make the postal employees in our little village either laugh or cry! Maybe if we give them potholders, they'll be appeased." Og etterpå skal de jo videresendes også.

Reglene er ganske enkle. Man skal altså sende inn fem grytekluter, alle heklet i samme mønster, men gjerne i forskjellige farger. De må være i ren ull eller bomull. Og jeg spør: Har DU noen gang sett en gryteklut i ull??? Jeg stilte spørsmålstegn ved dette, på mitt gebrokne engelsk, og fikk til svar at ull faktisk tålte høyere varme enn bomull før det ble brent. Husker ikke gradene her akkurat for øyeblikket, men initiativtakerne hadde orden på sakene og hadde sjekket dette nøye - både i teori og praksis. Alt i Fahrenheit, selvfølgelig. Så mine innvendinger ble ikke hørt. Jeg mener det er en fordel at grytekluter tåler maskinvask på minst 60 grader, ettersom de utsettes for en del søl og ikke minst fett i malagingen. Jeg kan ikke forestille meg at det kan være spesielt praktisk med ullgrytekluter som må vaskes for hånd i 30 grader i Milo...? Men nei, amerikanerne VIL hekle grytekluter i ull.

Gryteklutene skal sendes inn innen - hold dere fast folkens - 31. mai!!! Jeg er altså ferdig to måneder før tiden :-0 Noe lignende har aldri hendt meg før. Jeg er alltid på etterskudd med det meste, en lei feil jeg har, så jeg er fortsatt i lettere sjokk etter å ha festet den siste tråden i den siste grytekluten i dag. Dette er en god følelse, den må jeg huske å nyte et par dager nå! Og her er de:

Dette er den første jeg lagde, og den som ligner mest på de jeg har lagd tidligere. Den ble litt større enn de andre, men det er vel ikke så nøye. Det er den eneste med vanlig hempe, for jeg kom plutselig til å tenke på at det er jo alltid hempa som blir slitt ut først, så jeg har etter hvert gått over til å lage et hull i stedet, og tre inn et bånd som hempe i stedet. Det er mer slitesterkt, og kan jo evt. skiftes ut senere. Nå mangler det bare å anskaffe noen fine bånd i lin eller bomull. Alle gryteklutene er heklet i Gjestal Bomull Sport, med heklenål 3,5. Alle er doble - det skal være så godt som umulig å brenne fingene her.

Her har vi nummer to. Oppskriften er enkel - fastmasker, musetagger og staver rundt og rundt. Trådene har jeg stort sett heklet inn underveis. Først syns jeg det var pussig at det skulle vare bare én av hver - vi er jo vant til grytekluter i par. Men nå syns jeg det er helt genialt - det er så kjedelig å lage to helt like. Jeg skal aldri lage par mer - kun én og én. Mye morsommere.

Neste er skikkelig glorete - passer ikke spesielt godt hos dem som sverger til pasteller eller den hvite landstilen. Men den lyser jo opp i landskapet! Den ville vært en fin fargeklatt på mitt etter hvert litt grå og triste kjøkken, i påvente av Den Store Oppussingen (som ikke blir dette året). Men jeg skal jo ikke ha den selv.

Fikk plutselig lyst til å lage en i duse høstfarger også. Jeg spurte Mannen i huset hvilken av dem han likte best. Han er ellers ikke spesielt engasjert i grytekluter, hvilket jeg har full forståelse for, men han pekte i hvert fall ut denne som en vinner fordi han likte fargene her best.

Og til sist min personlige favoritt: Den røde og hvite. Jeg har aldri lagd dem i kun to farger før, men det var ikke så dumt det.

Hmm, dette ble et kjempelangt innlegg - om noe egentlig så lite interessant som grytekluter. Jeg lover å aldri skrive et ord mer om dette. Eller forresten - det er faktisk flere som har bedt meg blogge amerikanerne jeg mottar i retur. Og DET kan jo faktisk bli interessant! Men det blir lenge til - sikkert ikke før utpå høsten en gang, når postfolkene i Shelburne Falls, MA, har kommet seg etter forskrekkelsen. Ha en fin kveld!