mandag 16. mai 2016

På Bindifestivalur på Færøyene (1)...

Jeg har har hatt litt skrivesperre i det siste. Jeg har masse på hjertet, men noe blogging blir det visst ikke. Det har skjedd før, det går nok over.


Men jeg har lyst til å fortelle om strikkefestivalen på Færøyene, der vi var i midten av april. Jeg deler det opp i flere bolker, så kommer det litt etter hvert utover. Færøyene er jo en opplevelse i seg selv, og med strikkefestival på kjøpet, ble det en uforglemmelig opplevelse, et minne for livet.


Dette bildet er fra workshopen i plantefarging, som jeg deltok på. Og alle festivaler med respekt for seg selv har selvfølgelig festivalarmbånd!


Det er travelt på strikkefestival, så de fleste bildene ble tatt i hurten og sturten med min slitne iPhone5. Bildekvaliteten er derfor så som så - men det det er bedre med mobilbilder enn ingen bilder i det hele tatt, syns jeg, så vi får se litt stort på akkurat det. 

Her har vi noen færøyske strikkemønstre - dem var det massevis av, utrolig inspirerende. Dette er ferdigstrikk, det var det også mye av, flotte maskinstrikkede plagg i tradisjonelle mønstre og av høy kvalitet. Jeg angrer på at jeg ikke kjøpte meg en genser, for eksempel den til høyre her. Får vel strikke en selv da. 

Mer Færøyene i neste innlegg - to be continued.
Ha en riktig finfin 17. mai!

lørdag 14. mai 2016

Hei der...


Denne bloggen har hatt ferie. Det har vært en travel vår, derfor ingen blogginnlegg på en stund. Jeg har vært på farten - en tur til Færøyene, en tur til Trondheim, litt hit og dit.

Og så er fargesesongen i full sving! 
Bildet her er fra en av årets første farginger - med marikåpe.
Men jeg har ikke strikket noe særlig. Jeg har betennelse i skulderen, men det går fremover, og planen min er å være god som ny igjen i juni. Da skal jeg strikke, veve og grave i jorda. Det blir bra!

Alt dette skal jeg blogge om, sånn litt etter litt, er planen.
Og i morgen starter sesongen på andelslandbruket.
Vi snakkes/leses!
Ha en finfin pinse og 17. mai!

fredag 1. april 2016

Svært, grønt...

Det er stille her på bloggen for tiden. Følg meg gjerne på Instagram, der er jeg mer oppdatert. ASALMANAKK heter jeg der.

For to og et halvt år siden strikket jeg et skjerf til Dattera - et digert, glattstrikket skjerf i fnugglett alpakka. Det var utrooolig langtekkelig å strikke, men resultatet ble bra. Dattera har brukt skjerfet sitt mye - hun har det i hvert fall på seg nesten hver gang hun kommer hjemom. 


Skjerfet er kjempestort - 60 cm bredt og nesten to meter langt - og kan brukes som både skjerf, sjal og nesten som et lite pledd når du er på farten. Veldig godt og varmt er det også. Jeg ville også ha et sånt skjerf! 


Det tok sin tid, men nå har jeg også et kjempeskjerf i fnugglett Faerytale. Jeg har strikket skjerf til Dattera i alle gråtonene av Faerytale, og jeg har en hel drøss med grå skjerf fra før selv også, så det måtte bli en annen farge denne gangen. Grønt, såklart! Jeg trengte et stort, grønt skjerf. Fargevalg er vanskelig, men etter å ha prøvd alle fargene av Faerytale opp mot ansiktet i et mørkt butikklokale, ble det denne mørkegrønne fargen. Dattera stilte velvillig som modell i bytte mot at jeg kjørte henne til Flytoget en gang hun var på farten ut i verden. Bildet er fra koselige Garcon på Lillestrøm stasjon, et fint sted å spise frokost før man reiser. Litt rødt i begge ender setter farge på tilværelsen.


Garn: Faerytale fra Du Store Alpakka, det gikk med fire nøster mørkegrønn #761 og ett nøste rødt #711. Veldig holdbart og fint garn - en favoritt! 
Oppskrift: Samme som sist (se link øverst i innlegget) - legg opp 94 masker og strikk glattstrikk frem og tilbake så lenge garnet holder. Advarsel: Langdrygt strikketøy, anbefales kun til tålmodige sjeler eller folk som er veldig trøtte i hodet og vil ha et helt hjernedødt strikketøy.
Pinner: 5 mm.

Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder skjerf. Kunne godt tenkt meg et i koksgrått også. Og et i blått. Men det får bli et annet år - når jeg har glemt hvor utrooolig kjedelig det var å strikke.

Her er det vinter og vår om hverandre. Da jeg skrev dette innlegget, på torsdag, skinte sola mens det snødde både oppover og nedover. Men før eller siden blir det ordentlig vår, det er jeg sikker på. Ha en finfin dag og en riktig god helg!

mandag 21. mars 2016

Påske-gult...

Farger du med kvist og kvas fra norsk natur, blir det mye gult. Omtrent sånn:


Et lite utvalg av prøvelappene mine, som jeg skrev om her. Fargegjengivelsen er dessverre litt dårlig - det er akkurat som om de gule fargene slår hverandre i hjel. Ikke ville det bli skarpt heller. Men uansett - gult er kult, og her har vi mer og mindre vellykkede varianter av gult fra blomster og lyng hovedsakelig. 

For å være mer nøyaktig: Reinfann, gullris, perikum, ryllik, marikåpe, blåbærlyng, røsslyng, gurkemeie og te - litt hulter til bulter. Jeg planlegger også å farge med løkskall, men det tar litt tid å samle opp tilstrekkelig mengde. Og snart er det vår, da står bjørkeløv for tur. Pluss mer lyng. Den aller fineste gulfargen har jeg fått fra røsslyng om høsten - av det grønne idet de rosa blomstene springer ut. Det ble en vakker, dyp gulfarge som jeg kunne tenke meg mer av. Men kanskje det er noe fart i lyngen om våren også? Jeg lar intet være uprøvd.

Riktig god påske! 

lørdag 19. mars 2016

Påske-Sola...

Ting blir ikke alltid som man har tenkt. Det gjelder spesielt for strikking, i hvert fall for meg.
I fjor ville jeg strikke en Vanja-kofte - Blomsterkrøll. Jeg kjøpte garn og satte lystelig i gang. Men fargene fungerte ikke helt som jeg hadde tenkt, kontrasten ble for liten, det fine mønsteret kom ikke ordentlig frem. 


- Søren og, tenkte jeg, jeg strikker noe annet av garnet i stedet. Jeg var litt sliten akkurat da, og orket ikke lage noe med så mye mønster på. - Mønster kun øverst, bestemte jeg meg for. Fant en oppskrift som så grei ut i hurten og sturten i Kofteboken. Jeg har aldri sett kofta i levende live, men den så enkel ut. 

- Denne strikker jeg fort, tenkte jeg. Det tenker jeg alltid. Noen lærer aldri...


Kofta i oppskriften er strikket i lyse pasteller, min ble i dempede gråtoner. Jeg hadde grått og lysegrått fra kofta som ikke ble noe av, resten av fargene hadde jeg fra før. Jeg flyttet fargene litt rundt og gjorde om litt på mønsteret, men jeg husker ikke helt hva og hvordan sånn i farten.

Jeg begynte for nøyaktig ett år siden. Kofta ble kjapt strikket ferdig i påsken - - - og så ble den liggende.

I fjor sommer tok jeg meg selv i nakken og festet trådene, og utpå høsten strikket jeg knappestolper og halskant. Da manglet bare knapper og bånd - - -

Det fikset jeg her om dagen. Kofta som skulle strikkes "fort" tok nesten et år, men nå er den ferdig! 

Å sy i knapper er ganske kjedelig, så denne gangen testet jeg ut en metode jeg lærte av Ellen på Sjølingstad på Strikkedagene i fjor høst:


Knapper på en snor! Utrolig fiffig - og det foregår omtrent sånn: 
Først fingerhekler du en snor med to tråder. Jeg har ikke fingerheklet siden jeg gikk i småskolen, men det er som å sykle - man glemmer det aldri. Så måler du nøyaktig ut hvor knappene skal sitte og trykker hempa på knappen gjennom knappestolpen. Så knyter du en knute øverst, trer snora gjennom knappene og avslutter med en knute nederst. Når kofta blir utslitt en gang i fremtiden, er det bare å klippe av og dra ut snora, og vips, så er knappene klare til gjenbruk, aldeles uten sprettekniv.


Oppskrift: Sola fra Kofteboken, side 135. Det er Husflidens oppskrift nr. 236, som kom ut i 1962. 
Garn: Rauma Tumi (50% ull, 50% alpakka) i seks farger, detaljer på Ravelry.
Pinner: 3 mm hele veien.
Knapper fra Husfliden på Strømmen.
Bånd kjøpt på nettet, husker ikke hvor.


Ha en riktig fin palme-helg!

torsdag 17. mars 2016

Strikketreff med mer...

I helgen var jeg på strikketreff i Oslo. Det er en årlig foreteelse, men det er første gang jeg var med. Utrolig hyggelig - med 150 strikkenerder samlet under ett tak en hel helg til ende.


Men tenk, så glemte jeg nesten helt å ta bilder! Sånn kan det gå når man har det moro. Men jeg fikk i hvert fall tatt ett av mine gode strikkevenninner Ingvild, Berit og Liv. Her er det koftestrikking på høyt nivå. Ingvild og Liv strikker Seterkoften til Wenche Roald - den skal jeg også strikke etter hvert, og Berit strikker en fantastisk knallgrønn kofte fra Koftefest-boka til Vanja og Tone

Et av innslagene på treffet var foredrag med Arne og Carlos. De er så utrolig underholdende, men bildene mine ble dessverre ubrukelig uskarpe fordi jeg lo så mye. Får du sjansen til å høre dem - gjør det! Bra for lattermusklene :-) 

Det er så mange flinke folk og så mange inspirerende strikketøy å se på sånne treff - man blir jo aldeles overinspirert. Denne gangen ble jeg overinspirert til å bli med på en påske-samstrikk der vi skal strikke Siri-jakka. Jeg har jo strikket jakka før, for et par år siden, men siden den er mitt desidert mest brukte strikkeplagg gjennom tidene, er den snart utslitt. Skulle jeg lagd en Annepålandets Ti-på-topp-liste, ville Siri-jakka stått øverst. Jeg bruker den nesten hver dag. En dag jeg satt og strikket på en annen jakke, kommenterte den meget praktiske Dattera: - Hvorfor strikker du deg flere jakker, mamma, du bruker jo bare den sorte uansett!


Jaja. Her er i hvert fall Siri #1 fra 2014. Den neste blir i grå pelsull. jeg har garnet liggende. Eneste ulempen med å bli med på denne samstrikken, er at jeg allerede har diverse andre jakker på pinnene. Så nå strikker jeg jakker så flisa fyker for å bli ferdig til påske. Forhåpentligvis dukker de opp - i ferdig tilstand - her på bloggen etter hvert. 


Vi har et aldeles vidunderlig vårvær for tiden. Mens andre viser bilder av snøklokker og blåveis, ligger snøen fortsatt her hos oss. Men den tiner litt etter litt - det sildrer og renner overalt, og snart blir det vel bart her og. Ha en finfin vårdag!

torsdag 10. mars 2016

A propos plantefarget garn...

Ja, det blir mye snakk om plantefarging her... Dere får ha meg unnskyldt, men jeg er jo litt hekta, som dere skjønner. Men her kommer litt strikking også:


Dette er vottene "Fuglesang". Det er flinke Wenche Roald som har laget mønsteret - hun har skrevet om det her, og du kan kjøpe oppskriften her. Vottene er en del av Pinneguri/Ann Myhres #restefest2016 på Instagram, for de som er der. Det ligger en hel drøss med votter i flotte fargekombinasjoner på #vottenefuglesang. De dukker også opp på Ravelry.

Her ble det masse linker, gitt - ikke alle er like interessert i det. Så her kommer de harde fakta:

Oppskrift: "Fuglesang" av Wenche Roald.
Pinner: 3 mm.

Garn: Hifa Ask som jeg har plantefarget.
Brun = marikåpe
Lysegul/bunnfarge = rogn
Gul = gurkemeie+kaffe

Rødorange = kochenille mm
Rustrød = krapp
Rustbrun = krapp
Vurdering: Veldig likandes votter! Morsomme og raske å strikke. Mine ble litt brede, men de sitter likevel veldig godt på hånda. Jeg strikket vrangbord i stedet for mansjett, som det står i oppskriften. Men mansjetten er veldig fin, så jeg angrer litt på det. Jeg har veldig lyst til å strikke et par til - grønne! - om tiden strekker til. Prioriteringer, prioriteringer......

Beklager dårlig bildekvalitet - det blir fort litt uskarpt med mobilbilder i vintermørket. Men men. Noen kjenner kanskje bildene igjen fra Instagram. Der heter jeg asalmanakk - følg meg gjerne! Bildene er litt mer oppdatert der enn her på bloggen, som stadig ligger litt etter skjema.


Hils på Nøstet! Garnet her er farget med -
Rødorange = kochenille mm
Brunt = Islandslav
Lysebrunt/muldvarpgrå = avokado
Mørkebrunt = granskjegg

Man lærer så mangt mens man farger. Hobbybotanikeren i meg får virkelig kjørt seg. Islandslav, for eksempel, har jeg aldri lagt merke til før, før jeg begynte å endevende skogen etter fargeemner. Du kan lese mer om det her. Det er en gammel medisinplante - nesten alle planter er visst det, når man begynner å undersøke nærmere. Utrolig hva folk stappet i seg før i tiden. Islandslav kan brukes for/mot omtrent alt: 

Tørrhoste, forkjølelse, bronkitt, sår hals, betente slimhinner, luftrørskatarr, kikhoste, astma, tuberkulose, struma, fordøyelsesproblemer, magekatarr, irritabel tykktarm, magesår, sår på tolvfingertarmen, innvollsorm, matforgiftning, anoreksi, nyre- og blæreproblemer, spenningshodepine, migrene, kreft, HIV-infeksjon, byller, saktegroende sår og hudplager.

Ja, jeg har bare googlet det jeg, altså, jeg kan ikke gå god for noe av dette. Så skulle du få struma eller sår på tolvfingertarmen og inntak av islandslav ikke virker, så skyld ikke på meg!

Men islandslav er sannelig en interessant plante - hør bare: 
Islandslav var høyt verdsatt både som næringsmiddel og medisin i eldre tider. I en islandsk lovbok fra 1200-tallet ble islandslav satt i klasse med bær, og man fikk ikke samle den fra annen manns eiendom uten tillatelse. I år med misvekst har befolkningen på Island overlevd ved å spise store mengder islandslav. At laven var verdifull, vises ved at det var mulig å få en tønne rug for to tønner sammenklemt lav. Islandslav kunne være en god erstatning for bark i brøddeigen. (Kilde)

Ja, faktisk tror jeg nok jeg ville foretrukket brød med lav i i stedet for barkebrød i nødens stund - det høres liksom litt lettere fordøyelig ut. Og i Tyskland er islandslaven godkjent som appetittstimulerende middel, pga innholdet av bitterstoffer.

På toppen av det hele - den kan brukes til å farge garn med! Snakk om vidunderplante. Og jeg har ikke visst om den engang, bare tråkket den ned, før jeg begynte med plantefarging. Du snakker om.

Ja, det glemte jeg å si: Den vokser ofte sammen med kråkefot - som også kan brukes til plantefarging. Men nå skal jeg gi meg :-)

Jaja, det var alt for i dag. Man lærer så lenge man lever. Ha en fin dag!

tirsdag 8. mars 2016

På kvinnedagen...

Hurra for kvinnedagen, og hurra for alle sterke kvinner som har gått foran og brøytet vei! Det skal vi være takknemlige for. Det er fortsatt mye arbeid som gjenstår før vi får et likestilt samfunn, så det er bare å stå på.


Jeg gjenbruker et bilde fra denne bloggens barndom. Gode, gamle hønsestrikkvotter, som forlengst er utslitt. Jeg var glad i de vottene, de var perfekte til snømåking. Snart på tide å strikke seg noen nye, kanskje.


Jeg er født på selveste kvinnedagen, jeg. Det er en fin dag å ha bursdag på! Jeg er ikke så veldig glad i bursdager egentlig, jeg liker hverdager best. Men bursdager er også fint. 55 år fyller jeg, om jeg ikke husker helt feil. I slekta mi har vi bursdager på mange store dager - både 17. mai, skuddårsdagen - og kvinnedagen. Her har vi en fornøyd garnfarger som prøver å sortere garnet sitt. Og nå skal jeg feire kvinnedag og bursdag. Ha en finfin dag!

mandag 7. mars 2016

Fargeprøver...

Hvordan holde orden på alt garnet man farger??

Etter hvert som man farger en del, blir det mye å holde styr på. For hva gjorde man egentlig? Hva var lurt, og hva var ikke fullt så lurt? Hvordan fikk man den klare, fine gule? Hvorfor ble noen brune finere enn de andre? Hvordan fikk man den dypeste røde? Hva vil jeg prøve igjen til neste år - og hva skal jeg i hvert fall ikke kaste bort mer tid på?


For å holde et snev av oversikt, fører jeg loggbok. Der noterer jeg stikkord etter hvert - som hvor og når jeg fant de forskjellige plantene, hvilken oppskrift jeg brukte, hva jeg beiset med, hvor lenge garnet lå i badet, eventuell etterbehandling og erfaringer underveis. Farger man mye samtidig, er det fort gjort å gå i surr, så noen stikkord er lurt, har det vist seg.

Jeg tar vare på en garnstubb fra alle fargingene jeg gjør og setter dem i en perm, som et fargekart. Hvis jeg for eksempel vil strikke meg en fanakofte i mørkebrunt og hvitt, og det vil jeg jo, kan jeg ta en titt på fargeprøvene og se hvilken brunfarge som ble finest (det ble marikåpe), og så farge mer av det til neste år. Og så kan jeg følge med på hvordan fargene utvikler seg over tid. Det er jo som kjent ikke alt som er like lysekte. Blåbær-garnet jeg farget i fjor, for eksempel, går mot brunt nå. 

På bildet ser du prøvelappene mine. Veldig smart, har det vist seg - her kan jeg plukke og prøve fargene mot hverandre og se hvordan de oppfører seg sammen. Det er så morsomt å leke med farger - det er som å være barn igjen og få nye fargestifter. Jeg har forresten farget mer enn dette, jeg er ikke helt ajour med lappene enda. 

Og skulle jeg gå lei av fargingen, kan jeg jo lage meg et lappeteppe av prøvelappene - det kaller jeg fornuftig gjenbruk. Men jeg går nok ikke lei.

Ønsker deg en fin og fargerik ny uke!

søndag 21. februar 2016

Og mens vi snakker om votter...

Etter at jeg hadde strikket Nördic Knittings Mysteriemössan, fikk jeg lyst på et par votter også, jeg syns mønsteret var så fint. Så da strikket jeg det:


Jeg brukte bordene fra lua og sånn omtrent maskeantallet fra vottene i forrige innlegg. Vottene er strikket på pinner 2,5 mm i rester av Shetland Spindrift, ni forskjellige farger. Mer detaljer på Ravelry


Akkurat som på vottene i forrige innlegg, flettet jeg en snor av trådendene til å henge opp vottene i. Selve votten starter med en rullekant - dvs 4-5 omganger rett-/glattstrikk, og en latvisk flette.


Votter og lue i kor. Lue ser litt rar ut her, men det er fordi den er brettet dobbel...


Og plutselig hadde jeg strikket en hel drøss med votter i grønt og rødt. Jeg har blitt helt fasinert av denne fargeskalaen i vinter. 


Den lyser litt opp i vintermørket. Det er jo godt, selv om vi går mot lysere tider.
Ønsker deg en lys og fin søndag!

fredag 19. februar 2016

Vottelaugets mysterievott...

Skal si tida flyr fort nutildags - plutselig var det hælja igjen jo. Jeg har ikke helt hatt toppformen inne i det siste, så uka bare forsvant for meg. Men nå er jeg i full sving med å farge garn igjen, så nå er alt bare velstand og glede. :-) 

Her er Vottelaugets mysterievotter som ble strikket i januar. 


Det var en mysterie-samstrikk som foregikk i "I Make Mittens"-gruppa på Ravelry. Det var også stor aktivitet i Vottelaugs-gruppa vår på Facebook. Det morsomme med disse vottene var at folk slo seg sånn løs med farger og fargekombinasjoner - og vottene ble så fine og forskjellige! Det var deltakere fra omtrent alle land med kuldegrader i - hele Europa, USA, Canada... Mange strikket både to og tre par. Så dette må vi trygt kunne kalle en samstrikks-suksess.


Her er for eksempel en stilig lilla variant, som vi traff på messa i Lillestrøm nylig. Det er Pinneguris vott.



Mange løse trådender - i stedet for å feste dem, flettet jeg dem sammen til en snor. Så kan snorene knytes sammen, og vottene henges til tørk når det trengs. Smart!

Oppskrift: Vottelaugets mysterievott / An enchanting mystery av Wenche Roald. Morsom å strikke, perfekt passform. Ypperlig restegarnsprosjekt.
Garn: Jamieson's Shetland Spindrift i fem farger. Et tynt, lekkert shetlandsgarn i vidunderlige melerte farger. Noe har jeg fått forært fra min god venn LivF, noe har jeg kjøpt på Loop i London i 2012, og noe har jeg kjøpt på nettet i forhistorisk tid. Jeg liker dette garnet veldig godt. Samme garnet som jeg brukte på Nördic-Mysteriemössan.
Pinner: 2,5 mm. 

Dattera ville gjerne ha disse, så de har flyttet til Trondheim, hvor de forhåpentligvis kommer til nytte.
Jeg skulle gjerne ha strikket et par til meg selv også, kanskje i ton-i-ton grått-svart-hvitt med litt rødt i, det tror jeg ville blitt fint. Men det er så mange fine votter som vil strikkes - så mange votter og så lite tid! Akkurat nå holder jeg på med et par Vottelaugsvotter som snart kommer ut. Og så er det jo Torirots Muhu-votter da, som ligger øverst i bunken. Gjett hvilken farge jeg skal strikke dem i da?



Jeg vet ikke helt hva som har skjedd, men jeg har visst blitt litt hekta på grønt i det siste... Her er lua fra i fjor, som jeg bruker masse, her er den fjonge Mysteriemössan til Nördic Knitting, her er Vottelaugets mysterievotter, Pølsevottene til Torirot og Askeladd-vottene i gave- og souvenir-pelsull som jeg liker så godt. Også Lerwick-genseren da, som har vært god å ha i vinter. Alt sammen i flittig bruk.

Her snør det, jeg skal farge garn, og du får ha en riktig fin helg!

tirsdag 16. februar 2016

Og vinneren er...

Da har random.org hjulpet meg med trekningen i give-awayen som jeg skrev om her.


Gevinsten er et strikkekit med denne ponchoen fra A Knit Story. "New York Skyline Poncho" heter den.

Vinneren må gå inn her og bestemme seg for farger. Deretter må hun sende dette + navn og adresse til meg. E-postadressen min finner du øverst i høyremargen.

Hvem vant da???

Jo - random.org trakk SOLVEIG med den fine bloggen Made by Solis. Hun kjenner til A Knit Story fra før, leste jeg på bloggen hennes, hun har strikket genseren Cusco - den ble fin! Solveig har krysset strikkepinnene og ventet i spenning, skrev hun i kommentarfeltet. Slutt på ventingen, du vant, gratulerer!!!

Takk til alle som deltok, og stor takk for alle fine kommentarer!
Ha en finfin tirsdag!

fredag 12. februar 2016

Så var det fredag igjen...

 

Hadde egentlig planer om å skrive et nokså seriøst blogginnlegg - men det er fredag og jeg tenker vi nøyer oss med et fargebilde, jeg. Sånn i ettertid ser jeg at det har vært Fargeuke her på bloggen. Her har jeg farget med krapp, dette er tredjebadet. Og selv om jeg ble godt fornøyd med de murstensrøde fargene jeg fikk først, er jeg nærmest henrykt over å ha fått til en sånn fin orange. Hurra for orange! 
Og ha en riktig fin helg - med både morsdag og valentinsdag!

onsdag 10. februar 2016

Sett litt farge på hverdagen - del 2...

Som nevnt i forrige innlegg: Det var mer gult igjen i fargesuppa da jeg farget med gurkemeie. Så dagen etter kjørte jeg en ny runde med mer "kjøpefarge" - denne gang med kochenille.

Kochenille er ikke en plante, men en skjoldlus som lever på kaktus. Da snakker vi altså insektfarging! Det var indianerne i Sør-Amerika som oppdaget at kochenillelusa ga rødfarge. Fargestoffet er karmin, som brukes i kunstnerfarger, kosmetikk, tekstilfarging og matproduksjon. Står det E120 på etiketten, spiser du fargestoff fra kochenille. 
Jeg har kjøpt kochenille fra Maja Produkter. Lusa må knuses i morter og ligge i vann natta over før du har den i fargebadet.

Jeg tenkte at om jeg blandet gult og rødt, ville jeg få orange. Det er alltid spennende å prøve noe nytt og se hvordan det går. Jeg hadde altså kochenillen i gurkemeiesuppa, og sånn gikk det:


All hyssingen skyldes at jeg binder om hespene på 3-4 steder så de tåler at det røres i gryta uten at det blir floker. Når garnet er ferdig farget, er det bare å riste litt på hespa, så er den like fin. Etter fargingen er det skylling, vask med ullsåpe og skylling igjen, og til slutt skylling i eddik, som binder fargen. Eddiken lukter ikke godt, så hespene får henge og lufte seg en god stund etterpå.

Jeg farget etter en oppskrift i Eva Lutnæs sin bok "Plantefarging". Dette ble jo skikkelig knallrødorange - en real vitaminbombe i januarmørket. Nr 2 og 5 telt nedenfra er fra første fargebadet. Nr 1 og 4 er fra andre fargebadet. Og nr 3 og 6 er fra tredje fargebadet. Ganske logisk - det blir lysere og lysere etter hvert. 


Og dette var fargingen min i januar - jeg er superfornøyd! 

Jeg har farget litt i februar også, men foreløpig har det blitt mest brunt. Fifty shades of brunt, kan man si. Jeg er veldig glad i brunt, men det kan bli litt mye av det gode... Jaja. Nå vil jeg gjerne lære meg å farge med indigo og vaid - da får man blått. Blåfarging er avansert, jeg har ikke prøvd det enda. Lærer jeg meg det, kan jeg mikse og blande og få både blått, lilla og grønt. Da begynner det virkelig å bli magisk! 

I Erik Sundströms bok "Plantefarging med urter sopp og lav" står det om fargingens historie: Folk kunne fremstille gule, grå og brune farger selv, i noen tilfeller også orange, men for blått, rødt, grønt og svart måtte det spesielle håndverkere til. Farging var blant de tidligste håndverkene som krevde at man skulle kunne demonstrere sine kunnskaper og bli medlem av et laug - i Venezia allerede i 1234 og i Skandinavia på 1600-tallet. På 1800-tallet var det nødvendig med en utdannelse med fem år som lærling og fem år som svenn for å bli fagutlært farger. Fargerne hadde mange yrkeshemmeligheter, og skrev ofte sine personlige oppskriftsbøker i en kode som utenforstående ikke kunne forstå.

Det er mye igjen å lære, altså. Biologi, kjemi, fargelære og magi i den skjønneste forening. Veldig spennende, og veldig morsomt!

Ha en fargerik og fin dag!

tirsdag 9. februar 2016

Sett litt farge på hverdagen...


Farget litt mer, jeg, mens jeg først var i gang. Januar var en god fargemåned.

Når man farger med planter fra norsk natur, blir det mest brunt, gult og beige. Det finnes hederlige unntak, men det blir mye brunt, gult og beige. Det er fine farger, det, men noen ganger vil man jo ha litt mer farge! Da må man jukse og bruke "kjøpefarger". Og det var det jeg gjorde her.

Jeg hadde nettopp lest at årets interiørfarge var oker, så da ble jeg inspirert og ville farge oker. (Siden har jeg lest at årets interiørfarge er rosa, så de blir visst ikke helt enige i år, trendbransjen...). 


Men oker altså. Gurkemeie gir gult, Gurkemeie er en urt, så det er plantefarge god som noen, selv om det føles som litt juks å kjøpe farger i stedet for å plukke dem selv i naturen. Men pytt pytt. Gurkemeie er dessuten veldig sunt, og betennelseshemmende, visste du det? En meget interessant urt, med andre ord. 

Jeg brukte et glass gurkemeie-pulver til 17 kroner fra krydderhylla i butikken. Hev oppi litt kaffe også, for å få det mer mot brunt. Jeg brukte gruten fra presskanna, siden den sto strategisk plassert på kjøkkenbenken. Dette brygget kokte jeg så en times tid før jeg hadde garnet oppi.
NB: Garnet må bløtlegges før farging, og suppa må kjøles ned, så garn og fargesuppe har sånn cirka samme temperatur. Det er ull, vettu.


Jeg har farget mest på Hifas Ask, ettersom det er et garn som tåler fargingen godt. Selv om jeg bruker termometer og følger med sånn noenlunde, hender det at suppa kommer i kok, og ull skal jo helst ikke koke da. Men det skjer jo uhell - og det har gått helt fint med Ask-garnet. Hittil, i hvert fall - knock on wood.

En time i suppa på 90 grader - da ble det sånn, etter at jeg hadde fått ristet ut kaffegruten:


Vakkert, intenst gult - jeg ble kjempefornøyd! Nå sies det riktignok at gurkemeie ikke er lysekte, så jeg må nok regne med at det blekner litt med tiden, greit nok det.

Det var mye farge igjen i suppa - så resten av historien får du i morgen. Ha en fin dag!

mandag 8. februar 2016

Pssst, husk give-away!

Husk give-away-en her på bloggen! 
Har du flaks, kan du vinne garn til en poncho - sjekk her.

(Bildet er fra januar. Den vakre vinterstemningen 
er nok dessverre forsvunnet i varmegrader og sludd...).

søndag 7. februar 2016

Reale sokker...

Det er ikke så ofte jeg strikker reale raggsokker mer. Før fikk jeg stadig spørsmål fra folk om jeg kunne strikke raggsokker til dem, men nå vil visst alle helst ha kjøpesokker. Men det hender jo at jeg strikker et par likevel, og tvinger det på noen. 


Garn: Hifa Fjell sokkegarn fra Hillesvåg. Godt, gammeldags raggsokkgarn med 80% ull og 20% nylonforsterkning. Jeg har ikke slitt sokker i dette garnet selv, men det kjennes solid ut. (Jada, sokkene er litt for store - de er ikke til meg). Det gitt med 120 gram garn til et par herresokker.
Pinner: 3,5 mm.
Oppskrift: Garnpakke med oppskrift fra Hillesvåg - "Bondens favoritt" heter den. En helt ordinær sokkeoppskrift med båndhæl og flat tå. Fikk en del garn til overs, så det blir nok flere raggsokker etter hvert...

Dette er også den første UFO-en jeg har gjort ferdig i 2016. Jeg hadde jo planer om å gjøre ferdig en hel drøss med UFO-er i januar og februar, men som vanlig kom det andre ting i veien. Men alt er bedre enn ingenting - 1 stk UFO er herved strøket av lista!

Ha en fin og flott ny uke!

lørdag 6. februar 2016

Jeg kokte julegranen...


Dette var julegranen 2015. Det var ganske mørkt på den tida, så det var omtrent umulig å få et  fint bilde av du grønne glitrende. Men den var altså både grønt og glitrende - så lenge det varte. En fin, norsk gran. Norsk fjellgran, ifølge juletreselgeren.


Etter hvert begynte den jo å drysse litt, som juletrær gjør, så på trettendedagen var det takk og farvel og ut i kulden. Men som den observante leser kanskje ser, er det blitt litt tynt i toppen...

Jeg har nemlig lest i Eva Lutnæs sin bok, som jeg skrev om her, at man kan få fint lysegrått av granbar. Lysegrått er vanskelig å få til med plantefarger, så da var det bare å slå seg løs med hagesaksen mens man hadde råvaren i hus. Ja, jeg ventet til jula var over og julegjestene hadde reist da.


Vi koker - - - Det duftet godt av jul og skog. Fargesuppa fikk koke en time.


Så siler man suppa og har garnet oppi. Det skal trekke ved ca 90 grader en times tid. Direkte GRÅTT ble det ikke. Men det er jeg vant til - det blir aldri sånn som man tror, det er litt av moroa med plantefarging. Her ser fargen på vannet litt vissen ut, men jeg kan love deg at det var fart i suppa. Tre fargebad holdt det til, hvem skulle trodd det? 


Og sånn ble resultatet. Ikke noe lysegrått, men diverse gråbrune og en gul. Fine farger - jeg er fornøyd!

Alt garnet er Hifa Ask fra Hillesvåg. Alle hespene er 50 gram. Alt er beiset på forhånd.


Første fargebad. Fra venstre: Lys gråmelert garn, beiset med tinn - ble lys gult. De tre neste er beiset med jern, ubleket hvit, lys gråmelert og gråmelert - ble gråbrunt.


Andre og tredje fargebad - ubleket garn beiset med jern. Vanligvis blir garnet lysere for hvert bad, men her ble fargen ganske lik i alle bad. Jeg kunne sikkert fortsatt, men det var langt på natt, og farging tar sin tid. Syns dette ble en fin farge, en grei basis sammen med hvitt eller mer glorete farger. Passer fint til votter, men jeg tror kanskje jeg skal strikke en kofte av det.


Det var en måneds tid siden jeg farget garn på juletreet. Da var det så mørkt at det var vanskelig å få tatt bilder som gjenga fargene riktig. Men på badet - i morgensol - gikk det fint.

Det er sannelig mye rart man kan få ut av et gammelt juletre! 
Det blir mer farging etter hvert.

Husk give-awayen som jeg skrev om her. Bli med og vinn garn til en poncho!

Ha en finfin helg!

onsdag 3. februar 2016

Lyst på en poncho,kanskje...?

I disse dager blir denne bloggen syv år. Ja, det var i går, faktisk. 
Hvoriallverden ble de årene av?

Syv års jubileum - da passer det jo fint med en give-away her på bloggen, eller utlodning som det også kalles. Da vi var på messa i helgen (som jeg skrev om her), tilbød A Knit Story seg å donere en gevinst til en heldig vinner. Legg igjen en kommentar under dette innlegget, så er du med på trekningen.

Jammen har det skjedd mye på de syv årene! Jeg har skrevet over 1200 innlegg og dere har lagt igjen over 14000 kommentarer. Blogger har kommet og blogger har gått - mest gått, har jeg inntrykk av, men heldigvis er det fortsatt mange flotte strikkeblogger, det er jeg glad for. Barna mine har vokst opp og blitt voksne - ja, til og med bikkja har rukket å bli godt voksen på de årene bloggen har eksistert. Akk ja sann - mye moro har det vært, og jeg har blitt kjent med utrolig mange spennende og kreative og dyktige og koselige strikkedamer gjennom bloggen. Takk!


Denne lekre ponchoen kan du vinne. Det er en strikkepakke, så strikkingen må du stå for selv :-)
Den er ganske fiffig, og kan kneppes og brukes på mange forskjellige måter. Garnet er myk og deilig babyalpakka og finnes i mange fine farger. Fargen(-e) velger du selv. "New York Skyline Poncho" heter den.

Tenk å flagre mot vår iført denne her - det kunne jeg godt tenkt meg! (Tror faktisk jeg må kjøpe meg en, siden jeg stiller utenfor konkurransen).

Legg igjen en kommentar, så kan den bli din - - -
Jeg trekker en vinner sånn ca den 15. februar.

Ha en finfin onsdag!

mandag 1. februar 2016

Trendspotting...

I helgen var jeg på Oslo Design Fair i Lillestrøm (tidligere kjent som Gave- og interiørmessen) sammen med to medsammensvorne. Det er egentlig en bransjemesse, der leverandørene stiller ut og butikkene kjøper inn, men jeg var så heldig å få en billett likevel. Og dermed var det duket for trendspotting.

Årets tema var "The Return of Cosy". Kos er in i år. I mitt enfold trodde jeg vi hadde kost oss hele tiden, nordmenn er jo kjent for Koselig. Men feil - i følge trendeksperter har vi visst ikke gjort det på en stund, så det var sannelig på tide. 

Vi konsentrerte oss om garn-avdelingen. Fra Raumas stand.

Det var fire haller stappfulle av interiørting- og tang, litt hobby, og veldig mye lakris. Lakris er in i år, og veldig koselig - så lenge man ikke spiser for mye. Vi startet med garnet, tok en superlynraskt overblikk over alt det andre (mest puter og blomsterpotter. Og duftlys - som forøvrig er helseskadelig, leste jeg nettopp i avisen) og avsluttet med å smake på all lakrisen. Smaksprøver er en god ting!

Det blir mye gult å se fremover. Gult er kult! Fra Raumas stand.
(Man skulle nesten tro jeg var sponset av Rauma. Det er jeg ikke - men det var en fin stand. 
Og det var her jeg plutselig kom på å dra frem mobilen og knipse litt i hui og hast...)

Men vi var jo mest interessert i garnet, såklart. Gult blir enda kulere enn det har vært hittil, alle satser på gult. Dere som kler gult er virkelig heldige - det var mye fint! Fint for oss som driver med plantefarging også, forsåvidt, etter som det har en tendens til å bli mye gult fra norsk natur... 

Rauma flagget norsk ull. Det kan vi like!

Rauma satser friskt på gult + grønt, og hadde en hele katalog med bare gult og grønt i. Forøvrig var det mye duse, dempede farger - duse petrolfarger, vakre blågrå nyanser, dype rødfarger, gråtoner. Vakkert, pent og snilt. Neon er helt ut - og ellers var det veldig lite friske farger å se. 

Inngående studier av raglanfellinger på tilfeldig valgt genser fra Dale. 
Er du klar over at det finnes åtte måter å felle raglan på? Minst!
Det er både lærerikt og lystig å dra på ekskursjon med strikkenerder eksperter 
som Ann/Pinneguri og Merete/Monstermønster. (Men hvem er linselusa i bakgrunnen??)

Alle de store var der - Rauma, Sandnes, Dale, DSA..... Ekstra artig syns jeg det var at flere små gründere hadde stand på messa. Det er så mange flinke folk! Vi traff Marion R og Knit Me og beundret fine luer og vakre farger. Og kom i snakk med Tove Fossnes hos A Knit Story, som nettopp hadde vært i New York - det kan du lese om her. Og skal du til New York, kan du kjøpe garnet deres hos The Yarn Company på Broadway. Jeg tar liksågodt av meg hatten/strikkelua! Garnet deres er i den aller mykeste babyalpakka, og strikkelista mi ble plutselig veldig lang (den var forresten lang fra før, den vil ingen ende ta...).

Å strikke eller ikke strikke... Fin plakat hos A Knit Story.


Summa summarum: Ingen grunn til bekymring, vi får nok å strikke på i tiden fremover også!
Vi gikk og gikk, jeg fikk helt vondt i ryggen. Så drakk vi kaffe. Så smakte vi på all lakrisen. Så gikk vi hjem - stinne av inntrykk. Og alle var enige om at det var en fin dag.


Annet nytt & nyttig:

Det blir ganske snart en give-away her på bloggen. Følg med!

Endelig er jeg på Instagram - følg meg gjerne, der heter jeg ASALMANAKK. 

Ha en riktig fin, ny uke!