lørdag 30. juni 2012

A Travelers's Guide to Trondheim...

Tusen takk for mange gode forslag til hva man kan gjøre når man besøker Trondheim!
Jeg tror nesten jeg må utvide ferien med noen dager, det er så mye jeg har lyst til å se og gjøre.

Jeg har nesten nok stoff til å skrive en Traveler's Guide. Det er tydelig at Trondheim er en by mange er glad i! Skal du til Trondheim og trenger tips, anbefaler jeg å sjekke kommentarfeltet her    :-)




Det er litt slapt her på bloggen for tiden. Jeg har strikket masse, en genser og en poncho og sokker og et teppe og ........ Men det ser ut til at det tar lengre tid å feste tråder og ta bilder enn selve strikkingen. Jeg får komme sterkere tilbake. Ha en riktig fin søndag!

tirsdag 26. juni 2012

Hjelp en stakkars turist...



Senere i sommer skal jeg til Trondheim en tur.

Jeg har vært i Trondheim før - først i bryllup for over 20 år siden. Det gikk som det ofte går - brudeparet ble skilt etter noen år. Så var jeg i barnedåp - det gikk adskillig bedre, og dåpsbarnet har blitt en flott ung dame som fyller 18 år i disse dager. Begge gangene rakk jeg kun å se Nidarosdomen, og spørsmålet blir da:

Hva skal man se i Trondheim?

De store turistattraksjonene skal jeg nok alltids finne, men hva med garnbutikker? Koselige kaféer? Bruktbutikker? Noen fine parker? Noen rariteter? I min grønne ungdom hørte vi på fru Flettfrid Andresen, hun drakk kaffe mocca på et fasjonalbelt sted med Trondhjems fine fruer - men hvor var det? Hva kan man ikke ha vært i Trondheim uten å ha sett?

Gode forslag mottas med takk og åpne armer! Ha en finfin tirsdag!

mandag 25. juni 2012

RØDT prosjekt #10 - sokkene som ble selbuvotter...

Mørkerød Sisu lå og ventet på å bli sokker til meg, da det tilfeldigvis havnet ved siden av et nøste gusjegrønn Mirasol. Og vips, så var de blitt et par, de to fargene, de passet så fint sammen.


Jeg kjører jo på med mitt røde prosjekt, og vips igjen, så var de blitt et par Lerka-votter.

Jeg strikket dette mønsteret første gang for over 30 år siden. Planen var å strikke et par til, i samme farger som det første paret - hvitt og grønt. Men forandring fryder, så i stedet ble det nye votter i rødt og gusjegrønt. Sånn kan det også gå.


Jeg liker veldig godt detaljene i dette mønsteret. Det gikk med ca 80 gram garn og vottene er strikket på pinner 2,5. Fornøyd!

Det ble garn til overs. Jeg blir visst aldri ferdig med å strikke opp restegarnet mitt. Så nå strikker jeg restesokker igjen. Det er en neverending story........


Detaljer på Ravelry.

søndag 24. juni 2012

Jeg vet en deilig hage - mer fra Bornholm...

Som jeg skrev i går: Om du skal til Bornholm, MÅ du innom Erichsens Gård. Den smukke hagen er et fint eksempel på en provinshage fra midten av 1800-tallet. Å, den som hadde en slik hage...


Huset ligger med fronten og stuene vendt mot gaten, og soverom og kjøkken vendt ut mot den store hagen på baksiden. Her er det uthus og bryggerhus, kjøkkenhage, urtehage, blomster og roser og høner og grisebinge, her ble klærne vasket og hengt til tørk (i hagen, ikke i grisebingen), og her var det var sikkert hektisk aktivitet for tjenestefolket (fortsatt i hagen, ikke i grisebingen).
 


Nå kan man vandre rundt på hagegangene og nyte synet av alt det vakre som vokser her, slå seg ned på en benk under et skyggefullt tre, eller spise pannekaker i solen på den lille plassen utenfor kjøkkenet. Og det er blomster overalt.



På en gammel benk i hagen...
Erichsens bakgård har mange fine løvtrær som kaster skygge og gjør hagen til en sval oase på en het sommerdag. På muren mot nabogården vokser eføy - eksotisk for en nordmann som bor i herdighetssone fem. Første gang vi var her, var Sønnen ca femten år. Han syntes Moderen overdrev i sin begeistring for Bornholms roser og arkitektur, så han slo seg ned på denne benken i skyggen med en bok i stedet, mens vi andre botaniserte i den store hagen. "Roser og skeive hus - har du sett én, har du sett alle," konkluderte han oppgitt og fordypet seg i boken sin. Flaks for han at de hadde så fin benk her!


Smale stier og sirlige buskbomhekker deler opp kjøkkenhage, bærhage og urtehage i små rom. Denne hagen har alt.


Og roser! Gammeldagse, duftende roser overalt.


Jeg har aldri sett så mange stokkroser i hele mitt liv som på Bornholm, i alle farger og varianter. Tenk å sitte på en gammel, hvit benk i solen, under et gammelt tre, med kulestein under sandalene og en staselig, mørkerød stokkrose ved din side, på en av de få sommerdagene uten regn den sommeren. Anbefales på det varmeste!


Bryggerhuset nederst i hagen. Pelargonier, pelargonier.


Mellom kjøkkenet og bryggerhuset hang klesvasken på en snor i sommervinden. Hele garderoben, blendende hvit. Håndvevd, håndsydd - og håndstrikket.


Praktisk og renslig med kulestensgulv under klesvasken. Ikke fullt så praktisk når man skal plassere bord og stoler der...


Det første en strikkedame la merke til på klessnoren, var disse strømpene. Håndstrikket med tynt garn og tynne pinner. Er det dame- eller herrestrømper, tro? De er korte og brede - så enten hadde strømpene dårlig passform før i tiden, eller så hadde folk tykkere legger og høyere vrist før enn nå. Ikke vet jeg.


Jeg måtte selvfølgelig snoke litt. Hæl med shortrows og diverse andre strikke-/fasongtekniske finesser. Dessverre kom det ikke så godt med på bildet - kritthvite strømper, lys og skygge og kompaktkamera var ikke den beste kombinasjonen.


Etter intens botanisering og strømpetitting passer det fint med en hvil under skyggefulle trær, mens vinden suser, fuglene synger og en deilig duft brer seg fra kjøkkenet...


Og enda mere pelargonier...


De hyggelige damene som jobber på museet stekte pannekaker inne på kjøkkenet og serverete  med sukker, hjemmelagd syltetøy og nykokt kaffe for den kaffetørste. Ikke sunt, men godt! Tallerknene passet ikke helt inn i settingen, men men...


Så kan man sitte på en vaklevoren benk og spise pannekaker, småprate og nyte livet - - -


- mens himelen over oss er nesten helt blå.


Men Bornholm har også mye annet å by på, blant annet flotte sandstrender, der vi rakk å tilbringe en liten formiddag mellom regnbygene - - -


- - - vakre roser i fleng - - -


- - - deilig mat, blant annet denne vakre desserten som vi spiste på en brygge i en idyllisk liten by - - -


- - - eget bornholmsk øl i mange varianter, med etikett formet som Bornholm selv. Ja, Bornholm har til og med en vingård, der de dyrker druene og lager vinen selv.God, kunne vi konstatere.


Utsikt fra en sanddyne ved Svaneke. Resten av ferien regnet det. Men Erichsens Gård må du altså se, om du skal til Bornholm.

Koselig med ferieminner på en dag som i dag - regnet bøtter ned og vi har blitt invadert av iberiasnegler.
Ha en koselig søndag!

lørdag 23. juni 2012

Regnet som falt i fjor...

Det er St. Hansaften, himmelen er grå og tung og regnet pøser ned. Det er i det hele tatt nokså stusselig til midtsommer å være.

Da passer det utmerket å drømme seg tilbake til sommerferien i fjor. Det regnet riktignok da også, men Gemalen og jeg tok oss en impulsiv tur til Bornholm. Og det kan anbefales på det varmeste - rain or shine.

Bornholm er en fin liten øy. Den er dansk, men ligger litt på snei østenfor Danmark og sør for Sverige - sjekk kartet her. Vi tok båten fra Ystad - en idyllisk svensk by som er et besøk verdt i seg selv. Vi har gjort turen før, første gang med to tenåringen og i fint vær. Jeg kunne skrive side opp og side ned om fine ting man kan gjøre på Bornholm, men det kan du lese mer om her.

Nå skal jeg bare skrive side opp og side ned om én av tingene du kan se på Bornholm, siden dette tross alt er en slags håndarbeidsblogg. Passer spesielt godt om du har noenlunde samme interesser som meg - håndarbeid, hager og hus. Og museer. Vær forberedt på et bilderikt innlegg. Du er herved advart.


Først kjørte vi nedover den svenske vestkysten til Ystad i plaskende regn. Det var en drøy tur, og jeg fikk heklet masse ruter til lappeteppet mitt. Det er forresten ferdig nå, mangler bare en siste finpuss og fotografering, så kommer det på bloggen.


Rønne er den største byen på Bornholm. Her ligger museet Erichsens Gård, midt blant de andre husene i koselige Laksegade i Rønnes gamle bydel. Her er det kulesteinsfortau og stokkroser langs husveggene. Så utrolig idyllisk! Rent og pent, og alt er vel bevart.


Her er et oversiktsbilde over museet, fra brosjyren vi fikk da vi var der. Erichsens Gård er et gammelt Rønne-hus, som i sine møblerte stuer og i den velholdte hagen har bevart et karakteristisk, borgerlig miljø fra siste halvdel av 1800-tallet. Hagen er et fint eksempel på en provinshage fra denne tiden.


Her har vi Annepålandet foran hovedinngangen, på vei inn. Huset ble bygd i 1806. I 1838 flyttet kanselliråd Thomas Erichsen inn. Det er ham gården er oppkalt etter. Han kom fra Jylland, giftet seg med en bornholmsk pike, og sammen fikk de 12 barn. Huset har vært museum siden 1950.


Her ligger stuene på rekke og rad - en gul, en rosa og en grønn. Er det ikke fint? De koselige damene som jobbet på museet var tidsriktig antrukket, og passet på at vi ikke klådde på inventaret eller hoppet over tausperringene. Her var mange rom, men de var små, og møblene var små og nette og fine. Og selv om dette var et stort og flott hus, må det likevel ha vært litt trangt for en familie på fjorten...


Blondegardiner og pelargonier i vinduskarmen. Hadde det ikke vært for damen som passet på, hadde jeg ratt knepet en stikling. Stiklinger skal jo tross alt stjeles, har jeg lært. Her kunne man altså sitte bak gardinen og brodere og følge med på livet i gaden utenfor. Spennende!


De fine damer i borgerskapet bedrev nok håndarbeid. Her er en kniplepute med en nydelig, smal blonde - i rødt. Kniplinger har alltid vært et mysterium for meg.


I den gule stuen. Her er en smijerns etasjeovn og bilder som er fint og symmertrisk arrangert på den ene veggen. Legg merke til det lille bordet som planten står på - bena under er kvister - og kunne glidd rett inn i dagens interiørtrend med trær og stubber i stua. Og se på garnvinna - som står på egne ben. Jeg glemte å sjekke hva slags garn det var...


I denne stuen kunne man også sitte og smugkikke på livet utenfor bak hvit blondegardin. Pelargonier i alle vinduer.


Mer kniplinger. Fine blonder var et tegn på velstand.


soverommet. Med fjorten mennesker i husholdningen + tjenestefolk var det nok flere soverom enn det vi så her, men de var stengt av. Ikke noe helfigurs speil her - bare et lite speil til ansiktet/barberingen?


Himmelseng med vevde tekstiler. Kort og bred seng, som var vanlig på denne tiden.


Snor med håndtak som gjorde det lettere å komme seg opp fra dypet...


... i makramé! De fleste av oss har vel lagd armbånd og smykker med disse knutene. Makramé var ganske vanlig, og ble brukt til snorer, vesker, belter, gardiner og annen pynt.


Kjøkkenet bestod av flere mindre rom. Her var det nok hektisk aktivitet. Kjøkkenavdelingen vendte ut mot hagen på baksiden av huset. Og dette var krydderne de brukte - allehånde, muskat, kanel, nellik, karri og ingefær.


Spiskammeret. Det lå på skyggesiden og hadde et lite vindu for lufting. Her ble også kopper og kar oppbevart. Se så fine hylleborder - hjemmelagde, såklart...


... av avispapir! Finfin idé om man vil pynte opp i et gammelt skap eller en hylle. Brett og klipp. Og blir de skitne, kaster man dem og klipper nye.

Men det fineste av alt var hagen. Den får vi ta i morgen. God søndag!

onsdag 20. juni 2012

Natursti...

Da Dattera var mindre og gikk på barneskolen, hadde de mange spennende prosjekter i naturfagtimene. En gang skulle de velge seg ut en kvadratmeter skogbunn og beskrive hva de så av liv på denne 1x1 meter av Moder Jord. Funnene skulle fotograferes og dokumenteres og rapporteres.
(Det heter et eller annet, disse firkantene. Jeg trodde først det var habitat, men det var visst feil. Noen som vet?) 

Tinka og jeg er ute og studerer skogbunnen nesten hver dag, vi - det er meget interessant. Bli med oss ut på tur!


Ikke så stor artsrikdom her. Grantrær (picea) og blåbærlyng - det er i første rekke hva skogen "vår" har å by på. I store mengder. Og maur, masse maur.


Og furu (pinus sylvestris). Jeg ble ganske forbauset/rystet da det gikk opp for meg at mange ikke vet forskjell på gran og furu. Er det mulig?? Gran øverst - lange kongler, korte nåler. Furu nederst - korte kongler, lange nåler.


Det er så grønt i skogen i år. Mellom trærne står blåbærlyngen lysegrønn og frodig - men uten kart på. Tyttebæra (vaccinium vitis-idaea), derimot, blomstrer rikelig med vakre, rosa klokkeblomster. Så hvis det ikke blir for vått og ikke for tørt og ikke for varmt og ikke for kaldt, og ikke snø og hagl, kan det kanskje bli et brukbart tyttebærår i år. Man kan alltids håpe.


Fine, små klokker. Blir kanskje tyttebær en dag...


Det er de små blomstene som dominerer i skogbunnen. Skogstjerne (trientalis europæa) er det mye av, men det er noe magisk med skogstjernene i skogen her. Mens hvitveis, for eksempel, fint lar seg fotografere, er det plent umulig å fokusere skarpt på skogstjerna. Er den forhekset, kanskje? Med stjernestøv?
Tenk at denne sarte, lille frøkenen er i slekt med fagerfredløs, du vet de høye, gule blomstene som vokser i gamle hager.


Der det vokser skogstjerne, er det også gjerne bittekonvall (maianthemum). Den kalles også maiblom. De to kler hverandre godt - små og tandre som de er. Liljekonvall er bittekonvallens mer berømte storesøster - de er GIFTIGE begge to.


Jeg glemer aldri første gang jeg så myrull (eriophorum). Jeg var vel en fem-seks år og allerede vel bevandret i botanikken, da moren min kom hjem fra fjelltur med en bukett. Makan hadde jeg aldri sett - jeg trodde det var bomullsdotter. Jeg syns de tar seg best ut der de står - som snøfnugg, nesten.


Det finnes vel knapt noe mer nasjonalromantisk i norske skoger enn bjørka (betula). Se en hvitstammet bjerk oppi heien - det er 17. mai og midtsommer og barndomsminner og Norge i rødt, hvitt og blått på en gang. Kan man navnet på ett eneste tre, så er det vel bjørka.


Men jeg er svak for osp (populus tremula), jeg. Da vi var små, hadde Storebror og jeg hvert vårt klatretre. De sto side ved side - Storebrors litt større enn mitt. Der kunne vi klatre så høyt opp at vi kunne ta rundt stammen med én hånd, da var det trygt. Så kunne man sitte der oppe i det høye og være helt usynlig bak løvverket. Ingen ting rasler så fint i mild sommerbris som ospeløv. På sørsiden av den glatte, grå stammen er det ofte gult lav i fine mønstre, og bladene er så fine og takkete i kanten. Bladstilken er flattrykt. Selv den minste bevegelse i luften får dem til å skjelve - derav uttrykket "å skjelve som et ospeløv". Man må jo bare like et sånt tre! Hvorfor har ingen skrevet en sang om ospa??


Grana får nye skudd nå på forsommeren. De er myke og saftige og kan faktisk spises. Men det varer ikke så lenge, snart er de like spisse og stive som resten av grana, og ikke særlig fristende å gnafse i seg.

Jeg har satt de latinske navnene i parentes - de har noen aldeles fantastiske navn, noen av disse vekstene.
Men det er dyr i skogen også. Ikke akkurat bjørn og ulv, men litt mindre dyr - og insekter:


Gå til mauren, du late, se dens ferd og bli vis (Salomos ordsprog). Hva er det egentlig de holder på med nedi tua der? Er det virkelig så imponerende organisert som vi er lært opp til å tro - eller driver de bare og rører rundt?? Jeg lurer litt på det.


Det skal visst bli mye mygg i år, har jeg hørt, forholdene ligger til rette for det. Mygg liker visst ikke lukten av tomatplanter. Men man kan jo ikke gå omkring med en tomatplante under armen hele sommeren heller...


Tinka driver fortsatt og beiter. Jeg prøver å overbevise henne om at hun er en hund og ikke en ku, men hun hører ikke på det øret. Men vi var enige om at det var en fin tur!