fredag 29. april 2011

100 prosent vår...


Mye fint her i verden kommer i par - du & jeg, lys & varme, sol & sommer, William & Kate...

Men mye kommer i grupper på tre også - som tro, håp og kjærlighet. Per, Pål og Espen Askeladd. Ole, Dole og Doffen. Rødt, hvitt og blått. De tre bukkene Bruse...

Og hestehov, blåveis og hvitveis! Det hører sammen, og må til for at det skal bli ordentlig vår her på Østlandet. Her jeg bor, vokser det nesten ikke blomster. Det er til gjengjeld mye lyng - det har med jordsmonnet å gjøre. Da vi flyttet hit for tjue år siden, kom det kun noen få hestehov i grøfta om våren. Stusselig for meg som har vokst opp i en blomstereng. Etter som årene har gått, har det kommet hvitveis. Først litt, men stadig mer etter hvert. Og i år er det hele tepper med vakkert hvitt enkelte steder.

Og nå har jeg funnet blåveis også! Våren er komplett! Ikke så mange, litt spredd rundt omkring, men nok til at det lyste blått på avstand. Men jeg sier ikke hvor!

Sånn i folkeopplysningens navn: I dag sto det en artikkel om narkolepsi i A-magasinet (jeg fant ingen link, det er nok ikke lagt ut på nett enda). Ikke for å sutre om egen sykdom, men det kan jo være interessant å lese litt, siden det er dårlig med kunnskap om denne sykdommen, både hos lek og lærd.

Ønsker alle som er innom en strålende helg!

onsdag 27. april 2011

Det går da fremover...


Tusen takk for alle vennlige kommentarer til mitt forrige, sutrete innlegg! Jeg setter stor pris på medfølelsen, det gjør jeg virkelig!

Jeg er jo kronisk syk - jeg er syk hele tiden, hver dag, resten av livet, og jeg kommer aldri til å bli frisk igjen. Det er et sørgelig faktum, men jeg har avfunnet meg med skjebnen - Amor fati. Jeg er glad for hver dag med hue opp og beina ned. Det er ikke ofte du hører meg sutre.


Når det kommer til forkjølelser, derimot, og griseinfuensaer og bihulebetennelser og denslags plagsomheter, da blir jeg nesten som en mann. Ingen er sykere enn meg - jeg blir maksimalt elendig. Jeg klager og sutrer og lider og synes veldig synd på meg selv. Det er et under at jeg overlever.

Heldigvis går det fort over, og snart er man god som ny igjen. Dattera er frisk og rask allerede (av forkjølelsen, kneet er dessverre fortsatt kaputt) - og jeg har arvet hostesaften hennes, den med rød trekant. Problemet er at nå holder Mannen på å bli syk. Og han er jo mann. Og alle vet at menn blir veldig syke når de er syke. Godt vi er to om det. Neste gang burde vi koordinere oss bedre, så kan vi sutre i kor.


Enda godt det er sjelden vi blir syke her i huset! Og nå skal jeg ta meg sammen, no more sutring.
Avslutter med denne fine, lille koppen som jeg fant i Marita-butikken på Grünerløkka nylig, til den nette sum av fem kroner. Fin med te-lys i! God torsdag!

søndag 24. april 2011

Syke, syke damer...

Planen for påsken var enkel og grei:
Hjemmepåske, sitte i solveggen og strikke ferdig Beatniken og påskesokkene, jobbe litt i haven, gå noen fine, lange turer med Mannen og Hunden, be middagsgjester, gå på besøk, være litt Oslo-turist - kort sagt, påsken skulle nytes.

Men det gikk ikke helt som planlagt.
I stedet forsvant påsken i host, hark og snufs. Vi ble skikkelig syke, både Dattera og jeg. Dattera hostet så veggene ristet og Moren fikk verdens verste bihulebetennelse. Så satt vi der og syntes synd på oss selv, innomhus, mens sola skinte og verden gikk sin gang utenfor. Legokyllingene i et tidligere innlegg var eneste påskepynten, de lå i en haug på bordet og sloss om plassen med hostesaft, kleenex, Fisherman's Friend, Mentholatum og ullskjerf. Mellom hostekulene møttes vi tilfeldigvis foran baderomsspeilet, og kunne konstatere i kor at man blir ikke akkurat vakker av å være syk. Bleke, slitne, med sengesveis og poser under røde øyne - ikke noe oppløftende syn akkurat.

Så det var den påsken. Like greit at den er over for min del. Like greit at jeg ikke rakk å legge på påskeduk og pynte gult - for da slipper jeg heldigvis å rydde det bort igjen etterpå. Og nå gidder jeg ikke være syk mer. I morra vil jeg være frisk igjen! Det er verre med Dattera, som humper rundt på krykker i tillegg, etter en kræsjlanding i slalomløypa. Korsbåndet røyk tvers av, skisesongen fikk en brå slutt, og nå går/humper hun og venter på operasjon. Stakkars Dattera, det blir russetid på krykker, det. Akk ja, livet blir ikke alltid som planlagt.

Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Og man kan spise påskeegg selv om man er syk, heldigvis, det smaker bare ingen ting. Da må man ty til andre remedier. Her er noen av hjelperne i nøden:



Mentholatum. Ypperlig mot tette bihuler - smør både inni og utenpå nesen, lærte jeg av en dame i barnehagen en gang. Og det virker fint, i hvert fall en stund. Hva skulle vi vel gjort uten Mentholatum???



Neseskyller. Det er egentlig en yoga-greie, det med å skylle nesen og bihulene med saltvann, men jeg begynte med neseskylling lenge før jeg begynte med yoga, etter å ha funnet en brosjyre for skyllekanner på et legekontor for mange år siden. Skyllekanner får du kjøpt på apoteket. Jeg måtte prøve, siden jeg slet mye med bihulene, og siden har jeg fortsatt. Mye bedre enn nesespray, som kun bør brukes i korte perioder og kan gi sår og skorper i nesa. En neseskylling er en frisk start på dagen, og klarner opp i toppetasjen. Fint mot støv og pollen og annet rusk også, i tillegg til tette bihuler. Løp og kjøp!



Varm te med honning. Glohet te med honning er ypperlig mot forkjølelse. Spør meg ikke hvorfor, men det lindrer og virker. Til vanlig bruker jeg ikke noe i teen, og jeg pleier å drikke den lunken, ikke glohet, men syk = unntakstilstand. Teen skal visstnok løse opp rusk og rask i halsen, i motsetning til varm melk, som er slimdannende og dermed virker mot sin hensikt. Og honning skal visst ha noen vidunderlige egenskaper det også, i følge honningentusiaster.

Og så er det bare å krølle seg sammen og sove og håpe det beste, for søvn skal være den beste medisin.
(Annepålandet er litt slapp i fisken akkurat nå, ikke engang bildene har jeg tatt selv, men rappet rundt omkring på nettet, uten lov, og nå husker jeg ikke hvor jeg fant dem en gang. Unnskyld!)

Ja, og så håper jeg selvfølgelig at du hadde en fin påske, at du får en fin uke, og at godværet fortsetter!!!

lørdag 23. april 2011

Te-testeren har ordet...

En gang så jeg på "Tinas Kök" med den svenske TV-kokken Tina Nordström. Tema var en undersøkelse om svenske matvaner, deriblant hva svensker spiser til middag. Det var en liste med de fem vanligste svenske middagene. Én av rettene, om det kan kalles en rett - det er vel å overdrive litt, var spagetti med ketchup. Jeg husker ikke hva de fire andre var, men spagetti med ketchup glemmer jeg ikke - er det virkelig noen som spiser det?? Tina var helt enig med meg - hun så alvorlig rett inn i kamera og sa strengt: "Det får ni inte eta!"

Det samme vil jeg si om te - selv om jeg ikke er like streng som Tina. Folk må jo få gjøre som de vil såklart, men gul lipton posete i store krus, med melk og sukker og kanskje en dært syntetisk sitronsaft fra en plastflaske, eller suketter - folkens, det bør dere ikke drikke! Livet er for kort til å drikke sånt skvip - syns jeg da. Nei, te skal nytes fra kanne, i rolig tempo, den bør ikke trekke for lenge, og den skal sjelden være glohet. Nytes, glem ikke det.


Det er ingen hemmelighet at jeg foretrekker te i løsvekt fremfor posete. Likevel meldte jeg meg som testsmaker da Pukka etterlyste bloggere som vil være med på leken. For jeg hadde falt for de fine og fargerike Pukka-eskene i en butikk, og blitt positivt (eller var det pose-tivt?) overrasket. Denne teen var absolutt ikke så verst! Og nysgjerrig som jeg er osv.


Jeg fikk tilsendt en konvolutt full av teposer i alle regnbuens farger, og nå har jeg smakt meg gjennom hele fargespekteret.

Dessverre fikk jeg bare posene, uten esker, i posten. For eskene er så fine! De fortjener nærmere studium. Dessuten står det mer om den enkelte teen på eskene, såvidt jeg husker. Jeg fikk 14 ulike sorter å smake på - én til to poser av hver. Strengt tatt ville det vært lettere å prøvesmakt bare noen få sorter, fire-fem kanskje, og flere av hver enkelt. For man trenger å smake flere ganger for å gjøre seg opp et inntrykk, og jeg husker ikke hver enkelt te nå etterpå.


Summa sumarum er Pukka-teene absolutt godkjent. De er et godt valg for folk i farta som foretrekker teposer fremfor løsvekt. Blant de bedre poseteene, vil jeg si. Dessuten er teen økologisk, inneholder kun naturlige ingredienser og er koffeinfri. Og utvalget er stort og variert. Jeg er som sagt litt forvirret av å smake på fjorten ulike sorter i en jafs, men noen favoritter peker seg ut. Detox (lyseblå pose) hadde jeg smakt på fra før, den er for eksempel en god start på dagen, og mye bedre enn andre detox-teer jeg har smakt. Relax (orange pose) er også god - men er det ikke litt ulogisk å ha en avslappende te i orange innpakning? Orange er jo nettopp en oppkvikkende energi-farge...? Jeg spørger helst, mitt kall er ei at svare, heldigvis... Den røde Revitalize er også god. Nå vet jeg ikke riktig om jeg ble spesielt mye relaxed eller revitalized av å drikke disse, men en kopp eller to er litt snøtt for å finne det ut. Gode var de i hvert fall. Jeg ble også begeistret for Black Spiced Chai (burgunderrød). Jeg er glad i chai, og denne var god. Lemongrass & Ginger (lysegrønn) var frisk og fin. Den rene grønne teen, Green Tea, og mynteteen, Three Mint (begge i grønne poser) var derimot litt slappe, etter min mening, med lite personlighet - jeg har smakt bedre. Og enda var det flere, men det er vanskelig å huske detaljer. Alle var gode, flere veldig gode.

Med så stort utvalg, er det ikke vanskelig å finne seg en favoritt eller to eller tre. Og det blir stadig lettere å få tak i teen - jeg ser den stadig i hyllene på nye steder. Prisen varierer en del, fra 65 kroner og helt ned til 49, faktisk. Da får man valuta for pengene. (Teen til 49 kroner så jeg i en helsekostbutikk i Lillestrøm, husker dessverre ikke navnet. Forøvrig la jeg merke til at teene på nettsiden deres kun kostet £2.09).


Så takk for smaken, Pukka, dette var gøy!

Ønsker deg en fortsatt fin dag - en perfekt dag for en god kopp te!
(Alle dager er forresten en perfekt dag for en kopp te - eller flere...).

tirsdag 19. april 2011

Påskegult...


På pinnene akkurat nå: Påskegule sokker i silkemykt Marilyn-garn fra Chili Gredelin. Aftenposten spår strålende påskesol, lego-kyllingene har kommet frem fra den gule esken med påskepynt - og sola skinner!

Oppskriften er Cookie As Monkey, som er strikket i utrolige 14 000 eksemplarer på Ravelry (hvorav ett av dem av meg). Det må vel være bortimot rekord vel? Først begynte jeg på en tåa-opp-sokk, men dette garnet ville absolutt bli Monkey-sokker, så da måtte jeg rekke opp og starte på nytt. Gult er kult, uansett.

Ellers hadde jeg tenkt å få Beatnik-genseren ferdig i påsken - den har nå tatt utrolig lang tid, den genseren, og jeg vil få den ferdig og begynne på andre prosjekter i køen.

Håper påskesola skinner på deg også!

søndag 17. april 2011

Liten sokkeskole - tåa...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangbord her.
Hæl her.
Fot her.

Og her kommer selve rosinen i pølsa, kronen på verket, la grande finale - tåfellingen.

Det finnes veldig mange måter å lage tåfellingen på. Grovt sett kan de deles i flat tå - type selbuvottfelling, med ymse variasjoner, og rund tå, med sikkert like mange varianter. Jeg har også brukt firedelt felling en del, som er en slags mellomting mellom flat og rund - den har jeg forklart nærmere her.

Jeg har skjønt at folk har forskjellige preferanser når det gjelder tåfellinger - det avhenger av så mange ting, blant annet hva slags tær man har - rette, skjeive, korte, lange osv osv.


denne sokken er det stjernetå - en gammel schläger som vi lærte på barneskolen. Gir god passform og funker utmerket for de fleste føtter. Hvis du ser godt etter, kan du se at det felles i felter - i alt 8 felter. Og den foregår sånn:

Du har strikket fot frem til der lilletåa starter.

Nå kommer en siste finjustering. Jeg pleier å starte tåfellingen ved lilletåneglen omtrent. Siden føtter er så forskjellige, er det ikke sikkert dette passer for deg. Tåa slik jeg strikker den her, er ca 5 cm lang. Mål på din egen fot - kanskje du må begynne tåfellingen litt før, eller litt etter.

Strikk frem til der omgangen starter, ved merket midt under foten, og fordel maskene så det er 16 m på hver pinne. Og så begynner fellingen. Heretter strikkes kun rett.

[6r, 2 r smn] ut omgangen. (Det felles altså 2 ganger på hver pinne, i alt 8 ganger på omgangen).
Strikk 6 omganger r uten å felle.
[5 r, 2 smn] ut omgangen. (Det felles altså 2 ganger på hver pinne her også) .
Strikk 5 omganger r uten å felle.
[4 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 4 omganger.
[3 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 3 omganger.
[2 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 2 omganger.
[1 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 1 omgang.
[2 smn] ut omg. Det er nå 8 masker igjen.
Klipp av garnet og trekk det gjennom de siste maskene.
Fest tråden godt! Jeg pleier å sy en ekstra runde gjennom de siste maskene, og deretter feste tråden godt på vranga. Bedre med litt for mye enn litt for lite!


Og dett var dett! Lett som en plett!
Gratulerer med ny sokk!
Og hvis du har fulgt tipset om å strikke sokkene parallelt, har du nå et nytt par sokker:


Nyvaskede og fine, men ikke blokket (hva er vitsen med å blokke sokker??). Greie å strikke, lette å ta av og på, gode å ha på, gode å gå med. Strikket i Opal på pinner 2,5, veier 85 gram.

Dette er forresten sokkepar nr 28. Enda godt jeg har besemt meg for ikke å gjennomføre The 52 Pair Plunge to the bitter end, ellers måtte jeg ha strikket 24 par sokker i påsken + mai, ojojoj...
Takk for sokkefølget - og god påske!

tirsdag 12. april 2011

Absolutely fabulous...


I forfjor (høsten 2009) strikket jeg noen helt enkle pulsvanter til meg selv. Jeg hadde strikket en lue og fikk garn til overs - og det var akkurat nok til pulsvanter. Jeg tok utgangspunkt i en gammel votteoppskrift av enkleste sort, prøvde underveis og justerte litt hist og pist. Helt enkel og grei modell, og siden jeg er en frossenpinn som alltid fryser på fingertuppene, forlenget jeg vrangborden så den kunne brettes ned over blåfrosne fingre ved behov.

På Ravelry fikk vantene uventet oppmerksomhet. Ravelry er full av muntre overraskelser - helt enkle ting som hvemsomhelst kan strikke nesten uten oppskrift, og som man lurte på om man skulle ta seg bryet med å legge ut i det hele tatt, kan plutselig stikke av med en hel drøss med hjerter. Mens fine, forseggjorte ting kan gå helt upåaktet hen. Det spiller jo egentlig ingen rolle, disse hjertene, men pussig, det er det.

Både i fjor vinter og denne vinteren har jeg fått mange henvendelser fra folk i mindre kalde strøk enn vårt eget etter en oppskrift på "Annepaalandets Mitts", som jeg kalte dem i en fei da jeg la dem inn på Ravelry. "Amazing, absolutely fabulous, gorgeous, unique" var blant adjektivene som drysset ned over mittsene. Syns nok det var å overdrive en smule for et par helt enkle, grå pulsvanter uten noe mikmak i det hele tatt. Ikke så mye som en liten flette eller knapp engang. Men rett skal være rett, jeg har brukt dem masse, høst og vår og høst og vår igjen, de er perfekte til sitt bruk og jeg er veldig glad i dem.

Men - Annepålandet er elendig til å skrive oppskrifter. Det tar sin tid. Årene går. Det er så kjedelig å skrive oppskrifter. Jeg har tatt meg selv i nakken mer enn én gang og begynt å notere litt. Men så kommer nye, spennende ting som vil strikkes, og så blir det glemt. Og sånn går no dagan.

Og så - plutselig - her er oppskriften!!!!!!!
Og jeg har strikket flere par mitts også. Så mens våren står og tripper og vi måtte ta frem ull og votter igjen i dag, kan man jo strikke seg et par varmende pulsvanter kanskje? Det er gjort på et par kvelder. Jeg har i hvert fall stor glede av mine når vinden uler så hestehovene nesten blåser bort,  selv om de ikke stikker mer enn to centimeter opp av bakken. Hestehovene altså.

De som heller vil ha oppskriften på engelsk, må nok smøre seg med tålmodighet til Annepålandet får et energisk øyeblikk igjen. Eller bruke Google translatoren, men da garanterer jeg ikke for resultatet...

Originalen - de grå - ble strikket i et av mine favorittgarn - Bluefaced Bliss Worsted fra Impulse of Delight,
i fargen Guinevere. Det gikk med ca 90 gram. Pinner 4 og/eller 4,5 - husker ikke helt.
Garnet er håndfarget i små serier, og det kan variere litt hvilke farger som finnes til enhver tid.
Vantene er velbrukt i flere sesonger, og har utvidet seg litt med tiden. Men de holder seg godt!


Annepålandets Mitts - en oppskrift

Vottene er like og passer på både høyre og venstre hånd.

Størrelse: Dame.
Dette er ca M/L, men størrelsen kan reguleres med garn/pinner/strikkefasthet. Prøv deg frem!

Garn: Worsted – dvs garn med løpelengde +/- 80 m/50 g. Har du 100 gram, har du i hvert fall nok.

Pinner: Strømpepinner 4 -4,5

Strikkefasthet: Ca 18-20 m/10 cm

De gulgrønne er strikket i Freestyle fra Dalegarn, farge 9817 Lime, på pinner nr 4.
Det gikk med ca 80 gram garn. Dette er økonomiutgaven.


Legg opp 36 m. Det strikkes rundt. Strikk vrangbord med 2 rette, 2 vrange til ønsket lengde – ca 10 cm.

Sett et merke ved begynnelsen av omg og strikk 4 omg rett.

Øk til kile: Øk 1 m, 2 r, øk 1 m. Disse 4 m = kilen. Strikk omg ut. Strikk 3 omg uten økning.

Øk 1 m, 4 r, øk 1 m. (Kilen = 6 m). Strikk ut omg. Strikk 3 omg uten økning.

Øk 1 m, 6 r, øk 1 m. (Kilen = 8 m). Strikk ut omg. Strikk 3 omg uten økning.

Øk 1 m, 8 r, øk 1 m. (Kilen = 10 m). Strikk ut omg. Strikk 3 omg uten økning.

Sett de 10 kilemaskene på en tråd og legg opp 4 nye masker. Det er nå 38 m.

Strikk 5 omg. På 6. omg strikkes 2 m smn rett ovenfor tommelhullet. Det er nå 37 m.

Strikk 4 omg til. På 5. omg strikkes 2 m smn rett overfor forrige felling. Det er nå 36 m.

Fortsett å strikke til dit fingrene begynner (kanskje du er der allerede).

Strikk vrangbord 2r 2 vr i 7-8 cm. Fell av. Du kan gjerne felle av i vrangbordstrikk, da får du en fin og elastisk vrangbord. Jeg felte av i vanlig rettstrikk – litt stramt – for jeg ville ha en fast og litt trang kant som holder fasongen i bruk. Fritt valg.

De røde vantene er strikket på pinner 4 i Merely Worsted fra Impulse of Delight,
i fargen Alpenglow Extreme. Det gikk med ca 90 gram.

Tommel:
Plukk opp de 10 maskene fra tråden + de 4 nye maskene som ble lagt opp over tommelen + 1 m i hver side = 16 m. Strikk 2 omg. Fell 1 m så det blir 15 m - dette gjøres ved å strikke 2 r smn på innsiden av tommelen. Strikk opp til tommelneglen, eller så langt du vil ha tommelen. Fell av. Jeg felte av i vanlig rett-felling, litt stramt så det holder fasongen.

Du kan også strikke tommelen i ribbestrikk, 2r 2 vr.

Den andre vanten strikkes helt lik. Flerfarget garn, striper, mønster, broderi og/eller knapper setter litt mer fart i sakene, for dem som liker det.

Og NB: Husk at oppskriften er til privat bruk only!

Skulle du oppdage feil i oppskriften, er det fint om du gir meg beskjed i kommentarfeltet.
Jeg svarer gjerne på spørsmål, om det skulle knipe.

søndag 10. april 2011

Liten sokkeskole - foten...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangborden her.
Hælen her.




Sokken så slik ut da jeg forlot den etter forrige runde - jeg hadde strikket forsterket hæl, felt til kilehæl, strikket 9 m og satt et merke. Dette er starten på omgangen.

Jeg strikker hver bit av sokken i en ny farge - det er for å se de forskjellige delene av sokken bedre, men du kan selvfølgelig strikke ensfarget eller stripete eller akkurat hva du vil.

Nå skal det plukkes opp masker på hver side av hælen.
I de fleste norske oppskrifter står det at du skal plukke opp masker på hver side av hælen og strikke dem vridd første gangen. Eller du skal plukke dem opp vridd. Uansett hvordan du gjør det, har det lett for å bli hull, og jeg har funnet ut at det som funker best er å strikke opp maskene i stedet. Men her, som med det meste her i verden, er det smak og behag og det finnes ingen fasit for hva som er "riktig".
På denne sokken strikker jeg opp maskene i siden.

Da jeg strikket hælen, tok jeg første masken på hver pinne løst av, og fikk en slik kjede med masker i hver side:


Jeg strikker opp maskene gjennom begge disse trådene, i hver maske nedover hele siden. (Hvis du syns det er vanskelig å få til, kan du bruke en heklenål i stedet, dra tråden gjennom de to løkkene og sette masken inn på strikkepinnen).

Ok, da setter vi i gang:
1. pinne: Start ved merket og strikk 9 m rett.


Så begynner jeg å strikke opp masker. Jeg strikker altså gjennom begge løkkene i masken.




Fortsett hele veien ned. Antall masker avhenger av hvor lang du strikket hælen. Jeg strikket hælen ganske lang, og fikk 18 masker. Du får kanskje et annet tall, avhengig av hvor lang du strikket hælen din. Men det spiller ingen rolle, forskjellen blir ubetydelig in the end. (Men det bør vel strengt tatt ligge et sted mellom 15 og 20).


For å unngå hull mellom hælen og foten, plukker jeg opp en ekstra maske i overgangen. Jeg bare stikker pinnen inn et vilkårlig sted og strikker opp en maske - sjekk at det ikke blir noe hull (du ser det med en gang - og blir det hull, stikker du pinnen ned et annet sted i stedet). Nå har jeg 9 + 18 + 1 maske på pinnen. Du har kanskje et annet tall, men det spiller som sagt ingen rolle.

2. og 3. pinne: Nå har jeg kommet til vrangborden oppå foten. Den går over 34 masker og starter med 2 vrange - fordelt på to 2 pinner. Denne vrangborden/disse 2 pinnene skal strikkes som den er helt frem til tåfellingen.

4. pinne: Her plukker jeg opp 1 maske i overgangen, akkurat som jeg gjorde på motsatt side, og så strikker jeg opp like mange masker her som på 1. pinne, i mitt tilfelle 18 m. Strikk 9 m. Jeg har nå 1 + 18 + 9 masker på pinnen. Du har kanskje et annet tall, men det skal være likt som 1. pinne.

Nå ser sokken sånn ut:


Nå skal det strikkes der den blå tråden forsvinner ut til venstre.
Det skal være 64 masker rundt foten, så her må det felles.
Først strikker jeg en omgang for å gjøre alt klart:

1. pinne: Strikk 9 r. Så kommer de maskene jeg strikket opp på siden av hælen - de strikker jeg vridd rett, da blir det tett og fint og ingen hull. De siste 2 m på pinnen strikkes vridd r smn.

2. og 3. pinne: Vrangbord.

3. pinne: 2 vridd r smn, strikk alle maskene som ble strikket opp vridd r, 9 r.

Nå skal det felles. Jeg lager en kile på hver side av hælen - dette gjør sokken lett å ta av og på og gir fin passform. Vrangborden sørger for god stretch så sokken sitter godt på foten. Jeg har strikket massevis av sokker, fine og flotte med fletter og hullmønster og mange farger, men det er den fine passformen over vristen og hælen som gjør nettopp denne sokken til en favoritt - selv om den kanskje er litt kjedelig å se på.

Tips: Hvis du ikke er vant til å strikke med fire pinner (vel, det er jo egentlig fem da, men fire med masker på), kan det være et tips å være ekstra oppmerksom på å stramme tråden til litt mellom pinnene, så det ikke blir synlige merker/hull i overgangen mellom pinnene. Det gjelder særlig mellom vrangborden oppå foten og glattstrikkingen under foten.

1. omg:
1. pinne:
Strikk r til det gjenstår 4 m på pinnen, 2 smn, 2 r.
2. og 3. pinne: Strikk vrangbord som før.
4. pinne: 2 r, 2 r vridd smn, strikk r ut pinnen. *)

2. omg:
1. pinne: Rett.
2. og 3. pinne: Vrangbord.
4. pinne: Rett.

Gjenta disse 2 omg til det er 15 m på pinne 1 og 4. Det felles altså på annenhver omgang.
Det er nå 64 m på omg - 34 m vrangbord oppå foten og 30 m glattstrikk under foten.


*) Noen foretrekker å bytte ut 2 r vridd smn på 4. pinne med ssk. Ssk er en englesk forkortelse som betyr slip-slip-knit, og for de som ikke er vant til å strikke etter engelske oppskrifter, foregår det altså som følger:
slip = stikk pinnen inn i masken som om du skulle strikke den rett - men plukk den bare løst av uten å strikke den. Gjenta med maske nr 2.
knit = flytt begge maskene i en jafs forfra tilbake på venstre pinne og strikk dem sammen på vanlig måte.
Du har nå strikket 2 masker sammen til 1.

Mange mener at ssk gir en penere felling enn 2 vridd r smn, og det stemmer såvidt jeg kan se - når jeg ser nøye etter på nært hold. Men det er sjelden noen krabber rundt og sjekker sokkefellingene dine, så det blir i grunnen hipp som happ hva man velger - forskjellen er ubetydelig i denne sammenheng.

- - -

Nå er det altså 64 m igjen - da er det bare å strikke videre uten fellinger frem til tåfellingen, omtrent sånn:


Nøyaktig hvor tåfellingen skal starte, kan variere litt. Strikk frem til der lilletåa begynner, så tar vi finjusteringen neste gang.

Fortsettelse følger.
Tå her.

Pausegymnastikk: Jeg går ofte litt lei underveis - foten kan være langdryg å strikke. Da fester jeg tråder. Jeg fester alltid trådene underveis. Når sokken er ferdig - uansett hvor mange farger/striper/løse tråder jeg har hatt underveis - er det bare én tråd igjen å feste. Og det er i grunnen ganske deilig.

Ha en finfin dag!

lørdag 9. april 2011

Jovisst er det vår...

... varmt er det og, men det blåser som bare fanden. Sol fra knallblå himmel, snø som smelter, bare flekker hist og pist - og frem kommer alt som den vakre, hvite snøen skjulte... bikkjemøkk, søppel, glasskår, rester etter nyttårsraketter etc etc. I enorme mengder, dessverre.

Men nå er det vår, og ingen sure miner! Tinka har blitt stor, nesten voksen, og hadde helt glemt hvor gøy det var å springe rundt på gress og mose og fange blader i den friske vinden.

Jeg blir stadig inspirert av andres blogger. På Rigmors blogg så jeg disse fine pulsvantene, og da kom jeg på at jeg hadde jo nesten makne i mitt rikholdige pulsvarmerarkiv:


Jeg pjonet en del for noen år siden, og da laget jeg disse også, i tykk, lubben Misti fra DSA. Det var gøy å pjone, det må jeg gjøre mer av! Disse har jeg brukt mye, og fargen er jo helt ubetalelig - mye mer knall gusjegrønn enn det som kommer frem på bildet, en farge jeg dessverre ikke kler i det hele tatt, men til votter er allting lov. Jeg har flere par votter og vanter i denne grusomt deilige fargen faktisk. Og jeg liker klær som har en historie å fortelle. Disse vantene, for eksempel, loer som bare det. Vanligvis slutter Misti-garnet å loe etter litt bruk, men ikke i dette tilfellet. Nå har jeg brukt dem i et par-tre vintre, og fortsatt legger de igjen gusjegrønne spor hvor enn jeg går. En gang Dattera og jeg var på shopping, var vi blant annet innom Hennes og Mauritz og så på vesker. Plutselig oppdaget vi at vottene mine hadde lagt igjen store lodotter på alt jeg hadde tatt i, man kunne følge sporene gjennom hele butikken. Ikke lett å leve et anonymt liv med slike votter, nei. Og nå har de fått en ny vår - her på tur med Tinka i vårsola:


Ja, for riktignok er det vår, men det er litt friskt ute enda, så pulsvanter må til på en frossenpinn.


Jeg fant hestehov. Tinka fant hestelort. Hver sine smak. Det var årets første hestehov, det. Og det er et under at jeg greide å få til et skarpt bilde av dem, for mens jeg krabbet rundt på bakken og fotograferte, hang Tinka i stroppen og fanget tørre blader som blåste forbi gjennom busker og kratt. Jeg må ha henne i bånd, for hun fanger biler også. Så hvis noen har sett en bustete dame på alle fire i grøfta og en lang snor med en ellevill og våryr liten hund i, var det bare Tinka og meg som var ute og luftet oss.

Vel hjemme igjen fant jeg en pakke i postkassa! Den var fra Vilma, for jeg var en av heldiggrisene i hennes heldiggrislotteri.


For en flott og innholdsrik pakke! Vilma må ha de samme lidenskaper som meg - deilig te, en spennende parfyme - og GARN. Pluss strikkepinner. Nydelig blått garn, som jeg tror skal få bli tåa-opp-sokker til meg selv. Og en morsom ting som jeg aldri har sett før - medfølgene stoppegarn. For en god idé! Tusen takk, Vilma - det lyste virkelig opp min dag!

God helg til alle!

torsdag 7. april 2011

Største glede...


Barna er vår største glede, ingen tvil om det. Men mens det stod på - med nattevåk, kolikkbarn, bleieskift, bekkenløsning, barnesykdommer, trassalder, hyl og skrik, barnehageplasser som ikke fantes, for lite søvn, trassalder, lekselesing, for lite tid, stress, kjøring og henting, trassalder, ungdomskolen, puberteten, kjøring og henting, endeløse klesvasker, løsriving og trassalder igjen - da hendte det nok, i noen bittesmå svake øyeblikk i blant, at jeg ikke var helt overbevist om akkurat det. Men , i ettertid, er det ikke tvil i min sjel - barna er vår største glede, og årene med barn i huset var de beste!


Sønnen fikk sin første lønning i ny jobb og kjøpte blomster til mamma. De stod lenger enn tulipaner bruker å gjøre, og var i finere farger. Aller finest var det når vårsola skinte gjennom kronbladene på en vakker dag.


Barna er vår største glede, ingen tvil om det. Selv når de ikke er barn mer.

Ha en glad dag du også!

onsdag 6. april 2011

Brikkene faller på plass...

I helgen var jeg på kurs og lærte om brikkevev. Det var så morsomt!


Brikkevev er den visst den eldste kjente vevteknikken, og har blitt praktisert over hele kloden i flere tusen år. I pyramidene i Egypt fant man bilder med de mest fantastiske, innviklede motiver vevd med brikkevev, men mest vanlig er det å veve belter og bånd. Her hjemme ble det funnet en oppspent brikkevev i Osebergskipet, som er fra ca 820. Brikkene var laget av tre, av lønn, og var 4x4 cm og 1 mm tykke. Nå er brikkene stanset ut av papp, og måler 8x8 cm. Det finnes også brikker med tre, fem, seks og åtte kanter.  

Dessverre er nok brikkevev et utdøende håndverk, som holdes i live av noen få, men iherdige entusiaster. Vi var så heldige å ha en av dem som lærer på kurset. Hun jobbet deltid som kunsthåndverker og vevde blant annet belter og vipper til beltestakken fra Telemark. Dessverre blir man ikke rik av å drive med kunsthåndverk i Norge, og det er få i våre dager som er villige til å jobbe for så lav lønn - selv om man brenner aldri så mye for håndverket. Og disse ildsjelene - ja, de fortjener en medalje! Pluss høyere lønn.


Belte og vippe til beltestakken - er det ikke fantastisk vakkert? Flotte råmaterialer, vakre farger og fantastisk håndverk, vevd av kurslærereren vår. Hvem skulle vel trodd at det brede beltet er vevd på brikkevev - med 120 brikker og en million tynne ulltråder? Man må nok holde på i mange år for å bli så dyktig. Det er nesten så man ikke tør å ta i det, så fint og eksklusivt er det.


Beltene finnes i utallige mønstre og fargevarianter. Hårvippa var opprinnelig et langt bånd, som man surret fast i håret på en spesiell måte. I våre dager er det få som behersker teknikken. Bildet har jeg tjuvlånt fra http://www.almankas.no/.


Annepålandet har litt å lære... Her renner jeg min andre vev (den første glemte jeg å ta bilde av underveis - den ses på det øverste bildet), med 18 brikker og 72 tråder og mange farger. Venstrebrikker og høyrebrikker og en ganske stor vase med tråd - som fortrinnsvis skal inn i riktig hull, riktig vei. Meget komplissert.

Hvordan i all verden kom de på, for tusenvis av år siden, at de skulle veve med en bunke papplater med fire hull i??? Ja, det var vel treplater i begynnelsen, men likevel. Det er et mysterium. Det var vanskelig nok for meg, som fikk mønstrene ferdig tegnet opp og en fremgangsmåte som allerede var tenkt ut og grundig gjennomprøvd. Men den første brikkevever må ha vært et matematisk geni, i tillegg til kreativ og pinlig systematisk.


Jeg greide det! Etter mange timers arbeid ble det faktisk et slags system i galskapen. Det MÅ bli riktig, ellers kommer ikke mønsteret frem.


Så begynte vevingen, og jeg kan love at det var veldig spennende!


Det BLE faktisk et mønster! Det var så gøy - og jeg var nokså imponert over meg selv. Men oops, de kantene ble ikke helt rette, gitt. Det var ikke så lett å få det jevnt.


Her er brikkene. Man vever etter et diagram, ikke ulikt mønsterdiagram i strikking. Trådene skal tres gjennom hullene etter et bestemt system. Så vrir man på brikkene - litt den ene veien og litt den andre veien, så dannes det mønster. Skal man veve ordentlige bånd, bør det være litt system, men dette var kun en prøve. Det er renningen som danner mønster, innslagstråden synes kun langs jaren. Jeg vevde med bomullsgarn, helt vanlig Solberg 12/4, kjøpt på nærmeste husflidsbutikk.


Så snurrer vi litt - og vips, siksak! Dette var gøy - jeg må veve mer!
Kurset ble holdt i regi av et lokalt husflidslag. Blir det flere kurs, blir jeg med, jeg.
Ønsker deg en fin onsdag!

mandag 4. april 2011

Liten sokkeskole - hælen...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangborden her.

Sånn ble sokken etter forrige innlegg:


- og alle de 30 rettmaskene bak skal nå på én pinne = hælen.

Tips 1: Jeg gjentar tipset om å strikke de to sokkene parallelt, så unngår du å bli sittende med en enslig sokk som aldri fikk noen følgesvenn - et utbredt fenomen blant sokkestrikkere.
Tips 2: Prøv sokken underveis, så du er sikker på at den passer! Litt sent å oppdage at f eks vrangborden er for trang når du har felt av tåa...

Litt teoretisk sokkematematikk (som du kan hoppe over hvis du vil): Teoretisk sett skal sokken nå deles i to - med halvparten av maskene oppå foten og halvparten under foten, dvs 32 + 32 = 64. Men da blir det ikke symmetrisk oppå foten - for med 2r 2vr-vrangbord må vrangborden være delelig på 4 + 2 for å bli symmetrisk (hvis du syns dette ble vanskelig å forstå, har du antakelig rett. Det var nokså dårlig forklart. Blås i det!).
Velger du å strikke en glattstrikket sokk, er 32 + 32 en god løsning.
denne sokken blir det 34 masker oppå foten og 30 under - forskjellen er ubetydelig.

Du har nå 30 glattstrikkede masker bak på leggen, de skal være samlet på én pinne = hælmaskene. Nå strikkes hælen frem og tilbake på denne pinnen. (Resten av maskene, de foran på vrangborden, kan bare slappe av så lenge).
Første del av hælen = et firkantet stykke, som blir bakpå hælen. Også kalt forsterket hæl.
Andre del av hælen = en felling, "svingen" mellom hælen og fotsålen. Også kalt hælfelling.

Alt. 1 - glattstrikket hæl:
Det går helt fint å strikke glattstrikket hæl - rett på retta og vrangt på vranga. Men jeg anbefaler alternativ 2.

Alt. 2 - forsterket hæl:
Forsterket hæl blir tykkere, og dermed mer slitesterk. Den blir også mykere, og det er en fordel for folk (som meg) som har lett for å få gnagsår på hælen.

Jeg tar alltid første maske løst av, i stedet for å strikke den - rett på rettsiden og vrangt på vrangsiden.
Lengden på hælen - eller høyden om du vil - blir en smaksak. 5-6 cm er vanlig. Jeg liker at hælen går over hælknoken, det betyr at jeg må strikke ca 6,5 cm, men her må du måle på din egen fot.

Jeg har beskrevet hvordan man strikker en forsterket hæl her.


Kort sagt foregår det sånn:
På rettsiden: Ta 1. maske løst av, 1 r , deretter [ta 1 m løst av, 1 r], gjenta ut pinnen. Når jeg tar 1 m løst av her, stikker jeg pinnen inn i m fra høyre mot venstre, som om den skulle strikkes vrangt, men bare løft den over på høyrepinnen uten å strikke den.
På vrangsiden: Ta 1. maske løst av, strikk vrangt ut pinnen.

Gjenta disse to pinnene til hælen er lang nok. Avslutt med en vrangpinne. Nå ser det sånn ut:


Når du tar første masken på hver pinne løst av, blir kanten sånn:


Nå skal det felles til hæl. Det kan gjøres på utallige måter, men de to som oftest går igjen i norske oppskrifter (i hvert fall de oppskriftene jeg har sett), er båndhæl og kilehæl.

Båndhælen ser sånn ut:


Den ser ut som et bånd over hælen. Helt grei hælfelling, og ganske vanlig.

Kilehælen ser sånn ut:


Den ser ut som en kile inn i hælen. Forskjellen er ikke så stor, men jeg syns kilehælen har best passform. Og som du sikkert har skjønt hvis du har lest med helt hit: Jeg er en passformfreak. Her kommer derfor beskrivelse på kilehæl.

Du sitter nå med 30 masker på pinnen og er klar til å starte på rettsiden.
1. pinne: 17 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
2. pinne: 6 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
3. pinne: 7 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
4. pinne: 8 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
5. pinne: 9 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
6. pinne: 10 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
7. pinne: 11 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
8. pinne: 12 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
9. pinne: 13 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
10. pinne: 14 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
11. pinne: 15 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
12. pinne: 16 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.

Det er nå 18 m på pinnen.
Strikk 9 m og sett et merke (maskemarkør eller tråd) midt på pinnen = 9 m på hver side av merket.
Dette er nå starten på omgangen.

Fortsettelse følger.
Fot her.
Tå her.

Spør i vei hvis du lurer på noe. (Jeg svarer i kommentarfeltet).
Og meld fra sporenstreks om du oppdager noen feil  :-S
 
Ha en flott dag!