Brikkene faller på plass...

I helgen var jeg på kurs og lærte om brikkevev. Det var så morsomt!

Brikkevev er den visst den eldste kjente vevteknikken, og har blitt praktisert over hele kloden i flere tusen år. I pyramidene i Egypt fant man bilder med de mest fantastiske, innviklede motiver vevd med brikkevev, men mest vanlig er det å veve belter og bånd. Her hjemme ble det funnet en oppspent brikkevev i Osebergskipet, som er fra ca 820. Brikkene var laget av tre, av lønn, og var 4x4 cm og 1 mm tykke. Nå er brikkene stanset ut av papp, og måler 8x8 cm. Det finnes også brikker med tre, fem, seks og åtte kanter.  

Dessverre er nok brikkevev et utdøende håndverk, som holdes i live av noen få, men iherdige entusiaster. Vi var så heldige å ha en av dem som lærer på kurset. Hun jobbet deltid som kunsthåndverker og vevde blant annet belter og vipper til beltestakken fra Telemark. Dessverre blir man ikke rik av å drive med kunsthåndverk i Norge, og det er få i våre dager som er villige til å jobbe for så lav lønn - selv om man brenner aldri så mye for håndverket. Og disse ildsjelene - ja, de fortjener en medalje! Pluss høyere lønn.

Belte og vippe til beltestakken - er det ikke fantastisk vakkert? Flotte råmaterialer, vakre farger og fantastisk håndverk, vevd av kurslærereren vår. Hvem skulle vel trodd at det brede beltet er vevd på brikkevev - med 120 brikker og en million tynne ulltråder? Man må nok holde på i mange år for å bli så dyktig. Det er nesten så man ikke tør å ta i det, så fint og eksklusivt er det.

Beltene finnes i utallige mønstre og fargevarianter. Hårvippa var opprinnelig et langt bånd, som man surret fast i håret på en spesiell måte. I våre dager er det få som behersker teknikken. Bildet har jeg tjuvlånt fra http://www.almankas.no/.

Annepålandet har litt å lære... Her renner jeg min andre vev (den første glemte jeg å ta bilde av underveis - den ses på det øverste bildet), med 18 brikker og 72 tråder og mange farger. Venstrebrikker og høyrebrikker og en ganske stor vase med tråd - som fortrinnsvis skal inn i riktig hull, riktig vei. Meget komplissert.

Hvordan i all verden kom de på, for tusenvis av år siden, at de skulle veve med en bunke papplater med fire hull i??? Ja, det var vel treplater i begynnelsen, men likevel. Det er et mysterium. Det var vanskelig nok for meg, som fikk mønstrene ferdig tegnet opp og en fremgangsmåte som allerede var tenkt ut og grundig gjennomprøvd. Men den første brikkevever må ha vært et matematisk geni, i tillegg til kreativ og pinlig systematisk.

Jeg greide det! Etter mange timers arbeid ble det faktisk et slags system i galskapen. Det MÅ bli riktig, ellers kommer ikke mønsteret frem.

Så begynte vevingen, og jeg kan love at det var veldig spennende!

Det BLE faktisk et mønster! Det var så gøy - og jeg var nokså imponert over meg selv. Men oops, de kantene ble ikke helt rette, gitt. Det var ikke så lett å få det jevnt.

Her er brikkene. Man vever etter et diagram, ikke ulikt mønsterdiagram i strikking. Trådene skal tres gjennom hullene etter et bestemt system. Så vrir man på brikkene - litt den ene veien og litt den andre veien, så dannes det mønster. Skal man veve ordentlige bånd, bør det være litt system, men dette var kun en prøve. Det er renningen som danner mønster, innslagstråden synes kun langs jaren. Jeg vevde med bomullsgarn, helt vanlig Solberg 12/4, kjøpt på nærmeste husflidsbutikk.

Så snurrer vi litt - og vips, siksak! Dette var gøy - jeg må veve mer!
Kurset ble holdt i regi av et lokalt husflidslag. Blir det flere kurs, blir jeg med, jeg.
Ønsker deg en fin onsdag!