søndag 7. februar 2016

Reale sokker...

Det er ikke så ofte jeg strikker reale raggsokker mer. Før fikk jeg stadig spørsmål fra folk om jeg kunne strikke raggsokker til dem, men nå vil visst alle helst ha kjøpesokker. Men det hender jo at jeg strikker et par likevel, og tvinger det på noen. 


Garn: Hifa Fjell sokkegarn fra Hillesvåg. Godt, gammeldags raggsokkgarn med 80% ull og 20% nylonforsterkning. Jeg har ikke slitt sokker i dette garnet selv, men det kjennes solid ut. (Jada, sokkene er litt for store - de er ikke til meg). Det gitt med 120 gram garn til et par herresokker.
Pinner: 3,5 mm.
Oppskrift: Garnpakke med oppskrift fra Hillesvåg - "Bondens favoritt" heter den. En helt ordinær sokkeoppskrift med båndhæl og flat tå. Fikk en del garn til overs, så det blir nok flere raggsokker etter hvert...

Dette er også den første UFO-en jeg har gjort ferdig i 2016. Jeg hadde jo planer om å gjøre ferdig en hel drøss med UFO-er i januar og februar, men som vanlig kom det andre ting i veien. Men alt er bedre enn ingenting - 1 stk UFO er herved strøket av lista!

Ha en fin og flott ny uke!

lørdag 6. februar 2016

Jeg kokte julegranen...


Dette var julegranen 2015. Det var ganske mørkt på den tida, så det var omtrent umulig å få et  fint bilde av du grønne glitrende. Men den var altså både grønt og glitrende - så lenge det varte. En fin, norsk gran. Norsk fjellgran, ifølge juletreselgeren.


Etter hvert begynte den jo å drysse litt, som juletrær gjør, så på trettendedagen var det takk og farvel og ut i kulden. Men som den observante leser kanskje ser, er det blitt litt tynt i toppen...

Jeg har nemlig lest i Eva Lutnæs sin bok, som jeg skrev om her, at man kan få fint lysegrått av granbar. Lysegrått er vanskelig å få til med plantefarger, så da var det bare å slå seg løs med hagesaksen mens man hadde råvaren i hus. Ja, jeg ventet til jula var over og julegjestene hadde reist da.


Vi koker - - - Det duftet godt av jul og skog. Fargesuppa fikk koke en time.


Så siler man suppa og har garnet oppi. Det skal trekke ved ca 90 grader en times tid. Direkte GRÅTT ble det ikke. Men det er jeg vant til - det blir aldri sånn som man tror, det er litt av moroa med plantefarging. Her ser fargen på vannet litt vissen ut, men jeg kan love deg at det var fart i suppa. Tre fargebad holdt det til, hvem skulle trodd det? 


Og sånn ble resultatet. Ikke noe lysegrått, men diverse gråbrune og en gul. Fine farger - jeg er fornøyd!

Alt garnet er Hifa Ask fra Hillesvåg. Alle hespene er 50 gram. Alt er beiset på forhånd.


Første fargebad. Fra venstre: Lys gråmelert garn, beiset med tinn - ble lys gult. De tre neste er beiset med jern, ubleket hvit, lys gråmelert og gråmelert - ble gråbrunt.


Andre og tredje fargebad - ubleket garn beiset med jern. Vanligvis blir garnet lysere for hvert bad, men her ble fargen ganske lik i alle bad. Jeg kunne sikkert fortsatt, men det var langt på natt, og farging tar sin tid. Syns dette ble en fin farge, en grei basis sammen med hvitt eller mer glorete farger. Passer fint til votter, men jeg tror kanskje jeg skal strikke en kofte av det.


Det var en måneds tid siden jeg farget garn på juletreet. Da var det så mørkt at det var vanskelig å få tatt bilder som gjenga fargene riktig. Men på badet - i morgensol - gikk det fint.

Det er sannelig mye rart man kan få ut av et gammelt juletre! 
Det blir mer farging etter hvert.

Husk give-awayen som jeg skrev om her. Bli med og vinn garn til en poncho!

Ha en finfin helg!

onsdag 3. februar 2016

Lyst på en poncho,kanskje...?

I disse dager blir denne bloggen syv år. Ja, det var i går, faktisk. 
Hvoriallverden ble de årene av?

Syv års jubileum - da passer det jo fint med en give-away her på bloggen, eller utlodning som det også kalles. Da vi var på messa i helgen (som jeg skrev om her), tilbød A Knit Story seg å donere en gevinst til en heldig vinner. Legg igjen en kommentar under dette innlegget, så er du med på trekningen.

Jammen har det skjedd mye på de syv årene! Jeg har skrevet over 1200 innlegg og dere har lagt igjen over 14000 kommentarer. Blogger har kommet og blogger har gått - mest gått, har jeg inntrykk av, men heldigvis er det fortsatt mange flotte strikkeblogger, det er jeg glad for. Barna mine har vokst opp og blitt voksne - ja, til og med bikkja har rukket å bli godt voksen på de årene bloggen har eksistert. Akk ja sann - mye moro har det vært, og jeg har blitt kjent med utrolig mange spennende og kreative og dyktige og koselige strikkedamer gjennom bloggen. Takk!


Denne lekre ponchoen kan du vinne. Det er en strikkepakke, så strikkingen må du stå for selv :-)
Den er ganske fiffig, og kan kneppes og brukes på mange forskjellige måter. Garnet er myk og deilig babyalpakka og finnes i mange fine farger. Fargen(-e) velger du selv. "New York Skyline Poncho" heter den.

Tenk å flagre mot vår iført denne her - det kunne jeg godt tenkt meg! (Tror faktisk jeg må kjøpe meg en, siden jeg stiller utenfor konkurransen).

Legg igjen en kommentar, så kan den bli din - - -
Jeg trekker en vinner sånn ca den 15. februar.

Ha en finfin onsdag!

mandag 1. februar 2016

Trendspotting...

I helgen var jeg på Oslo Design Fair i Lillestrøm (tidligere kjent som Gave- og interiørmessen) sammen med to medsammensvorne. Det er egentlig en bransjemesse, der leverandørene stiller ut og butikkene kjøper inn, men jeg var så heldig å få en billett likevel. Og dermed var det duket for trendspotting.

Årets tema var "The Return of Cosy". Kos er in i år. I mitt enfold trodde jeg vi hadde kost oss hele tiden, nordmenn er jo kjent for Koselig. Men feil - i følge trendeksperter har vi visst ikke gjort det på en stund, så det var sannelig på tide. 

Vi konsentrerte oss om garn-avdelingen. Fra Raumas stand.

Det var fire haller stappfulle av interiørting- og tang, litt hobby, og veldig mye lakris. Lakris er in i år, og veldig koselig - så lenge man ikke spiser for mye. Vi startet med garnet, tok en superlynraskt overblikk over alt det andre (mest puter og blomsterpotter. Og duftlys - som forøvrig er helseskadelig, leste jeg nettopp i avisen) og avsluttet med å smake på all lakrisen. Smaksprøver er en god ting!

Det blir mye gult å se fremover. Gult er kult! Fra Raumas stand.
(Man skulle nesten tro jeg var sponset av Rauma. Det er jeg ikke - men det var en fin stand. 
Og det var her jeg plutselig kom på å dra frem mobilen og knipse litt i hui og hast...)

Men vi var jo mest interessert i garnet, såklart. Gult blir enda kulere enn det har vært hittil, alle satser på gult. Dere som kler gult er virkelig heldige - det var mye fint! Fint for oss som driver med plantefarging også, forsåvidt, etter som det har en tendens til å bli mye gult fra norsk natur... 

Rauma flagget norsk ull. Det kan vi like!

Rauma satser friskt på gult + grønt, og hadde en hele katalog med bare gult og grønt i. Forøvrig var det mye duse, dempede farger - duse petrolfarger, vakre blågrå nyanser, dype rødfarger, gråtoner. Vakkert, pent og snilt. Neon er helt ut - og ellers var det veldig lite friske farger å se. 

Inngående studier av raglanfellinger på tilfeldig valgt genser fra Dale. 
Er du klar over at det finnes åtte måter å felle raglan på? Minst!
Det er både lærerikt og lystig å dra på ekskursjon med strikkenerder eksperter 
som Ann/Pinneguri og Merete/Monstermønster. (Men hvem er linselusa i bakgrunnen??)

Alle de store var der - Rauma, Sandnes, Dale, DSA..... Ekstra artig syns jeg det var at flere små gründere hadde stand på messa. Det er så mange flinke folk! Vi traff Marion R og Knit Me og beundret fine luer og vakre farger. Og kom i snakk med Tove Fossnes hos A Knit Story, som nettopp hadde vært i New York - det kan du lese om her. Og skal du til New York, kan du kjøpe garnet deres hos The Yarn Company på Broadway. Jeg tar liksågodt av meg hatten/strikkelua! Garnet deres er i den aller mykeste babyalpakka, og strikkelista mi ble plutselig veldig lang (den var forresten lang fra før, den vil ingen ende ta...).

Å strikke eller ikke strikke... Fin plakat hos A Knit Story.


Summa summarum: Ingen grunn til bekymring, vi får nok å strikke på i tiden fremover også!
Vi gikk og gikk, jeg fikk helt vondt i ryggen. Så drakk vi kaffe. Så smakte vi på all lakrisen. Så gikk vi hjem - stinne av inntrykk. Og alle var enige om at det var en fin dag.


Annet nytt & nyttig:

Det blir ganske snart en give-away her på bloggen. Følg med!

Endelig er jeg på Instagram - følg meg gjerne, der heter jeg ASALMANAKK. 

Ha en riktig fin, ny uke!

tirsdag 19. januar 2016

Den eneste julepresangen...


Dette var faktisk den eneste julegaven fra mine strikkepinner jula 2015. Den var til Sønnens kjæreste, som var med hjem på julebesøk. Hun er amerikansk og ikke helt vant med norsk vintervær, men været var snilt og mildt og ganske snøfritt akkurat de dagene de var hjemme til jul. Men en lue er god å ha uansett.


Lua ble heldigvis godt mottatt - den er strikket i Sandnes Alpakka Ull, som er et mykt og godt garn med 65% alpakka og 35% ull. Sandnes anbefaler pinner 5 mm, men der er ikke Sandnes og jeg helt enige. Jeg har hørt flere si at garnet både siger og vokser, så jeg knep ned en pinnestørrelse og strikket på pinner 4 mm i stedet - det ble fast og fint. La opp 100 masker og strikket på gefühlen. 


Den rosa hjerteborden er fra Pinneguris julesokk, som jeg teststrikket for henne lenge før jul, ja i mars i fjor faktisk. Jeg har visst helt glemt å blogge om den - så her den, i samme slengen. (Det er Ann selv som har tatt dette fine bildet).

Selbustjernene, som er grønne, selv om de ser grå ut på bildene her, er fra Annichen Sibberns bok "Norske strikkemønstre" - stjerna er fra tommelen på en "Vott fra selbu". Den er en skatt, den boka. Det er nok førsteutgaven jeg har - den er fra 1928 da Annichen Sibbern bare var 23 år og jobbet ved Norsk Folkemuseum. Så giftet hun seg muligens, for på de senere utgavene heter hun Annichen Sibbern Bøhn.

Og det var den lua. "My one-of-a-kind, hand-made Norwegian hat", som mottakeren så treffende kalte den.

Ha en riktig fin tirsdag! 


søndag 17. januar 2016

Långsam och krånglig stickning / Mysteriemössan...

Av alle fine podcaster ute på det store, vide internettet, liker jeg Nördic Knitting best. Tittelen er bra, men undertittelen er enda bedre: "En podcast om långsam och krånglig stickning"! 

Der tar svenske Johanne Ländin og Helene Wallin opp mange interessante temaer. De har også en blogg med samme navn, og der dukket det plutselig opp en mysterie-samstrikk i romjula. Fristelsen ble for stor, jeg ble med, såklart.


Og dermed ble det ikke noe av den UFO-strikkingen jeg hadde planlagt. Ikke i første omgang, i hvert fall. I stedet strikket jeg meg altså en lue - og sånn ble den:


Masse morsomme mønsterborder og glade farger. Strikket på pinner 2,5, med Jamieson's Shetland Spindrift i sju forskjellige farger. Det er et vidunderlig garn - som selges i små 25-grams nøster i dyre dommer i massevis av farger. Jeg liker de melerte fargene best - og alle fargene jeg brukte her er melerte. Heter det det, forresten? "Heather" kalles det vel på engelsk - der flere farger ull er spunnet sammen. Her fikk jeg brukt diverse rester jeg har fått og samlet meg opp gjennom årene - åh, jeg elsker sånne prosjekter!

Lua skulle strikkes med en strikkefasthet på 36 masker pr 10 cm - noe som er plent umulig å få til for meg, og dermed ble lua mi litt stor - omtrent sånn: 


Stor - men ikke for stor. En god og romslig lue med plass for de store tanker, det er godt å ha i vinterkulda. Og det er virkelig kaldt om dagen - god, gammeldags vinter med snø og masse kuldegrader. Jeg fikk neglesprett da vi var ute og tok bilder i går - selv med to par ullvotter utenpå hverandre. 

Jeg strikket forresten en ekstra omgang først og sist på hver blomsterbord, for å få lua litt lengre. Det var i utgangspunktet en basker, men jeg ville ha en "vanlig", litt lang lue.




Lua var morsom å strikke - men prikken over i-en var blomsten i toppen. Fiffig detalj! 


Og så en liten dært til slutt - som jeg fant på selv. Blir i godt humør av sånne luer, jeg!


Aldeles fantastisk vintervær var det i går. Ha en riktig god søndag!

søndag 3. januar 2016

Hva skjedde i 2015 (Del I)


2015 var et år med gleder og sorger side om side, for slik er livet.
Som folk flest, har jeg blitt et år eldre, og forhåpentligvis litt klokere. Jeg har lært meg å bli mer tålmodig, og kanskje litt snillere også. Det har vært sol og regn og ganske travelt for meg og min lille familie. 

Her er en kort oppsummering av strikkeåret 2015:

Årets luer, representert ved denne luastrikket i favorittgarnet Pelsull. (Foto Ann Myhre)

I 2015 har jeg strikket opp 5,2 kilo garn. Det er mindre enn på mange år. Det skyldes nok 
(1) at jeg har strikket mest småting som ikke drar noe særlig garn, som votter - noe som er uunngåelig når man er medlem av et Vottelaug, og (2) at jeg har en uhorvelig mengde UFO-er liggende. Det må derfor bli en solid UFO-jafs i januar og februar. Greier jeg å ferdigstille 10 UFO-er? 15? (Forhåpentligvis blogger jeg litt mer om dette i 2016).

Det ble mange par votter i 2015. Dette er nok mine allerkjærestestrikket i arvegarn fullt av minner fra barndommen.

Av de drøyt fem kiloene med garn ble det 22 par håndplagg (votter, fingervanter og pulsvarmere), 15 luer og 13 par sokker. Jeg har strikket to gensere og to kofter. Det høres veldig lite ut på et helt år - men jeg har ytterligere to kofter i monteringskøen. Et par sjal og noen "diverse"-objekter har det også blitt. Alt i alt 58 prosjekter. Ikke så mye som tidligere år, men det gjelder å være fornøyd med det man får gjort, og ikke tenke på alt det man ikke fikk gjort!

Desidert mest brukt av årets plagg - den røde koftaher på Familiens strikketreff/Egmont i oktober. (Foto Ingvild Gausdal)

På fargefronten har det skjedd forandringer. Grå har vært dominerende hos meg i alle år, men i 2015 var det rød som vant (16 prosjekter). Grønn har seilt opp og kapret andreplassen, sammen med blå og grå (8 prosjekter hver). Deretter følger lilla (6 prosjekter), orange, burgunder og sort (2 prosjekter hver), og sist brun, beige, turks og rosa (med 1 prosjekt hver). Et par multifargede prosjekter ble det også. Årets taper: Gul - 0 prosjekter. (Jeg tipper gul kan seile opp som en utfordrer i 2016).

Grønt er skjønt. Dette er husets mest populære i 2015 - Dattera og jeg har sloss om dem.

Tidligere har jeg strikket mest til meg selv, men i 2015 strikket jeg mest til "andre". "Andre" er gaver og diverse veldedige prosjekter. Med meg selv på en god andreplass, hehe. Sønnen og Dattera har fått 1 ting hver. Dattera pleier å stikke av med en ganske god pott - så årets dårlige resultat for hennes del må skyldes at hun allerede har skap og skuffer fulle. Gemalen og Tinka fikk null og niks - men det er deres egen feil, etter som de ikke bryr seg noe særlig om hjemmestrikk. De har ikke strikket noe til meg heller, forresten, så det går opp i opp. 

Det var en oppsummering av årets strikk. Tidligere pleide jeg å lage noen fancy kakediagrammer og sånt også, men det kommer ikke til å skje i år.

Plantefarget garn - her representert ved lystige variasjoner over kochenille og blåbær.

En höjdare i 2015 var det at jeg begynte å plantefarge garn. Det var så morsomt - vil du ha litt gøy inn i hverdagen, er det hett tips! Det vil jeg fortsette med i 2016 - jeg har allerede massevis av planer. (Forhåpentligvis blogger jeg litt mer om dette i 2016).

2015 var Vottelaugets store år. Mer om det i neste blogginnlegg. Og slenger dere på en kommentar eller to, kommer det ratt en bildekavalkade også. Det er ikke så lett å holde blogge-spiriten oppe i disse tider, med dalende besøkstall og langt færre kommentarer enn før. 

Ha en riktig fin januardag!

fredag 1. januar 2016

Nytt år, nye muligheter...


Godt nytt år!

Rosenknupps fra i sommer. 
Satt og bladde i bilder fra 2015 og festet meg ved dette - det var noe oppløftende 
over lysegrønne rosenknupps, så dette får bli bloggens første bilde i det nye år. 


Måtte hele 2016 bli like lysegrønt og fullt av håp og voksekraft og optimisme for oss alle på vår lille klode - med sprekkeferdige rosa knopper! Det håper jeg på.

onsdag 23. desember 2015

En julehistorie...


Jeg vil gjerne få ønske deg en fin og fredelig jul!

Takk for at du har funnet veien hit til bloggen, og en stor takk 
til alle dere som legger igjen kommentarer! Det varmer et julehjerte. 


Da jeg var barn, pleide vi å gå ut på trappa på julaften klokka fem.

Det var naturligvis Hvit Jul – det var det alltid før i tiden, så vidt jeg husker. Ingen hadde juletre med lys på utendørs, og bare enkelte av naboene hadde lysende adventstjerne i vinduet. De få som var, ga oss en følelse av høytid når vi kom forbi. Likevel var det ingen tvil om at det var jul, det kjente vi i våre barnehjerter.


På julaften klokka fem ringes julen inn. Det er da julen starter. Er det noen som tenker på det nutildags, mon tro? Vi visste det, selv om vi var små. På julaften klokka fem sto vi på trappa og så utover det vinterhvite landskapet. De eneste lysene vi så, var veilysene på riksveien like ved. Trafikken på veien hadde stilnet, for nå var det jul. Det var ingen som var ute og rekte gatelangs. 

Hvis det var stille vær, og det var det gjerne i desember, kunne vi høre kirkeklokkene i det fjerne. Vi hadde vært til julegudstjeneste tidligere på dagen, men først klokka fem ble julen ringt inn. Kirken lå flere kilometer unna, men var det stille vær, kunne vi høre klokkene hele veien hjem til oss. Julefreden hadde senket seg over dalen. Dette var Jul, det visste vi i våre barnehjerter.


Etterpå gikk vi inn og hørte Sølvguttene synge julen inn. Det gjør vi fortsatt. Vi har stått på trappa og lyttet etter kirkeklokkene, men det eneste vi hørte, var suset fra riksveien like ved. Folk har det så travelt nå, de rekker ikke å komme i hus før julen ringes inn. Det er trafikksus fra veien hele døgnet. Det er juletrær med lys på i alle hager, adventstjerner i alle vinduer, men vi har det så travelt nå at vi har nesten ikke tid til å se det.

Klokka fem ringes julen inn, det er da julen starter. Da skal julefreden senke seg over dalen. Da er det jul. Vi kan heldigvis, så vidt, fortsatt kjenne det i våre hjerter.


Dagens historie er en reprise fra tidligere juler her på bloggen, i år er det syvende gang, for gjenbruk er en god ting. Juletradisjoner betyr at vi gjør det samme, år etter år - den samme pynten, de samme sangene, de samme gamle historiene. Kanskje er det derfor vi er så glade hver julekveld, det er noe trygt og godt over det vi kjenner igjen. Nå har vi vaska gølvet, og vi har børi ved, og nå - nå er det like før moder tenner alle lys, så ingen krok er mørk. Til jul ønsker jeg meg fred og fryd på jorderik, og at det skal være sant når vi synger Deilig er jorden. Det er jo lov å håpe. God jul!


søndag 20. desember 2015

Ruteleik...


Noen garn tar aldri slutt. Som for eksempel det røde KoolAid-garnet fra forrige innlegg. Etter Hallingsokken strikket jeg Ruteleik. Og enda er det garn igjen...

Denne gangen var det Gro som hjalp meg med restegarnet. Hun hadde en KAL/samstrikk på Facebooksiden sin i høst, og før man visste ordet av det, hadde man enda et par KooAid-sokker!


Veldig morsomt og dekorativt mønster! Jeg blingsa litt og strikket striper på fotsålen, mens det egentlig skulle vært mønster hele veien rundt. Men pytt pytt, det går nok bra likevel.


Oppskrift: Ruteleik av Gro Andersen - gratis på Ravelry. Disse sokkene har 72 masker, som var akkurat passe i grunnen.
Garn: Det røde er Zitron Trekking som jeg farget med KoolAid for lenge siden. Det grønne er Opal. Det hvite er Fabel. Rester alt sammen.
Pinner: 2,5 mm. 


Men hvor blir det av julestemningen på bloggen her??? Den mangler helt i år. Men det blir nok jul allikevel. Ha en finfin dag!