torsdag 4. juni 2015

Viola...


Jeg skal ikke skryte på meg å ha noen mønsterhage, akkurat.


Men fiolene, de blomstrer. 


Du vet, sånne små stemorsblomster som man kjøper i potter om våren. 
Eller kanskje det heter fioler, ikke vet jeg. Hver vår kjøper jeg noen, og setter pottene i hagen.


Så frøer de seg, og dukker opp, overraskende, som andre- og tredjegenerasjonsfioler, 
både her og der. 


Bitte-bittesmå er de. Ulike, men likevel i slekt, som søsken.


Under den blå benken,


og innimellom skiferhellene. Løvetann og fioer, de trives her hos meg.

De bryr seg ikke om at våren er kald og våt, de blomstrer like lystig uansett. 
De er en hageeiers store trøst.

Ha en finfin dag!

tirsdag 2. juni 2015

Se, hun hekler...


Min gode strikkevenn Liv hadde strikket den vakre Denise-koften til Koftefesten i Trondheim, og lurte på om jeg ville hekle kantene for henne. Det ville jeg.

Kofta er strikket i mykeste myke BabySilk fra Du Store Alpakka, i de fineste farger. Liv har blogget om den her. Liv er en mesterstrikker - det er ingen som strikker så jevnt og pent som henne, såvidt jeg vet. Det blir like fint uansett, både forlengs, baklengs og på vranga. Jeg skjønner ikke hvordan hun får det til, det er et mysterium.


Så skulle jeg hekle kanter. En smal sak, trodde jeg, men der tok jeg feil. Det ble ikke så pent som jeg hadde håpet. For å si det sånn: Jeg er ingen stor tilhenger av heklekanter på strikkejakker. Strikkekanter til strikkejakker - det er min mening.

Men jakka ble fin, den. Også den rødfargen da - det er den fineste!

Ha en riktig god dag!

lørdag 30. mai 2015

Det er fordi jeg elsker alt det røde...

Så ble den røde kofta mi ferdig, eller kanskje det er en jakke, jeg er ikke helt sikker. Og sånn ble den - der den henger og blafrer i vårvinden:


Et samarbeidsprosjekt mellom seks sorter garn i femten ulike farger.

Planen var at den skulle vært ferdig til Koftefesten i Trondheim, men det ble den ikke. Men er den ferdig, og jeg ble knakende godt fornøyd, sånn i all beskjedenhet.


Mer detaljer - for garnnerder og spesielt intresserte only:

Oppskrift: Mønsterborden er fra Anette, en gammel Triplex-oppskrift fra Sandnes. Jeg brukte bare mønsterborden herfra - selve jakka strikket jeg på øyemål - en helt vanlig jakke med raglanfelling, strikket nedenfra og opp på tradisjonelt vis. Raglan er altså magisk - jeg slutter aldri å forundre meg over hvor bra plagget passer når man kommer til topps, helt uten "nymotens" fellemetoder etc.

Selve mønsterborden går over 12 masker i bredden og 36 omganger i høyden. Den er superenkel og rask å strikke - aldri mer enn tre maskers trådsprang, og lett å memorere. Helt i min smak.

Pinner: Jeg strikket med 3 mm pinner hele veien, vrangborder og alt. Ikke noe finjusteringer med kvartnummer her i gården, nei. Pinner nr 3 har blitt min favoritt å strikke med.

Strikkefasthet: 26-27 masker/10 cm. Jeg ville ha en tett og varm kofte.

Knapper: I kampen mellom fine tinn kofteknapper og grønne knapper, var det de grønne som gikk av med en soleklar seier, overraskende nok. Dessverre var det vanskelig å få frem grønnfargen midt oppi alt det røde på bildene her. Knappene er av litt ymse slag - og stammer fra et knapperøverkjøp jeg gjorde for noen år tilbake, nærmere omtalt her. De har ligget i flere år og ventet på det perfekte prosjekt - og her kom det. Og jeg har fortsatt nok knapper til noen hundre jakker til...


Garn: Garnet er en historie for seg. Jeg ville ha en rød jakke - og plukket frem diverse nøster fra garnlageret. Denne gangen valgte jeg garn etter farge, ikke etter sort, det ble en salig miks av ymse garn og fibre. Skal bli spennende å se hvordan dette går etter hvert. Foreløpig er det lutter harmoni - Pelsull og alpakka sokkegarn i skjønn forening, hvem skulle trodd det?

Jeg trodde fargeinntrykket skulle bli omtrent som originalen - men det ble det jo ikke. Men det gjorde ingen ting, tvert imot - jeg ble superfornøyd med fargene mine, jeg. Under planleggingen snek det seg nok med et par nye nøster også, men hovedsakelig er denne strikket med garn fra lageret. Det gikk  med 540 gram garn. Og disse var med:

1. Bunnfargen er Hifa Norsk Pelsull i #0104 Burgunder (100% pelsull). Det er et nydelig garn og en aldeles nydelig mørkerød farge (og siden jeg fikk garn til overs, og siden det er den aller vakreste fargen, fikk det være med som bunnfarge i disse to luene også).

2. Kanter og vrangborder er i Sterk fra Du Store Alpakka, #832 Burgunder (40% merino, 40% alpakka, 20% nylon).

3. Du Store Alpakka Mirasol #2037 Rødorange (100% alpakka). Dette er en helt herlig knallfarge, en ny favoritt (og siden hverdagen blir bedre med litt rødorange, fikk den være med og lyse opp som mønsterfarge i denne lua også, mens jeg først var i gang).

4. Du Store Alpakka Sterk #817 Lilla.

5. Du Store Alpakka Sterk #819 Mørk rød.

6. Du Store Alpakka Sterk #828 Rød.

7. Du Store Alpakka Sterk #820 Rustrød melert.

8. Du Store Alpakka Sterk #821 Rustrød.

9. Du Store Alpakka Sterk #835 Gul.

10. Du Store Alpakka BabySilk #310 Mørk rød (80% alpakka, 20% silke).

11. Hifa Ask #6590 Melert olivengrønn (100% ull). Dette var mitt første møte med Ask - men forhåpentligvis ikke det siste. De melerte fargene er spesielt vakre. Og Ask går utmerket sammen med Pelsull fra samme produsent, selv om løpemeterlengden er litt forskjellig.

12.  Hifa Ask #6570 Melert oransje.

13.  Hifa Ask #6577 Melert lilla.

14.  Hifa Ask #6568 Melert dyp rosa.

15. BC Garn Semilla Cablé #104 Melert bringebærrosa (199% ull). Første gang jeg prøver dette garnet også. Det er både kabelspunnet og melert, og får bare godord av meg.


Og det var alt og mere til. Ha en riktig fin dag!

fredag 29. mai 2015

Se hva jeg fant...

Jeg ble helt fascinert av Triplex A-serie, som jeg skrev om her.

Det var Angela som slo an best i kommentarfeltet. Men min favoritt, det var røde Anette.
Og tenke seg til - i vinter fant jeg Anette i en bruktbutikk i Oslo:


En strikkenerd kan bli lykkelig av mindre. I originalfargene - men jeg er litt usikker på om det var originalgarnet. Beklager dårlig bildekvalitet - det var veldig vanskelig lys i butikken, og rødt er alltid vrient å fotografere. Men det var Anette - og den var så fin! Men passet den, tro???


Det gjorde den - ikke, den var rett og slett for trang. Men fin var den! Mobil-selfie i en trang butikkjeller under grelle lysstoffrør, iført for trang genser - joda.


Jeg kjøpte ikke genseren. Men jeg ble helt forelsket i mønsterborden - i rødt, burgunder, mørk burgunder og rustrødt. Fargene er mer riktige på bildet i dette innlegget.

Så gikk jeg hjem og strikket min egen.

To be continued....

torsdag 28. mai 2015

Triplex A-serie...

Koftegruppa på Facebook er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Hver eneste dag legges det ut overdoser med bilder av flotte kofter som folk har strikket eller funnet på loftet. I tillegg er det et rikholdig oppskriftsarkiv - det må være hundrevis av kofter der. Her er det fort gjort å fortape seg i noen timer, det er så mye fint.

- Heisan, der dukket barndommens skigenser opp. Har aldri sett andre enn min ene, og ante ikke at den hadde et navn en gang. - Og der var den røde kofta farmor strikket til meg. - Og der dukket Storebrors grønne genser opp - den har jeg heller aldri sett andre steder. - Og der var lua som jeg gikk med i årevis etter at genseren var fravokst. Og sånn kan man holde på - i det uendelige. Det er så mye fint.

Noen av koftene er sortert alfabetisk, andre etter garnprodusent. Under A oppdaget jeg en hel serie med artige Triplex-modeller. Inni mitt hode har de blitt hetende "Triplex A-serie". De er helt tydelig i slekt, fra tidlig 70-tall kanskje, etter stil og styling å dømme. Noen som kjenner nærmere til dette? De har det til felles at de er strikket i Triplex, med fine mønsterborder i nydelige farger - og alle begynner på A.

Triplex var altså et Sandnes-garn - høyt elsket og dypt savnet da det forsvant fra markedet tidlig på 1980-tallet omtrent. Det var kabelspunnet, og usedvanlig holdbart.


Alge er en lang, forholdsvis smal genser med vide ermer. Fine, smale border og nydelige farger i sjøgrønt og -blått, derav navnet, antakelig.


Anette er ganske lik i fasongen. Fine, smale mønsterborder her også, i samstemt rødt, burgunder og rustrødt. Og her er det oppskrift på bukser også, eller nikkers ser det faktisk ut som på bildet. Hjemmestrikkede, burgunderrøde nikkers, det er et must i garderoben, hehe.


Angela er en vanlig genser i friske farger, med rundfelling og smale ermer. Samme sort fine, smale mønsterborder her også. Jeg har veldig sansen for sånne smale mønsterborder - det setter fargefantasien i sving.


Anita har samme fasong som de to øverste modellene, men her er det bredere border - sikkert påvirket både av tradisjonell, norsk strikketradisjon og av hønsestrikk. Her er både dansebord og fuglebord. Anita byr også på noen reale leggvarmere og en snerten lue med verdens lengste snor.


Astro er en vid og lang genser med brede border fylt av himmelske legemer av ymse slag. Ikke noe for sarte sjeler, de to nederste genserne her - tropper man opp i dem, går man ikke direkte i ett med landskapet.
Å, det er så mye fint.

Et herlig knippe med gensere. Vi har alle våre favoritter, og jeg har min. Kan du gjette hvilken? 
Og hvilken foretrekker du?

To be continued.....

tirsdag 26. mai 2015

Lue nummer fire...


Jeg har strikket en grønn lue - en høyst ordinær ribbelue, med 120 masker, 2 rette - 2 vrange, på pinner 3,5. Den er til kreftavd. på Ahus - myk og god i kløfri Drops Karisma i den aller fineste grønnfargen, Skogsgrønn #47. Det gikk med ca to nøster/100 gram med garn. 

For at det ikke skulle bli så kjedelig, flyttet jeg ribbestrikken to masker sånn med jevne mellomrom. Det ble litt mindre elastisk, men litt mer gøy å strikke. Dette er et utmerket på-farten-strikketøy.

Grønt er skjønt, og denne grønnfargen er så fin at jeg fikk lyst på lua selv - den matcher jo alt det grønne jeg har fra før. Men - jeg har jo luer, i bøtter og spann. Men jeg likte denne modelen veldig godt. Det blir nok flere etter hvert, når luestrikkerlysten melder seg igjen. 
Men nå blir det ikke flere luer på en stund, jeg lover.


Ha en finfin dag!

mandag 25. mai 2015

Lue nummer tre...


I fjor var vi på et trivelig strikketreff på museumsfabrikken på Sjølingstad. Og sannelig, til høsten er det strikkedager der igjen. I den forbindelse blir det gitt ut mønster på en Sjølingstad-lue, og her er den.

Det er Torirot som har designet lua - og hun har skrevet om den her og her. Den kommer i to varianter - topplue og alpelue. Noe for ethvert hode, altså. Jeg teststrikket topplua - og ble kjempefornøyd med lua mi. Den er strikket i Norsk pelsull fra Hifa, i fargekombinasjoner som er litt uvante for meg. Strikket på pinner nummer 4. Oppskriften ligger gratis på Ravelry (topplua her og alpelua her).


For et par uker siden var jeg med en gjeng fine strikkedamer på Kaffe Fassett-utstillingen på Hadeland Glasverk. Har visst glemt å blogge om den - men den kan i hvert fall anbefales på det varmeste! Mens vi var der, tok vi bilder av alle test-Sjølingstad-luene, både toppluer og alpeluer. Det var Ann Myhre som tok bildene. Tror nok jeg må strikke meg en alpelue også, ja :-)

søndag 24. mai 2015

Lue nummer to...

Jada, jeg har strikket enda flere luer. Her er en lue for det gode humør:


Dette er Torirots Gorra Otavalo. Jeg greier aldri å huske det navnet, så den har bare blitt hetende Gorro-lua. En riktig glad-lue - man kan jo ikke være i dårlig humør når man har en sånn lue på hodet!


Her har jeg valgt garn kun etter farge og ikke etter sort - og har blandet fibre i en salig miks. Det er pelsull og merino og alpakka og mohair - og akryl. Flere detaljer på Ravelry.


Egentlig skulle det være en i-cord med perle på i toppen. Men jeg greide ikke å bestemme beherske meg, så det ble tre snorer - med en lykkemynt, to brune perler fra M.Sommer i Trondheim fra Koftefesten nylig, en dombjelle fra Husfliden i gamle dager, og en rød perle fra en fantastisk perlebutikk i Marbella der vi var på sommerferie for noen år siden.

Legg ikke ut på langtur uten - her kan bjelleklangen høres lang vei!

God pinsedag!

fredag 22. mai 2015

Luer, ja...

Har strikket noen luer, ja. Det er en stund siden nå - og her er en av dem:


Shetland Wool Week har hvert år en "offisiell" lue, laget av en profilert designer, og i år var det denne lua. Torirot har skrevet mer om disse luene her.


Min er strikket i Lett-Lopi - hadde lyst til å teste dette garnet som jeg har hørt så mye om. Var redd lua skulle bli for stor, så jeg strikket stramt på pinner 4 mm - det ble helt perfekt til meg. Garnet kjøpte jeg på Quiltegården i Trondheim under Koftefesten.

Da jeg vokste opp, var Island et mystisk, lite land som vi ikke visste så mye om. Islandsk garn hadde vi aldri hørt om. Men så - i januar 1973, var det et vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar, og plutselig var Island på nyhetene. Jeg var tolv år den gangen, og det kraftige vulkanutbruddet gjorde et sterkt og varig inntrykk.

Etter dette ble Island et populært turistmål. Foreldrene mine reiste dit, det må ha vært midt på 1970-tallet, og bragte spennende saker med seg hjem. De hadde blant annet kjøpt noen keramiske krukker, dekorert med lava fra vulkanutbruddet, og vi ungene fikk hver vår, jeg har min fortsatt.

Moren min hadde med garn hjem. Den gang kom Lopi-garnet kun i naturfarger, og mor kjøpte en pakke i hver farge (det må ha vært 10 nøster i hver) - hele skalaen fra ullhvitt til mørkebrunt, som hun strikket flotte kofter og luer av i flere år etterpå. Hun kjøpte også et tynt, tynt garn, muligens Einband, og strikket et nydelig skjerf til meg - i florlett, lysegrått havskummønster. Jeg husker det stakk og klødde, men lekkert var det. Dessverre kom skjerfet med i kokvasken en gang, det er sånt som skjer i et travelt hjem, og endte sine dager som en tykk, tovet klump.

Da jeg ryddet i mors garn, fant jeg siste rest av islandsgarnet, det som ble igjen etter kofter, luer og votter, ett bittelite nøste med fem gram lysebrunt garn, i Lett-Lopi-tykkelse. Nå fikk det lille nøstet bli med på sin siste reis - som striper i sauene på lua mi. Du kan se det tydelig på øverste bildet.

Du vet, jeg er av den nostalgiske sorten, og de stripete sauene gjorde at jeg ble ekstra glad i sauelua mi.

Bildene er tatt i slutten av april - da det fortsatt var en og annen snøklatt igjen i skogen. Men lua var så varm at jeg nesten fikk heteslag. Dette er en lue for kalde vinterdager. Vanntett er den også, fant jeg ut, da jeg vasket den og den aldri tørket på innsiden. Sånn er det visst med islandsgarn, det er derfor gensere i dette garnet egner seg så godt som ytterplagg.


Bloggingen går litt i rykk og napp for tiden, det må være våren...
I morgen skal jeg på årets første dugnad i kålåker'n. Vi får håpe det blir sol.
Og håndverkerne holder på med siste innspurt - snart har vi nytt bad! Og nye gulv, og nye dører, og det ene med det andre. Jeg vet ikke hvem som gleder seg mest - Tinka eller meg. Etter nesten tre måneder med folk som løper ut og inn, sagelyder som skjærer i et hundeøre, og et hus som ikke er til å kjenne igjen, er Tinka helt utslitt, stakkars. Men snart...

Ha en riktig fin pinse!

mandag 18. mai 2015

Nytt i bokhylla...


Måtte bare bestille meg Annemor Sundbøs siste bok - den er et must i bokhylla for enhver ull-, garn- og strikkenerd. Og så fin! Bestilte den direkte fra forfatteren selv via Facebook - signert. Det er en svær, tykk bok med masse lesestoff og masse bilder. Gleder meg til å ta fatt på den!

Må snart kjøpe meg nye bokhylle... Ha en fin dag!