søndag 21. desember 2014

Jeg fant, jeg fant, sa Askeladden...


Da de hadde kommet et stykke på veien, fant Askeladden noe på bakken.
«Jeg fant, jeg fant!» ropte han.
«Hva fant du nå da?» spurte brødrene.
«Jeg fant en vott,» sa han.

(Litt fritt etter «Prinsessen som ingen kunne målbinde» fra Asbjørnsenog Moe)


Vi som vokste opp før polvotten, husker godt de enkle, grå ullvottene – som gjerne ble tovet og tykke og formet seg etter hånden i bruk. I Vottelaugets nye bok, "Flere votter fra Eventyrskogen", som jeg skrev om her, har jeg med en oppskrift på de helt enkle basisvottene som alle kan få til å strikke, som kan varieres i det uendelige, og som kan brukes til alt. "Askeladden" heter votten. 

Askeladden er en basisvott av enkleste sort, med tommelkile og god passform. Høyre og venstre vott er like, og kan brukes om hverandre. Størrelsen kan lett justeres ved å bytte ut garn, pinner og/eller strikkefasthet. Varier med striper, latviske fletter, rille- og rullekanter, knapper, broderier eller annen pynt. Dette er et utmerket restegarnsprosjekt – og er en fin vott å starte med om du ikke har strikket votter før.  


Flere i Vottelauget har strikket Askeladden. Bare fantasien setter grenser!

E-boka med Askeladden og seks andre vottemønstre får du kjøpt her. Jeg har lyst til å strikke alle sammen - nå gjelder det bare å ordne køen.

Her i huset er det bursdag og familieselskap i dag. Dattera er syk, bikkja er syk, men det blir jul allikevel, det er jeg sikker på. Ha en riktig fin søndagsettermiddag!

lørdag 20. desember 2014

Juletreet...


Bildet er lånt fra nettet et sted.

Det blir ikke jul uten juletre, det er noe alle vet. Men juletre og juletre kan være to helt vidt forskjellige ting.

Jeg har jo vokst opp på gård, og for oss var det helt utenkelig med noe annet enn juletre vi hadde hogd selv i egen skog. Alltid ferskt, alltid gran, alltid pynting på julaften, og alltid ut igjen på tjuendedagen.

Da jeg var 16 år, midt på 70-tallet, var jeg på utveksling i USA et år, i Florida. Det er vel ingen overdrivelse å si at kultursjokkene sto i kø for ei enkel jente fra landet. Verden var så stor den gangen, vi visste ikke så mye om verden der ute - før vi dro dit og så selv, med egne øyne

Jula, for eksempel, var en opplevelse i seg selv. Ingen snø, ikke så mye som en eneste liten kuldegrad engang. Jeg hadde aldri tenkt over at det gikk an å feire jul uten vinter og snø. På julaften, som bare var en helt alminnelig dag, satt vi rundt kjøkkenbordet og drakk eggnog. Ikke snev av julemiddag, ingen julegrøt og slettes ingen mandel.

Etterpå tok vi en kjøretur rundt i nabolaget, stinne av eggnog, for å se på julepynten. Familien jeg bodde hos, hadde Rudolph og Santa i plast i kaktusbedet foran huset. Naboen hadde en meterhøy julekrybbe blant palmetrærne i hagen. Denne blandingen av kommersielle og kristelige symboler driver vi jo med her hjemme også - det er nisser og julekrybber i skjønn forening, men det jeg først og fremt festet meg ved, var mangelen på snø og vinter.

Første juledag stod vi tidlig opp og åpnet julegaver - i pysjen. Gavene var levert av Santa i løpet av natten, men spør ikke meg hvordan han var kommet inn, det var i hvert fall ikke gjennom pipa - for ingen hadde piper og peis i Florida. Jeg slet litt med julestemningen det året, husker jeg.

Men juletreet - ja det tok prisen. Den gangen, på midten av 70-tallet, var juletrær av plast noe vi bare hadde hørt om her hjemme. Det var noe for butikkvinduer og juleutstillinger, ikke noe for de tusen julehjem. Men i Florida var det dårlig med gran, så da jula nærmet seg, dro vi ned loftstigen og krabbet opp på loftet. Der var det helt tomt og absolutt ingenting - bortsett fra en hvit tull bortunder skråtaket. Jeg skvatt skikkelig og trodde det var et lik inntullet i et laken - men neida, det var juletreet det vettu. Mitt livs aller, aller første plastikkjuletre, surret inn i et laken. Det kunne slås opp og ned - som en paraply, ferdig pyntet med blinklys i friske farger, og vel på plass i stua gikk det rundt seg selv og sang julesanger. All juletrekos fix ferdig komprimert - the American Way. Med syntetisk granduft fra sprayboks.

Dette var som nevnt på 70-tallet, i Gamle Dager, lenge før internett og mobiltelefoner og skype var oppfunnet, den gang det kostet en halv månedslønn å telefonere mellom kontinentene. Kort sagt - vi skrev brev. Det tok gjerne en fjorten dagers tid, med AirMail. Da jeg sendte julereferat hjem til fedrelandet, var det juletreet som gjorde størst inntrykk - denne plastikkgrana som gikk rundt seg selv og sang julesanger, ja den fikk jeg mange kommentarer på. Ikke nok med at man slapp å hugge og slapp å pynte - man slapp også å gå rundt juletreet, man kunne bare slenge seg på sofaen mens grana tok seg av syngingen og gåingen selv. Ustyrtelig morsomt, syntes de hjemme i Norge - USA asså, der hadde de mye rart for seg!

Jaja, det er lenge siden nå, 37 vintre faktisk, og mye er forandret - både her og over there. Nå er jo plasttrær blitt ganske vanlig hertillands også, og er jo til velsignelse for allergikere og andre som av ulike årsaker ikke vil ha "levende" tre. Greit nok det. Vi har i det hele tatt hatt lett for å ta etter jule-bling og plast og blinklys, på bekostning av fjøsnisser og grøt i stall og stue. Akk ja, sann. Internasjonalisering kalles det. Verden har blitt mindre, ingen tvil om det.

Det er mange år siden nå, men mitt første møte med en roterende plastjulegran, det glemmer jeg aldri.


Jeg avslutter med bilde av en tradisjonell, norsk julegran, fra Annepålandets stue et tidligere år - for juletreet kommer ikke i hus før lille julaften her, og går ut igjen på tjuendedagen.

På denne tiden av året får jeg alltid spørsmål etter juletreselgerhistorien som har gått igjen her på bloggen nesten hver eneste jul siden starten. Den kan du lese her. Vil du komme i ekte god gammeldags julestemning, ja da finnes det ikke noe bedre enn å  selge juletrær tett oppunder jul, i sprengkulde med snø på.

fredag 19. desember 2014

Det var det året Vottelauget...

Ja. 2014 var det året da Vottelauget plutselig ble stiftet. Og jeg var så heldig at jeg fikk være med.
Vottelauget består av åtte strikkedamer som liker å strikke votter. Lauget har egen blogg - her - og blar du litt nedover i høyremargen, ser du hvem som er med på moroa. Du kjenner nok til flere av dem fra før.

På bloggen kan du lese om hva Vottelauget driver med. I oktober ga vi ut vår første e-bok - "Votter fra eventyrskogen". Den fins på både norsk og engelsk. Og nå har vi nettopp gitt ut e-bok nr. 2 - "Flere votter fra eventyrskogen". Begge bøkene kan selvfølgelig anbefales på det varmeste :-)


Her er det noe for enhver smak. På Ravelry kan du se bilde av alle vottene - syv par i alt, pluss en lue. E-boka koster 75 kr ut året, 85 kr over nyttår. Løp og kjøp!

Ønsker dere alle en fin førjulsdag - ikke stress, senk skuldrene, og strikk votter!

mandag 15. desember 2014

Luer i snøen...

Det har ikke blitt så mye strikking i høst, men noen luer har det blitt. Mens Tinka snuffet rundt i snøen med halen rett til værs, tok jeg bilder. Det gjelder å få med seg det lille dagslyset som er.

Av dette garnet ble det en RØD lue:


Restegarn - en 10-12 forskjellige farger og kvaliteter - fra lilla og rosa via rødt til knall orange. Noe Falk, noe Juvel, noe Påfugl, litt sokkegarn og litt alpakka. Til sammen ble det ganske festlig, syns jeg. Lua ble for snau til meg, men det gjør ingen ting, for det er mange som trenger luer.


De grønne kantene er altså egentlig grønne, selv om de ser litt gule ut på bildene her. Rødt og grønt er komplementærfarger og blir alltid fine sammen. Rullekanten nederst er noen runder med glattstrikk - som ruller seg opp og blir en fin kant. Rillekanten mellom vrangborden og selve lua er noen omganger med vrang (evt rett - bare snu strikketøyet og strikk motsatt vei).

Oppskriften er Raituli, en gratisoppskrift på Ravelry, som har blitt en favoritt til resteluer her hos meg. Det er bare å justere maskeantallet etter tykkelsen på garnet. Fin felling i toppen - jeg liker jevne og pene fellinger, ikke sånne som snurper og bulker seg. Strikket på pinner nr 3. Til denne gikk det med ca 80 gram garn.


Av diverse rester av noenlunde samme kvalitet og farge ble det en BLÅ lue også. Her er det brukt en par-tre ulike sorter - Peer Gynt, muligens Vestlandsgarn, og kanskje Falk eller Smart?? I hvert fall var de ca like tykke og ca samme farge. Oppskriften fant jeg på Ravelry, aldeles gratis, den heter Graham og er helt klart en ny favoritt. Veldig kjekk og grei lue når du skal bruke opp restegarn eller trenger en lue i en fei.


Denne strikket jeg på en kveld. Her gikk det også med ca 80 gram garn og den er strikket på pinne 4. Det blir nok flere av denne etter hvert.
(Aktuelle garn kan være Peer Gynt, Rauma 3-tråders, Heilo, Vestlandsgarn, Smart, Falk, Karisma, Mitu, Sterk, Drops Merino Extra Fine o.l.).


Den røde lua fikk en liten dært på toppen. Det gjør susen.

Og i kveld kommer ungene hemmat til jul - Dattera fra Chicago og Sønnen fra Firenze. Det blir koselig. Da kan julen bare komme.

søndag 14. desember 2014

Engler i snøen...


Får vel fyre opp julestrmingen litt vel? En dag det var sol, var Tinka og jeg på tur i skogen. Inn her gikk vi - mot det blå lyset i det fjerne.



Blå himmel er den reneste medisin for kropp og sjel - akkurat hva vi trengte akkurat nå.


Mens jeg brukte det sjeldne dagslyset til å ta bilder, snuffet Tinka rundt i landskapet. Lagde engler i snøen, kanskje? Det er litt stille hjemme for Tinka nå, og hun gleder seg veldig til Sønnen og Dattera kommer hjem på juleferie. Det gjør vi alle. De kommer hvert øyeblikk nå.


Blekblå himmel, minus to og 5-10 cm snø. Det var vakkert så lenge det varte.


Perlemorskyer over Oslo.


Vi var ikke ute så lenge. I tre-tiden gikk sola ned. Mens tåka seg inn over by og land, lagde den lave vintersola et spektakulært lysshow som avslutning på en vakker vinterdag.

torsdag 11. desember 2014

Eventyrlig...



Gikk tur med Tinka - 


- traff et troll i eventyrskogen.

Jeg ble ikke overrasket. Det var en sånn magisk ettermiddag, med rosa lys og diamanter i snøen.  
Helt stille i skogen - bare Tinka, trollet og meg.


Det var en dag med snø på. Nå har snøen regnet bort. 
Man kan alltids drømme om hvit jul, men det har i alle fall vært snø.

Vottelaugets e-bok - Votter fra eventyrskogen  - har nå kommet på engelsk også.
Og om ikke lenge kommer en ny bok - Flere votter fra eventyrskogen.
Du kan lese mer om dette på vottebloggen her

Ha en fin dag!

søndag 7. desember 2014

Tenn lys...



Tiden flyr sannelig fort nå før jul. Andre søndag i advent allerede. Jo eldre man blir, jo mer nostalgisk blir man - og hva blir vel jula uten Eli og Terje fra Jul i Portveien?




lørdag 6. desember 2014

Snart er det jul...

I går falt snøen hvit over by og land - eller i hvert fall her hvor jeg bor. 
I gata vår er det lys på trærne og stjerner i vinduene, og Tinka og jeg gikk forbi et hus der det luktet røkelse helt ut i veien. Kalenderlyset vårt er i rute, og på radioen spiller de julesanger så øyet blir stort og vått. Snart er det jul. Og det blir ikke ordentlig jul uten Skomakergata. 



Jeg pleier å skryte av at jeg aldri er forkjøla. I hele fjor var jeg faktisk ikke forkjøla i det hele tatt. Men man skal ikke være for eplekjekk - det kan fort gå troll i ord.

Og det gjorde det. Nå sitter jeg her, feberhet, med nesa i en klut og vondt i brystet og har nylig satt ny verdensrekord i hosting. Når jeg hoster, skulper det blod ut av bihulene - det er liksom ikke måte på denne gangen, jeg har aldri sett på maken. Og verst av alt - jeg orker nesten ikke strikke! Men nå har jeg fått akupunktur og antibiotika og lover at jeg aldri skal være eplekjekk mer. Om et par dager er jeg nok god som ny igjen, det er i hvert fall planen :-)

Det er slitsomt å strikke når hjernen er skudd av - så da passer det fint å strikke en hals, for eksempel. Med 1 rett -1 vrang, rundt og rundt, i farger som matcher årstiden og humøret.  Det er noen økninger hist og pist, men det syns ikke om det blir litt feil. Ypperlig forkjøla-strikketøy.


Oppskrift: Ambitus Neckwarmer.
Garn: Rauma Mitu - 50% ull / 50% alpakka, deilig og mykt! Snaue tre nøster.
Pinner: 3,5 mm.

I følge Ravelry er dette sånn ca den sjette Ambitus-halsen jeg har strikket. Ikke så rart, det finnes ikke bedre halsoppskrift - ingen over, ingen ved siden. Den er varm og passe tett rundt halsen, varmer godt nedover brystet, ligger fint over skuldrene og bulker ikke under jakka. Mitu passet veldig fint til denne halsen, men ellers er det denne her som er min klare favoritt - jeg bruker den hele tiden. Det er rart hvordan enkelte plagg blir vinnere i vintergarderoben. Kanskje jeg skriver et blogginnlegg om det en vakker dag...

Ha en riktig fin førjulshelg!

onsdag 3. desember 2014

Pasteller...

November og desember er så fargeløse og grå. Og så - på klare dager - dette merkelige, rosa lyset.





Jeg har strikket i pasteller også. Da min gode strikkevenn LivF flyttet i fjor, ryddet hun i garnet sitt og ga meg en hel pose med flott garn - både rester og nye nøster. Det var blant annet tre pastellfargede nøster med mykeste myke beige, rosa og hvitt. Det stod ikke noe navn på garnet, bare hva det inneholdt - 85% bomull og 15% kasjmir.


Det holdt akkurat til to luer. Mønsteret er Raituli, som jeg har brukt tidligere også. Veldig greit mønster, kler de fleste - og matcher naturen akkurat nå. Her brukte jeg pinner 3 og 3,5. Myke og gode, disse går til Ahus.


Ønsker deg en fin dag!

fredag 28. november 2014

Ca en million lus senere...


Jeg strikker og strikker på kofta mi. Jeg strikker ikke så fort, så det tar lang tid å strikke en hel kofte. Men nå er den straks ferdig. Jeg har ikke telt, men det er sikkert en million lus.