fredag 24. oktober 2014

Sjoddi...

I forrige innlegg skrev jeg såvidt om den grønne prøvelappen min. Den krever en nærmere presentasjon.

Da vi var på strikkedagene på Sjølingstad i september, ble det naturlig nok handlet litt garn. Det var flere spennende garnbutikker til stede, Selbu Spinneri og Telespinn var der - pluss Sjølingstads egne garn. Fristelsene sto i kø.


I Sjølingstads hyller fant jeg dette garnet - Fillegarn heter det - i den nydeligste grønnfarge som tenkes kan. Jeg ble helt fortjust i det garnet - så herlig ullete, og i flere fine farger. Men den grønne var finest.

Dette var en partivare, altså ikke vanlig lagervare, og noe de hadde produsert i forbindelse med et gjenbruksprosjekt. For dette garnet er, som du ser av etiketten, laget av sjoddi.

Men hva er sjoddi???
Jo, det er en utdødd art, dessverre. Det er ullmateriale fremstilt av opprevne filler fra gamle tekstiler og avklipp fra trikotasje- og konfeksjonsfabrikker, altså gjenbruk eller resirkulering av ull. Man river tekstilene i stykker, slik at fibrene kan kardes og spinnes til nytt garn. Sjoddi ble også brukt som fyllmateriale i vattepper, madrasser og møbler. I Norge var det en betydelig produksjon av sjoddi på slutten av 1800-tallet og første halvdel av 1900-tallet.

Ullfibrene i sjoddi er ofte skadet og kortere enn vanlige ullfibre, men sjoddi av førsteklasses ull kan likevel ha en god kvalitet. Fillegarnet til Sjølingstad er blandet 50/50 med ny ull.


På Sjølingstad var det sjoddiproduksjon i 50 år. Dette er fra etiketten på garnet.

Fargen på garnet avhenger selvsagt av sjoddien det er spunnet av. Her var "originalfargen" vakkert grårosamelert, og det var farget opp i flere fine farger. Jeg falt fullstendig for det grønne - nydelig grantre-grønt, med sjatteringer av litt av hvert innimellom. Utrolig sjarmerende garn, som jeg gleder meg til å sette pinnene i.


Hvert hespe er på 100 gram, men det står ingen ting om løpemeter, strikkefasthet eller pinnetykkelse, så her er det bare å prøve seg frem. Jeg prøvde med pinner 4,5, og Plan A var å strikke denne jakken. Det ble ikke helt som jeg hadde tenkt (godt det bare var en prøvelapp! - eller egentlig var det jo begynnelsen på ermet da), så da blir det kanskje en Siri til. Det er den beste jakken jeg har strikket noen gang, jeg bruker den hele tiden, den passer perfekt - til alt. Vi får se. Mulighetene er mange - jeg har 483 jakke-favoritter på Ravelry...


Den fargen, altså - helt uimotståelig!  Ha en riktig fin dag!

torsdag 23. oktober 2014

Enda mere prøvelapp...

Akk ja sann, det går opp og det går ned her i verden, det vet alle som har levd en stund.


Den ene dagen snør det. Første snøen kom 16. oktober i år. Måkebilen rakk akkurat å måke veiene her, før hele herligheten smeltet bort. Og det var vel i grunnen like greit - vinteren er lang nok. Det skal forestille utsikten min over Oslo, dette. På en klar, fin dag kan vi se utover hele byen og helt til Nesodden, men torsdag 16. oktober 2014 så vi bare til naboens snødekte trær.


Den andre dagen skinner sola. Det var på tirsdag, 21. oktober. Solbrillevær - det var den reneste vitamininnsprøytning!


Men ellers regner det stort sett hele tiden. Det regner og regner.

Og her om dagen fikk vi vann gjennom taket også - vannlekkasje på badet og ned i gangen i første etasje. I dag kom en fuktekspert og sagde et stort hull i taket i gangen for å sjekke hva det var som lakk. Men han fant det ikke ut, så nå sitter vi her med hull i taket og venter på en enda-mere-fuktekspert som skal komme i neste uke og sjekke hva det er som lekker. Er det en liten feil, kan skaden være utbedret til jul. Sa mannen.

Ironisk nok er gangen det eneste rommet vi har pusset opp. Vi er ikke så veldig glade i å pusse opp her i huset, så den gangen tok 3-4 år å få ferdig. Og nå er det sagd et stort hull i taket. Men det er et lite problem i verdensmålestokk.

I går rekket jeg opp 20 cm av bolen på kofta jeg skrev om i forrige innlegg. Det er mange timers arbeid for en lat en. Jakka ble for trang, rett og slett, eller kanskje det er dama inni som har blitt for stor, det er ikke godt å si. Men - everything will be ok in the end.

Ja, sånn kan det gå i høstmørket. Det er noe melankolsk over høsten. Både bikkja og jeg er litt trøtte, men ellers er alt vel :-)

Men det jeg egentlig skulle skrive om, var at jeg har strikket enda en prøvelapp. Jada. Bare se:


Vidunderlig garn, vidunderlig farge. Men det får jeg skrive mer om senere. Ha en finfin dag!

søndag 19. oktober 2014

Mer prøvelapp...



Sjølingstad var det mange fine kofter. Jeg falt for denne. Vinteroser heter den, og den er splitter ny, designet av Wenche Roald, og oppskriften kommer om ikke så lenge.


Jeg strikket prøvelapp. Og denne gangen ble jeg fornøyd med prøvelappen :-)


Ja, så fornøyd ble jeg, at jeg bare fortsatte å strikke. 2-tråders Sjølingstadgarn, pinner 3, strikkefasthet 24 masker pr 10 cm. Dette er realt, norsk ullgarn, det liker jeg. Det har samme løpelengde som Finull, men jeg syns det er bedre å strikke med. Jeg strikker som en gris med Finull, det er umulig å få det jevnt. Men her gikk det (litt) bedre. Og fargen  den blir bare finere og finere jo mer jeg strikker med den.

So far, so good. Ha en riktig god dag!


torsdag 16. oktober 2014

Haukelikofte?

Det blåser en koftevind over landet. Strikke meg en Haukelikofte, kanskje?


I grått, kanskje? Med fargeinnslag av rødt, gult og grønt?


Nei. Ble ikke 100 prosent fornøyd. Godt det bare var en prøvelapp. 

Hørte dere det??? Prøvelapp!!! Annepålandet har strikket en ordentlig prøvelapp! Nå står ikke væla til påske. Vanligvis - om jeg strikker prøvelapp i det hele tatt da - strikker jeg bare noen omganger for å se om strikkefastheten er sånn noenlunde, for så å rekke opp så jeg får brukt alt garnet.

Men denne gangen var jeg veldig usikker, og strikket en ordentlig prøvelapp. Og det var lurt, for jeg ble ikke helt fornøyd. Men jeg prøver nok igjen senere, i annet garn, kanskje, og andre farger. For jeg har veldig lyst på en Haukelikofte, den er jo så fin.

Ha en god dag!


onsdag 15. oktober 2014

Eventyrlig fint...

Da vi var på Sjølingstad for noen uker siden, ble den nye e-boka "Eventyrlige votter" presentert for aller første gang. Her kan du se hele herligheten:


Syv forskjellige par. Problemet blir å velge hvilke man skal strikke først...


Boka er en fryd for øyet, og du kan kjøpe den her. Du kan lese mer på Eventyrlig-bloggen her.

Ha en finfin dag!

tirsdag 14. oktober 2014

Mitt liv som hund / Demonstrasjon...

Tinka demonstrerer viljestyrke. 
Har for eksempel veeeldig lyst på den godbiten der, men Gemalen sier


Bli!!


Værsågod!


Takk!

mandag 13. oktober 2014

Snart er det vinter...


Her om dagen måtte jeg simpelten ta vottene på når Tinka og jeg skulle ut på tur, det var så kaldt. Snart er det vinter, og snart er det jul - det er vottetid og høysesong for oss som liker å strikke votter :-)

14. oktober snur vi primstaven fra sommer til vinter - det er markert med en vott. Og det er i morgen.


På vottedagen kommer en ny vottebok, "Eventyrlige votter". Det er en e-bok, utgitt av en gjeng glade vottedesignere og -strikkere, som kaller seg Vottelauget. Her er vottelaugets blogg - følg med der, så finner du linker til hvor boka kan kjøpes, mer om vottene etc. Det blir spennende!

Ha en riktig fin dag!

fredag 10. oktober 2014

Tanketom strikking / fint mønster...



Noen ganger trenger man et strikketøy som ikke krever noen ting av konsentrasjon og hjernevirksomhet - såkalt "mindless knitting" - eller tanketom strikking. På Ravelry fant jeg denne lua, gratis til og med, og syns den var fin. Finfint egnet til bilkjøring og strikketreff på Sjølingstad, for eksempel. Godt at man kan strikke noe som både er enkelt, nyttig og fint på en gang!

Jeg kjenner jo flere snille strikkedamer som donerer restegarn til meg i ny og ne. Denne gangen var det en slant Sandnes Mini Duett fra Liv F som fikk bli med på moroa. Det er et mykt og deilig og ganske tynt garn med 55 prosent bomull og 45 prosent merinoull.


En dame jeg kjenner samler inn luer til kreftavdelingen på Ahus. De tar imot luer i alle slags varianter, men gjerne tynne, siden mange også bruker luene inne, fortalte hun sist jeg snakket med henne. Så derfor tenkte jeg at myk og behagelig Mini Duett kunne passe godt til en Ahus-lue.

Det er en artig utfordring å se hva man kan få ut av restegarnet. Noen ganger må man trikse og mikse litt for å få det til å gå opp, men jeg syns det ble bra, jeg.  Fin oppskrift, som jeg gjerne bruker igjen.

Oppskrift: Raituli av Marja Suomela
Garn: Sandnes Mini Duett i tre farger. Det gikk med 45 gram
Pinner: 2,5 og 3


onsdag 8. oktober 2014

Vant mønster, strikket lue...



Jeg hadde flaks og vant en lueoppskrift inne på Facebook. Av den ble det en - lue! Kjapt og greit mønster - selv om jeg greide å rote litt med diagrammene. Men pytt pytt. Hadde jeg lest oppskriften før jeg begynte å strikke (skal være lurt, har jeg hørt), hadde det blitt riktig, for oppskriften er enkel og lett å memorere.

Oppskrift: Pytagoras av Torirot Design
Garn: Rester av Rauma Mitu - ca 95 gram. 50% ull, 50% alpakka - mykt og godt!
Pinner: 4,5 og 3 (til rullekanten nederst)

NB: Fotomodellen har ganske lite hode, så selv om lua ser litt vel romslig ut her, er den ikke mer enn akkurat passe i virkeligheten. Kunne kanskje ha brukt et ørlite tykkere garn.


Jeg syns mønsteret er fint, og litt maskulint - så dette er en fin mannejulegaveidé! Og dett var dett.

Ha en riktig god dag!

søndag 5. oktober 2014

Mer Sjølingstad...



Det er høst i hagen, men kaprifolen blomstret så det sprutet helt til i forrige uke. Så inderlig gult og blått var det på en helt vanlig onsdag - helt uten redigering. Norge om høsten altså - det er en fargefest!


På baksiden av huset har samme sort - vill kaprifol her også - byttet ut gult med rødt. Her er noe for enhver smak.

Men over til noe helt annet:


I forrige innlegg skrev jeg om besøket på Sjølingstad Uldvarefabrik. Historien kan du lese om her.


Fiin, gammel fabrikk. Da fabrikken ble etablert i 1894, vokste det opp et lite tettsted med arbeiderboliger, skole, butikk og poståpneri i området rundt. I dag er det 11 ansatte på fabrikken.


Stemplingsklokka. Den som har jobbet i industrien, kjenner den sikkert igjen.


Sylvi, som jobber som avdelingsleder på Sjølingstad, tok oss med på en spennende rundtur i fabrikken. Det produseres fortsatt garn, pledd og stoffer på de gamle maskinene. De nyeste maskinene var fra 1969, resten var av eldre dato. (Det er mye som skjer med ulla underveis, og blander jeg litt eller skriver noe feil her, er det bare å rette opp i kommentarfeltet).


Kardemaskinen.



Spinning. Her gikk det unna. 



Så ble det lagd hesper av garnet.


Farging pågår.


Så mange fine farger!


Jeg kan dessverre ikke huske nøyaktig hva som foregikk på denne maskinen - var det her garnet ble spolt opp, tro? Eller tvunnet? Uansett - her var det mange tråder å holde styr på!





På Sjølingstad veves de nydeligste pledd. Jeg skulle så gjerne ha kjøpt ett, men akkurat da vi var der, hadde de ingen som passet med fargene hjemme hos meg. Så det får bli en annen gang.


En av vevstolene. Mønsteret veves etter hullkortene oppe til venstre.


Hullkort. Her er mønsteret i pleddet "programmert" inn. Imponerende og fascinerende!


Det var veldig interessant med en omvisning, og kommer du til Mandal - og har muligheten - og er en garn-nerd, burde du absolutt prøve å få med deg en runde i den gamle farbrikken. Det var spennende!


Og etterpå kjøpte vi garn, såklart. Her er hylla med Sjølingstad 2- og 3-tråders. Veldig godt å strikke med - kan anbefales!

Ha en riktig fin søndag!



Det spinnes i våre naboland også. Har du lyst til å se en fin, liten videosnutt fra svenske Wåhlstedts, kan du klikke deg inn her og gå litt nedover i innlegget.