torsdag 28. mai 2015

Triplex A-serie...

Koftegruppa på Facebook er en utømmelig kilde til inspirasjon.
Hver eneste dag legges det ut overdoser med bilder av flotte kofter som folk har strikket eller funnet på loftet. I tillegg er det et rikholdig oppskriftsarkiv - det må være hundrevis av kofter der. Her er det fort gjort å fortape seg i noen timer, det er så mye fint.

- Heisan, der dukket barndommens skigenser opp. Har aldri sett andre enn min ene, og ante ikke at den hadde et navn en gang. - Og der var den røde kofta farmor strikket til meg. - Og der dukket Storebrors grønne genser opp - den har jeg heller aldri sett andre steder. - Og der var lua som jeg gikk med i årevis etter at genseren var fravokst. Og sånn kan man holde på - i det uendelige. Det er så mye fint.

Noen av koftene er sortert alfabetisk, andre etter garnprodusent. Under A oppdaget jeg en hel serie med artige Triplex-modeller. Inni mitt hode har de blitt hetende "Triplex A-serie". De er helt tydelig i slekt, fra tidlig 70-tall kanskje, etter stil og styling å dømme. Noen som kjenner nærmere til dette? De har det til felles at de er strikket i Triplex, med fine mønsterborder i nydelige farger - og alle begynner på A.

Triplex var altså et Sandnes-garn - høyt elsket og dypt savnet da det forsvant fra markedet tidlig på 1980-tallet omtrent. Det var kabelspunnet, og usedvanlig holdbart.


Alge er en lang, forholdsvis smal genser med vide ermer. Fine, smale border og nydelige farger i sjøgrønt og -blått, derav navnet, antakelig.


Anette er ganske lik i fasongen. Fine, smale mønsterborder her også, i samstemt rødt, burgunder og rustrødt. Og her er det oppskrift på bukser også, eller nikkers ser det faktisk ut som på bildet. Hjemmestrikkede, burgunderrøde nikkers, det er et must i garderoben, hehe.


Angela er en vanlig genser i friske farger, med rundfelling og smale ermer. Samme sort fine, smale mønsterborder her også. Jeg har veldig sansen for sånne smale mønsterborder - det setter fargefantasien i sving.


Anita har samme fasong som de to øverste modellene, men her er det bredere border - sikkert påvirket både av tradisjonell, norsk strikketradisjon og av hønsestrikk. Her er både dansebord og fuglebord. Anita byr også på noen reale leggvarmere og en snerten lue med verdens lengste snor.


Astro er en vid og lang genser med brede border fylt av himmelske legemer av ymse slag. Ikke noe for sarte sjeler, de to nederste genserne her - tropper man opp i dem, går man ikke direkte i ett med landskapet.
Å, det er så mye fint.

Et herlig knippe med gensere. Vi har alle våre favoritter, og jeg har min. Kan du gjette hvilken? 
Og hvilken foretrekker du?

To be continued.....

tirsdag 26. mai 2015

Lue nummer fire...


Jeg har strikket en grønn lue - en høyst ordinær ribbelue, med 120 masker, 2 rette - 2 vrange, på pinner 3,5. Den er til kreftavd. på Ahus - myk og god i kløfri Drops Karisma i den aller fineste grønnfargen, Skogsgrønn #47. Det gikk med ca to nøster/100 gram med garn. 

For at det ikke skulle bli så kjedelig, flyttet jeg ribbestrikken to masker sånn med jevne mellomrom. Det ble litt mindre elastisk, men litt mer gøy å strikke. Dette er et utmerket på-farten-strikketøy.

Grønt er skjønt, og denne grønnfargen er så fin at jeg fikk lyst på lua selv - den matcher jo alt det grønne jeg har fra før. Men - jeg har jo luer, i bøtter og spann. Men jeg likte denne modelen veldig godt. Det blir nok flere etter hvert, når luestrikkerlysten melder seg igjen. 
Men nå blir det ikke flere luer på en stund, jeg lover.


Ha en finfin dag!

mandag 25. mai 2015

Lue nummer tre...


I fjor var vi på et trivelig strikketreff på museumsfabrikken på Sjølingstad. Og sannelig, til høsten er det strikkedager der igjen. I den forbindelse blir det gitt ut mønster på en Sjølingstad-lue, og her er den.

Det er Torirot som har designet lua - og hun har skrevet om den her og her. Den kommer i to varianter - topplue og alpelue. Noe for ethvert hode, altså. Jeg teststrikket topplua - og ble kjempefornøyd med lua mi. Den er strikket i Norsk pelsull fra Hifa, i fargekombinasjoner som er litt uvante for meg. Strikket på pinner nummer 4. Oppskriften ligger gratis på Ravelry (topplua her og alpelua her).


For et par uker siden var jeg med en gjeng fine strikkedamer på Kaffe Fassett-utstillingen på Hadeland Glasverk. Har visst glemt å blogge om den - men den kan i hvert fall anbefales på det varmeste! Mens vi var der, tok vi bilder av alle test-Sjølingstad-luene, både toppluer og alpeluer. Det var Ann Myhre som tok bildene. Tror nok jeg må strikke meg en alpelue også, ja :-)

søndag 24. mai 2015

Lue nummer to...

Jada, jeg har strikket enda flere luer. Her er en lue for det gode humør:


Dette er Torirots Gorra Otavalo. Jeg greier aldri å huske det navnet, så den har bare blitt hetende Gorro-lua. En riktig glad-lue - man kan jo ikke være i dårlig humør når man har en sånn lue på hodet!


Her har jeg valgt garn kun etter farge og ikke etter sort - og har blandet fibre i en salig miks. Det er pelsull og merino og alpakka og mohair - og akryl. Flere detaljer på Ravelry.


Egentlig skulle det være en i-cord med perle på i toppen. Men jeg greide ikke å bestemme beherske meg, så det ble tre snorer - med en lykkemynt, to brune perler fra M.Sommer i Trondheim fra Koftefesten nylig, en dombjelle fra Husfliden i gamle dager, og en rød perle fra en fantastisk perlebutikk i Marbella der vi var på sommerferie for noen år siden.

Legg ikke ut på langtur uten - her kan bjelleklangen høres lang vei!

God pinsedag!

fredag 22. mai 2015

Luer, ja...

Har strikket noen luer, ja. Det er en stund siden nå - og her er en av dem:


Shetland Wool Week har hvert år en "offisiell" lue, laget av en profilert designer, og i år var det denne lua. Torirot har skrevet mer om disse luene her.


Min er strikket i Lett-Lopi - hadde lyst til å teste dette garnet som jeg har hørt så mye om. Var redd lua skulle bli for stor, så jeg strikket stramt på pinner 4 mm - det ble helt perfekt til meg. Garnet kjøpte jeg på Quiltegården i Trondheim under Koftefesten.

Da jeg vokste opp, var Island et mystisk, lite land som vi ikke visste så mye om. Islandsk garn hadde vi aldri hørt om. Men så - i januar 1973, var det et vulkanutbrudd på Vestmannaeyjar, og plutselig var Island på nyhetene. Jeg var tolv år den gangen, og det kraftige vulkanutbruddet gjorde et sterkt og varig inntrykk.

Etter dette ble Island et populært turistmål. Foreldrene mine reiste dit, det må ha vært midt på 1970-tallet, og bragte spennende saker med seg hjem. De hadde blant annet kjøpt noen keramiske krukker, dekorert med lava fra vulkanutbruddet, og vi ungene fikk hver vår, jeg har min fortsatt.

Moren min hadde med garn hjem. Den gang kom Lopi-garnet kun i naturfarger, og mor kjøpte en pakke i hver farge (det må ha vært 10 nøster i hver) - hele skalaen fra ullhvitt til mørkebrunt, som hun strikket flotte kofter og luer av i flere år etterpå. Hun kjøpte også et tynt, tynt garn, muligens Einband, og strikket et nydelig skjerf til meg - i florlett, lysegrått havskummønster. Jeg husker det stakk og klødde, men lekkert var det. Dessverre kom skjerfet med i kokvasken en gang, det er sånt som skjer i et travelt hjem, og endte sine dager som en tykk, tovet klump.

Da jeg ryddet i mors garn, fant jeg siste rest av islandsgarnet, det som ble igjen etter kofter, luer og votter, ett bittelite nøste med fem gram lysebrunt garn, i Lett-Lopi-tykkelse. Nå fikk det lille nøstet bli med på sin siste reis - som striper i sauene på lua mi. Du kan se det tydelig på øverste bildet.

Du vet, jeg er av den nostalgiske sorten, og de stripete sauene gjorde at jeg ble ekstra glad i sauelua mi.

Bildene er tatt i slutten av april - da det fortsatt var en og annen snøklatt igjen i skogen. Men lua var så varm at jeg nesten fikk heteslag. Dette er en lue for kalde vinterdager. Vanntett er den også, fant jeg ut, da jeg vasket den og den aldri tørket på innsiden. Sånn er det visst med islandsgarn, det er derfor gensere i dette garnet egner seg så godt som ytterplagg.


Bloggingen går litt i rykk og napp for tiden, det må være våren...
I morgen skal jeg på årets første dugnad i kålåker'n. Vi får håpe det blir sol.
Og håndverkerne holder på med siste innspurt - snart har vi nytt bad! Og nye gulv, og nye dører, og det ene med det andre. Jeg vet ikke hvem som gleder seg mest - Tinka eller meg. Etter nesten tre måneder med folk som løper ut og inn, sagelyder som skjærer i et hundeøre, og et hus som ikke er til å kjenne igjen, er Tinka helt utslitt, stakkars. Men snart...

Ha en riktig fin pinse!

mandag 18. mai 2015

Nytt i bokhylla...


Måtte bare bestille meg Annemor Sundbøs siste bok - den er et must i bokhylla for enhver ull-, garn- og strikkenerd. Og så fin! Bestilte den direkte fra forfatteren selv via Facebook - signert. Det er en svær, tykk bok med masse lesestoff og masse bilder. Gleder meg til å ta fatt på den!

Må snart kjøpe meg nye bokhylle... Ha en fin dag!

søndag 17. mai 2015

Hurra for 17. mai!



Jeg ønsker alle som stikker innom her en riktig fin nasjonaldag! 
Fant dessverre ikke noe bilde av det norske flagget i mine arkiver, 
så en feiende flott vimpel i sommersol får gjøre nytten.
Selv om værvarselet ser dårlig ut her jeg bor, er det jo lov å håpe på sol og varme 
og like blå himmel som på bildet.

Ha en fin dag!

torsdag 14. mai 2015

Fotografens trøst med mer...

Ja, nå blir det mye mas om vanter her, men dette blir det siste, jeg lover. I hvert fall på en stund.
Vi i Vottelauget har jo strikket votter på harde livet i hele vinter, men hva skal man ta seg til i et Vottelaug når det går mot vår??

Strikke vanter, såklart. Det er et kaldt land vi bor i. Da Tinka og jeg var ute i morgensolen i dag - uten vanter - fikk jeg neglesprett.


Her er siste vantepar ut. og det er nok disse jeg liker best. Ikke bare fordi de matcher genseren perfekt, men fordi vrangbord - både oppe og nede - kan brettes opp eller ned etter behov og temperatur. Jeg har hatt mange sånne vanter/votter - de er utmerket å bruke på tur med bikkja, og når man har kamera med. Pluss alt det andre man kan trenge fingre til - selv om det er kaldt.

Oppskrift: Askeladden
Garn: Sterk fra DSA. Varmt, mykt og slitesterkt. Perfekt garnvalg til disse vantene, vil jeg si.
Pinner: 3 mm
Genser: Fra Gudrun Sjöden. Det finnes ikke bedre stripegensere enn de fra GS, de holder seg like fine og varer i hundre år.


Ha en fin Kristi himmelfartsdag!

onsdag 13. mai 2015

Korpsmusikk og kalde fingre...

I min grønne ungdom spilte jeg i korps. Dette var i korpsmusikkens glansdager - med 17. mai som et årlig høydepunkt. I den lille bygda vår var det fem skolekorps, ett på hver barneskole - to store og tre litt mindre. Jeg spilte i ett av de store. Vi var rundt 90 musikanter i hovedkorpset, pluss aspirantkorps og mellomkorps og en drøss med drilljenter. I dag er det bare to korps igjen. Nasjonaldagen er en travel dag for dem - da fyker de rundt og spiller i alle bygdas 17. mai-tog.


Vi hadde fine, blå uniformer med hvite epåletter og krumelurer på, hvite skjørt/bukser og blå båtluer. Vi hadde hvite vesker til notene og jentene måtte ha hvite knestrømper. Vi hadde til og med like sko - blå cordfløyelsko fra Romika (hva man husker...!) Regnet det, hadde vi gjennomsiktige regnfrakker og trekk til båtluene. På bildet er Annepålandet 10 år og på vei til spilling. Og dette er det eneste bildet jeg fant fra tiden i korpset - vi drev ikke og tok bilder av alt mulig på 70-tallet, sånn som nå.

Det var heldigvis fint vær for det meste, men én 17. mai pøste regnet ned. Hornet ble kaldt og fullt av vann, notene ble våte, fingrene kalde, og det surklet i tøyskoene. Det var så kaldt, vått og langvarig at jeg husker det enda - over 40 år senere.


Det var da man skulle hatt fingervanter, vettu, sånne som disse. Noen burde ha strikket det til oss - men i blått, såklart. Men fingervanter fantes ikke i min barndom - jeg så i hvert fall ikke en eneste en før jeg var over 20 år. Til gjengjeld har jeg hatt veldig mange i mitt voksne liv.

Disse er strikket med Askeladden-oppskriften som utgangspunkt. I motsetning til votter, bør vanter sitte pølsetrangt på hånden - da merker du nesten ikke at de er der. Så jeg har strikket stramt, på pinner 3, med diverse garn. Jeg har gått mer og mer over til å velge garn etter farge, og blander gjerne ulike typer. Det går så fint så.

Her er det tofarget vrangbord i gråmelert og gul Sterk fra Du Store Alpakka (merino, alpakka og polyamid). Selve hånden er i rustrød Sterk. Vidunderlig knall rødorange Mirasol, (også fra DSA) på striper og lillefinger (alpakka). Og det grønne er Hifas Norsk Pelsull.

Det er lenge siden jeg sluttet i korpset og la musikerkarrieren på hylla. Men vanter har jeg!
Ha en fin dag!


Takk til Ann som fotograferte og Gro som stilte som modell. Kofta på bildet er "Next year in Lerwick", som du kan se nærmere på her.

tirsdag 12. mai 2015

Strikking i rødt, hvitt og blått...


Skal du stå ute og selge pølser på 17. mai, kan du ratt trenge noe varmt på hendene - for eksempel torgvanter i rødt, hvitt og blått. Disse strikket jeg på en kveld eller to. Den korte vrangborden går fint innunder bunadskjorta, og man har fingrene fri til å håndtere pølseklypa - evt flagg, is, kaffekopp, barnehender, mobiltelefon, stylter, ballonger eller hva man nå holder i på 17. mai.

Oppskrift: Askeladden fra Vottelaugets e-bok "Flere votter fra eventyrskogen"
Modifikasjoner: Knep inn på vrangborden. Stoppet å strikke rett etter knoken, strikket en latvisk flette, felte av. Enkelt og greit.
Garn: Peer Gynt, rester i rødt, hvitt og blått. Til sammen ca 45 gram.
Pinner: 3 mm. Jeg strikket stramt for å få vanter som sitter tett på hånden.

Flere pulsvanter finner du inne på Vottelaugets blogg. Ha en fin ettermiddag!


Foto: Pinneguri
Kofta jeg har på meg heter Stølsvatn - jeg har skrevet mer om den her og her. Den er ikke så vanlig - jeg så ingen andre som hadde maken på Koftefesten, for eksempel.