Til minus femogtjue...

Til Dattera: Hals for kalde dager.
I alle år, i all slags vær – fra ti pluss til tretti minus - har Dattera dratt av sted på trening uten å kny. Da jeg nylig holdt jeg på å fryse i hjel i vinterkulda, ble følgende SMS-er utvekslet mellom heimen og skigymnaset:
- Det er vel kaldt hos dere nå?
- Ja, minus 30 i bakken da vi skulle trene i dag.
- Oj, da ble det vel ikke noe trening??
- Nei, ventet til det ble 25.

De er godt kledd, alpinistene, men det er mye synt og lite ull. Tynt, tettsittende ullundertøy inn mot kroppen, for øvrig går det mest i tekniske materialer. Rundt halsen en tynn fleecehals innunder fartsdressen – og det er jo noe alle vet, at det kun er ULL som beholder varmeegenskapene i våt tilstand. Man blir varm av å jobbe seg nedover fjellsida. Man blir kald av å kjøre stolheis opp igjen. Og det er jo noe alle vet – at det er ikke alltid sol fra skyfri himmel og vindstille i dette landet vinterstid. Kan vi få bjuda på litt ull til å varme hals og nesetipp med? Hakket hals i mykeste merino, silke og kasjmir – litt naturlig luksus inn mot huden vil forhåpentligvis varme godt i vinterkulda.

Halsen er hakket som et rett rør, etter mål fra en fleecehals, med dobbelt belegg øverst. Hakking blir tettere og fastere enn strikking, og her har jeg brukt ”knit stitch” – som er enda et hakk tettere og tykkere. Hakking er langsommelig arbeid og tar sin tid, og ”knit stitch” er enda langsommere enn vanlig hakking, fordi man stikker nålen inn lenger nede og dermed får lavere og tettere omganger. Jeg har prøvd strikking, hekling, pjoning og hakking – men ingen ting blir så tett og varmt som hakking i ”knit stitch”. Vindtett er det nok ikke, men godt og varmt likevel, forhåpentligvis. Fargene ble litt … eh … fargeløse, blant all plæstikken. Og det kan jo være like greit.

Hakka fakta:
Oppskrift: Ingen. La opp 105 luftmasker og hakket en sylinder – ca 25 cm bred og 22 cm høy.
Teknikk: Rundhakking i ”knit stitch”, som er min favoritt innen hakking. Ser til forveksling ut som strikking, men er tykkere, tettere og mindre elastisk. Egner seg utmerket til småplagg som skal holde fasongen – som luer, halser, skjerf og votter.
Pinner: KnitPro hakkenål #4,5 på kabel, kjøpt hos Du Store Alpakka.
Garn: Det grå garnet er Pickles Extra Fine Merino (100% merino). Det hvite er Pickles Cashmerino Silk (70% merino, 15% kasjmir, 15% silke). Det gikk med ca 110 gram til sammen. De to garnkvalitetene er omtrent like myke – det vil si veldig myke!
Min vurdering: Tror det ble bra, jeg.

10 på en lørdag...

Jeg har fått en award fra Pernilla, tusen takk!!
 

Det hører med til moroa at jeg skal skrive ti ting som gjør meg glad. No problem - jeg er nesten alltid glad jeg, og det er jeg jo glad for! Jeg er også utrolig glad og takknemlig for at jeg har så mye å være glad for - og det kommer rett fra hjertet, det er ikke bare floskler. Så her er ti av dagliglivets gleder - i uredigert rekkefølge:

1.  Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad! Jeg blir glad når de rundt meg er glade. Er familien min glade og i godt humør, blir jeg glad, jeg også.

2.  Jeg er utrolig glad for at jeg bor i et fritt land og er et fritt menneske - har du tenkt over hvilket utrolig privilegium dette er?!

3.  Jeg blir glad av å være ute i naturen. Når snøen glitrer som diamanter i solen, og granene står tunge av kritthvit snø, da blir jeg glad.

4.  Barna mine gjør meg glad hver eneste dag. Helt utrolig flaks at akkurat de ble akkurat våre barn!

5.  Jeg blir glad når jeg får en god idé. Det skjer ikke så ofte, haha, så desto større er gleden når det skjer. Særlig hvis det er en idé i stjerneklassen.

6.  Jeg blir glad av hyggelige og blide mennesker. Der er helt utrolig hvor sure folk kan være - så et smil og en hyggelig kommentar gjør susen. For ikke å snakke om god service - det blir jeg virkelig glad av!

7.  Jeg blir glad av godt håndverk og yrkesstolthet. Både når det gjelder kunst, håndverk, arkitektur o.l., men også innen helsevesenet, skolesektoren, offentlig forvaltning og politikk.

8.  Jeg blir glad når jeg leser andres blogger - og veldig inspirert. Spesielt syns jeg det er flott at så mange unge unge jenter (og gutter også såklart, men hvor er de??) er så utrolig flinke og kreative og bringer tradisjonene videre på nye og spennende måter.

9.  Jeg blir glad når det jeg lager (for eksempel strikker), blir slik jeg hadde tenkt. Det skjer heldigvis oftere og oftere.

10.  Jeg blir glad når jeg får hyggelige kommentarer på bloggen min. Det er så utrolig mange hyggelige mennesker her i bloggeland - som jeg ikke visste om før jeg begynte å blogge.


Nå skal jeg sende awarden videre til andre bloggere. Syns det er vanskelig, for det er så mange etterhvert som har "awardfri sone", og dessuten er det så mange som fortjener en award, så det er vanskelig å velge. Jeg sender derfor awarden fritt ut i bloggesfæren - grip fatt i den og fortell om ti ting som gjør deg glad - det er en nyttig øvelse!
Ha en riktig fin helg!!!

Dele litt...

Sjekk bloggen til Du Store Alpakka. De oppfordrer til å strikke sokker til barna på Mirasol-skolen i Andesfjellene i Peru. På Facebook står det at de gjerne vil ha votter og luer også.

FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i. De fleste av oss har muligheten til å strikke oss alle de sokkene vi vil ha. Man skulle kanskje tro at alpakkagjeterne i Andesfjellene har ull nok til å strikke sine egne sokker. Men alpakkagjeterne er fattige, og må selge all den alpakkaullen de kan produsere for å få penger til å overleve. Kanskje vi kan dele litt?

Lenge siden jeg har strikket barnesokker – sannelig går det fort unna! Disse er strikket i Sterk, oppskrift fra ”Strikk og bruk”, begge deler fra DSA.

Dagens dikt – I barnslig forundring av Margaret Skjelbred:

Kjære Gud fader,
jeg lurær så på
noe jeg ikke
kan rektig forstå.
Jeg har lest i ei bok
som er sann, og der sto det
at sola står opp
over onde og gode.
Men åffer har vi
på den eine sia
fått sol heile tia?
Det er så tilfeldig,
så veldig tilfeldig
å heldig
en er
med det der.

Kjære Gud fader,
som prøver så væl,
Kanskje det hjalp
om vi hjalp te litt sjæl?

10 sjal i 2010...

Jeg har meldt meg på ”10 Shawls in 2010” på Ravelry – der man altså skal strikke ti sjal i løpet av året. Foreløpig er jeg i rute. Her er mitt sjal #1.

Pike med perleøredobb… ??
Eh, nei… Dame med bergkrystalløredobb, Citron-sjal og dobbelthake. Øredobber fra Marieflyfly, Citron fra vinterens Knitty / Ravelry, dobbelthake fra dårlig fotografering.

Sjalet ble ikke helt som forventet, muligens var garnet for tykt i forhold til pinnene, muligens blokket jeg det i hjel, muligens hadde jeg for store forventninger. Men - fargen er vakker – koksgrå er og blir best! Garnet er mykt, om enn ikke så bløtt som man kunne forvente av kasjmir. Og det er perfekt som skjerf. Regnestykket endte dermed i pluss.

Alle tekniske data står inne på Ravelry – der det er 1065 til som har strikket samme.

Og forresten: Tusen millioner takk til alle som stemte på meg i Du Store Alpakkas jubileumskonkurranse i forrige uke! Jeg vant! Garn! Det var i sannhet en hyggelig overraskelse på en mandag og en flott start på uken!

Og forresten II: Tusen, tusen takk for alle hyggelige kommentarer på Peace & Love-vottene som jeg blogget om i helgen! Men det er Torirot som skal takkes. Jeg bare strikket, jeg.

Og forresten III: Takk til alle dere som stikker innom her – besøkstallene gikk rett til himmels i helgen, og i går ble bloggen min 1 år. Det er mye å feire her, men som vanlig har det gått meg hus forbi. Jeg kommer tilbake til saken.

Og forresten IV: Julegave-alongen går så det suser. I tillegg til at det er godt å få ferdig noen julegaver i god tid, er også tanken at vi kan inspirere hverandre gjensidig. Og jeg har blitt inspirert! Se på det vakre sjalet som Siena har strikket som sin januar-gave – jeg har allerede lagt opp og er i gang med mitt.

Ha en fin tirsdag!

For januar...

Nå har jeg vært runden hos deltakerne i Julegavealongen - se lista i høyremargen, det er bare å klikke i vei. I tillegg har Sylvia en gjeng med glade alongere inne på sin blogg. Mange har rukket å produsere noe fint i januar, til tross for at fristen var kort. Og i dag er det ny måned - blanke ark og fargestifter!

Jeg glemte å skrive at vottene i forrige innlegg er min januar-gave. Det er en god følelse å være ferdig med én julegave allerede!

For kjærlighet og fred...

Tusen millioner takk for alle fine kommentarer i det siste!!! Jeg har sannsynligvis internetts søteste lesere, i hvert fall dere som kommenterer her, men sikkert resten også. Tusen takk! Og takk til dere som har stemt på meg, dette blir spennende! Det har vært folksomt her på bloggen i dag, i følge telleren. Det går litt opp og ned fra dag til dag, som livet selv. Flest norske besøk, naturligvis, men ca 20 prosent av leserne her er faktisk fra Sverige og Danmark. Jeg håper dere skjønner hva jeg skriver? Såvidt jeg har skjønt, er det lettere for en nordmann å forstå både svensk og dansk, enn omvendt. Snurrig. (Mange mener det skyldes at vi har vokst opp med svensk TV, men det har ikke jeg, så det kan ikke være årsaken). 

Statistikk kan være spennende - og jeg har tross alt to vekttall i statistikk fra ungdommens vår. Pussig nok er ca 15 prosent av de som stikker innom her, fra Tyskland, Sveits, USA, England, Canada, Island, Polen og Spania. Hvordan - og hvorfor - i all verden havner de her? Ja, verden er forunderlig. Her om dagen havnet jeg ad omveier på en gresk blogg. Og det var helt gresk for meg, jeg forsto ikke bokstavene en gang.

Men til saken: Nylig så jeg et par nye, norske votter inne på Ravelry - Selbu Peace & Love. Det var Torirot som hadde designet dem - til Hifas og Samlagets selbuvottkonkurranse, og hun etterlyste teststrikkere. Nå har jeg teststrikket vottene, og kan anbefale dem på det varmeste. Tydelig og fin oppskrift, disse fikser du greit om du har strikket selbuvotter før. 

Jeg var ivrig etter å komme i gang så fort som mulig, og brukte garn fra arkivet. Jeg hadde ikke så fint og fargerikt garn som Tori, i stedet ble det duse farger i Jamieson's Shetland Spindrift. Dette garnet er ikke så kjent her i Norge. Det er fra Shetland, og er beregnet for Fair Isle-strikking - blant annet har Alice Starmore brukt dette garnet i sine oppskrifter og bøker. Det kommer i søte små 25 grams nøster i 199 forskellige farger (!!), så her er noe for enhver smak.

Du får blant annet kjøpt det her.

Jeg har lest mye om dette garnet, og var nysgjerrig på hvordan det var. Her snakker vi ULL. Det er nydelig og jevnt spunnet, flott kvalitet, lett og luftig - og veldig ullete. Minst 200% ull, trur eg. Jeg liker gode, gammeldagse ullvotter, og syns det egnet seg utmerket til selbustrikk. Her var det kjærlighet ved første strikk. Vottene ble lette og fine - veier bare 50 gram, men er tette og fine og helt sikkert varme på. Det røffe garnet og de duse fargene matcher fint, syns jeg - blått er jo dessuten fredens farge. Og mønsteret er en fryd for øyet.

Ha en fin søndag!

Puls...

Er det lov å drive litt egenreklame her på bloggen, sånn i all beskjedenhet?
(Vi kan jo velge å se på det som en anti-Jante-øvelse. Vi som vokste opp som snille piker på 60- og 70-tallet, er ofte hardt rammet av Jante-syndromet, og det er et helt unyttig syndrom. Vekk med det!)

Jeg er nominert i Du Store Alpakkas ukesfinale. De har hatt 50 000 besøkende på bloggen sin og feirer med en konkurranse, som du kan lese mer om her. Alle kan sende inn bidrag, og hver uke i fem uker nominerer de noen utvalgte - og så kan leserne = DEG! stemme på den du mener skal vinne denne uken. Og jeg vil jo gjerne vinne - for premien er GARN!!! Så stem gjerne på meg - da blir jeg glad! Her kan du stemme.

Mitt bidrag er et par pulsvarmere som jeg hakket i fjor. Hakking er gøy, og disse hakket jeg i verdens nydeligste garn, antakelig - nemlig håndmalt, brun Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka. Det er så nydelige farger, og så fint og mykt. Mer om pulsvarmerne her.

Jeg var på Gave- og Interiørmessen i Lillestrøm i går. Der var det mye som kunne friste en glad strikker, men jeg syns jo at norske garnprodusenter flest kunne freshe seg opp litt - de har så mye flott, fargerikt og fint garn av god kvalitet og til rimelige priser - men på design- og markedsføringsfronten er det MYE å hente!!! La merke til at det var flere utenlandske garnprodusenter der også, som gjerne vil inn og kapre markedsandeler. Skjerp dere!!!

På standen til Du Store Alpakka var det imidlertid full fart, og jeg fikk god service selv om jeg ikke var der som garninnkjøper. Det kommer blant annet noen nye, lekre farger som jeg gleder meg til! Døgnet skulle hatt flere strikketimer!!!

Ønsker alle som er innom her en riktig fin helg - med skitur kanskje? Det er så vakkert ute akkurat nå!
Og - pssst - husk å stemme da ;-)

Litt av hvert om ditt og datt..

Januar har gått fortere enn forventet - og snart er den slutt (pussig, det samme skjer hver måned. Er det sånn hos deg også?). De som er med på Julegavealongen (se lista i høyremargen), har kanskje noe ferdig? Om du ikke rakk det i januar, kommer nye muligheter i februar! Dette er en helt uformell og uforpliktende along, kun ment som et dytt bak og en utfordring til deg selv. Ingen sjekker om du har "levert" hver måned. Har du noe klart for januar, og ikke har blogget om det enda (mange har det allerede - ta gjerne en runde og titt!) - passer det jo fint å gjøre det denne uken. Legg inn logoen øverst i innlegget, så det er lett å kjenne igjen, og link hit. Så kan vi ta en runde rundt (klikk deg frem på lista i høyremargen min) og se og bli inspirert! Julegaver er jo ofte enkle, greie prosjekter, og det er fint å få innspill og nye idéer. Blant annet er det flere som har tovet, det har jeg lyst til å gjøre i år. Det er også en gjeng Julegavealongere inne hos Sylvia.

Jeg strikker på for å få januarprosjektet mitt ferdig. Av og til må man prøve noe nytt. Jeg har aldri vært teststrikker før, men nå har jeg prøvd det også. Det har vært morsomt, og jeg gjør det gjerne igjen. Hva jeg strikker, kommer jeg tilbake til i et senere innlegg. Må føst strikke ferdig, feste tråder og staile det litt (vaske og/eller presse) - og ta bilder. Det siste er ofte det som tar mest tid. Jeg kunne trengt en egen fotograf! Og gjerne en egen modell også. Dattera stiller jo velvillig opp - men hun er ikke hjemme til hverdags.

I dag er det et helt utrolig lys ute. Vinterlyset er magisk - noen dager er blå, andre rosa. I dag er det hvitt. Trærne er sorte og tunge av kritthvit snø. Bakenfor ligger tåka gråhvit, og bak der igjen skinner sola. Alt er uten farger, men likevel så lyst - det er som om noen skrudde over bryteren fra Farger til Sort/hvitt. Jeg fikk dessverre ikke noen gode bilder av dette - det ble bare grått. Mitt fotopotensiale er stort, og kanskje burde jeg melde meg på et fotokurs i 2010. Er det noen som holder kurs i Vinterlys, tro?? Bildet under er fra solnedgangen i går - da var verden gyllen i noen minutter mens forestillingen pågikk.

Dette er hva jeg ser fra mitt Room With A View - fra mitt eget fjell i forgrunnen, via Lørenskog, Oslo, Oslofjorden og Nesodden i det fjerne. Men mest av alt - Lyset. 

Strikk i farger - rødt...

Farger er gøy! Judith har en fargelek gående på bloggen sin - og denne gangen er det RØDT som gjelder. Til ære for det har jeg også endret Visdomsordet oppe i høyre hjørne - man må jo bare være enig med Finn Schjøll! Det sies at kvinner i rødt får alltid danse, men om det også gjelder damer med røde skjerf og votter på, sier historien ingen ting om...

Uansett - jeg er veldig glad i rødt, men bruker det ikke så mye som før. Man syns så godt i rødt, og får oppmerksomhet og komplimenter, og de siste årene har jeg ikke følt for å syns noe særlig. Men etter en rask titt på prosjektsiden min på Ravelry, kunne jeg konstatere at om behovet for å syns skulle melde seg igjen, så har jeg i hvert fall strikkesakene i orden. Jeg har nemlig strikket mye rødt det siste året. Jeg blir i godt humør av vakre, røde garn! Siden jeg er blek og mørk (som Snehvit, du vet - med hvit hud og sort hår ;-)  ), er det de kjølige og litt dypere rødfargene som står mitt hjerte nærmest. Men det er litt av hvert her - det hender jeg bommer litt på fargene når jeg kjøper garn på nettet, noe Ishbel-sjalet er et godt eksempel på. Vakker farge, men litt for orange for meg, så det ga jeg bort. Nå leter jeg etter et mykt, tynt og lekkert sjalsgarn i samme vakre farge som Rose Red-lua - det er i mine øyne Den Perfekte Rødfarge. (Men heldigvis - smaken er som baken, og alle farger er jo vakre, på rette person).

Flere luer - Golden Autumn-lua som jeg strikket som julegave til Kjære Mor.

Svale-sjalet har rødt som hovedfarge - en klar og lekker rødrød farge, perfekt til sommerbruk.

Mer sjal, eller skjerf kan de vel kalles. I tillegg til at jeg er glad i rødt, elsker jeg røde striper! Baktus-skjerfet er et friskt fargeinnslag i min ellers ganske grå garderobe. Det samme er Karius-skjerfet i håndmalt alpakka. Det er hakket, selv om det ser strikket ut. Rosene sydde jeg på - en i hver ende, etter hvert. (Bildene ville absolutt komme i omvendt rekkefølge, men du skjønner jo hvem som er hvem).

De stripete vottene er også i håndmalt alpakka, og oppskriften er fra 1901. Det er lenge siden jeg strikket og blogget dem, men da jeg la dem ut på Ravelry nylig, fikk de plutselig uventet oppmerksomhet igjen, og mange ville ha oppskriften. Hvordan går det med dem, tro, blir det noen flere ribbevotter? Jeg vil i hvert fall strikke flere etter hvert!

Og sist, men ikke minst: Røde grytekluter. Den første var en premie da bloggen min rundet 3000 lesere, noe jeg syntes var uhorvelig mye. Snart på tide med en give-away igjen... Den andre var en del av en amerikans gryteklut-swap jeg deltok i i vår. Det var en morsom erfaring, og jeg blir med igjen om det dukker opp en ny.

Og det var det røde jeg produserte i fjor. Ha en fin uke, alle sammen!

Lusekoftiske...

En av mine godeste gamleste venner fylte år, og ble begavet med pulsvarmere til fødselsdagen. Oppskriften til disse fant jeg tilfeldigvis på Ravelry for lenge siden, og siden har de stått i ToDo-køen min og ventet på den rette anledning. Syns de er litt søte – men enda søtere er historien som følger med – og navnet på oppskriften. Hun som har laget dem, Mary Rourke, ble inspirert av et sokkemønster – Norwegian Lusekofte Socks, som er laget av Beth Brown-Reinsel , som igjen hadde latt seg inspirere av en norsk lusekofte, nemlig setesdalskofta.

Slik ble dette en slags vandrehistorie. I stedet for at jeg skulle dratt frem et gammelt setesdalsmønster fra mine rikholdige arkiver, måtte det altså to amerikanske damer til for at jeg - den eneste norske i denne historien – skulle strikke Lusekofte-sque Mitts, som Sønnen mente måtte bli Lusekoftiske vanter på norsk. Og jeg som sikkert strikket min første setesdalsgenser lenge før disse damene en gang visste at det var noe som het norske lusekofter, antar jeg. Verden er sannelig snurrig.

De er litt for små til meg, og det syns på bildene, men min gode venn har små hender og de passet fint til henne. Brukte garn fra lageret (klapp på skulderen!). Drops Alpaca har mange fine, melerte farger på fargekartet, blant annet denne duse, behagelige jeansblå nyansen (som kanskje ikke kommer ordentlig frem på bildet, men men).

Mønster: Lusekofte-sque Mitts av Mary Rourke
Garn: Drops Alpaca fra Garnstudio, farge #6360 Blåmix og #? naturhvit
Pinner: #2,5
Min vurdering: Søte små fingervanter. Enkelt og greit mønster. Deilig, varmt og mykt garn i fin melert blåfarge.

God søndag!