torsdag 19. mars 2015

Mine aller, aller fineste...



Dette, mine damer og herrer (mest damer, antar jeg), 
er mine Aller Fineste Votter.


De er strikket av arvegarn - mitt aller fineste garn. Jeg skrev om det her.


Garnet var nydelig å strikke med. Jeg ble helt forelsket i fargene. 
Mønsteret fant jeg på underveis, det var morsomt å strikke. Det er minner i hver maske.


Beste vottene ever. Tykke, varme og myke - og med god passform.

Oppskrift: Min egen oppskrift Askeladden, fra Flere votter fra Eventyrskogen - ispedd litt maskemønster. Dermed ble vottene dobbelt så tykke, og dobbelt så varme.
Pinner: 3 mm. Det ble tett og stramt - akkurat sånn jeg ville ha det.
Garn: Årgangsgarn fra forrige årtusen, den gang ull var ull - Heilo, Peer Gynt, Triplex, Rauma 3-tråders og diverse andre herligheter - 14 garn i alt og tusen tråder å feste. Mine aller, aller fineste.


Ha en riktig fin dag!

mandag 16. mars 2015

Favorittgarn og gode minner...

Det er så mange slags fine garn der ute. Og nye kommer stadig til.

Men mitt favorittgarn, det er enkelt.

Det er  r e s t e g a r n,  det. Bittesmå nøster og hesper som ble liggende igjen. Smått og stort, hummer og kanari. Rester man har fått av andre er mest spennende. Og finest av alt er  a r v e g a r n. Ingen ting slår arvegarn. Jo eldre, jo bedre.


Dette, for eksempel, er arvegarn av beste sort. Heilo fra Dale-garn, fra den gangen både ulla og produksjonen var norsk. Det er ørlite tykkere og atskillig mer ullete enn dagens Heilo. Dalegarn har faktisk produsert Heilo siden 1938 - i over 75 år.

Jeg har stor familie på alle kanter, og i min grønne barndom hadde jeg mange grandtanter. Det var fine gamle damer med revepels rundt halsen og spennende familieselskaper. To av dem bodde sammen hele livet, gjennom gode og onde dager, ja, det var endog en grandonkel med. Tre av bestemors ugifte søsken, som aldri flyttet hjemmefra, men forble boende under samme tak gjennom tykt og tynt. Tantene strikket, i hvert fall én av dem. Jeg vil tippe at hun holdt på med det til utpå 60- eller 70-tallet omtrent. Etter hvert har de alle vandret, det jordiske gods ble fordelt mellom arvingene, og jeg fikk garnet. Slekt skal følge slekters gang, og nå er det jeg som skal strikke med garnet fra tante Anna. Det kjennes ganske fint, i grunnen.


Det er ikke godt å si hvor gammelt garnet mitt er, men det er kjøpt på Nova, og kostet 6 kroner og 50 øre, ifølge prislappen. Er det noen der ute som husker når et 100 grams hespe med Heilo kostet 6,50? Og kan det stemme at Nova var en butikk på Linderud på 60-tallet?? Jeg vil tippe at garnet er kjøpt omtrent da - så det er kanskje rundt 50 år gammelt. Kom gjerne med innspill om du husker noe fra dengang da - det kunne vært morsomt å vite!


Det står ikke noe om løpemeter eller strikkefasthet, men Dale ønsker god fornøyelse, og ulla er norsk.
Den ligger forresten oppå Vinterrose-kofte mi, som jeg skrev om her. Det var før jeg klippet den opp - på det øverste bildet kan du se "midtrabatten" som jeg klippet i.


Farge- og partinummer er på plass. Garnet er nydelig gråmelert, i en mellomgrå farge. Hva menes med "kondisjonert vekt", tro?


Selv om ulla er gammel, behøver jeg ikke å frykte for møll. Garnet er nemlig møllsikret til evig tid. Tror jeg da - det er vel det som menes med "varig møllekte"?

Og mer står det ikke på lappen - så her får man bare gjette på strikkepinner og denslags. Så det gjorde jeg - basert på erfaring og øyemål.


Her har jeg satt i gang. Garnet var vidunderlig å strikke med - mykt og ullete på samme tid. Noe av det beste jeg har strikket med, faktisk - skulle ønske det var mer enn bare den ene hespen.

Og ikke nok med det. Jeg har mer arvegarn - - -


Dette er gull. Fine, bittesmå nøster med Peer Gynt i vakre farger som ikke fins mer, 3-tråders Raumagarn, litt Heilo, Triplex og diverse andre uidentifiserte kuriositeter. Og alle passer så fint sammen - diverse blåtoner, grått, grønt og rust.

Dette var farger som moren min strikket med. Dette er garn fra min egen barndom, nostalgiske minner om kjære plagg som er slitt ut forlengst. Det var noen år siden nå at mor la strikkepinnene på hylla. Først strikket hun opp restegarnet - små selbuvotter og stripete sokker til alle de små barnebarna sine. Så la hun de aller minste restene i skapet - én liten pose til sokker og én til votter. Så la hun strikkepinnene vekk, så fikk hun Alzheimer. Alle de små barnebarna er store nå. Og jeg fant de små posene med de små nøstene i skapet da vi ryddet der.


Og så strikket jeg med arvegarnet mitt, av de aller fineste nøstene jeg har. Det ble et strikketøy fullt av minner - nostalgisk, fint og trist.
Hva det ble, skal jeg skrive om en annen dag.

Ønsker alle som er innom her en riktig fin dag! Skriv gjerne en kommentar så jeg ser at du har vært her - det er så koselig med kommentarer.

lørdag 14. mars 2015

Vår i luften...


Tidligere i uka var jeg innom Botanisk Hage på Tøyen i Oslo. Jeg liker parker - og Botanisk i særdeleshet. Der blomstret gulveisen - Anemone ranunculoides. Det er vår i luften!

Ha en finfin søndag!

lørdag 7. mars 2015

Vinterroser...



Det herjer en koftefeber - og det er jo gøy. Her er den nye kofta mi - Vinterroser av Wenche Roald. Ble veldig fornøyd med den!


Oppskriften var enkel og oversiktlig og lett å følge. Jeg strikket str L, som passet med mine mål. Muligens burde jeg har strikket M på bærestykket, etter som jeg ikke drar noe særlig over ryggen/skuldrene. Men det får bli neste gang - ser på det som en nyttig erfaring å ta med seg.


Gjorde om litt på den øverste borden, men jeg kan ikke huske hvorfor. Og så lagde jeg grønne kanter - det ble fiffig, syns jeg. Da jeg kjøpte garnet, ble jeg helt forelsket i denne grønnfargen, men jeg var veldig usikker på om jeg kledde den. Den er litt lyseste laget for et blekansikt som meg, så jeg nøyde meg med en liten dært av den. Hovedfargen er burgunder, nesten rosa. Men det er burgunder! Temmelig dristig til Annepålandet å være, men det er en veldig fin og frisk farge!


Garnet er 2-tråders Sjølingstadgarn, som jeg kjøpte under Strikkedagene på Sjølingstad i fjor høst. Dette var et nytt garnbekjentskap for meg. Jeg liker det veldig godt - litt røft og tøft, ullete og godt å strikke med, og resultatet ble varmt og deilig for en frossen sjel. Det har samme løpemeter-lengde som Finull fra Rauma, men er litt lubnere. Jeg strikket med 3 mm pinner, og fikk en strikkefasthet på 24 m pr 10 cm, akkurat som i oppskriften. Det gikk med ca 330 gram av hovedfargen, ca 220 gram hvitt + en dært med grønt.


Den grønne kanten på knappestolpen så jeg først på et bilde i Koftegruppa på Facebook. Jeg husker dessverre ikke hvem/hva/hvor. Syns det var så fint, så da lagde jeg det på kofta mi også. Med så ullete garn er det vanskelig å strikke pene og jevne vrangborder, i hvert fall for meg, men det jevner seg kanskje i bruk? En vask hjalp i hvert fall ikke her.

Båndet er fra Husfliden i Oslo. Det er polyester og kostet 19 kr pr meter - det var jo rasende billig. Men jeg skulle gjerne hatt et bånd i ull eller silke - det fant jeg ikke. Det skjuler klippekanten og er sydd på med små faldesting med tynn silketråd (man tar hva man har). Det var for smalt til å dekke den grønne raden på vranga, men det viktigste er jo at klippekanten ikke syns.


Jeg ville ha helt blanke knapper på denne kofta. Jeg er ganske nøye på knapper - man kan ikke slenge på hva som helst, knappene har mye å si for uttrykket på jakka. De fleste kofteknapper er oksyderte, og det er fint det, men akkurat her syns jeg det ble finere med helt blanke. Jeg har sett det i flere garnbutikker tidligere, men akkurat da jeg skulle ha det, var det ikke å oppdrive. Til sist gikk jeg på Heimen i Oslo. De hadde 1 sort tinn kofteknapper å velge i - og det var akkurat de jeg skulle ha. Snakk om flaks! Prisen tør jeg nesten ikke snakke om - men det kan jeg si, at knappene ble like dyre som jakka... Men det er jo ekte tinn, og fine er de!

Og det var den kofta. Jeg er i gang med en ny - ganske fargerik den også. Ha en fin søndag!

torsdag 5. mars 2015

Et knippe luer...

I vinter har jeg strikket mange luer. De fleste har jeg gitt bort. Her er et lite knippe:


Fra venstre mot høyre:


Lyseblå ribbelue, str. Barn. Denne er helt standard - oppskriften fant jeg i Familien 2-2015. Jeg strikket den i Drops Merino Extra Fine, på pinner 3,5 mm. 55 gram veier lua. Mykt og deilig garn til barneluer, men ikke verdens aller beste kvalitet.


"Mönstrad mössa" heter denne lua - det er en gratisoppskrift fra svenske Ullcentrum. Stusselig navn på et morsomt mønster. Jeg har alltid likt sånt firkantmønster, og da jeg snublet over oppskriften på Ravelry, måtte jeg prøve det med en gang. Brukte tynnere garn enn i oppskriften, så dette ble også str. Barn, enda det ikke var meningen.


Men det var en morsom oppskrift å strikke, så kanskje jeg strikker en til meg selv senere en gang, hvis jeg husker det. Jeg felte litt annerledes enn i oppskriften, for jeg liker ikke sånn snurp i toppen.


Garnet er vel egentlig et sokkegarn - Nordlys fra Viking (75% ull, 25% nylon) som jeg har fått forærandes fra Liv V. Tusen takk, Liv! Orange og rosa, turkis og litt av hvert - sprelske farger, som passet veldig fint til denne lua. Det gikk med 40 gram garn, strikket på pinner 3 mm.


En liten dært på toppen passet fint her, syns jeg.


Blå ribbelue. Denne er også strikket i Drops Merino Extra Fine, på pinner 3,5. Fargen er egentlig mørkeblå - med litt lilla i begge ender. Sånn kan det gå når man strikker opp restegarn, det er fort gjort å gå tom. Og det er jo bra. Oppskriften er min egen.

Den oppskriften lagde jeg en gang jeg skulle reise med t-banen - og det gjorde jeg denne gangen også. Det tar litt mer enn én tur på t-banen å få lua ferdig, men uansett er det et fint reisestrikketøy.  Det gikk med ca 75 gram garn, eller 1 1/2 nøste.


Niesen min hadde også strikket seg en sånn lue, og hun brukte den sånn, uten oppbrett. Det var veldig fint på en fin ung dame.


Og til sist: Millas drømmelue. Strikket i Bris fra Gjestal, på pinner 4. Bris var ganske poppis for noen år siden, men nå er det utgått. Det er 50/50 ull og soya. Snurrig kombinasjon, jeg har ikke vært borti den andre steder. Her gikk det med 70 gram garn. Det skulle egentlig være noen knapper og pynt på vrangborden, men det hoppet jeg glatt over. Jeg felte litt annerledes enn i oppskriften, for - som jeg har nevnt før - så liker jeg ikke at luer snurper i toppen. Det ble litt snurp her også, men bare en brøkdel av originalen.


Milla var nok litt heldigere med garnvalget sitt enn meg, siden den heter "drømmelue". Strukturmønsteret er fint og dekorativt, men det ble liksom litt borte i brisen. Jaja, myk og god ble den i hvert fall.

Og det var alt for i dag. Håper du får en fin dag!

tirsdag 3. mars 2015

Eventyrlige votter...



Strikket meg et par votter. Det er en fin oppskrift - med veldig god passform, for oss som er opptatt av sånt. Mønsteret på votten kan varieres etter smak og behag - mange hjerter, få hjerter, ingen hjerter. Jeg valgte en mellomting. Egentlig skal det være en såkalt "blondekant" på disse, men jeg liker en real vrangbord bedre.

Garnet er fra Sjølingstad. Jeg liker dette garnet veldig godt - og sjekk grønnfargen da, den er jo helt uimotståelig! Ren ull - reale votter.

Oppskrift: Eventyrlauv av Frida Engeset
Garn: 2.tr Sjølingstadgarn, ca 60 gram
Pinner: 3 mm

Ha en finfin dag!

fredag 27. februar 2015

Det er grått som gjelder...


Denne uka har vært grå og tung og våt. Sola har prøvd så godt den kan å stikke igjennom, men foreløpig uten særlig hell. Men til hælja skal det visst bli bedre.


Jeg har strikket grå sokker også - Gråpus heter de. Helt ordinære sokker, med en fin mønsterbord øverst. De ble dessverre litt snaue til meg - men de passer sikkert til noen andre.

Oppskrift: Gråpus av Wenche Roald
Garn: Sisu - stødig og greit sokkegarn. Restegarn, faktisk.
Pinner: 3 mm øverst og 2,5 mm nederst.

Hva med stoffet sokkene ligger på da?? Bakgrunner skal jo helst være nøytrale, men denne gangen var det her det var mest dagslys. Helt fantastisk styggvakkert møbelstoff, syns jeg. Det er en liten og nett lenestol som jeg fant i en bruktbutikk en gang. Ser ut som den kan være fra 50-tallet omrent, veldig god å sitte i.

Ha en riktig fin dag!

torsdag 26. februar 2015

Glatt vinter...

Denne vinteren er den glatteste på lange tider, ifølge folk som har greie på sånt.


Man føler seg automatisk litt halvgammel når man trekker på seg broddene for å lufte hunden. Men hva er verst? Brukket lårhals, brukne håndledd - eller brodder??

Så jeg har skodd meg, og krysser fingrene for at jeg holder meg på beina gjennom den såpeglatte vinteren. "Break a leg" er vel neppe et passende uttrykk her...


Kanskje best å se NED på sånt føre, og ikke OPP, slik jeg vanligvis gjør...
Ha en fin dag, og gå forsiktig!

tirsdag 24. februar 2015

Favorittlua...



Jeg må jo blogge om favorittlua mi, før den blir helt utslitt. Bildet er tatt en kald og frisk dag i romjula.


Jeg er så svak for selbumønstre, og aller finest syns jeg dette blomstermønsteret er, det som er inni håndflaten på votten på forsiden av mønsterheftet LVS-5 fra Rauma. Det er noe helt for seg selv. Vet ikke hva det heter - heter det noe? Noen som vet?

På 80-tallet brukte Ellinor Flor mønsteret på en genser.


"Himmelportene" heter genseren, og bildet er fra boka "Rosa heimafrå", som jeg var så heldig å finne i en bruktbutikk. Litt u-tidsmessig fasong, men ellers er det jo en fantastisk genser.

Som kjent vandrer mønstre rundt omkring, og for noen år siden, i 2008, lagde den amerikanske designeren Kate Gagnon Osborn en lue med mønsteret på. Den ble en hit på Ravelry - du kan se den her. "Selbu Modern" heter lua. Over 3000 prosjekter på Ravelry, og sikkert mange flere også. Enkel og grei modell, med en fiffig og fin felling i toppen. De tre neste bildene her, av den grå lua, er fra arkivet - januar 2009. Det er altså seks år siden. Jøje meg, som tiden flyr!


Egentlig er det en basker, eller beret, eller alpeluefasong - eller hva man nå skal kalle det. Jeg strikket den selv, og har brukt den mye.


For å få frem basker-fasongen, må lua blokkes. Det kan for eksempel gjøres over to pastatallerkener mot hverandre. Det funket utmerket, og fasongen har holdt i alle disse årene.


Men jeg er egentlig ikke noen basker-type. Jeg liker helt vanlige luer bedre. Så da strikket jeg meg en helt vanlig lue, sånn rett oppunder jul.


Jeg brukte tykkere garn og pinner, og strikket 6 mønsterrapporter i stedet for 8, som det står i oppskriften. Forøvrig fulgte jeg oppskriften sånn noenlunde, med litt modifiasjoner hist og pist, og når jeg ikke blokket den, ble det en helt vanlig lue. Lett som en fjær, akkurat passe varm og ødelegger ikke sveisen - mer kan man ikke ønske seg av en lue!

Oppskrift: Selbu Modern av Kate Gagnon Osborn
Garn: Kitten Mohair fra Sandnes (20% ull, 30% mohair, 50% courtelle), i lys gråmelert nr 1042 pluss en fin grønnfarge som har gått ut - den står i hvert fall ikke på fargekartet mer. Det er i det hele tatt veldig få farger på fargekartet, ser  jeg, så kanskje garnet er på vei ut? Det har jo vært der "bestandig". Det gikk med 42 gram.
Pinner: 3 mm.

Jeg har brukt nesten bare denne lua i vinter.
Hvem skulle ha trodd det - at en lue med 50 prosent AKRYL skulle bli den nye favorittllua mi??
Verden er sannelig full av overraskelser.

Ha en fin dag - med lue på!

mandag 16. februar 2015

En Dame kan aldri få for mange røde votter...

Litt bakpå med bloggingen her. Jeg er generelt litt bakpå med det meste, jeg. Skulle nesten tro jeg var født for seint, men neida. Jeg er visstnok født litt for tidlig, men det er så lenge siden at det er det ingen som husker lenger.


Uansett, disse pulsvantene strikket jeg lenge før jul. Eller kanskje det er en slags halvvotter?? "Annepålandet's Mitts" kalte jeg dem da jeg la ut det første paret jeg strikket på Ravelry. Det var i 2009. "Mitts" blir brukt på engelsk om sånne halvvotter.

Og der skal jeg si deg de fikk oppmerksomhet. Nærmere bestemt 555 hjerter - noe som er helt overveldende for en beskjeden liten blogger fra Norge. Vanligvis får jeg sånn fem-seks hjerter kanskje, ofte ingen, noen ganger 23. Så jeg besvimte jo nesten når mitts-ene mine fikk sånn respons.

Disse er strikket i Hegre fra Dalegarn, på pinner nr 4. Det gikk med ca 90 gram, av en frisk og fjong sinoberrød farge, som dessverre er utgått. Alle de fine fargene går ut, det er et av livets store og uløste mysterier. Jeg har ikke så mye erfaring med Hegre, men det virker som et bra garn. Nå har jeg imidlertid fått opplyst fra informerte kilder at Hegre ikke lenger er hva det var, etter at Gjestal overtok Dalegarn og flyttet produksjonen utenlands. Og det er jo synd.

Det var så mange som spurte/maste (stryk det som ikke passer) at jeg skrev ned oppskriften. Det tok et par år, og jeg har enda ikke fått oversatt den til engelsk, som jeg visstnok har lovt at jeg skal gjøre ved en passende anledning. Jaja. Uansett, oppskriften ligger - på norsk - under fliken "Mine oppskrifter" øverst på siden her.

Bildet av de nye røde mitt-ene ble tatt i oktober, i Slottsparken i Oslo  (foto: Ann Myhre).
(Riktignok er det ikke noe slott på bildet, men det er der, bak trærne og opp til høyre).


Her er et bilde jeg tok for et stund siden. Jula varer helt til påske. Og imens kan vi jo drømme litt om vår. Ha en riktig fin dag!