tirsdag 29. juni 2010

Sommerhilsen...

Bare for å bekrefte at det står til liv i sommersola. Sokkestrikking pågår jevnt og trutt. Denne sokken ble nettopp ferdig, og forøvrig har jeg ni sokker på pinnene - tre røde, to grønne, to lilla og to rødhviteogblå. Bildebevis følger etter hvert.

Ønsker deg en fin sommerkveld! 

søndag 27. juni 2010

Strikker i sommernatten...


Vi skal ikkje sova bort sumarnatta, ho er for ljos til det, har jeg lært. Nå er det riktignok stummende mørkt, men jeg sover ikke, jeg strikker. Sokker, selvfølgelig - nærmere bestemt Sokkene Jernverk, designet av sokkeguruen Pinneguri. Dette er morsomme sokker å strikke. Jeg har diverse andre sokker på pinnene også, og enkelte av dem er laaaangdryge. Men her er det action hele tida. Pinneguri reklamerer med at dette er sokkene for deg som er klar for nye prøvelser. Jeg ble litt engstelig, for jeg er jo forsiktig av natur, men foreløpig går det greit. Vi får se åssen det går når jeg kommer til hælen - wrap & turn med to farger på vranga blir en ny erfaring for meg. Det er tre ting på én gang det. Jeg har prøvd det før - men hver for seg. Jeg satser ikke på å bli ferdig i morgen akkurat. I morgen skal jeg forresten se Sønnen spille fotballkamp - så  godnatt!

fredag 25. juni 2010

Levisticum og suppe...

Urtehagen min er ikke mye å skryte av, men løpstikken er i hvert fall prima. Da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet – midt i en stor hage med grønnsaker, bær og frukt, var ikke urter særlig på moten. Vi hadde ”de vanlige” - gressløk, persille og dill. Tradisjonene fra gammelt av med urtehager til hygge, matlaging og medisin, var i ferd med å dø ut. Men så fikk urtene en renessanse, heldigvis. Jeg leste Annemarta Borgens Urtehagen på Knatten – det var en åpenbaring, og satt klistret til TV-skjermen da NRK sendte serien ”Urter til mat og medisin” i 1988. Hva med en reprise, NRK?

Grønnsakhagen vår ble gradvis en urtehage, en nokså ustrukturert og rotete sådan, men veldig fin! Moren min fikk en avlegger her og en kvast der, som folk hadde i hagene sine fra gammelt av. Løpstikke var en av dem – levisticum officinalis heter den på latin. Den ble et stort monster, et par meter høy. Før i tiden ble den ofte plantet foran inngangen til huset for å bringe lykke. Hos meg står den i et skrint hjørne bak garasjen, og har kommet trofast igjen i år etter år. Den har nesten ikke jord rundt føttene, den har visst aldri fått noe gjødsel og veldig lite vann, men den står i sol fra morgen til kveld og trives visst der delvis i ly av naboens blodlønn. Den har vært dyrket i minst 2000 år omkring Middelhavet – her hos meg har den stått like lenge som hagen, i rundt 20 år, uten noe tull. Den kan minne litt om stangselleri av utseende.
Løpstikken ble populær i alle samfunnslag av minst to grunner: Den ble ansett å forsterke kjønnsdrift og potens hos både mennesker og dyr av begge kjønn – derav tilnavnet kjærlighetsurt. Og brukt i matlaging kunne den forsterke smaken av kjøtt i mange retter, altså en slags buljongeffekt – og derfor kalles den også maggi-urt. Kjært barn har mange navn.

Virkningen som afrodisiakum er vel heller tvilsom, men det er et faktum at bønder har brukt løpstikke i foret til avlsoksen gjennom generasjoner, og mang en frier har ned gjennom tidene forsøkt å smugle løpstikke inn i maten til sin utkårede i håp om å bli møtt med varme følelser. Det er jo lov å håpe!
Her hos meg brukes løpstikken i suppe – det smaker godt av sommer, men for øvrig vil jeg ikke gå god for egenskapene til denne planten. Prøv Kjærlighetssuppe, for eksempel - enkelt og raskt når du heller vil grave i hagen enn å stå på kjøkkenet:

1 kvast løpstikke – grovhakkes. Du trenger ikke mye, for smaken er kraftig. Toppen av en stor eller to små kvaster holder i massevis.
2 middels store løk – grovhakkes
1 fedd hvitløk

Ca 400 gram poteter – skrelles og skjæres i biter
1 liter grønnsakbuljong

Salt, pepper, revet muskat
Smør

Smelt smør i en gryte og surr løk og hvitløk til løken er myk. Tilsett løpstikke, poteter, krydder og buljong. Kok opp og la småkoke i ca 10 minutter. Mos med stavmikser (eller i hurtigmikser). Hell evt i en skvett melk eller matfløte om du ønsker. Pyntes med hakket løpstikke. Godt!

onsdag 23. juni 2010

Jeg vet en deilig have...


Etter å ha tenkt seg grundig om i en ti års tid, har duftskjærsminen i hagen min endelig bestemt seg for å sette knopper. Det var to knopper i fjor også, men de falt av. Sikkert fordi naboens katter bruker mine blomsterbed som do. Men i år er det plenty - de har bare ikke sprunget ut enda. De vidunderlig vakre og velduftende blomstene på bildet over blomstrer i Botanisk hage, i Dufthagen, der jeg var innom en tur og snuste litt i dag. Her hos meg har de satt blomstringen på vent, trolig pga kulde. Da jeg skulle ut en tur i kveld og stelle og stulle litt i hagen - det så jo så sommerlig og fint ut gjennom vinduet - var det bare ti grader. TI GRADER - og i morgen er det midtsommer. Er det ikke da man skal flagre rundt i sommernatten - den milde, blonde sommernatten - brun og barbent og i flortynne hvite gevanter? Nå sitte jeg her, i stummende mørke, med verkende bihuler som sikkert skyldes for mye trekk, og drikker glohet te med honning, iført ullsokker og fleecejakke og lurer litt på hvor sommeren blir av i år. Men himmelen er blå! Og sola skinner! Og heldigvis har vi Botanisk hage! Jeg tror jeg må feire med en Sommerøl. En varm en.

tirsdag 22. juni 2010

Tips...

Et lite tips til dere som bor i Oslo-området:
Denne uken er det strikkefestival hos Mauds garn på Skedsmokorset. Det er 50% salg på alt garn hos Mauds. De har blant annet det største utvalget av sokkegarn jeg har sett på ett sted, i tillegg til litt av hvert av andre slags garn - alt til halv pris. I tillegg har Projo stand og selger diverse fine garn. Riktignok ikke på salg, men hvem kan stå for et rikholdig utvalg av Malabrigo sokkegarn for eksempel? Pluss diverse andre godbiter - både sokkegarn, kasjmir, shetlandsull mm. Det er helt ok å handle garn på nettet - men det er enda bedre å få sett garnet og fargene laiv i skikkelig norsk sommer-lys. Joda, jeg har vært der en tur og handlet bittelitt - bare sånn i tilfelle jeg skulle gå tom for sokkegarn innen de 52 parene er omme...

søndag 20. juni 2010

Turkis kubisme...

Da jeg deltok i Judiths turkise fargeutfordring for en stund siden, slo det meg at jeg ikke hadde et eneste par turkise sokker. Nå er den saken ordnet:


Dette er mine sokker #8 - Cookie A's Cubist Socks. Dette er en ganske ny oppskrift fra den kanten, og jeg ble nysgjerrig på dem - for sokkene i oppskriften er strikket i flerfarget garn så man knapt kan se mønsteret. Jeg syns sokkene passer best i ensfarget garn - da kan man i det minste ane kubene. Strikket i Arwetta sokkegarn på pinner 2,5. Enkel oppskrift, men litt kjedelige å strikke, syns jeg. Cookie A. er en snedig designer - se på hvordan hun har løst hælen for eksempel - der kubene går direkte over i forsterket hæl:


Garnet er mykt og deilig. Det er kanskje litt lite spenstig etter min smak, og har litt lett for å dele seg når man strikker. Men det gir et vakkert maskebilde, og kommer i fine farger - som denne som er vakkert turkis. Så nå har jeg turkise sokker også.

Ellers går det foreløpig tregt med bunadstrømpene - jeg har ikke kommet i gang med dem enda. I stedet følte jeg et akkutt behov for prikkete sokker, og de blir ganske fine, om jeg skal si det selv. Men så gikk jeg tom for garn midt under kronprinsessebryllupet. Og de tyske sokkene har vært ferdige lenge - det er bare litt sying som gjenstår. Sånn har det lett for å bli - selve strikkingen går unna på null komma niks, mens syingen tar all verdens tid. Noen som kjenner seg igjen?

Og er du interessert i kubisme, kan du lese mere her.

Ha en god søndag!

fredag 18. juni 2010

Måtte strikke et par babysokker til...


Som nevnt tidligere har jeg stooor familie, og den vokser stadig. Særlig er Mannens familie produktive. I tillegg til alle tenåringene vi har fra før, pågår nå en ny runde med smått. Det er Tvillingene på snart toogethalvt – en gutt og en jente. Og det er Fetteren på toogtrekvart. Det er en livat gjeng. Det er lystige familieselskaper hos oss, for å si det sånn.


I tillegg kommer det snart et par tvillinger til – da blir det enda mer liv i stua! Så da måtte jeg jo strikke et par babysokker til. Eneggede tvillinger denne gangen – men ingen vet enda hvilket kjønn de er, så det passer fint med nøytrale sokker. Disse ble litt mindre enn de første – men jeg trøster meg med Elizabeth Zimmermanns kloke ord – babyer kommer i alle størrelser, og før eller siden vil de jo passe. Dette er sokkepar #7. Strikket i Sterk (40% merino, 40% alpakka, 20% nylon). Dette må være det mest perfekte garn til babysokker – så mykt og lubbent og delikat. Strikket på pinner 3,5 – det var gjort på en time eller to. Oppskriften Perfect Baby Socks fant jeg på Ravelry.
Føler nesten at jeg jukser litt – med disse mini-sokkene som er strikket på null-komma-niks. Så for å kompensere, skal jeg nå strikke bunadstrømper. Jeg fant igjen oppskriftheftet mitt – det hjalp å rydde litt…

torsdag 17. juni 2010

Raggsokker før og nå...

Ullsokker er ikke hva de en gang var. Nå får du sokkegarn i absolutt alle farger og tykkelser. Da jeg var barn, hadde vi ikke ullsokker rett på foten. Innerst hadde vi tynne sokker i krepp eller nylon eller andre moderne og lettstelte materialer. Utenpå hadde vi tykke raggsokker. Disse ble ikke vasket så ofte – ull er jo smussavisende, og vi lot dem bare henge til tørk på støvlekanten til neste regnvær. Ytterst hadde vi gummistøvler, høye grønne støvler med snøring øverst, som vi kalte langstøvler. Raggsokker og langstøvler brukte vi vår og høst og i regn- og ruskevær. Raggsokkene var grå, ofte melerte. Gikk det hull på sokkene, ble de stoppet av mor. Hun hadde egen stoppekurv til hullete sokker. Gikk det hull på støvlene, lappet vi dem med lappesaker i grønn blikkeske fra Dunlop. Men som oftest var vi både tørre og varme på beina. Og både sokkene og støvlene gikk selvfølgelig i arv.


Jeg vokste jo opp på gård, der langstøvler var en naturlig del av arbeidsantrekket. Etter våronna satte faren min langstøvlene – med sokkene oppi, husker jeg – på verandaen utenfor døra. Så ble det fint vær en lang stund, og støvlene fikk stå i fred. Plutselig en dag hadde det vokst korn opp av støvelen! Bak snøringen øverst var en liten lomme, og her samlet det seg bøss og støv – og et havrekorn. Havren vokste opp, og fikk til og med bjeller på, før det ble bruk for støvelen igjen. En sånn sommer vil vi ha i år også – lang og varm og uten støvler!
Men – alt var ikke bare sol og sommer og duftene havreåkre i gamle dager heller – verre var det den gangen det ble musebol i støværn hass far… :-S



Da vi lærte å strikke sokker i fjerde- eller femteklasse, fikk vi velge farge blant skolens rikholdige utvalg av Raggegarn fra Sandnes. Jeg valgte blå- og hvitmelert garn, og det var utrolig flott med sokker med farge på, husker jeg. Vi var jo vant til at alle sokker var grå. Disse sokkene hadde jeg i sikkert ti år, de var utrolig solide. Tidlig på 70-tallet, før Den Store Velstanden nådde Norge, sparte man ikke på kvaliteten når den oppvoksende slekt skulle lære å strikke og sy. Skikkelig ullgarn fra Sandnes – Peer Gynt og Raggegarn, bomullsgarn i fine farger og rutete bomullsstoffer fra Solberg, ordentlige strikkepinner og nye, fine Husqvarna symaskiner som virket som de skulle – til og med nåler hadde vi! 30 år senere hadde Norge blitt verdens rikeste land - men da mine egne barn skulle ha tekstilforming på skolen, måtte vi stille med materialene selv, for det som var på skolen var av så dårlig kvalitet, i den grad de hadde noe å tilby i det hele tatt. Å sy lærte de ikke, for symaskinene virket ikke og skolen hadde ikke penger til å få dem reparert. Men det var flotte fagplaner og skjemaer som skulle fylles ut for hver eneste formingstime, så man hadde grunnlag for å sette karakterer. Og ungene skrev lange og fine rapporter – på sine egne PC-er, for skolens PC-er virket ikke. Etterpå lærte jeg dem å sy og strikke hjemme i stua, for det er jo kjekt å kunne. Akk ja, Annepålandet mimrer igjen – denne gang over Fremskrittet.


Jeg har fortsatt veldig sansen for melerte raggsokker – sånne som disse. Fine?! Jeg syns det.
Disse er i str. nyfødt, strikket i tynt, melert Fortissima Socka fra Schoeller und Stahl på pinner 2,5. De veier 17 gram (!). Syns de ble litt tøffe, jeg. Oppskriften står i ”Myk start” av May B Langhelle, på side 30. Dette er sokkepar #6.

Men hvorfor kalles det egentlig raggsokker? Det har jeg alltid lurt på. Og er du like interessert i sokkehistorie som meg, kan du lese mer om raggsokker her (Wikipedia). Og det var som jeg tenkte – det har noe med ragg å gjøre  :-)
Til sist et spørsmål til ekspertisen der ute: Hvor store er et par nyfødt-føtter? Dvs. hvor mange cm skal en slik sokk være fra hæl til tå? Syns disse ser litt store ut… Det er så lenge siden jeg har strikket babysokker, jeg husker jo ikke sånt.
To be continued.

For mye av det gode...

...kan være deilig!
Fioler i Botanisk hage på Tøyen, Oslo, Norway.

mandag 14. juni 2010

I natt jag drömde…

I natt hadde jeg en merkelig drøm. Narkolepsi er ellers forbundet med mareritt og slitsomme drømmer, men i natt drømte jeg noe som jag aldrig drömt förut. Jeg var på en utstilling for norsk arkitektur og design. Det var en stor utstilling som favnet vidt, men som i drømmer flest står detaljene noe uklart for meg. Det som synes klinkende klart og logisk mens man drømmer, kan virke litt pussig når man våkner, som du sikkert har lagt merke til. Men slutten husker jeg – det er jo alltid slutten som er best (evt. verst), og så våkner man.


Jeg var blant annet inne i et hus som var dekorert med lys og skygger. Det var et murhus med hvite vegger, og vinduene var plassert på en snedig måte i muren, med en slags prismeglass, slik at lyset falt inn på veggene og dannet fantastiske mønstre i hele rommet. Inne var det plassert lykter med levende lys - i en spesiell vinkel og med en slags prismeglass her også. De kastet skygger som ga illusjonen av at det var flere lykter rundt i rommet, strategisk plassert der det trengtes lys. Det høres litt merkelig ut når jeg forklarer det her, men i drømmen var det vakkert og stemningsfullt - og nesten sakralt. Når man våkner fra en sterk drøm, kan man kjenne denne følelsen som sitter i kroppen lenge, bare man ligger helt stille og kjenner etter. Hadde jeg vært en ung og fremadstormende arkitekt, ville jeg testet det ut i praksis med det samme.


Men rosinen i pølsa for en strikker kom helt til sist. Jeg var inne i et rom med norsk design. Klær i flotte mønstre og gilde farger hang utstilt rundt i rommet, kanskje fra Oleana og Tinde. I en gammel, liten trebåt i hjørnet lå diverse småting fra mindre produsenter – votter, luer, sokker etc, slike saker man forventer å finne på Husfliden, for eksempel. Og her lå vottene mine! Pluss noen luer, som jeg også hadde designet. Du snakker om! Nå har jeg ikke designet verken votter eller luer – enda, men i drømmen lå de der. Jeg visste ikke at de var med på utstillingen, det var en bekjent av meg som kjente arrangøren og hadde levert inn mine saker. Vottene var strikket og tovet, mørkerøde med mønster i blått og hvitt, og de var konstruert på et snedig vis så mønsteret, en hjort, snodde seg fra hånden og ut i tommelen. Der lå de, kun ett par, og var ganske fine, faktisk. Og jeg ble så forfjamset i drømmen at jeg bare så vidt rakk en rask titt på luene – før jeg våknet. Det var flere luer, de var dobbeltstrikket i knæsje farger og med en slags trykknappanordning i toppen. Jeg har aldri sett luer med trykknapper i toppen før, men før jeg våknet ordentlig, hadde jeg allerede forsøkt å få en dusk inn i dette trykknapparrangementet. Snurrig. Og hvorfor hjort? Jeg har aldri sett en hjort laiv i hele mitt liv, jeg som bor midt i elgeland, og med rådyr langs husveggene. Men det var en hjort, og geviret snodde seg liksom ut i tommelen. 

Hvorfor drømmer vi som vi gjør? Jeg kan ingen ting om drømmetyding – men man blir jo litt nysgjerrig.
Akk ja, er det nå man skal slenge seg nedpå og håpe på nye åpenbaringer?

I år har det forresten bestemt seg for å blomstre rikelig med forglemmegei i hagen. I fjor var det fioler, året før der igjen markjordbær. Det er det som er så spennende med hager - de gjør som de vil. Det øverste bildet er tatt med mitt vanlige kamera. På det nederste har jeg fått meg makro. Jeg må nok øve meg litt, eller antakelig ganske mye, men jeg aner mye moro fremover.

Ha en fin mandagskveld!

søndag 13. juni 2010

I det høye...

Jeg pleier å si at jeg bor på toppen av et fjell. Men egentlig er det på toppen av en ås, som strekker seg på tvers i terrenget, nord for byen. Det er ikke så høyt, men det er værhardt her. Når jeg kjører bil ned mot lavereliggende strøk, viser termometeret oftest et par grader kaldere oppe hos meg. Om vinteren snør det mer her enn andre steder, om sommeren blåser grillsesongen bort. Våren kommer senere, og høststormene blåser taksteinen av taket. Akk ja, det er mye man kan sutre over, hvis man vil.


Men NÅ, akkurat nå, mens syrinene blomstrer av i mer tropiske strøk, springer den ut oppe hos meg. Dette under skjer hver eneste vår. Akkurat nå, idet solen stikker gjennom skylaget, springer syrinene ut i kaskader av lilla blomster og dufter akkurat sånn som det skal dufte nå om våren. Det er kanskje midtsommer snart i almanakken, men hos meg er det lilla, duftende vår. Og da – da bytter jeg ikke med noen!

Til sokkestrikkerne blant oss...

Takk for mange fine kommentarer fra dere i det siste - jeg er overveldet! Jeg prøver etter beste evne å svare på spørsmål, enten i kommentarfeltet, i senere blogginnlegg eller inne på deres blogger, men hvis det glipper så spør igjen!

Til de av dere som er interessert i sokkestrikking: Jeg anbefaler å lese kommentarene, spesielt til sokkeskoleinnleggene under her - for mange har kommet med utfyllende, lærerike og nyttige kommentarer. Veldig inspirerende - tusen takk!

lørdag 12. juni 2010

Rooosa...


Ribbesokker sitter best på foten, det er opplest og vedtatt. Men ”ribb” behøver nødvendigvis ikke være klassisk vrangbord, det kan også være ymse varianter av vrangbord (som her - nederste bildet), fletter (som her) eller ulike hullmønstre (som her) – som alle gir en elastisk sokk.

Sokk # 5 er Hedera, en rask og grei ribbesokk med hullmønster.
Sokken er designet av CookieA, en av de store stjernene på sokkedesignerhimmelen. Hun har designet massevis av fantasifulle sokker, den ene mer fantastisk enn den andre. Dette er vel en av de mest ”normale” sokkene hennes. Oppskrift fra Knitty, strikket på pinner 2,5 i Summit Sock-garn (80% merino, 20% nylon) fra Impulse of Delight, fulgte oppskriften til punkt og prikke, og det gikk med 70 gram garn. Fargen heter Blooming Heather og er rosa med røde spetter – som blomstrende lyng en vakker sommerdag i skogen. Tror nesten dette er de første helrosa sokkene jeg har eid i mitt liv jeg.

Siden Tause Birgitte ikke har ben, stilte Dattera opp som modell. Hun har til gjengjeld både stål i ben og armer og et meget velfungerende hode. Eneste ulempen er at hun ikke er tilgjengelig for modelloppdrag til hverdags, og det er her Tause Birgitte kommer inn i bildet. Ingen intern rivalisering altså, her råder kun fred og fordragelighet. God søndag!

fredag 11. juni 2010

Liten sokkeskole 2...

Flere har lurt på hvordan jeg strikker firedelt tåfelling, så her kommer et lynkurs.
Da jeg lærte å strikke sokker (langt tilbake i forrige årtusen), lærte jeg at det finnes to slags tåfellinger, flat tå og stjernetå. I nyere tid har jeg forstått at tallet antakelig er nærmere en million, for særlig i amerikanske oppskrifter later det til å være én tåfelling for hver oppskrift… Amerikanerne er utrolig oppfinnsomme når det gjelder å finne flest mulige metoder for alt. Men det enkle er ofte det beste - i hvert fall for oss med dårlig hukommelse  :-)
Firedelt tåfelling er såre enkelt. Det er en slags mellomting mellom flat tå og stjernetå. Flat felling er, som du sikkert vet, sånn som brukes på selbuvotter. Jeg syns den egner seg best til votter, og bruker det sjelden på sokker. Stjernetå er den vi lærte på skolen, der fellingen går i åtte ”stråler” inn mot tuppen av sokken. Det gir en ganske lang, smal tåfelling. De fleste av dere kan sikkert denne - den er ganske vanlig her til lands. På bildet til venstre ser du et typisk eksempel på stjernetå - du kan se fellingene ligger som "stråler", ganske tett. Dobbeltklikk på bildet hvis du vil se bedre.
Her ser du firedelt felling - et "kryss" med felling i hver side og midt oppå og midt under. Den fant jeg i ”Strikk og bruk”-boka til Du Store Alpakka, en bok med mange fine oppskrifter jeg kan tenke meg å strikke sånn litt etter litt. Denne fellingen gir en rundere og buttere tå enn stjernetåen, så man må strikke sokken litt lengre før fellingen tar til. Det er vanskelig å si noe eksakt her men jeg pleier å starte fellingen sånn ca ved tuppen av tå nr 2. Omgangen starter midt under foten, og maskene er fordelt på 4 pinner.

1. pinne: 1r, 2 smn, strikk til det gjenstår 3 m, 2 vridd smn, 1 r. Gjenta dette på de andre pinnene ut omg. Det felles altså 2 m på hver pinne = 8 m på hele omgangen. Strikk 2 omg uten felling.
Gjenta dette en gang til.
Fell deretter på hver 2. omg til det er 16 m igjen.
Strikk 2 smn ut omg = 8m. Klipp av garnet og trekk det gjennom de siste m.



Og dett var dett. Lykke til!

torsdag 10. juni 2010

Dette er en test...



Jeg har teststrikket en lue for Ruth Stewart i Impulse of Delight. Det er en stund siden nå. Men jeg har slitt litt med å få til ok luebilder av meg selv, og særlig når fargen er litt vrien, som her. Nå har jeg en samarbeidspartner, og da går alt så meget bedre. Riktignok stilte Hodet på fotojobb med øyenskygge like grønn som hekken i bakgrunnen. Vi var ikke helt enige om den øyeskyggen – jeg syns sminken bør være litt diskret til en sporty lue som dette. Løsningen ble solbriller. Den iherdige iakttaker vil kunne se fotografen speile seg i brilleglasset, men pytt pytt.

Det var en utrolig morsom lue å strikke, som kan anbefales på det varmeste, bokstavelig talt, når den etter hver kommer ut på Ravelry. Griflet er navnet.

Ja, jeg strikket faktisk to luer i en fei. Avtalen var at jeg skulle strikke str Large, for jeg er nesten litt tjukk i hue. Men den ble liksom litt mye av det gode, så jeg strikket kjapt en til, i Medium. Den passet perfekt. Eneste forskjellen på de to var lengden på øreklaffene. Den finnes også i barnestørrelser. Ruth bor, som tidligere nevnt, i Whistler i Canada, og er vant til vintervær. Lua er derfor konstruert så den skal være tett og god rundt ørene og i nakken. Sønnen lo godt da jeg demonstrerte lua for ham. Ungdommen nutildags! Familien min har rett og slett ikke sansen for fine luer…



Jeg elsker jo øreklaff-luer. Og denne skal jeg bruke når jeg skal på polferd. Planlegger en tett og god hals i samme garn. Til dette passer det sikkert fint med min gode gamle og høyrøde Norrøna fjellanorakk, et klenodium fra den tiden det var stuerent med ulvepels på hetta, da alle kunne alle fjellvettreglene utenat, takket være iherdig terping på NRK i ukene før påske hvert eneste år. Jeg savner det litt, kjenner jeg. Dette var før Severin Suveren dukket opp på skjermen, det var svart-hvitt-tv så de måtte fortelle oss at anorakken skulle være rød… Akk ja, Annepålandet mimrer igjen. Husker du den fine musikken?

Lua er stikket helt etter oppskriften, nedenfra og opp, med kanten rundt strikket på til slutt. Jeg har alltid hatt problemer med å strikke sånne knotter – knottene mine har alltid rømt ut på baksiden av strikketøyet i stedet, og jeg har bannet en del over dette oppigjennom. Men disse var helt annerledes – strikket som en slags i-cord, og de sitter der de skal. Morsomme knotter!

Lua er strikket i garn fra Impulse of Delight, det heter Merely Worsted og inneholder 80% merino, 10% kasjmir og 10% nylon. Fargen heter Beary Surprise, og er egentlig brun, nesten litt oliven, med innslag av rødt og gult og litt av hvert. Lovely color! Hespene til Ruth veier ca 110 gram, og jeg brukte nøyaktig ett hespe. Strikket med pinner nr 4. Det er gøy å teststrikke, og jeg gjør det gjerne igjen!

To hoder tenker bedre enn ett...


...derfor har jeg anskaffet meg et hode til. Nå blir det vei i vellinga, tenker jeg. Planen er at vi skal samarbeide om en del ting. I første omgang håper jeg at Hodet kan hjelpe meg å tenke ut hvor jeg kan ha forlagt oppskriftheftet med bunadstrømper. Jeg begriper ikke hvor jeg har gjort av det. For nå vil jeg strikke bunadstrømper. Nå vurderer jeg å anskaffe et par ekstra armer, som kan rydde og lete gjennom alle oppskriftene mine - for selv om jeg liker å ha det ryddig og fint rundt meg, kan jeg ikke fordra å rydde.

Hodet fant jeg hos Mauds på Skedsmokorset. Der har de mye rart, i tillegg til en million forskjellige sokkegarn.

Ha en flott dag!

onsdag 9. juni 2010

Liten sokkeskole...

Pillan lurte på hvordan man strikker forsterket hæl. Godt spørsmål. Jeg hadde strikket sokker i nesten 40 år før jeg lærte om forsterket hæl. Ikke lærte vi det da vi strikket sokker på skolen, og ikke kan jeg huske å ha sett eller hatt noen forsterkede hæler i oppveksten heller. Det står ikke noe om dette i Gyldendals Store Håndarbeidsbok fra 1963, som er min strikkebibel (kjøpt på Mammutsalg ca 1973). Det nærmeste jeg har kommet forsterket hæl, er noen sokker med vrangbordstrikk (1r – 1vr) på hælen.
Først i fjor kom jeg over en sokkeoppskrift – husker ikke hvilken - der hælen var strikket i en bestemt teknikk, slik at den ble tykkere og dermed mer slitesterk. Og siden har jeg strikket de fleste sokkene mine med forsterket hæl. Smart, for det er jo alltid på hælen det går hull først. Jeg meddelte dette med entusiasme til Kjære Mor, som er en dyktig strikker og dessuten håndarbeidslærer – hurra, en ny måte å strikke hæl på! Men nei, dette hadde hun lært som jentunge av kona til sveiseren* på gården der hun vokste opp, så intet er nytt under solen. Men jeg tror ikke forsterket hæl har vært spesielt vanlig her i Norge?

Det foregår på følgende vis. Jeg går ut fra en helt vanlig sokk, der hælen strikkes frem og tilbake over halvparten av maskene. I min strikkebibel står det: ”Hælen strikkes frem og tilbake i glattstrikk, rett på rettsiden og vrangt på vrangsiden”. Jeg bytter det ut med:
På rettsiden: Strikk 2 m (noen strikker den første masken, jeg tar den alltid løst av – fritt valg), deretter [ta 1 m løst av, 1 r], gjenta ut pinnen. Når jeg tar 1 m løst av, stikker jeg pinnen inn i m fra høyre mot venstre, som om den skulle strikkes vrangt, men bare løft den over på høyrepinnen uten å strikke den. Siden de fleste oppskrifter opererer med partall på hælen, vil du få 2 r i begynnelsen og 1 r på slutten av pinnen. Spiller ingen rolle.
På vrangsiden: Strikk vrangt hele veien.
Gjenta disse to pinnene til hælen er lang nok.
På denne måten får du en struktur som er litt tykkere enn vanlig glattstrikk.
Hvis du ikke skjønte noen ting, skyldes det antakelig mine litt tvilsomme pedagogiske evner. Men PRØV selv i praksis, så blir det forhåpentligvis litt klarere.

Forsterket såle har jeg funnet på selv – her bruker jeg samme teknikken på maskene under foten, det gir en myk og deilig såle å trå på. Fint for sånne som meg som går i sokkelesten innendørs hele vinteren (og i år også delvis om sommeren).

(
Jeg har sett en variant av denne metoden i amerikanske oppskrifter, blant annet hos CookieA, der man strikker rett på rettsiden og løfter av annenhver maske på vrangsiden i stedet. Spiller ingen rolle, resultatet blir det samme).
Jeg mangler dessverre evnen til å fatte meg i korthet. Her har jeg forklart en enkel liten finesse med et av verdens lengste blogginnlegg. Bær over med meg, og spør hvis det er noe.

*For uinnvidde: En sveiser er ikke en som sveiser i metall, for det heter jo smed. En sveiser er derimot en fjøsrøkter på en gård, en som steller kuene. Sveisere er en utdøende rase, men det fantes fortsatt en og annen i min barndom.

tirsdag 8. juni 2010

Flower Power...

Et hakk mer avanserte, men fortsatt veldig enkle sokker:
#4 har vanlig vrangbord, forsterket hæl og såle, og firedelt tå (x-tåfelling). Jeg har strikket
makne før, og er veldig fornøyd med denne løsningen. Denne gangen går vrangborden ned over ankelen - da sitter sokkene bedre.

Garnet er fra Chili Gredelin, svensk garnfarger som ikke farger mer, og fargen heter "Flower Power". Mest mintgrønn og rosa, og litt grønt, blått, gult, cerise, lilla, grått etc etc. Et så hysterisk garn må få spille førstefiolin, uten forstyrrende mønster, så foten strikket jeg i glattstrikk for at fargene skal komme best mulig frem (i den grad man sitter og beundrer føttene sine - det er vel bare gale sokkestrikkere som gjør det...). Sålen er strikket i samme teknikk som forsterket hæl - det er så mykt og godt å trå på. Tåfellingen fant jeg i Sterk-strikkeboka fra Du Store Alpakka, den funker fint og har overtatt for klassisk stjernetå her hos meg.


Jeg vet at der er mange sokkestrikkere som leser med her, men det foresvever meg at dette er i ferd med å bli veeeeldig kjedelig for de som ikke bryr seg om sokker. Heng med folkens, det er andre ting på pinnene også! En vest, for eksempel, og en rød jakke så snart jeg får mer garn fra Malsen og Mor. Og noen sjal... eh, jeg tror ikke jeg skal begynne å ramse opp alt jeg har i strikkekurven, jeg kunne få sjokk.

Ha en riktig fin dag!

Red.: Pernilla gjorde meg oppmerksom på flg. + at jeg fikk nyhetsbrev fra Kia i Chili Gredelin i dag: Chili Gredelin holder sommeråpent og farger igjen - i små og eksklusive kvanta, så det gjelder å være rask. Blant annet sokkegarnet Marilyn som jeg har brukt her - i deilig, myk merinoull/silke/bambus/nylon.

mandag 7. juni 2010

Sokker, simpelthen...

Bak huset, på skyggesiden, står en hekk med brudespirea langs husveggen. Hver vinter velter brøytebilen tonnevis med snø over den stakkars hekken - og hver vår står den opp igjen fra de døde og overrasker med kaskader av hvite, vakre, velduftende blomster. Det er et under hver gang. Enda underligere blir det når alpeklematisen, som står gjemt og glemt i bakgrunnen, kommer snikende frem gjennom hekken med sine beskjedne, men vakre blå blomster i aftensolen. Og duften... ! Duften av brudespirea kan gjøre deg lykkelig langt inn i det innerste.

I grøfta nedenfor står løvetannen og niblomstrer illgult og mismatchende - men det får ikke hjelpe, for slik er livet, det er ikke alltid det matcher helt... Men når sola skinner som den har gjort det denne helgen, ser vi stort på det meste.

Her strikkes det sokker, såklart, jeg har ikke tid til å luke løvetann. Jeg ligger foran skjema. Merk dere - FORAN SKJEMA. Det er ikke ofte det skjer meg. Jeg ligger alltid etter skjema, med alt, men altså - foreløpig ligger jeg godt an med sokkestrikkingen. Jeg startet meget forsiktig med et par glattstrikkede sokker. Neste steg på sokkelesten er ribbestrikkede sokker av enkleste sort - et par til Sønnen og et par til meg. Jeg liker sånne sokker best. Jeg har strikket alle slags sokker - men ribbestrikkede sokker sitter alltid best på foten. Jeg er veldig nøye sånn - en sokk må sitte som smurt på foten, og der skal den sitte hele dagen uten å gli ned. Ellers blir den dessverre ikke brukt av meg. Og her er sokkepar #2 og 3:
 
Sokker til en ung mann - i Pt5 Sport fra restekurven, strikket med 64 masker på pinner nr 3. Vekt ca 110 gram. Til tross for alle stripene, har jeg fortsatt rester igjen - det tar jo aldri slutt. Men Pt5 Sport er et veldig bra sokkegarn. Sokkene blir ikke for tykke og ikke for tynne. Merkelig at det ikke er mer kjent og brukt.
Sokker til mor. Dette er nok ikke mine ben - og selv om jeg gjerne skulle hatt slike unge, slanke og glatte ben, må jeg nok innse at den tiden er forbi. Men det er mine sokker, i det minste - i Sisu fra restekurven. Jeg tenkte jeg skulle få brukt opp grå og sorte rester, men jeg strikket og jeg strikket og det er fortsatt nok til flere par sokker. Restegarn er visst en neverending story. Strikket med 64 masker på pinner nr. 2,5. Det gikk med 85 gram garn.

Ønsker dere alle en finfin uke - håper solen vil fortsette å skinne på oss alle og at vi får lite bruk for ullsokker!

torsdag 3. juni 2010

Aber Annepålandet da.../ Annepålandet gjør ting hun ikke kan...

Har du noengang opplevd følelsen av at du MÅ HA DET, BARE MÅ HA DET!?
Selvfølgelig har du det. Og det var nettopp hva jeg tenkte da jeg så disse sokkene på Ravelry. Er de ikke de fineste sokkene du har sett?!! Så jeg gravde frem det nydeligste grønne garnet mitt fra Impulse of Delight (jada, jeg har noen garnnøster derfra...) fra lageret og skrev ut oppskriften. 

Aber - den er på tysk. Og jeg kan ikke tysk. Strikke-tysk er enda vanskeligere. Men jeg VIL ha disse sokkene, så nå er jeg i gang! Og det er hovedsakelig diagram, resten gjetter jeg på. Tysk er ikke så vanskelig å forstå for en nordmann - "Bund, Ferse und Spitze nach Wunsch" for eksempel, gjetter jeg at betyr at selve sokken, vrangbord, hæl og tå, kan strikkes som man vil, siden jeg ikke kan finne noe som ligner en beskrivelse av dette i oppskriften. Så er det bare å følge diagrammet og se på bildene. Siden det er så lite mønster, er det nesten bare en glattstrikket sokk, så det går radig unna. Bladene skal sys på til slutt, det blir spennende. Men jeg gruer meg litt til jeg kommer til "Langezogene Maschen die beim Verzopfen entstehen können mit der Nadel etwas zurechtziehen, das gibt sich aber nach dem ersten tragen und waschen von selber"... , for hva betyr det??? Jeg vurderer seriøst å melde meg på et oppfriskningskurs i tysk. Helst strikke-tysk. Men uansett ble jeg overrasket over at jeg faktisk klarer å strikke etter en oppskrift på tysk.

Takk for alle hyggelige kommentarer om sokkene mine! Det grå garnet er bare så nydelig, så jeg måtte humre litt i skjegget da det var det gule garnet alle hang seg opp i. Jeg fikk massevis av kommentarer om det gule garnet, det jeg kokte sammen fargen til selv i en gryte på komfyren i Annepålandets rotete kjøkken, både her og på Ravelry. Mange i sokkeplønsjen ville vite hvordan jeg farger garn, hvilke bindemidler (heter det det?) jeg bruker etc. Farger og farger, fru Blom. Det er ikke noe jeg driver med til daglig akkurat, men hvis du er nysgjerrig på amatørfarging, har jeg skrevet litt om det før - under etiketten "farging" langt nede i høyremargen. Det var veldig gøy - prøv selv!

Helena lurte på hva jeg skal gjøre med 52 par sokker. Ja, nå har jeg jo ikke strikket dem enda da, men planen er som følger: En del vil jeg beholde selv - jeg er en frossenpinn med kalde føtter. En del vil jeg nok gi bort - og jeg har stoooor familie. Og noen vil jeg sende til sokkeinnsmamlingen til Mirasol-skolen.

Her er flere uimotståelige sokker, sjekk disse da:
Nattergalstrømper
Badegakksokker
Babysokker
Sirkel- og firkantsokker
Elsas strømper
Selbudeath
- og mange flere...
Ja, her er det bare å hive seg rundt! Dessuten skal jeg jo strikke en rød jakke. Ha en god dag!

onsdag 2. juni 2010

Sokker i sommersol...

Da jeg var liten, var USA et stort og spennende land langt borte. Vi visste ikke så mye om det, annet enn at alt var så mye større der. Siden jeg vokste opp på en gård, visste jeg at traktorene var mye større, og jordene også. Og flatere, ikke minst. De hadde mye rart som var ukjent her hjemme - og hadde man en onkel i Amerika eller noen utvandrede slektninger i fjerde ledd som kom tilbake til gamlelandet for å finne sine røtter, kunne man være heldig å få noe av denne herligheten. Det kunne være en ekte olabukse med masse lommer og nagler på, eller annet fint tøy med mye mer sprelske farger og stash og nylon enn vi var vant til, eller ost på sprayboks... Akk ja.

Nå som verden har blitt mindre, er ikke USA så fremmedartet og fantastisk som før, men de har fortsatt ting som vi ikke har her på berget. Vanilla socks, for eksempel. Det har vi ikke her - før nå, i Ravleriets tidsalder. En Vanilla sock er enkleste type glattstrikket sokk uten noe som helst dilldall. Jeg vet ikke hvorfor den kalles det, man kanskje betegnelsen oppsto i isdisken? Da vi var i Italia nylig, hadde iskiosken på hjørnet over hundre ulike sorter is å velge mellom, og jeg kan ikke tenke meg at amerikanerne står tilbake for det. Det var fort gjort å lide valgets kvaler når du sto der foran tjue meter med isbokser, tre i bredden, og skulle velge blant sjokolade, jordbær, sjokolade med jordbær, pistasj med nøtter og pistasj uten nøtter, Nutella-smak, Smarties-smak, karamell, tiramisu, coffee, cappuchino, bringebær, bjørnebær, blåbær, mango... Da er det fort gjort å ty til minste motstands vei - "No, thank you, I'll take a plain vanilla". Helt enkel, uten dilldall, sjokoladestrø eller kruseduller. Ikke vet jeg, men kanskje det var sånn begrepet oppstod?

Her har vi forresten Annepålandet, i nevnte iskiosk i Roma, sånn passelig sliten etter å ha gått flerfoldige mil på stein og marmor, for det er det man gjør i Roma - vandrer rundt og ser på alt som er å se der, og det er ikke lite. Jeg fikk dessverre ikke tatt noe bilde av den imponerende isdisken, for hver gang jeg prøvde, kom en skoleklasse på ekskursjon inn og stengte for utsikten, i tillegg til alle de andre hundrevis av kundene som presset seg frem og lagde kaos foran isboksene. Jeg hadde forøvrig overhode ingen problemer med å velge noe litt mer avansert enn plain vanilla - spesielt kaffe-isen var i en klasse for seg og så sterk at man holdt seg våken i flere timer etterpå. Hvorfor har vi ikke sånn is her i Norge??? En liten digresjon, jeg skylder på sommervarmen som plutselig kom over oss her. Tilbake til sokkene:

Her er mitt første par i 52 Pair Plunge IV - sokkeplønsjen på Ravelry - og jeg starter pent og forsiktig: #1 Plain Vanilla Gray.


Helt enkle og uten dilldall, kun med en liten vrangbord øverst, forsterket hæl med kilefelling og x-tåfelling. Enklere blir det ikke. Disse sitter fint - men bare så det er sagt: Jeg liker vrangbordsokker bedre. De sitter bedre på foten - og det er jo nettopp det sokker skal: Sitte godt på foten! Men det går jo rasende fort da, å strikke sokker i glattstrikk.

Grunnen til at jeg valgte glattstrikk på disse her, er selve garnet, som er i en nydelig stålgrå farge med fine variasjoner i  ulike gråtoner - noe som ikke kommer ordentlig frem på bildet. Jeg må si litt om dette garnet - det kommer fra en kanadisk garnfarger, Ruth Stewart, som bor i Whistler i Canada. Og for dem som er interessert i skisport - det var her ski- og akekonkurransene i OL i vinter foregikk.

Ruth farger og selger garn under etiketten Impulse of Delight, i fine kvaliteter og vakre farger. Det blir nok flere sokker av hennes garn etter hvert, for jeg har mer på lager. Dette er Blissful Sock (80% bluefaced leicester*, 20% nylon) i fargen Guinevere. Dette er min absolutte favorittfarge blant alle hennes vakre farger - den passer så fint til en grå mus. Strikket med pinner 2,5. Den gule kanten øverst er farget av den verdensberømte garnfargeren Annepålandet selv, under en raptus hun hadde i fjor. Det gule er restene av et krydderglass med gurkemeie som hun fant i kjøkkenskapet. Skikkelig knallgul og fin - men, det er med garnfarging som det er med for eksempel hårklipp: Det er først når du forsøker deg selv at du skjønner hvor proffe proffene faktisk er! Etter å ha sølt litt ved grytene med garn og farger, er jeg full av beundring og respekt for de som kan kunsten!


*Bluefaced leicester er en sauerase, akkurat som merino, spelsau etc. Ulla er ganske lik merinoull, fin å strikke med og myk og god.

To be continued - for jeg har flere par på pinnene. Men først skal jeg ut og klippe hekken. Ønsker deg en fortsatt finfin onsdag!