Dette er en test...

Jeg har teststrikket en lue for Ruth Stewart i Impulse of Delight. Det er en stund siden nå. Men jeg har slitt litt med å få til ok luebilder av meg selv, og særlig når fargen er litt vrien, som her. Nå har jeg en samarbeidspartner, og da går alt så meget bedre. Riktignok stilte Hodet på fotojobb med øyenskygge like grønn som hekken i bakgrunnen. Vi var ikke helt enige om den øyeskyggen – jeg syns sminken bør være litt diskret til en sporty lue som dette. Løsningen ble solbriller. Den iherdige iakttaker vil kunne se fotografen speile seg i brilleglasset, men pytt pytt.

Det var en utrolig morsom lue å strikke, som kan anbefales på det varmeste, bokstavelig talt, når den etter hver kommer ut på Ravelry. Griflet er navnet.

Ja, jeg strikket faktisk to luer i en fei. Avtalen var at jeg skulle strikke str Large, for jeg er nesten litt tjukk i hue. Men den ble liksom litt mye av det gode, så jeg strikket kjapt en til, i Medium. Den passet perfekt. Eneste forskjellen på de to var lengden på øreklaffene. Den finnes også i barnestørrelser. Ruth bor, som tidligere nevnt, i Whistler i Canada, og er vant til vintervær. Lua er derfor konstruert så den skal være tett og god rundt ørene og i nakken. Sønnen lo godt da jeg demonstrerte lua for ham. Ungdommen nutildags! Familien min har rett og slett ikke sansen for fine luer…

Jeg elsker jo øreklaff-luer. Og denne skal jeg bruke når jeg skal på polferd. Planlegger en tett og god hals i samme garn. Til dette passer det sikkert fint med min gode gamle og høyrøde Norrøna fjellanorakk, et klenodium fra den tiden det var stuerent med ulvepels på hetta, da alle kunne alle fjellvettreglene utenat, takket være iherdig terping på NRK i ukene før påske hvert eneste år. Jeg savner det litt, kjenner jeg. Dette var før Severin Suveren dukket opp på skjermen, det var svart-hvitt-tv så de måtte fortelle oss at anorakken skulle være rød… Akk ja, Annepålandet mimrer igjen. Husker du den fine musikken?

Lua er stikket helt etter oppskriften, nedenfra og opp, med kanten rundt strikket på til slutt. Jeg har alltid hatt problemer med å strikke sånne knotter – knottene mine har alltid rømt ut på baksiden av strikketøyet i stedet, og jeg har bannet en del over dette oppigjennom. Men disse var helt annerledes – strikket som en slags i-cord, og de sitter der de skal. Morsomme knotter!

Lua er strikket i garn fra Impulse of Delight, det heter Merely Worsted og inneholder 80% merino, 10% kasjmir og 10% nylon. Fargen heter Beary Surprise, og er egentlig brun, nesten litt oliven, med innslag av rødt og gult og litt av hvert. Lovely color! Hespene til Ruth veier ca 110 gram, og jeg brukte nøyaktig ett hespe. Strikket med pinner nr 4. Det er gøy å teststrikke, og jeg gjør det gjerne igjen!