Raggsokker før og nå...

Ullsokker er ikke hva de en gang var. Nå får du sokkegarn i absolutt alle farger og tykkelser. Da jeg var barn, hadde vi ikke ullsokker rett på foten. Innerst hadde vi tynne sokker i krepp eller nylon eller andre moderne og lettstelte materialer. Utenpå hadde vi tykke raggsokker. Disse ble ikke vasket så ofte – ull er jo smussavisende, og vi lot dem bare henge til tørk på støvlekanten til neste regnvær. Ytterst hadde vi gummistøvler, høye grønne støvler med snøring øverst, som vi kalte langstøvler. Raggsokker og langstøvler brukte vi vår og høst og i regn- og ruskevær. Raggsokkene var grå, ofte melerte. Gikk det hull på sokkene, ble de stoppet av mor. Hun hadde egen stoppekurv til hullete sokker. Gikk det hull på støvlene, lappet vi dem med lappesaker i grønn blikkeske fra Dunlop. Men som oftest var vi både tørre og varme på beina. Og både sokkene og støvlene gikk selvfølgelig i arv.

Jeg vokste jo opp på gård, der langstøvler var en naturlig del av arbeidsantrekket. Etter våronna satte faren min langstøvlene – med sokkene oppi, husker jeg – på verandaen utenfor døra. Så ble det fint vær en lang stund, og støvlene fikk stå i fred. Plutselig en dag hadde det vokst korn opp av støvelen! Bak snøringen øverst var en liten lomme, og her samlet det seg bøss og støv – og et havrekorn. Havren vokste opp, og fikk til og med bjeller på, før det ble bruk for støvelen igjen. En sånn sommer vil vi ha i år også – lang og varm og uten støvler!
Men – alt var ikke bare sol og sommer og duftene havreåkre i gamle dager heller – verre var det den gangen det ble musebol i støværn hass far… :-S

Da vi lærte å strikke sokker i fjerde- eller femteklasse, fikk vi velge farge blant skolens rikholdige utvalg av Raggegarn fra Sandnes. Jeg valgte blå- og hvitmelert garn, og det var utrolig flott med sokker med farge på, husker jeg. Vi var jo vant til at alle sokker var grå. Disse sokkene hadde jeg i sikkert ti år, de var utrolig solide. Tidlig på 70-tallet, før Den Store Velstanden nådde Norge, sparte man ikke på kvaliteten når den oppvoksende slekt skulle lære å strikke og sy. Skikkelig ullgarn fra Sandnes – Peer Gynt og Raggegarn, bomullsgarn i fine farger og rutete bomullsstoffer fra Solberg, ordentlige strikkepinner og nye, fine Husqvarna symaskiner som virket som de skulle – til og med nåler hadde vi! 30 år senere hadde Norge blitt verdens rikeste land - men da mine egne barn skulle ha tekstilforming på skolen, måtte vi stille med materialene selv, for det som var på skolen var av så dårlig kvalitet, i den grad de hadde noe å tilby i det hele tatt. Å sy lærte de ikke, for symaskinene virket ikke og skolen hadde ikke penger til å få dem reparert. Men det var flotte fagplaner og skjemaer som skulle fylles ut for hver eneste formingstime, så man hadde grunnlag for å sette karakterer. Og ungene skrev lange og fine rapporter – på sine egne PC-er, for skolens PC-er virket ikke. Etterpå lærte jeg dem å sy og strikke hjemme i stua, for det er jo kjekt å kunne. Akk ja, Annepålandet mimrer igjen – denne gang over Fremskrittet.

Jeg har fortsatt veldig sansen for melerte raggsokker – sånne som disse. Fine?! Jeg syns det.

Disse er i str. nyfødt, strikket i tynt, melert Fortissima Socka fra Schoeller und Stahl på pinner 2,5. De veier 17 gram (!). Syns de ble litt tøffe, jeg. Oppskriften står i ”Myk start” av May B Langhelle, på side 30. Dette er sokkepar #6.

Men hvorfor kalles det egentlig raggsokker? Det har jeg alltid lurt på. Og er du like interessert i sokkehistorie som meg, kan du lese mer om raggsokker her (Wikipedia). Og det var som jeg tenkte – det har noe med ragg å gjøre  :-)
Til sist et spørsmål til ekspertisen der ute: Hvor store er et par nyfødt-føtter? Dvs. hvor mange cm skal en slik sokk være fra hæl til tå? Syns disse ser litt store ut… Det er så lenge siden jeg har strikket babysokker, jeg husker jo ikke sånt.
To be continued.