Levisticum og suppe...

Urtehagen min er ikke mye å skryte av, men løpstikken er i hvert fall prima. Da jeg vokste opp på 60- og 70-tallet – midt i en stor hage med grønnsaker, bær og frukt, var ikke urter særlig på moten. Vi hadde ”de vanlige” - gressløk, persille og dill. Tradisjonene fra gammelt av med urtehager til hygge, matlaging og medisin, var i ferd med å dø ut. Men så fikk urtene en renessanse, heldigvis. Jeg leste Annemarta Borgens Urtehagen på Knatten – det var en åpenbaring, og satt klistret til TV-skjermen da NRK sendte serien ”Urter til mat og medisin” i 1988. Hva med en reprise, NRK?

Grønnsakhagen vår ble gradvis en urtehage, en nokså ustrukturert og rotete sådan, men veldig fin! Moren min fikk en avlegger her og en kvast der, som folk hadde i hagene sine fra gammelt av. Løpstikke var en av dem – levisticum officinalis heter den på latin. Den ble et stort monster, et par meter høy. Før i tiden ble den ofte plantet foran inngangen til huset for å bringe lykke. Hos meg står den i et skrint hjørne bak garasjen, og har kommet trofast igjen i år etter år. Den har nesten ikke jord rundt føttene, den har visst aldri fått noe gjødsel og veldig lite vann, men den står i sol fra morgen til kveld og trives visst der delvis i ly av naboens blodlønn. Den har vært dyrket i minst 2000 år omkring Middelhavet – her hos meg har den stått like lenge som hagen, i rundt 20 år, uten noe tull. Den kan minne litt om stangselleri av utseende.

Løpstikken ble populær i alle samfunnslag av minst to grunner: Den ble ansett å forsterke kjønnsdrift og potens hos både mennesker og dyr av begge kjønn – derav tilnavnet kjærlighetsurt. Og brukt i matlaging kunne den forsterke smaken av kjøtt i mange retter, altså en slags buljongeffekt – og derfor kalles den også maggi-urt. Kjært barn har mange navn.

Virkningen som afrodisiakum er vel heller tvilsom, men det er et faktum at bønder har brukt løpstikke i foret til avlsoksen gjennom generasjoner, og mang en frier har ned gjennom tidene forsøkt å smugle løpstikke inn i maten til sin utkårede i håp om å bli møtt med varme følelser. Det er jo lov å håpe!

Her hos meg brukes løpstikken i suppe – det smaker godt av sommer, men for øvrig vil jeg ikke gå god for egenskapene til denne planten. Prøv Kjærlighetssuppe, for eksempel - enkelt og raskt når du heller vil grave i hagen enn å stå på kjøkkenet:

1 kvast løpstikke – grovhakkes. Du trenger ikke mye, for smaken er kraftig. Toppen av en stor eller to små kvaster holder i massevis.

2 middels store løk – grovhakkes
1 fedd hvitløk
Ca 400 gram poteter – skrelles og skjæres i biter
1 liter grønnsakbuljong
Salt, pepper, revet muskat
Smør

Smelt smør i en gryte og surr løk og hvitløk til løken er myk. Tilsett løpstikke, poteter, krydder og buljong. Kok opp og la småkoke i ca 10 minutter. Mos med stavmikser (eller i hurtigmikser). Hell evt i en skvett melk eller matfløte om du ønsker. Pyntes med hakket løpstikke. Godt!