Kort fredag…

I dag er det langfredag, men jeg syns den er like kort som alle andre dager…

Da jeg tok bilder av påskeeggene våre, var det lenge igjen til påske, så jeg stappet dem ned i den gule kassa og satte dem i kjelleren igjen. I dag, da vi satt og spiste lunsj, lurte Sønnen på hvor det ble av påskeeggene. Påskeegg må vi ha! Frem med den gule kassa. Forsiktig tok han dem opp og studerte dem, viste dem frem til kjæresten, mimret litt og lo litt, la dem i en glassbolle. De krakelerte likte han spesielt godt, Donaldegget, det med ørnen. De fleste har signatur og årstall, så de har en slags historie. Tilsynelatende var vi spesielt aktive i 1998 og 1999. Det var mange gode minner. Jeg er virkelig glad for at jeg har tatt vare på dem.

Ellers har vi ikke så mye påskepynt her i huset. Lego-kyllingene må frem hvert år. Dem kjøpte jeg i en interiørbutikk – to og to i små plastposer med bruksanvisning på x antall måter å bygge de seks små klossene sammen på. Genialt, spør du meg. Hvorfor har ikke Lego fortsatt å selge påskekyllinger? Eller julepynt, for den saks skyld? Eg berre spør.

Ellers: Tusen takk for innspill når det gjelder knapper til jakka mi!
Er litt usikker på om jeg ble så mye klokere, men takk i alle fall! Man kan lære mye av å blogge, for eksempel viser vel kommentarfeltet under forrige innlegg at nordmenn har langfri og drar til fjells i påsken om de kan, mens svenskene jobber en dag mer enn oss og blir hjemme, eller hur?

Og siden løkblomstene fortsatt ligger under snø i hagen vår, tross iherdig graveinnsats fra Mannen i dag, har vi løkblomster inne i stedet! Like greit det…