Takk for alle de koselige kommentarene til innlegget mitt i går! Gamleheksa satte virkelig i gang en prosess hos meg der – jeg fikk tenkt ordentlig igjennom barndommen og koste meg med gamle minner og snurrige bilder hele kvelden. Og jeg ble visst litt carried away, og kjenner at jeg ikke er helt ferdig med å mimre enda. Er det alderen??
Sissel skrev i kommentaren sin om den herlige følelsen av å få slippe å gå med strømpebukser om våren. Hos oss var strømpebuksedeadline 1. mai – hvert år, uansett vær- og føreforhold. Moren min var smart – det var regler for alt, og dermed slapp hun diskusjoner. Det var regler for leggetid også – åtteåringen la seg klokken åtte, og så la man til et kvarter for hvert år, eller trakk fra for de som var yngre. Veldig kjekt når man hadde tre barn i ulik alder – vi stilte aldri spørsmål ved leggetidene. Sekstitallet må ha vært regelpedagogikkens tiår – det hadde neppe fungert i dag. Barn i dag blir lært opp til å stå for egne meninger allerede i barnehagen. Verden går da heldigvis fremover.
Sissel skrev i kommentaren sin om den herlige følelsen av å få slippe å gå med strømpebukser om våren. Hos oss var strømpebuksedeadline 1. mai – hvert år, uansett vær- og føreforhold. Moren min var smart – det var regler for alt, og dermed slapp hun diskusjoner. Det var regler for leggetid også – åtteåringen la seg klokken åtte, og så la man til et kvarter for hvert år, eller trakk fra for de som var yngre. Veldig kjekt når man hadde tre barn i ulik alder – vi stilte aldri spørsmål ved leggetidene. Sekstitallet må ha vært regelpedagogikkens tiår – det hadde neppe fungert i dag. Barn i dag blir lært opp til å stå for egne meninger allerede i barnehagen. Verden går da heldigvis fremover.
Ruth skrev i kommentaren sin at hun vokste opp i svart-hvitt. Det fikk meg til å tenke på nevøen min på fire-fem år som satt og så på Barne-TV sammen med mammaen sin. De viste klipp fra gamle Barne-TV-sendinger, blant annet Pompel og Pilt. Pompel og Pilt har visstnok i ettertid fått status som kultserie, og mange syntes den var supermorsom. Vel, etter snille serier som Pernille og Mr. Nelson og Lille Rosin, syntes jeg det var rart og skummelt. Jeg ble aldri noen Pompel og Pilt-fan. Serien var, som alt annet på den tiden, selvfølgelig i svart-hvitt. Farge-TV ble vel ikke vanlig før litt utpå 70-tallet.Nå sendte de Pompel og Pilt i reprise, og mammaen syntes det var hyggelig med et gjensyn fra barndommen. Men nevøen var misfornøyd. – Så kjedelig alt var da du var liten, mamma, mente han. – Alt var jo helt grått, jo!
Ja, så menn. Tiden går, og neste lørdag skal nevøen konfirmeres. Og her kommer fine farger. Jeg kan dessverre ikke skryte på meg at dette er fra egen hage. Skulle gjerne hatt slik blomsterprakt i plenen, men dessverre, det er ikke så mye som vil vokse her hos meg. Skulle nesten tro jeg bodde på Nordpolen. Men i dag har jeg nytt våren og vært på tur i Botanisk. Og det er nesten nå – det er
like før magnoliatrærne blomstrer!
Akkurat som deg har jeg vært tilbake i svart-hvitt-verden i flere dager. Men det har ikke blitt noen flere innlegg enda fra meg. Det er så mye "å ja, slik var det" når jeg leser andre sine minner.
SvarSlettJeg vet ikke hvem som satte igang denne utfordringen som går rundt, men det var en artig ide. Vi tror at vi ikke er så gamle(og det er vi ikke heller), men verden har da forandret seg en hel del i vår tid også. Det er godt å stoppe opp litt og tenke over det. Noe på godt og noe på vondt kanskej i dette framskrittet.
Men uansett utviklig, Pompel og Pilt VAR virkelig skumle, takke meg til Pernille.
Hehe, ja det er nok alderen. Men det er jo flott med alle disse barndomsminnene. Jeg tror vi fikk med oss masse i bagasjen av alle opplevelsene. Og jeg syntes Mr.Nelson var skikkelig skremmende jeg... Leggetiden hos meg var punkt og prikke kl. 20.00 i evigheter - lite visste de voksne at vi satt og tittet på Kruttrøyk gjennom sprekken i døren inn til stuen, eller at Frøken detektiv ble lest med lommelykt under dynen til sene nattetimer. Kanskje var det sort/hvitt og enklere livsstil, men jammen var det en flott tid. Ha en fin dag!
SvarSlettPompel og Pilt har nok gitt men for livet til mange, mange, jeg hatet serien da jeg var liten.... men Pernille likte jeg husker jeg. Jeg begynner vel å bli gammel, siden dette er serier jeg kan mimre om! Da jeg var liten bodde jeg i Botanisk Hage, i det gule huset på toppen (min far er botaniker), så det var koselig å se bilde derfra!!!
SvarSlettJa, jeg syntes også Mr. Nelsen var skummel nok, men ikke verre enn at jeg turde å se på ham - med skrekkblandet fryd. Vi må ha vært noen sarte sjeler...
SvarSlettTenk hva dagens barn bombarderes med av action og spenning. Hadde vi f eks fått se en Harry Potter-film, hadde vi vel dødd av skrekk, alle sammen?! Vi engasjerte oss vel kanskje mer i det vi så. Det skal bli spennende å se hva dagens oppvoksende slekt mimrer om når de blir 40-50...