Nå har dette gått over fra å være en slags strikkeblogg til helt og holdent å bli en mimreblogg. Nå er jeg virkelig i gang her. Men det strikkes, jada. Jeg måtte dessverre rekke opp halve Garter Yoke Cardiganen min – den ble for trang. Det ga meg en psykisk knekk, men nå er jeg i gang igjen. Snart ferdig. Fordelen er at når den er ferdig, så er den ferdig. Ingen montering og andre kjedelige detaljer til slutt – bortsett fra å sy i knapper da, ellers kan jeg jo alltids bruke sikkerhetsnåler…Da jeg var russ, så jeg et russekort med teksten ”Det er bedre å sitte hjemme og strikke, enn å være ute og drikke”. Dette syntes jeg var i overkant skrubbete. Jeg likte også å strikke, men IKKE i russetida. NÅ, derimot, ca to millioner år senere, kan jeg si meg enig…
Vi har russ i huset. Jeg ser frem til russetida med litt blandede følelser. Da jeg var ung, levde jeg et fritt liv, basert på tillit. Jeg vil gjerne at mine egne håpefulle skal få oppleve det samme. Men lett er det ikke…
Hehe, her har jeg visst vært med å sette i gang et lite "skred" hos deg. Skulle ønske mi datter blir mere interesert i å strikke enn å drikke når russetida kommer, men....
SvarSlettTja, man kan jo alltids håpe, men det spørs vel det. Nå har jeg jo riktignok selektiv hukommelse, men såvidt jeg selektivt husker, var det lite strikking i russetida ja. Men GØY, det var det!
SvarSlett