fredag 30. september 2011

Kanskje bare nitti år...

Jojo, det går fremover - om enn sakte. Kanskje er lappeteppet mitt ferdig om bare nitti år, og ikke hundre?


Det er gøy å leke med farger. Snart hundre lapper, omtrent tretti forskjellige farger - og enda har jeg bare såvidt vært bortom det blå hjørnet av bomullsgarnposen. Men det skal være mest rødt. Rødt er en fin picniclappeteppefarge. Og grønt. Det er sommer, det! God fredag!

onsdag 28. september 2011

Hundreårsprosjektet...

It was a grey and rainy day in September. Veldig grey, faktisk. Jeg sitter her med tekoppen og hutrer. I dag morges var det bare fire grader - men i morra har Meteorologisk Institutt meldt Indian Summer med full sol og 22 grader! Det gleder vi oss til.

Jeg har inntrykk av at det er litt bloggtørke både her og der, og ikke bare her hos meg. Her er som vanlig flust med halvferdige projekter. Tenkte dere skulle få se det nye lappeprosjektet mitt, som er nært i slekt med gryteklutene her.


Det er en grå dag, ja, med ekte innendørs, høstlig fotolys. Ser nesten litt trist ut. Men i virkeligheten er det klare knallfarger. På det nuværende tidspunkt er det litt uklart hva dette skal bli. Det blir kanskje litt sånn som i den "Det vil hun sikkert ha"-sangen til Prøysen, for dem som husker den. Jeg tenkte dette skulle bli et picnic-teppe - for glade måltider i det fri med sommer og sol. Men selv om jeg har holdt på iherdig i timevis iblant, måler teppet fortsatt bare snaue 20 x 20 cm. Og det er en million tråder å feste. Med dette tempoet blir det ikke noen picnic på hundre år, så kanskje det blir et lite bordteppe i stedet? Eller en pute som kan lyse opp i sofaen? Eller kanskje det rett og slett blir en gryteklut? Den som lever får se. Følg med om hundre år altså.

I mellomtiden får du ha en riktig fin uke!

søndag 25. september 2011

Nytt i bokhylla II...


Strikkelyst av Lilly Secilie Brandal og Bente Myhrer. Damene bak Bentes Boutiquene i Oslo har gitt ut en ny bok i høst. De har skrevet både hekle- og strikkebok før, og det er fine bøker. Og her får man mye for pengene - boka jeg skrev om i forrige innlegg inneholdt 22 design, mens denne visstnok inneholder 150. (Jeg har ikke telt, men det står bakpå). 

Det er stort sett enkle ting, det meste kan en nybegynner fint få til, men siden jeg syns det enkle oftest fungerer best i hverdagen, er det bare en fordel. Mange små idéer og tips å plukke med seg. Her er mye gammelt og kjent - tradisjonelle ting vi har sett før. Og akkurat det fikk meg til å stusse litt - kan hvem som helst bruke gamle design, samle litt herfra og derfra og lage bok av det? Antakelig kan de det, siden mønstrene er gamle. Her er selbuvotter, selbustrømpene fra den gamle håndarbeidsboka mi, havskumstrømper fra Raumas bunadstrømpehefte, tradisjonelle flettestrømper, gensere med rund sal, patentstrikkede skjerf m.m.m. I det hele tatt sånne ting som en gammel strikker har samlet seg i løsbladform fra alle årene - samlet i en bok. Greit nok det. Her er alt samlet på ett sted, med dagens garn og pinnestørrelser. Det er mange fine ting her jeg godt kan tenke meg å strikke - som det alltid er med norske strikkebøker. Jeg tror jeg begynner med selbuvottene...

Fortsatt god søndag!

lørdag 24. september 2011

Nytt i bokhylla I...

Jeg måtte jo nesten kjøpe meg en strikkebok da jeg var i Junaiten. Purl Soho hadde mange fine bøker å velge blant, og etter mye blaing og titting falt valget på denne:


My Grandmother's Knitting - der flere kjente, amerikanske strikkedesignere forteller sine familiestrikkehistorier og bidrar med ett prosjekt hver. En samlet oversikt over alle oppskriftene her. Amerikanerne elsker historier, og her forteller de om tanter og bestemødre og -fedre som på ulike måter var med og tente den kreative gnisten. Absolutt underholdende lesing - og det fikk meg til å tenke på mine egne historier, min egen barndom og hvem som var med på å få meg i gang med strikking og andre kreative sysler. Moren min først og fremst - som lærte meg alt jeg kan, og tanter som strikket og sydde dukketøy til meg, og farmor som strikket strømper med perfekt passform til farfar på tynne, tynne stålpinner. Hyggelig lesing, og hyggelige minner.

Det er flere fine oppskrifter i boken også, men det er ikke så mange av dem som havnet på strikkelista mi. Genseren på forsiden kunne jeg godt tenke meg å strikke, den er designet av Kristin Spurkland. Og se på dette skjerfet da -


(Har tyvlånt bildet fra Ravelry).
- det ligner på en prikk på skjerfet jeg strikket for et par år siden jo:


Jeg er faktisk veldig fornøyd med det skjerfet - og har brukt det masse. Litt komisk å se helt maken i en fin strikkebok der de kaller det for et "design" - for det er jo bare en lang tube med en million rettmasker. Det tok sin tid, husker jeg, med Tynn Alpakka og pinner nummer 3. (Kjekt med Ravelry, når man har glemt detaljene). Jeg blogget om det en gang for lenge siden. Og nå ble jeg nesten nostalgisk igjen - rart å bla bakover i egen blogg og se hva jeg skrev dengang for lenge siden, og morsomt å lese kommentarene også. Noen av de som leste bloggen min da, henger fortsatt med (hei, hei!).

Ellers blir det ikke så mye strikking for tiden. Jeg er så trøtt hele tiden, bare sover og sover, og innimellom prøver jeg å få tatt litt bilder. Må jo øve meg, jeg som går på fotokurs. En ting er sikkert: Det er mye å øve på! Ha en finfin helg!!!

torsdag 22. september 2011

Borte...

Vips, så var Du Store Alpakka-butikken på Grünerløkka stengt. Jeg fikk ikke med meg at de skulle lukke engang. Det var trist, syns jeg.

Noen av dere som leser her som vet noen andre butikker i Oslo-området som selger Sulka? Det drar seg til - straks på tide å strikke gode, varme halser som denne:


Arkivfoto - denne strikket Dattera for 2 år siden, og jeg vil ha en i samme farge. Men hvor kjøpe garnet?

Tusen takk for hyggelige kommentarer i det siste! Ha en riktig så fin helg, alle sammen!

søndag 18. september 2011

Siste nytt fra gryteklutplaneten...

Første runde i gryteklutbytteringen er vel overstått. Og på Torirots blogg fant jeg et fint, nytt ord: Gryteklutplaneten. Hurra for nye ord!


Først den flotte grytekluten jeg fikk:


Det er så gøy å få pakker i postkassa! Denne har Babben heklet, og jeg er virkelig strålende fornøyd. Nostalgisk og koselig mønster, passer perfekt hos meg. Nesten for fin til å brukes. I bytteringen kunne man komme med fargeønsker, og mitt ønske var blått. Midt i blinken og tusen takk til Babben! Bloggen hennes er forresten vel verdt en titt - blant annet er det mange fine sokker der som jeg må ta en nærmere titt på. Strikket i Sterk, mitt favorittsokkegarn blant de litt tykkere. Og det er jo en stor fordel med tykke sokker her i det kalde nord.

Og her er grytekluten jeg sendte, den gikk til Wenche, som ville ha noe blått eller rødt. Denne ble blå på den ene siden og rød på den andre. Så kan hun ha den røde siden frem på helligdager og den blå på blåmandager for eksempel...


Dette er helt enkle oldemorruter, og ikke noe hokus pokus. Inspirasjonen fikk jeg her, hos kreative Ingrid Jansen/Wood &Wool Stool, som snekrer krakker (eller gode, gammaldagse taburetter, rett og slett) av gjenbruksmaterialer og hekler de utroligste trekk til dem. Og jeg har en gammel taburett, jeg mangler bare trekket. Står på heklelista mi...

Da grytekluten var ferdig, så jeg bilder fra den nye boka til Arne og Carlos i et blad, med et glimt av et teppe i disse rutene. Og vips, så sto teppet på heklelista mi, det også. Ja, det er faktisk allerede påbegynt. Et hundreårsprosjekt, bomull i glade farger, som jeg skal bruke på picnic - når jeg blir hundre år.

Facts:  Grytekluten er heklet i 17 ulike farger av Mandarin Petit og litt Gjestal Baby Bomull. Det holder jo strengt tatt med to, men siden jeg nå engang har en diger pose full av glade farger, var det jo bare å slå seg løs. Heklenål nr 3. Lappene er heklet sammen med kjedemasker på baksiden. Skulle du få lyst til å gå hen og gjøre likedan, vil jeg bare komme med en knøttliten advarsel før du setter i gang - i fall du skulle ha aversjon mot å feste tråder. Det er det mange som har, men heldigvis ikke jeg. Det var 154 trådender å feste...

God uke!

fredag 16. september 2011

Prikken over i-en...

I sommer kjøpte vi norske jordbær til 30 kroner kurven. Dyrt, syntes vi, men vel verdt hver krone likevel - for det var jo så godt! Og sunt!

Da jeg var liten, var det fortsatt sånn at alt var større og bedre i Amerika, og var man ekstra heldig, hadde man en rik Amerika-onkel eller -tante som sendte fine gaver til jul og bursdager. Siden jeg vokste opp på en gård, fikk jeg med meg at både jordene, traktorene og skurtreskerne over there var kjempestore. Og da vi hadde en amerikansk utvekslingsstudent boende hos oss en sommer, syntes han vi hadde så små og svingete veier. Og det var endatil E6 han snakket om - som var den største og retteste veien vi hadde på disse kanter. Til og med blåbærene våre syntes han var små og rare - de vokste jo på lave ris i skogen og var nesten helt svarte. Veldig gode - men små. Selv kom han fra en farm der de dyrket frukt og bær i stor målestokk, blant annet kjempestore blåbær - på busker. Vi syntes det var rart. Akk ja. Med tiden har vi jo lært at alt ikke bare er gloria i Junaiten heller.


Men jordbærene deres er store! Da vi spradet oppover - eller var det nedover? - 5th Avenue en dag mens vi var der, snublet vi plutselig over Godiva. Godiva hadde vi hørt om, det er en velassortert sjokoladebutikk - og selvfølgelig kan du kjøpe sjokoladen deres på nettet også. Der sto det en fyr i vinduet og glaserte jordbær i sjokolade. Nam! Hele familien inn og kjøpe hvert sitt jordbær - til den nette sum av fem dollars per stykk. Med dagens dollarkurs på 5,6 kroner blir det omtrent 28 kroner per jordbær. Det var sommerens dyreste jordbærutskeielse. Og unnskyld alle norske jordbærdyrkere - det var det største, søteste og beste jordbæret jeg har smakt. Og da snakker jeg ikke om sjokoladen rundt.


Det er rart med det - det er ofte de små tingene som setter prikken over i-en. Som et saftig jordbær midt i en diger by.

Og nå tror dere vel ratt at jeg har hengitt meg helt til turismen, men neida. Her strikkes og hekles det også. Blant annet har jeg heklet ferdig de første gryteklutene i gryteklutbytteringen. Det er virkelig et artig tiltak. Og det strikkes på både det ene og det andre. Jeg ligger litt på etterskudd med å dokumentere, både her og på Ravelry. Jeg må få tatt noen bilder. Og a propos bilder - nå har jeg vært på fotokurs, første kurskveld. Hjelpe meg, jeg er teknisk tilbakestående og det tar sin tid å oppfatte og forstå alle knotter og detaljer og muligheter. Teorien er grei nok - praksis noe helt annet. Så nå blir det nok ikke noe strikking her på en stund, for nå må jeg øve meg og gjøre LEKSER til neste kurskveld. Mange år siden jeg har hatt lekser nå, gitt. Leksa til neste uke har tema FART. Og da er det antakelig ikke fart på strikkepinnene som menes... :-)

Ha en riktig fin helg! Det skal jeg - jeg skal ha familieselskap og lage i stand masse god mat. Og ta masse bilder.

mandag 12. september 2011

Sett utenfra...

I dag skal jeg på yoga - det kjennes alltid godt. Etterpå skal jeg dra og stemme - det føles også bra. Jeg håper dere bruker stemmeretten, folkens. Vi bor i et fritt land og kan gjøre som vi vil, det er et privilegium. Men det er ikke lurt å være sofavelger. Når man ikke deltar i demokratiet, kan man jo strengt tatt ikke klage heller, om det er ting man ikke er fornøyd med.

Jeg tenker ofte på hvor heldige vi er som bor i et fritt demokrati.
Og nå vil jeg fortelle litt om sjåfører vi traff i New York.
Det er jo alltid litt spennende å høre hva andre mener om oss. New York er en smeltedigel, der 37 prosent av innbyggerne er født utenfor USA. De fleste sjåførene vi traff, snakket gebrokkent og var tydeligvis fra andre land. Hva mente de mon tro - de som så både USA og oss fra utsiden?

Gule taxier var det overalt. Disse var ved Times Square.

Manhattan er stort, og selv om vi trasket og gikk mil etter mil, tok vi også yellow cabs for å rekke over alt vi ville se (det rakk vi forresten ikke uansett, men det hjalp litt). Taxisjåførene var ikke spesielt talatrengte, og det skjønner jeg godt. Å være taxisjåfør i New York er nok et slit. Ikke spesielt høy lønn, lange arbeidsdager, mye ståk og mas, varm og forurenset luft, lange køer døgnet rundt, høyt tempo og mye stress. De så trette ut, de fleste taxisjåførene vi satt på med. (Likevel så vi ikke en eneste liten kræsj, ingen kjørte inn i hverandre bakfra i kaoset, og det var faktisk imponerende, trafikktettheten tatt i betraktning).

Da var det annerledes med sjåførene som kjørte oss til og fra flyplassen. Vi hadde fått tips om å bestille bil gjennom et limousinbyrå - enkel og grei måte for fire personer med bagasje å komme seg i samlet tropp til og fra hotellet. Disse sjårørene var, såvidt jeg forsto, leid inn av transportbyrået og eide sine egne biler. Det var store og nye, fine SUVer. Lange arbeidsdager her også, men med lengre turer og mindre stress enn kollegene på Manhattan. De virket langt mer fornøyde med tilværelsen - og de ville mer enn gjerne underholde passasjerene sine.

Metropolitan Museum of Art - stappfullt av kunst fra alle verdenshjørner.  Sett av minimum seks timer!

På vei inn fra JFK-flyplassen satt vi på med en russisk sjåfør. Han var ikke helt stø i engelsk, men holdt likevel et strålende foredrag for oss om New York Citys geografi, styresett, transportsystemer og severdigheter. Der fikk vi mye for penga.
- Metropolitan Museum, sa han, det må dere se. - Six hours! You need six hours!
Vi dro på Metropolitan Museum of Art, såklart, men ikke i fulle seks timer, da ville nok hele familien fått kulturoverdose.
- Niagara Falls, det må dere se når dere likevel er i nærheten, mente han, - det er bare 28 miles (eller var det mil??). Sjåføren kjørte ofte turister dit - han hadde vært der 17 ganger (eller var det 70? Sounds so similar).
Dit dro vi ikke, det fikk vi ikke tid til, og det var jo strengt tatt litt utenfor reiseruta vår denne gangen.

Vi fikk også en flott forklaring om veisystemet på Manhattan, om enveiskjørte og toveiskjørte gater og avenyer og fortreffeligheten med dette, og om broene og organiseringen av privat og kommersiell trafikk. Han var i det hele tatt et oppkomme av kunnskap om The Big Apple, og selv om vi hadde lest oss opp på forhånd, var det mye å lære. En god sjåfør er gull verdt.

- Hvor er dere fra, lurte han på. Da vi fortalte at vi kom fra Norge, visste han alt om 22. juli, han kunne til og med navnet på gjerningsmannen, og var rystet og trist over alle de unge liv som gikk tapt på Utøya. Norge er et lite land i en stor og grusom verden, og jeg hadde ikke ventet slik kunnskap og innlevelse fra en yrkessjåfør på andre siden av Atlanteren, det var uventet og rørende.

Central Park, en fredelig plett i en masete by

På vei hjem kjørte vi med en sjåfør fra Marokko. Han var egentlig økonom, forstod jeg, men jobben hans forsvant under finanskrisen, og nå var han sjåfør og trivdes tydeligvis bra med det. Vi utvekslet informasjon og erfaringer om skattesystemer og lønnsnivå i Norge kontra USA, om velferdsordninger, forsikringer og hva det koster en familie å utdanne sine barn. Vi lærte mye om både Marokko og USA på turen.

- Norway is the best place to live, informerte han oss. Han hadde ikke fått med seg at vi nå er forbigått av Finland, men en andre- eller tredjeplass er jo heller ikke å forakte. Vi kjente litt på det der vi satt.

En god sjåfør er gull verdt. Så fløy vi hjem til The best place to live.
Husk å stemme!
Og ha en fin mandag!

søndag 11. september 2011

11. september-plassen...

What to see når du er i New York? Ja, den lista kan bli lang - byen er jo stinn av severdigheter. De ulike reiseguidene er ikke helt enige om hva som skal med på Top 10-lista - og interessene er jo så forskjellige også. Noen vil bare shoppe, andre er historisk interessert, noen vil fordype seg i kunst og kultur, noen vil jogge i Central Park, mens atter andre vil besøke sjømannskirken. De fleste vil vel litt av hvert. Mulighetene er uendelige.

Vi ville se Ground Zero. I dag er det ti år siden World Trade Center ble forvandlet til et stort hull i bakken - eller to hull ble det vel, men vi fikk ikke sett det, for hele området var dekket bak et høyt, langt og tett gjerde da vi var der sist søndag. Alt vi så, var anleggsmaskiner og heisekraner som stakk opp over kanten - og ti tusen turister, oss selv inkludert. Pluss ganske mange med plakater og roperter og sterke meninger om hva som burde gjøres med området. I det hele tatt et salig kaos, og - som nesten overalt i New York - et utrolig høyt støynivå. Likevel - man kunne ikke unngå å bli berørt. Det var en veldig spesiell opplevelse.

Teksten på gjerdet er "One WTC (World Trade Center) takes its place in the NYC skyline"
og "9/11 Memorial and Museum Visitor's Center". Bak gjerdet er Ground Zero -
du kan skimte kranene og byggearbeidene. (Dobbeltklikk på bildene for å se bedre).

Amerikanerne var veldig opptatt av 10-årsmarkeringen, og trappet opp sikkerheten i uka før 11. september, spesielt på flyplassene. Vi så flere innslag om dette på nyhetene. Jeg har et avslappet forhold til å fly, i hvert fall når hele familien sitter samlet på samme fly, men jeg ble litt urolig etter disse TV-innslagene, og pustet lettet ut da flyturen hjem var over.

Nøyaktig hva som skulle gjøres med Ground Zero, har vært et mye omstridt tema i New York. Det vil sikkert bli mange artikler og innslag om dette i pressen i dag. Jeg leste blant annet en bra og informativ artikkel i Dagens Næringslivs fredagsmagasin D2, med bilder av alt vi ikke fikk sett bak gjerdene. Norske Snøhetta har tegnet en paviljong til det som skal kalles National September 11 Memorial and Museum. Du kan lese mer om prosjektet deres her - det er ganske imponerende. Her kan du også se skisser over området og hvordan det skal bli etter hvert.

På gjerdet var bilder av fremdriften - her det nye One World Trade Center, som er under arbeid og vil stå ferdig i 2014.

I dag - på dagen ti år etter terrorangrepene - åpnes den 32 mål store minnesparken, med to kvadratiske basseng som minnesmerker etter de to tårnene og en park med 415 eiketrær. Det er det første delprosjektet. De neste to årene kan parken visstnok kun besøkes etter avtale. Etter hvert vil det komme diverse skyskrapere, en togstasjon, et museum og 50 000 kvadratmeter med butikker og kontorer - på en utrolig verdifull tomt midt i smørøyet av New York.

One World Trade Center under construction - vil etter hvert bli USAs høyeste bygning.

Over kanten på gjerdet kunne vi skimte det som etter hvert skal bli det nye One World Trade Center, tårn nummer en. I alt vil det bli fire tårn etter hvert, så vidt jeg har forstått, og Manhattan vil få en ny skyline. Dette tårnet vil bli USAs høyeste bygning når det står ferdig i 2014 - 122 meter høyere enn det opprinnelige Tårn 1. 540 meter høyt vil det bli totalt - eller 1776 fot, som representerer årstallet for USAs uavhengighet.

I følge teksten på gjerdet vil 9/11 Memorial åpne for offentligheten 12. september.

Det var rart å være der.
Ønsker dere alle en fin søndag. Husk å stemme!

lørdag 10. september 2011

The City That Never Sleeps...

Den observante leser har kanskje lagt merke til at det ble bråstille her på bloggen. Vi har vært på ferie - i New York. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle komme dit. Byen som aldri sover og Annepålandet som sover nesten hele tiden er ikke nettopp den perfekte match, men alt gikk bra, og det var spennende.

Lower Manhatten, sett fra Brooklyn Bridge. Vi så ingen spor etter orkanen Irene, som hadde herjet noen dager før.

Vi var rundt omkring og fikk sett og gjort en hel masse. En snau uke ble litt i snaueste laget, så vi må nok dra tilbake en gang til og se alt vi ikke rakk i denne omgang.

Det er underlig - når familien glum drar på tur, skjer dramatiske ting. Man skulle nesten tro at vi er forfulgt av naturkatastrofer.

I fjor studerte Sønnen et semester i Roma, og mor og far skulle selvfølgelig dra og hilse på. Men den gang ble vi stoppet av askeskyer fra vulkanen Eyjafjallajökull på Island - som lagde krøll for flytrafikken i hele Europa. Ferien måtte utsettes, og det var såvidt vi rakk å besøke Sønnen før han dro hjem igjen.

I år skulle hele familien reise til New York - og vi gledet oss stort alle sammen. Alt var planlagt til minste detalj. Men først var det jordsjelv, som heldigvis ikke var så stort at det gjorde noe særlig skade, og så kom orkanen Irene. Vi skulle flydd samme søndagen som Irene traff New York. Men det gikk ingen fly, og alle flyplasser var stengt. Alt måtte bookes om, og det ble utrolig masse styr når fire mennesker skulle koordineres med jobber og skoler og avtaler, samtidig som alle andre reisende også skulle booke om flightene og hotellene sine - samtidig. Kort sagt - det ble en del stress. Men vi kom oss av sted til slutt, litt forsinket og med uplanlagte mellomlandinger og diverse tjohei. "Dette er et eventyr" ble mitt stille mantra på turen, og det ble det sannelig også. Og alle var enige om at det var en fin tur.

Times Square - visstnok USAs mest besøkte turistattraksjon. 
Greit nok på hverdager, men på lørdag og søndag ble det litt i meste laget.

Vi bodde mellom Times Square og Central Park - en ideelt utgangspunkt for travle turister. Orkanen - som heldigvis hadde blitt nedgradert til tropisk storm i siste liten - hadde vært snill mot New York, tross alt, og vi så ingen spor etter den, bortsett fra en drøss med nedblåste trær ved JFK Airport. Og utrolig nok - det var strålende vær og rundt 25 grader hele uka mens vi var der. Og godt var det, for jeg lurte litt på hvordan det ville vært på Times Square på en lørdag om alle som tråkket oppå hverandre der skulle hatt hver sin paraply...

Men spørsmålet er - for dette er jo tross alt en slags strikkeblogg - fikk Annepålandet kjøpt noe garn?

Purl Soho - fin garnbutikk bak diskret fasade.

Jeg hadde ikke med meg hverken garn, pinner eller heklenål - armene mine trengte rett og slett en ferie. Ikke hadde jeg planer om å kjøpe noe garn heller - jeg har garn, for å si det sånn. Jeg har ikke plass til mer. Men det er jo gøy å titte litt, så da vi likevel var i Soho, tok jeg turen innom Purl Soho, som ligger i 459 Broome Street, en tverrgate til Broadway. De har en fin blogg også, med inspirasjon og enkle oppskrifter. Butikken var ikke så stor, men med mye forskjellig fint garn - en stille og kjølig oase med søt og vennlig betjening, der man fikk gå i fred og ro og titte på garn og bla i bøker. Kvalitetsgarn er ikke spesielt billig i USA. Til slutt endte jeg opp med to - 2 - bunter garn. Ja, jeg kunne nesten ikke tro det selv - Annepålandet har virkelig blitt et oppkomme av selvbeherskelse i løpet av sommeren. Et hespe rødt sokkegarn fra Spud & Chloë som skal bli vanter, og et hespe dyprødt Tosh Merino fra Madelinetosh som antakelig skal bli en hals. Rødt i år, altså. Bilder kommer etter hvert som prosjektene skrider frem.

Ikke mye garn i bagasjen hjem, altså, men mange gode idéer - både Mulberry, Bloomingdales, Gant og Facionable bidro med inspirasjon til strikkeprosjekter. Så hvis jeg strikker som en gal i høst - etter hukommelsen - kan det tenkes det dukker opp både skjerf, halser og andre moteriktige accessoirer til vintergarderoben. Time will show. Ha en god helg!