mandag 31. mai 2010

Lader opp...


I dag burde jeg vel strengt tatt lade opp til sokkestrikkingen som starter i morgen...

I stedet drikker jeg kaffe av favorittkoppen - den gamle, grønne fra Egersund/gjenbruks...


Og strikker Nøstebarns kragejakke etter inspirasjon fra frk. Snupps kjempefine jakke inne på Ravelry. Min blir rød, med en liten rullekant i kontrastfarge ytterst på ermet. Nå venter jeg på mer garn fra Malsen og Mor.

Rød jakke er litt voldsomt for en grå mus som meg. Men jeg strikket prøvelapp i aktuelle farger og spurte Mannen hvilken han likte best. Det ble enstemmig rødt. Tror det blir fint jeg!

Ha en finfin mandag!

lørdag 29. mai 2010

Oj...

...mens jeg var innom Sylvias blogg en tur, rundet bloggen min 60 000 besøkende. Hvem var nr 60 000 tro?

Reisestrikketøy...

Mai nærmer seg slutten med rekordfart, og her er mitt bidrag til julegavealongen. Hvordan går det med dere? Jeg ser at mange har blogget sine bidrag allerede, og det er mye fint - dere er så flinke!! Ta en rundtur blant de på lista i høyremargen og se selv.


Jeg trengte et strikketøy til flyturen da vi dro til Roma tidligere i mai. Hva er lite, krever minimalt med tilstedeværelse og kan strikkes på liten rundpinne av tre? En lue, såklart. Jeg så forresten en annen dame som strikket på flyet også, det har jeg aldri sett før, og hun strikket på metallpinner. Har de blitt slappe, de der kontrollørene på flyplassene??


Lue: Jacques Cousteau Hat, min fjerde tror jeg, strikket i to rødfarger i Heilo (Dalegarn) fra et lokalt garnsalg. Pinner 3,5. Øredobber fra Marieflyfly. Favorittgenser fra Gudrun Sjøden. Modell og foto: Meg selv (og det ser ut deretter, ikke lett å ta bilde av seg selv, gitt).


Det er fellingen som gjør susen på denne lua her. Og ribbestrikken gjør at den sitter godt uten å stramme. Jeg ville teste hvordan to såpass like rødfarger oppførte seg sammen - ville det gå i ett eller ville stripemønsteret synes? Som du ser, synes det helt fint. Den blågønne kontrastfargen er 3-tråders Rauma.


Vet du forresten hvem han var, denne Jacques Cousteau? Du kan lese mer om ham her, og hvis du googler ham (og greier å stave navnet riktig, det er ikke lett), får du opp masse bilder av ham med en liten rød lue på toppen. Da jeg var utvekslingsstudent på 70-tallet og gikk på high school i Florida, var marinebiologi et populært fag. Der var Jacques Cousteau den store helten, og i biologitimene så vi filmer med ham, husker jeg (dette var lenge før videoens tid, så klart, og vi skrudde av lyset og snurret film i stedet). Jeg hadde aldri hørt om ham før, og fikk litt medynk fordi jeg var så uvitende, husker jeg.

Jeg vet ikke helt hvem som skal få lua til jul, men jeg har god lyst på den selv. Joda, jeg har noen røde luer fra før, men en Dame kan aldri få for mange røde luer. Og det går jo an å gi julegaver til seg selv - det gjør jeg rett som det er. Vi får se hva som skjer - det er lenge til vinter og jul.


Uansett må du ha en finfin lørdag!

fredag 28. mai 2010

Beautiful...


Hei! Jeg er dessverre veldig sløv når det gjelder å blogge awarder, men jeg håper i hvert fall at jeg har takket for alle jeg har fått. Man har jo en slags folkeskikk, og prøver etter beste evne å bruke den i hverdagen. Skulle jeg ha glemt noen, er jeg oppriktig lei meg og beklager det.

Men i dag er jeg flink. Jeg har fått denne søte awarden fra Guro, tusen takk! Jeg setter virkelig pris på awarder! Guro har bloggen med det morsomme navnet Hobby- og turboksmammaen. Stikk innom bloggen hennes og se på de fine sitteunderlagene hun har lagd!!

Det hører med til historien at jeg skal linke til 7 andre bloggere og spre glede, og i tillegg fortelle 7 ting om meg selv. Jeg har avslørt mine innerste hemmeligheter ved flere anledninger tidligere, men jeg husker jo ikke hva jeg skrev, og det gjør sikkert ingen andre heller, så ha meg evt unnskyldt dersom jeg gjentar meg selv. Her er 7 ting om Annepålandet:

1. Det første jeg strikket var en orange gryteklut. Den var utrolig stygg. Det første jeg heklet var et rødorange skjerf. Hvorfor denne dragningen mot orange?? Jeg som ikke kler orange en gang? Det skyldes vel at det var det garnet Kjære Mor hadde i strikkekurven sin.
2. Jeg har verdens beste barn - en gutt på straks tjue og en jente på straks atten. Når man tenker på alle de barna jeg kunne ha fått, var det utrolig flaks at det ble akkurat disse to.

3. Begge barna er født på onsdag den første, men i hver sin måned. Flaks - lett å huske for et surrehode som meg.
4. Jeg har hele tretten tantebarn i alle størrelser - en flott gjeng med banditter, og jeg er like glad i alle sammen (bortsett fra når de sparker fotball i den knøttlille hagen vår så blomster og busker fyker; da demper begeistringen seg...).
5. Jeg har narkolepsi - og sover enten som en stein eller veldig dårlig, noe som gjør det temmelig vanskelig å legge planer. Så jeg har lært meg å leve i nuet og tar en dag av gangen.
6. Jeg er en "observer" og kan legge merke til de utroligste ting. Jeg husker all verdens unyttige detaljer - men må skrive liste hvis jeg skal handle mer enn to ting i butikken.
7. Jeg er nokså treg. Det går langsommere inni hodet mitt enn i verden forøvrig. Nå ser jeg med sjokk og vantro på at jeg har blitt en halvgammel tante på snart femti. Men inni hodet mitt er jeg fortsatt tjue.

Det er alltid vanskelig å velge hvem man skal gi en award videre til. Det er så mange beautifulle blogger. Noen har sikkert fått awarden allerede, andre har awardfri sone. Jeg gir den til ungdommen (jeg syns alle som er yngre enn meg er pur unge) - for jeg blir så utrolig imponert over alle disse unge bloggerne, som strikker, hekler, syr, baker og ellers sprer godt humør og farge i hverdagen. Her er syv unge bloggere jeg jevnlig er innom og gleder meg over:

1. Frøken Badegakk. Badegakkens blogg var en av de første bloggene jeg fant på nettet, og den er alltid like hyggelig og underholdende. Dessuten har vi sokke- og sjalsstrikking til felles.
2. Merete Monstermønster er en mesterstrikker, nå også designer. Selv om jeg ikke har småbarn selv, er det morsomt å følge med her. Også en blogg jeg har lest siden starten.
3. DuBedåre strikker og syr mye fint til sine søte små (og andre), og er veldig kreativ.
4. Skrablera også, og hun baker i tillegg mye snadder. Skulle ønske jeg ikke var på slankekur...
5. Blomsterpiken Margrethe må være verdens beste tante å ha. I tillegg lager hun knapper, skriver reisereportasjer mm. Og studerer.
6. Synnøve Olava er en ekspert med heklenål og fine farger, og tar delikate bilder. Pluss mye annet.
7. Og sist, men ikke minst, til Sjuskeline og hennes fjonge blogg. Hun blogger til trøst og grøss for alle oss som elsker å lese interiørblogger, men som av ulike årsaker ikke greier å leve opp til de idealer som forespeiles. Har du en dårlig husmordag, er dette bloggen å lese. Anbefales!

Håper dere syns det er greit med award på fredagskvelden, jenter!
Og til alle dere andre jentene (tviler på at noen gutter leser dette?): Ha en finfin helg!

onsdag 26. mai 2010

Pulsvarmere I Farta (PIF)...

I fjor ble jeg med i en PIF = Pay It Forward. Man skal sende en gave til tre stykker som melder seg på hos deg. Gavene skal sendes innen et år.


Dette er et koselig tiltak, syns jeg. Gaver er gøy å gi og gøy å få. Jeg har tenkt mye på hva jeg skulle sende til mine PIF-venner. Likevel - jeg er nokså treg, og er som oftest ute i siste liten. Eller, for å si det på en litt kjekkere måte: Jeg jobber best under press. Men jeg rakk det såvidt!

I fjor strikket jeg meg disse pulsvarmerne, som jeg fant inne på Tant Koftas blogg. UddMuddar kalte hun dem, og de så så gode og varme ut. Alt hos Tant Kofta ser hyggelig og godt og varmt ut, i grunnen. Jeg strikket mine i én tråd Drops Alpakka og én tråd Plumet Mohair, og de ble utrolig varme og myke - fine når nettene blir lange og kulda setter inn og håndleddene verker av for mye stikking. Det ble UddMuddar til PIF-en også.


De blågrå strikket jeg av samme garn som mine egne. De røde og blå er strikket av én tråd Inca Alpakka fra Rauma og én tråd Plumet Mohair. På fredag ble de sendt av sted til PIF-vennene Janette, Renate og Ulla - og jeg håper de faller i smak.

God onsdag til deg!


tirsdag 25. mai 2010

Søndagstur - på en mandag...

I min grønne ungdom gikk jeg hver vår under naboens blomstrende hegg på vei til skolen. Det var et sikkert vårtegn. Den blomstret så voldsomt og duftet så intenst at jeg ble helt svimeslått.


Duften av våt skogbunn og løvsprett og friske granskudd er et annet sikkert vårtegn, og søndagstur i skogen har alltid hørt våren til. Det går like bra på en mandag, pinse som det er. Jeg kan ikke tenke meg noe som er mer vårlig enn lysegrønt bjørkeløv. Vi hadde en labrador en gang. Hunder er vel ellers ikke kjent for å beite, men om våren spiste hun bjørkeknopper av hjertens lyst, rett fra kvisten - det var tydelig at det var friskt og godt. Sikkert fullt av antioksidanter også, i den grad labradorer er opptatt av slikt.


Når man vokste opp på en gård i innlandet, med skogbruk og søndagstur, og i tillegg bosatte seg et halvt steinkast fra skogen i voksen alder, og elsker trær - ja, da kan man ikke unngå å legge merke til at det er usedvanlig rikelig med skudd på grantrærne i år. Stikk nesa nedi og nyt duften! Ingen parfyme slår dette. Granskudd skal visst være en delikatesse. For elg, kanskje? Jeg har i hvert fall aldri fått det servert. Men granskuddgele skal etter sigende være godt til vilt, og man kan lage saft - se her. Ser unektelig fristende ut!

Jeg er nærmeste nabo til svarte skauen. Dette er "min" skog:
 

Her er det ingen veier eller brede stier, her er skogbunnen dekket av røtter og stein, og der er reneste step-timen å tråkke rundt her. Mykt og godt er det også, det fjærer når man går. Fin trim og godt for ryggen.


Vi var på tur i dag. Jeg fortapte meg i Våren. Det tok lang tid, med kamera rundt halsen og gjørme opp til knærne. For noen dager siden så jeg bekkeblom i skogen, den ville jeg gjerne ha bilde av. Og plutselig var hele skogbunnen full - det var som tusen strålende soler:
 

Tidligere var det nesten ingen blomster i skogen her, men det er i ferd med å endre seg. Det er spennende å følge med på endringene i skogen år for år. Da vi flyttet hit for 20 år siden, fantes nesten ikke hvitveis. Nå er det tette tepper enkelte steder.


På skyggefulle steder er hvitveisen fortsatt like fin - om ikke alltid like hvit.
En annen liten skatt som nesten ingen kjenner til, er maigull, en liten tass som vokser i bekker og grøfter. Det er de små, gule greiene i midten som er selve blomsten, det grønne rundt er bladene.


Maigull vekker barndomsminner hos meg, fra tiden da vi hadde herbarium på skolen og jeg trålet grøfter og skogbunn for å samle objekter til samlingen. Mange så på dette som et slit, men jeg likte det og lærte mye nyttig. Dagens skolebarn vet ikke en gang hva et herbarium er, og ser ikke forskjell på blomstene. Til gjengjeld lærer de mye annet rart som vi ikke kunne. Men det er nå litt trist da, det med blomstene, syns jeg.

Det blir blåbær i år også, bare se:


Rikelig med blomster på blåbærlyngen. Og bare det ikke blir frost, eller snø, eller for varmt, og passelig med regn, ja - da blir det et fint blåbærår i år! Ønsker dere alle en finfin tirsdag!

lørdag 22. mai 2010

Strikk i farger - TURKIS...

Judiths STRIKK I FARGER fortsetter. Denne gangen utfordret hun oss til å vise ting vi har strikket i turkis. Merkelig nok har jeg ikke strikket så mye i turkis, og det er i grunnen snurrig, for jeg liker fargen veldig godt. Spørs nok om det ikke blir noen turkise sokker i det kommende år  :-P

Men bare vent til hun kommer til grått, da kan det bli fullt her på bloggen...




I år har jeg visst bare strikket en eneste ting i turkis, Multnomah-sjalet i blå-turkis-grønn Mini Palett. Litt stivt og ujevnt garn, men fargene er fine.


I fjor strikket jeg det lille skjerfet Praktiske Petra fra Vridd og Vrang/Malsen og Mor. Det er muligens mer mintgrønt enn turkis, men fargen het Bassengturkos, så jeg har mitt på det tørre. Strikket med én tråd angoragarn fra Chili Gredelin (som dessverre ikke fins mer) og én tråd Daletta. Mykt - og praktisk.



Vippevotter - pjonet i Bris fra Gjestal. Dette garnet er utrolig deilig og mykt, og fargen er fin i turkis og lilla. Vippevotter er kjekt når du skal låse opp døra, svare mobilen, betjene i-poden - og spille poker. Men pjona votter har en tendens til å bli laaange og trange, så det er mulig disse vil få et nytt liv som heklavotter i stedet. Men fargen er fin!


Disse er gamle og gode, fra den tiden Tynn Alpakka var ganske nytt på markedet. Jeg hadde aldri sett vanter strikket i alpakka før, så jeg syntes jeg var ganske lur. Planen var å strikke vanter som ikke var så store og vide som tradisjonelle selbuvanter, men moderne og ettersittende i fasongen. Og det er de jo, de sitter som støpt. Men jeg gjorde den feilen å velge to farger som lå altfor nær hverandre, med alt for liten kontrast til at mønsteret kommer tydelig frem. Men det er gode vanter - og fine farger!

Ønsker dere en riktig god søndag! Resten av pinsen skal jeg bruke til å gruble over hva slags sokkeblokkere jeg skal lage meg. Jeg har nemlig fått mange gode idéer og forslag - så tusen takk skal dere ha!

fredag 21. mai 2010

Føljetongen fortsetter...

Ok, da har jeg bestemt meg for at jeg skal lage sokkeblokkere selv - det høres liksom så profft ut.

Takk for alle fine forslag under forrige innlegg! Dere er nå hjelpsomme da! Det kom flere gode forslag til hvor jeg kan kjøpe sokkeblokkere - jeg sjekket dem ut og det så bra ut. Men hjemmelagde høres enda morsommere ut. Ruth foreslo å lage av finer. Fornuftig - men når det gjelder tresløyd, har jeg ti tommeltotter. Ikke har vi egnet verktøy i huset heller. Jeg ser for meg blod, svette og plasterlapper. Muffin foreslo å lage en avstøpning eller noe. Det hadde vært noe, det!

Men HVORDAN skal det foregå? Jeg så for meg gips i en bøtte, stikk foten nedi, and so what??? Det ender vel med at jeg må meisle meg ut. Mer blod, svette og tårer, fortsatt ingen sokkeblokkere. Da jeg skulle ha tannregulering for førti år siden, lagde tannlegen en avstøpning av tennene mine - jeg satte bokstavelig talt tennene i en form med noe slags plastisk materiale, og så lagde han en gipsavstøpning oppi der. Men hva slags materiale? Og hvordan gjorde han det??


Eller er det kanskje noen som har et trebein til overs?

Jeg skulle veldig gjerne hatt en avstøpning av foten min. Tenk så profft det ville sett ut på bilder... Kan noen hjelpe??

Jeg ønsker alle en riktig god pinse - og håper det beste!

torsdag 20. mai 2010

Sokker sokker sokker...

Dette er mine eldste nålevende sokker - strikket i Sisu for minst ti år siden, og mye brukt. Utrolig nok er de like hele. Styggere sokker skal man vel lete lenge etter. Litt dårlig gjort at de aldri vil bli utslitt...

Men nå som jeg skal strikke så mange sokker, må jeg jo ha sokkeblokkere så jeg får tatt fine bilder av dem i en fei! Hvor får jeg kjøpt det hen, tro? Noen som kan hjelpe meg med tips her?

Det er en fin dag å være litt gal... *




De gærne har det godt – og nå har jeg meldt meg på neste runde av 52 Pair Plunge inne på Ravelry. Det vil si at jeg skal strikke 52 par sokker fra 1. juni 2010 til 31. mai 2011. Jeg har sett med stor undring på de som drev på med dette i fjor – er de litt sprø??? For det første – hvem har tid til å strikke et par sokker i uka? Og for det andre – hvem gidder? Og sist men ikke minst – hvem TRENGER 52 par sokker???
Men så er det jo så utrolig mange fine oppskrifter jeg har lyst til å strikke. Og så har jeg så utrolig mye sokkegarn på lur. Ja, kanskje jeg kan få 52 par ut av garnlageret mitt uten å kjøpe et eneste nytt nøste? Og så skal man jo gi seg selv en utfordring i ny og ne. Og så kan jeg jo i samme slengen få strikket noen sokker til Mirasol-skolen også. Og jeg er den eneste i familien som strikker sokker - og jeg har stor familie. Og så trenger jeg kanskje ikke strikke meg noen flere sokker resten av livet. Det er i det hele tatt mange fordeler – langt flere enn ulempene. Så jeg meldte meg på, jeg. Nå kvesser jeg strikkepinnene og nøster opp sokkehespene.

Ønsk meg gjerne lykke til – det kan jeg nok trenge… :-P

* Gammel Prima Vera-sang, ikke?


onsdag 19. mai 2010

Sommer. Plutselig.


I dag kom sommeren hit. Det er helt sant. Jeg var ute i skogen og sjekket med egne øyne. Noen hevder at man kan høre bjerka sprette. Det hørte ikke jeg - men til gjengjeld hørte jeg fuglene kvitre. Det kom så brått, og det ble så varmt - så jeg måtte trekke inn i skyggen for å kjøle meg ned litt.

På 17. mai, derimot, var det ikke varmt i det hele tatt. Dattera hadde bestilt et stort, grått fletteskjerf. Kanskje ikke helt årstiden for store ullskjerf nå, men Dattera har brukt skjerfet sitt mye den siste uka - det ble så lett og luftig og mykt. Hun tok det i bruk før jeg fikk festet trådene, så da må vi vel si oss fornøyd. Ullskjerf + 17. maisløyfe - den kombinasjonen har jeg faktisk aldri sett før...

 


Skjerfet er strikket i Abuelita Worsted, kjøpt på vårsalget til Pickles. Du finner garnet under "Tjukk merino". Det kommer i masse fine farger, denne er vakkert sølvgrå og heter "Gråpus". Mønsteret lagde jeg selv av litt fletter og litt perlestrikk. Det viste seg å være et veldig smart mønster - med masse rettmasker gikk det radig, og det ble mye mønster ut av det i forhold til innsatsen. Jeg er veldig fornøyd med garnet, det er så lett og lekkert. Jeg kan godt tenke meg et selv også - men i en annen farge, siden jeg har en god del grå skjerf fra før...

23 cm bredt og ca 175 cm langt - akkurat passe til noen runder  rundt halsen.
Det gikk med ca 3 nøster / 300 gram. Pinner 5,5.


Nytt garn på favorittlista. Ha en finfin sommerkveld!

søndag 16. mai 2010

Hurra!


Plutselig tilbake.

Jeg kunne ikke dy meg, det er jo 17. mai i morgen – så jeg måtte lage en ørliten Søttende Mai Special Edition.

I fjor farget jeg garn - i år ble det en gryteklut i rødt, hvitt og blått.

Det har skjedd mye siden sist. Vi har vært en tur i Roma og besøkt Sønnen, som har studert i den evige stad dette semesteret. Turen ble forsinket et par uker, pga askeskyen. Men alle veier fører til Rom, så vi kom dit etter hvert. Jeg har aldri vært der før, så det var mye nytt og fantastisk å se. Utstyrt med gode sko og Sønnen som lokalkjent guide trasket vi rundt og beså kunsten og kulturen, som lå i tykke lag overalt. Man trenger nok mer tid enn en uke for å få med seg alt, for Roma ble ikke bygget på én dag. Men jeg syns vi fikk med oss ganske mye, jeg, inkludert deilig italiensk is og cappuchino. Kanskje blir det et blogginnlegg om det senere.

Står man med ryggen mot Trevi-fontenen og kaster en mynt i vannet med den ene hånden over motsatt skulder, kommer man tilbake til Roma igjen, så det passet vi på å gjøre. Kaster man derimot to mynter, vil man bli bosatt i Roma. Kaster man tre, blir man gift i Roma, og kaster man fire, vil man dø i Roma. Greit å vite, om iveren skulle ta overhånd...

Ellers har jeg strikket en del, og heklet en gryteklut, som du ser for- og baksiden på her. En hyggelig dame på Ravelry har oversatt oppskriften for meg - uten å kunne et ord norsk. Imponerende! Jeg må se over før jeg publiserer den. Uansett syns jeg jo det er morsomt at så mange har heklet grytekluten siden jeg la ut oppskriften her. Gi meg gjerne et hint om du hekler den, så jeg kan ta en titt!

Og til mine PIF-venner, som sikkert tror jeg har glemt dem: Det har jeg ikke! Langt i fra. PIF-gavene er ferdige, fotograferte, og skal bare sendes av sted i posten.

Vi har også pusset opp soverommet i det siste, noe som nærmest kan betraktes som en sensasjon, siden vi har planlagt/holdt på med dette oppussingsprosjektet vårt så lenge nå. Jeg fulgte Ruths gode råd for oppussing. De kom godt med - og nå ser du jo, vi er ferdige!

Det var alt for i dag. Ønsker alle - både her hjemme og i resten av verden - en strålende fin 17. mai!!! !!! !!! Hurra!!! !!! !!!