fredag 28. mars 2014

Sa mor...


Takk for koselige kommentarer til forrige innlegg! Det varmer, skal dere vite. Ja, jeg ble så oppkvikket av det at jeg måtte skrive et blogginnlegg faktisk.

I en av kommentarene refererte Ingunn til svigermoren sin. "Det ska noko te å makte alt," sa svigermor.

Da kom jeg til å tenke på ord og uttrykk jeg har lært av min egen mor - som hun igjen har lært gjennom et langt liv. "Det e'kke lett å væra menneskj, en kan prøve den som vil," sier mor når det røyner på. True word, som ungdommen ville svart.

Da jeg var lita jente, var jeg veldig opptatt av sånne munnhell. Det var særlig mormor som strødde rundt seg med artige formuleringer. Men også gårdsgutter, gamle kjerringer og diverse bygdeoriginaler hadde mye rart å by på, i følge mor. Språket er i stadig utvikling, det er naturlig, men det er jo litt trist at mange av disse perlene er i ferd med å forsvinne - de beriker språket vårt så flott.

Kjære mor vokste opp i en tid da alle måtte trå til og ta et tak i den daglige drift. Mange av uttrykkene er knyttet til dette. "Akk, Amalia, en får ta det som en mann," sa mor da hun måtte ta seg en pust i bakken. Jeg var kanskje fire-fem år gammel da jeg hørte uttrykket første gang og lekte rundt mor som gjorde storvask. Hun vasket vegger så svetten rant, og dette hjertesukket kom nettopp - fra hjertet. Det gjorde stort inntrykk på ei lita jente, og jeg har aldri glemt det. Hvem Amalia var, er det ingen som vet, og ikke hvor uttrykket kom fra heller. Kanskje kom det fra en gårdsgutt, eller kona til sveiseren, eller en annen utdødd yrkesgruppe, det er ikke godt å si.

Det var trange tider da mor vokste opp. "Spar når'n har, og spar når'n ikke har, det blir å spara støtt," sa bestefar, som var en nøysom og hardt arbeidende mann. "Ønsk i den ene hånda og spytt i den andre, så skal du se hvem du får mest i," sa bestefar.

Akk ja, sann, det var andre tider, det. "I gamle dager, da jorda var flat," sa mor, da vi var små og spurte om det som var før. Akkurat nøyaktig når "gamle dager" var, lurte jeg ofte på - det var liksom litt udefinert.

* * *

Tittelen på dagens innlegg har egentlig ingen ting med gamle ord og uttrykk å gjøre. Den er tatt fra en boktittel - en bok som jeg snublet over på biblioteket for flere år siden og som kan anbefales på det aller varmeste - "Sa mor" av Hal Sirowitz. Fin bokomtale og gode eksempler fra boka her. Får du tak i den som lydbok med Erlend Loe har du god underholdning til strikkingen. God helg!

torsdag 27. mars 2014

En slags pause...

Jeg har visst helt mistet strikke-piffen. Og blogge-piffen. Og foto-piffen.
I det hele tatt - det må være Den Store Vårslappheten som har inntruffet.


Men sola skinner nesten hver dag - - -


- - - og Tinka har startet badesesongen. Det er riktignok fortsatt is på tjernet, men Tinka bryr seg ikke noe om det. En isbader trenger bare et lite hull.

Forhåpentligvis kommer jeg sterkere tilbake. Husk solbriller!

fredag 21. mars 2014

Fyllstoff...

Det ble litt stille her igjen...
Det kan skyldes våren kanskje, eller travle tider, eller rett og slett at jeg ikke har så mye nytt å vise frem. Godt man har litt fyllstoff, sånn innimellom:


Helt vanlige, men fine sokker i Online Supersocke 6-tråders. Jeg har ikke brukt sånt mellomtykt, selvstripende sokkegarn før, og fikk lyst til å prøve. Ble veldig fornøyd med disse - de er testet og prøvegått på tur i vårsola. 115 gram garn gikk med, pinner nr 3, 60 masker. Vrangbord hele veien, forsterket hæl, kilefelling og flat tå.

Ellers strikker jeg trøstig i vei på Clara-jakka og Lerwick-genseren. Det tar sin tid, men det er morsomme strikketøy, så det er helt ok. Det har jo blitt litt opprekking hist og pist, som det alltid gjør her hos meg, men nå er jeg på rett spor - trur eg.

På Lerwicken ble det ingen prøvelapp - jeg var så ivrig etter å komme i gang at jeg hoppet elegant over den. Men litt flaks skal man ha - strikkefastheten min viste seg å stemme - i bredden. Men ikke i høyden, viste det seg. Jeg har aldri hatt behov for å sjekke strikkefastheten min i høyden før, så jeg hadde jo ingen aning om at jeg var på jordet. Det oppdaget jeg da jeg skulle dele av til ermene - som kom midt oppå bærestykket. Det føltes litt som å ha ermene oppunder ørene.


Så da var det bare å rekke opp da, og starte på nytt. Bildet over er fra første forsøk. Gikk opp en pinnestørrelse og ned en størrelse, sånn litt på måfå. Denne gangen har jeg ikke turt å måle strikkefastheten hverken opp eller ned, men genseren passer i hvert fall. Denne måten å strikke på kan vel kalles tut- og kjør-strikking. Vet ikke helt om jeg vil anbefale den, men den funker i hvert fall fint i ni av ti tilfelle. Og tenk så mye tid jeg har spart på å ikke strikke prøvelapper! Jadda. Mer om Clara og Lerwick senere (forhåpentligvis).

Forøvrig oppdaget jeg noe fint her om dagen. Det er sikkert flere enn meg som er medlem i et husflidslag. Og nå leste jeg nettopp i vårprogrammet til Oslo Fylkeshusflidslag, som jeg fant i garnbutikken på Grünerløkka, og der sto det at en av medlemsfordelene er 10% rabatt på ull, garn og tilbehør hos Hillesvåg Ullvarefabrikk / Hifa - og rabatten gjelder både i butikken og nettbutikken. Sånt kan vi jo like!

Ha en riktig fin helg!

mandag 10. mars 2014

Det fins ikke maken...

En ting er sikkert: Det fins ikke maken til Blomekransgenseren min, den er den eneste i sitt slag. Og i helgen var det til og med fotolys - så her kommer endelig genserbilder med meg inni, og ikke bare en våt genser flatt på en håndkle til tørk:


Her er oppskriften jeg begynte å strikke etter. Det var en morsom og litt annerledes oppskrift fra Torirot, som kom for et års tid siden. Jeg ble med på en KAL på Ravelry - men jeg ville ikke strikke vest, for jeg bruker aldri vest. Det må være ull på armene også! Så da strikket jeg en genser da...


Men først strikket jeg en ordentlig prøvelapp. Og det er så sjelden at det må nesten dokumenteres. Det er første gang jeg strikker i Kauni. Farger etc kan du se på Ravelry her. Jeg strikket hele stasen, vrangborder og alt, på pinner 3. Eller kanskje jeg brukte 2,5 på vrangborden i halsen, jeg husker ikke helt.

Da jeg hadde strikket opp til ermene, ble jeg litt i tvil, for hva skulle jeg gjøre nå??


Så da lagde jeg meg en oppskrift - og den så slik ut. Ble fin, syns jeg. Annepålandet har nok en lysende fremtid som strikkeoppskrift-maker foran seg, haha. Så diskuterte jeg litt med kalkulatoren ...


... og så strikket jeg genser med rund sal. Alle "figurene" i rundfellingen er hentet fra diagrammene i originaloppskriften. Og jeg ble veldig fornøyd med resultatet, sånn i all beskjedenhet.


Toris original er strikket i ti forskjellige farger, men siden jeg er lat og udugelig, brukte jeg bare fire. Koksgrå bunnfarge - og rødt, grønt og orange effektgarn, som det heter på Kauni-språket. Effektgarnet skifter farge underveis, i litt varierende, uforutsigbare fargeskift, men det er bare gøy. Her var det umulig å vite hvordan resultatet ville bli før etterpå - og da var det for sent. Jeg ble stort sett fornøyd med fargene - men finest ble prøvelappen, og det var jo strengt tatt litt dårlig gjort. 

Og selv om jeg har strikket med to farger nesten hele veien, veier genseren bare 385 gram. Jeg liker denne fasongen - ikke for trang og ikke for vid, og med litt bevegelsesfrihet. Jeg får helt klaustrofobi av strikkeplagg som sitter som pølseskinn - det må være plass til å vifte litt med armene! Jeg droppet innsving i livet også, men det skyldes mest at jeg ikke er så innsvingt som jeg en gang var. Og i stedet for å gre håret og shine meg opp litt på en søndag, kappet jeg heller av meg hodet på bildene, det var mye raskere. Det er lov å jukse litt.

Takk til Dattera som tok bildene!

Og ha en riktig fin dag!

søndag 9. mars 2014

Ny...



Ny genser på gang. Her ser du flere av samme sort. Min skal bli grønn. Oppskriften har nettopp kommet på Ravelry :-)

Tusen takk for alle koselige bursdagshilsener, det varmer!
Ønsker alle en fin, ny uke!



fredag 7. mars 2014

Vanter til den unge mannen...



Det ble et par vanter til den unge Sønnen. Han ønsker seg ellers ingen ting, og det er jo fint - lavt forbruk er en god ting i disse bruk&kasttider. Men det er jo hyggelig å strikke noe til ham også, da. Plutselig ønsket han seg et par grå vanter. Så da strikket jeg et par grå vanter.

Mange tror at det er så vanskelig å strikke vanter, men det er feil. Det er ikke verre enn å strikke votter - men det blir jo naturlig nok en del tråder å feste...


Vantene er strikket i koksgrå Peer Gynt - som har seilt opp til å bli mitt absolutte favorittgarn i min absolutte favorittfarge. Finnes ikke bedre garn å strikke med, og resultatet blir så jevnt og fint. Strikket på pinner 3 etter en gammel og god oppskrift jeg har. Det gikk med snaue 2 nøster - 95 gram for å være helt nøyaktig.
Det grønne og røde på vrangborden er fra 1990 - da strikket jeg en grønn og en rød sokk til Sønnen - i str 1/2 år, og dette er siste rest av restegarnet. Peer Gynt kommer ikke i knallgrønt og knallrødt mer, dessverre.

Ha en riktig god helg, godtfolk! Her skal det feires i to dager til ende, for Annepålandet fyller år i hælja. Da feirer vi kvinnedagen og bursdag i en jafs. Og så skal det bli SOL - hurra  :-)
 

mandag 3. mars 2014

Det ble en til...

Da Dattera var hjemme i juleferien, likte hun Miranda-genseren min så godt at hun ville ha en, hun også. Ja, så strikket jeg jo en til, da.


Jeg er veldig glad i Miranda-genseren min, og har brukt den masse. Den er varm og god og komfortabel, perfekt til en frossenpinn som meg. Men det er TO ting jeg ikke er helt fornøyd med, så det endret jeg på nå.

Garnet. Jeg strikket genseren min i Peruvian Highland Wool. Jeg har brukt garnet før, i luer, og har god erfaring med det. Stødig og godt, godt å strikke med, gode farger. Men genseren min nupper som bare det. Og jeg som aldri pleier å ha problemer med nupping en gang!? Det var en stor skuffelse. Jeg hadde planlagt en genser til i samme garnet, men det blir nok ikke noe av nå. Forhåpentligvis blir det bedre etter noen runder i vaskemaskinen og en overhaling med nuppefjerneren. For jeg er en sånn som liker å ha klærne mine i hundre år. Når jeg først har strikket noe, vil jeg at det skal vare - lenge.

Genseren er sendt, mottatt og fotografert. Dette bildet er fra Trondheim, i parken ved Lademoen kirke. 
Det ser ut som det er vår, men det er i februar. Takk til Mathilde som tok bildet!

Så på Datteras genser byttet jeg ut garnet med Mitu fra Rauma. Det er et godt garn - 50/50 ull og alpakka, godt å strikke med og mykt og lunt. Garnet hadde jeg på lager, kjøpt på salg, og Dattera mente hun gjorde meg en stor tjeneste ved å bidra til å redusere garnlageret med 500 gram. Og det er jo sant, sann. Jeg strikket genseren på pinner 4,5. Litt grove pinner til dette garnet, men på en genser funket det utmerket.
Fargen er nøyaktig lik genseren min, men forøvrig ble Datteras genser tynnere og lettere enn min. Og mye finere.


Halsen. Jeg strikket halsen på genseren min etter oppskriften - og der er det en liten splitt midt foran. Men hva skal man med en splitt i halsen?? Splitten min ble dessuten litt skjev, så den er jo ikke spesielt dekorativ, akkurat. Dessuten syns jeg halsåpningen er litt for vid. Jeg liker ikke utringede ullgensere.
Så i stedet forlenget jeg vrangborden en god del - det ble mye bedre, syns jeg.


Ellers er genserne like. Originalen har hette og lomme, men det droppet jeg. Hva skal man med lomme og hette på en ullgenser?? Smak og behag, selvfølgelig, men jeg syns det passer bedre på en sweatshirt. I tillegg beholdt jeg mønsterstripen foran smal hele veien ned. Både Dattera og jeg har Damefasong, og da ble det finest sånn, var vi enige om. Dessuten strikket jeg genserne mye lengre enn originalen. Kort genser er nettere, men lang genser er utvilsomt varmere over rompa. Og det er jo et ikke ubetydelig poeng i et kaldt land som Norge :-)

Jeg strikker som regel bare én av hver - med unntak av sokker og votter og enkelte luer. Det er første gang i verdenshistorien at jeg strikker to like gensere. Jeg ble jo mye mer fornøyd med nummer to, så kanskje jeg skal fortsette med det?

Ha en god dag!

søndag 2. mars 2014

Norske...

Det var stor respons på innlegget mitt om norskprodusert garn her om dagen.

Marit med bloggen Elle-melle har laget en liste over norske garnprodusenter som produserer garn i Norge. Jeg legger inn lista her også - og den blir også stående i høyremargen. Syng ut om du vet om flere!

Hifa / Hillesvåg
Leine Merino
Løiten Angora
Nervei Mohair
Rauma
Sandnes
Selbu Spinneri
Sjølingstad
Spinnerigården / Hoelfeldt Lund

Sukkertoppen
Telespinn

Vallem gård
Villsaugården
Pickles selger også norskprodusert mohairgarn

Det er jo gledelig at så mange av dere som kommenterte kjøper norsk garn! Jeg prøver å være flink selv, og har blitt mye mer bevisst de senere årene. Men det er jo spennende å prøve litt forskjellige slags garn, og dessuten har man jo et årgangsgarnlager fra tider da man ikke hadde så stort fokus på dette, så siden jeg hovedsakelig strikker fra garnlageret mitt for tiden, blir det nok brukt litt av både det ene og det andre fremover.


Akkurat nå går det i norsk garn fra norske sauer. Dette er Norsk Pelsull fra Hifa - et ganske nytt garn som har fått veldig god mottakelse. Mykt og ullete på samme tid, og nydelig melert. Det skal bli en jakke - Clara av svenske Linnéa Öhman. Det går ganske fort på pinner 4, så forhåpentligvis blir den ferdig i en fei. Jeg tror alltid at det jeg strikker skal bli ferdig i en fei når jeg begynner på noe nytt - som oftest tar jeg feil... Men det gjør ingen ting - det viktigste er jo ikke NÅR det blir ferdig, men AT det blir ferdig, ikke sant?


Ha en riktig fin søndag! I dag er det Fastelavn - da blir det boller med kræm!

lørdag 1. mars 2014

Og det var februar...


Og dermed var februar 2014 over i historien. Som tiden flyr!
Først må vi snakke litt om været. Først var det snø, og vi hadde til og med noen timer med sol en dag! Men stort sett har det vært grått, grått og regn, regn - og nå har all snøen regnet bort. Stusselige greier. Bildet over er Anneplandets garasjetak, den dagen sola tittet frem noen timer - det var på mandag i vinterferien. Her i Akershus er vinterferien alltid i uke 8.


For øvrig var februar sterkt preget av OL i Sotsji - både sportslige krumspring og politisk debatt.
De fem olympiske ringene representerer forresten de fem verdensdeler - den blå ringen representerer Europa, gul er Asia, sort Afrika, grønn Oseania og rød Amerika. Ringene ble lansert i 1913. (Wikipedia).

I februar arrangerte Pinneguri en Regnbue-KAL på Ravelry, der det ble strikket i regnbuefarger til den store gullmedaljen. I den forbindelse heklet jeg et teppe -


- som jeg har blogget om her og her og her. Det ble et baby-/barneteppe. Det kan tenkes at jeg hekler noen flere ruter etter hvert, men sikkert er det ikke. Og så heklet jeg -


- en gryteklut. Folk laget utrolig mye fint i denne KAL-en, se bare her. Veldig inspirerende!


Så var det den svenske UFO-KAL-en som jeg er med på. Planen var å strikke ferdig Blomekransen, og det har jeg gjort. Her ligger den til tørk på håndklær, og bildet er så som så. Jeg ble strålende fornøyd med genseren, den må få et eget blogginnlegg senere.


Sokkemysteriet til Kirsten Kapur ble avsluttet - men jeg er ikke helt ferdig enda. Jeg strikker og strikker - og har kommet mye lengre enn på bildet her. Fristen er 15. mars - så jeg har et hav av tid.


I februar ble luene jeg strikket i januar levert til Ahus - "Kjærlighet og varme på veien". Bli gjerne med!


Og litt av hvert annet jeg strikket i februar. Det som ikke har vært innom bloggen enda, kommer etter hvert.

Og det var Annepålandets februar. En stille måned, men med mye sport og strikking. Ha en riktig fin helg!