MILDE MÅNE…

Bloggen min har bikka 3000 lesere, uten at jeg har merket det, og det er ikke første april en gang.

31. mars har vært en bra dag, en dag med solbrillene på. Først var jeg hos tannlegen. 720 kroner for å gape pent i ti minutter. Jeg betalte gladelig for å slippe å bore. Deretter stakk jeg innom en lokal kafé for en kopp cortado, og der traff jeg min gode venn M som jeg ikke hadde sett på evigheter. Det lyste opp dagen. Så er uglevesten min blitt ferdig – sitter som et skudd (skudd og skudd, fru blom, den passer i hvert fall), og 34 knapper senere kan jeg si meg godt fornøyd. Bilde følger når den er vasket og tørket. Jeg pleier ellers ikke vaske nye ullplagg, men det ble litt ujevnt på pinner nr 7, som er i tykkeste laget for meg, så jeg håper en vask vil gjøre underverker.

Hvem er det egentlig som er innom her??? Leste et sted (husker ikke hvor) at det opprettes 3000 nye blogger i Norge HVER DAG – så hvordan snuble inn i A’s almanakk?? Ja, det er jo noen gjengangere (hei hei!!), men hvem er alle dere andre? Mulig det kan spores på en eller annen statistikk – i så fall har jeg ikke funnet den knotten enda.

Hva med en LITEN premie i anledning anledningen? Ja - god idé! Legg igjen en kommentar så jeg kan se hvem du er, og bli med i trekningen av … eh … en gryteklut?? Bare én – jeg skal jo aldri lage par mer, men til gjengjeld produseres de nå i to-lags isolerbomull!

I blått og hvitt, kanskje, eller grønt og hvitt? Brunt og hvitt? Blått er en fin kjøkkenfarge. I følge grekerne, som bruker mye blått, skal fargen holde onde ånder borte. Her i landet har vi vært mer prosaiske, og brukte blått som kjøkkenfarge fordi det etter sigende skulle holde fluene unna. Fluer eller onde ånder - det er ikke noe å ha, uansett.

La oss si innen søndag kveld. Så trekker jeg – en LITEN gryteklutpremie for den som ikke vil brenne seg på fingrene. På den ene hånda.

Fordeler med snø...

Oppmuntringsinnlegg

1. Det er rent og pent – både ute og inne.
Man slipper for eksempel å vaske gulv så ofte, det er jo bare snø/vann under skoene.

2. Det er lyst og fint.
Snøen reflekterer jo masse lys. Man blir dessuten fortere brun – hvis sola skinner!

3. Man slipper å klippe plenen.
En helt klar fordel for dem med to mål tomt. (Men for oss med knøttliten hageflekk er det av mindre betydning. Det tar bare fem minutter å klippe gresset her, det er bare kosen).

4. Hundemøkka synes ikke.
Når snøen går, kommer dette merkelige fenomen til syne igjen: Folk plukker opp etter hundene sine, knyter igjen den sorte posen – og legger posen igjen i naturen. Hvorfor det????????????? Er det bare her folk gjør sånn??? Dette forundrer meg hver vår.

5. De som vil, kan jo ta seg en skitur.
Sammen med svømming, er langrenn den beste form for trim – man får trent alle kroppens muskler. (Men seks måneder i året…?)

6. ...Er det flere fordeler???

Dattera er alpinist. For henne er det en fordel med snø året rundt. Er det ikke snø, finnes det isbreer. Dette bildet er fra mai i fjor. Jeg fant det i bildearkivet, sammen med bilder av perleblomster og vårkjærminne. Verden er forunderlig.

Sommertid...

Natt til søndag skrudde vi klokka frem mot sommer - det er nå offisielt Sommertid.

Et par dager før, på fredag, snødde det nye 20 cm her, og jeg måkte på meg kink i ryggen for å få bilen ut av garasjen.

Dette er hagen vår på søndag - første dag med Sommertid. Det er ca en meter snø, og trappa har forsvunnet helt. Under snøhaugen til venstre, snødybde ca 2 meter, ligger perleblomstene sammen med scilla og snøklokker og venter på vår.

hot pads! and potholders - the swap...

Selvskryt: Jeg er veldig flink til å sette i gang med nye prosjekter. Jeg lar meg lett inspirere og begeistre av ting jeg ser rundt omkring - på nettet, i butikker, på gata, i bøker og blader - og idéene bobler gjerne frem i raskt tempo.

Selvinnsikt: Jeg er usedvanlig dårlig på å gjøre ferdig alle disse prosjektene. Forbedringspotensialet er stort.

Derfor er det nærmest for en sensasjon å regne at jeg allerede er ferdig med gryteklutene til den amerikanske swap-en, tidligere omtalt her. Jeg meldte meg på rundt 20. mars. Innen fristen dagen etter hadde over 130 stykker meldt seg på. Hver deltaker skal sende inn fem grytekluter eller "hot pads" (hvordan skal jeg oversette det da??). Må si jeg har litt medkjensle med den som skal motta over 650 grytekluter i postkassa... Eller forresten, det er visst en postboksadresse, og de har innsett at det kan bli mye - for som de skriver, "This is going to make the postal employees in our little village either laugh or cry! Maybe if we give them potholders, they'll be appeased." Og etterpå skal de jo videresendes også.

Reglene er ganske enkle. Man skal altså sende inn fem grytekluter, alle heklet i samme mønster, men gjerne i forskjellige farger. De må være i ren ull eller bomull. Og jeg spør: Har DU noen gang sett en gryteklut i ull??? Jeg stilte spørsmålstegn ved dette, på mitt gebrokne engelsk, og fikk til svar at ull faktisk tålte høyere varme enn bomull før det ble brent. Husker ikke gradene her akkurat for øyeblikket, men initiativtakerne hadde orden på sakene og hadde sjekket dette nøye - både i teori og praksis. Alt i Fahrenheit, selvfølgelig. Så mine innvendinger ble ikke hørt. Jeg mener det er en fordel at grytekluter tåler maskinvask på minst 60 grader, ettersom de utsettes for en del søl og ikke minst fett i malagingen. Jeg kan ikke forestille meg at det kan være spesielt praktisk med ullgrytekluter som må vaskes for hånd i 30 grader i Milo...? Men nei, amerikanerne VIL hekle grytekluter i ull.

Gryteklutene skal sendes inn innen - hold dere fast folkens - 31. mai!!! Jeg er altså ferdig to måneder før tiden :-0 Noe lignende har aldri hendt meg før. Jeg er alltid på etterskudd med det meste, en lei feil jeg har, så jeg er fortsatt i lettere sjokk etter å ha festet den siste tråden i den siste grytekluten i dag. Dette er en god følelse, den må jeg huske å nyte et par dager nå! Og her er de:

Dette er den første jeg lagde, og den som ligner mest på de jeg har lagd tidligere. Den ble litt større enn de andre, men det er vel ikke så nøye. Det er den eneste med vanlig hempe, for jeg kom plutselig til å tenke på at det er jo alltid hempa som blir slitt ut først, så jeg har etter hvert gått over til å lage et hull i stedet, og tre inn et bånd som hempe i stedet. Det er mer slitesterkt, og kan jo evt. skiftes ut senere. Nå mangler det bare å anskaffe noen fine bånd i lin eller bomull. Alle gryteklutene er heklet i Gjestal Bomull Sport, med heklenål 3,5. Alle er doble - det skal være så godt som umulig å brenne fingene her.

Her har vi nummer to. Oppskriften er enkel - fastmasker, musetagger og staver rundt og rundt. Trådene har jeg stort sett heklet inn underveis. Først syns jeg det var pussig at det skulle vare bare én av hver - vi er jo vant til grytekluter i par. Men nå syns jeg det er helt genialt - det er så kjedelig å lage to helt like. Jeg skal aldri lage par mer - kun én og én. Mye morsommere.

Neste er skikkelig glorete - passer ikke spesielt godt hos dem som sverger til pasteller eller den hvite landstilen. Men den lyser jo opp i landskapet! Den ville vært en fin fargeklatt på mitt etter hvert litt grå og triste kjøkken, i påvente av Den Store Oppussingen (som ikke blir dette året). Men jeg skal jo ikke ha den selv.

Fikk plutselig lyst til å lage en i duse høstfarger også. Jeg spurte Mannen i huset hvilken av dem han likte best. Han er ellers ikke spesielt engasjert i grytekluter, hvilket jeg har full forståelse for, men han pekte i hvert fall ut denne som en vinner fordi han likte fargene her best.

Og til sist min personlige favoritt: Den røde og hvite. Jeg har aldri lagd dem i kun to farger før, men det var ikke så dumt det.

Hmm, dette ble et kjempelangt innlegg - om noe egentlig så lite interessant som grytekluter. Jeg lover å aldri skrive et ord mer om dette. Eller forresten - det er faktisk flere som har bedt meg blogge amerikanerne jeg mottar i retur. Og DET kan jo faktisk bli interessant! Men det blir lenge til - sikkert ikke før utpå høsten en gang, når postfolkene i Shelburne Falls, MA, har kommet seg etter forskrekkelsen. Ha en fin kveld!

Akkurat nå...

Hva er dette? Er det en UFO??

Nei, det er en lampe. I går kveld skrudde vi av denne lampa og alle de andre lampene våre og deltok i Earth Hour. Litt senere på kvelden skrudde vi alle klokkene én time frem - mot sommer.

Men her har vi UFO-er.
Jeg er straks ferdig med gryteklutene til Gryteklut-swap-en, tidligere omtalt her. Jeg må skrive mer om denne snurrige bytteringen senere. Én ting er sikkert: Man får ikke mere moro enn man lager seg selv!

Dette skal bli en dobbel gryteklut når den blir ferdig, for deretter å ta turen over havet til USA.

Og her har vi den berømte Uglegenseren. Det er en stund siden jeg var inne på denne linken nå - og der har det vært mange innom siden sist. Det lyder temmelig absurd for de aller fleste av oss å få 922 kommentarer på ett innlegg... Jeg begynte på genseren for ganske lenge siden, tidlig i februar. Med tykt garn og tykke pinner gikk det raskt unna, og på et par dager hadde jeg bolen og ermene klare - det manglet bare uglene. Men så kom det en bestilling på noen par votter, og så var det en del grytekluter som skulle hekles og det ene med det andre, og uglegenseren forble en UFO (UnFinished Object, som vi sier på norsk).

Og det var egentlig like greit, for i mellomtiden har jeg forandret mening. Jeg vil ikke ha en så tykk genser, det er alt for varmt for en dame i sin beste alder. I stedet sverger jeg til lag-på-lag-metoden - med et tynt innerlag, isolerende mellomlag og skalljakke ytterst, i god, norsk sportsånd. Jeg vil heller ha en vest. En uglevest, naturligvis. Og det at genseren er så innsvinget - som jeg syns var så fint til å begynne med, vil jeg heller ikke ha. Innsvinget er fint, men det passer best på de som er smale og innsvinget selv, for eksempel slanke unge jenter. Selv er jeg ikke fullt så innsvinget som jeg en gang var, og derfor vil jeg heller ha en rettere fasong.

Rett-fra-genseren-metoden - uten forsinkende mellomledd = timer spart!

Som sagt, så gjort. Og etter litt iherdig strikking nå i helgen er uglevesten snart ferdig, med mine justeringer. Og her har vi ikke gått veien om forsinkende mellomledd - jeg tok meg ikke tid til å rekke opp, men strikket rett fra genseren. Mulig dette er helt alminnelig, men jeg har aldri sett det før, og følte meg nesten litt lur da jeg kom på det. (Fint hvis ingen tar fra meg denne deilige følelsen! Takk.)

Foreløpig ser det lovende ut, både med gryteklutene og uglevesten. Deretter lurer jeg på om jeg skal pålegge meg selv å gjøre ferdig noen flere av UFO-ene i strikkekurven - mest for å frigjøre plass til nye prosjekter. Men sikker er jeg ikke...

Ha en fortsatt god søndagskveld, god mandag og god ny uke!

D for Dim Sum Cha

Dim Sum Cha betyr ”te fra hjertet”. For å feire årets tehøst, gir innbyggerne i fjellene i Taiwan Dim Sum Cha-te til dem de er glad i. Teen er fremstilt av de første bladene fra Bao Zhong-teen, som er berømt fra dette distriktet, sammen med rosenknopper som plukkes samme dag.

Tebladene og rosenknoppene legges i små bambuskurver, samme sort som brukes i kinesisk matlaging, og etter noen dager tar teen smak av roseduften. Teen er klar til å gis bort.



Dette er vakkert – noe helt annet enn økonomipakning gul Lipton fra supermarkedet! Ren nytelse for både øye, nese og gane. Jeg fikk kjøpt Dim Sum Cha i tebutikken Le Palais des Thés i Oslo. De har mye spennende i hyllene for en som liker god te. Følg med nå:

Bambuskurven er vakker i seg selv – men hva åpenbarer seg når du tar av lokket?
Pakket i fineste gas –




Halvfermentert Oolongte som dufter vidunderlig – av te, men også av roser!
Neste etasje:

Rosenknopper!


og til slutt, noe å ha det i – gammel rosenkopp fra Porsgrunn Porselen, kjøpt på den lokale gjenbruks.


Te er godt for kroppen, godt for ånden, og har gjennom tidene funnet sin plass - ikke bare som aromatisk tørsteslukker, men som en styrkedrikk som stimulerer sanseapparatet og balanserer nervesystemet. Om du er kald, vil te kunne varme deg. Om du er varm, vil te kjøle deg ned. Om du er nedfor, vil te gi deg ny kraft. Om du er oppskaket, vil te bringe deg tilbake i balanse.
(Kilde: Le Palais des Thés)

Have a nice cup of tea!


Flere D-historier finner du her.

Fra strikkekurvens dyp…

Jeg gjorde et dypdykk i strikkekurven min (en av dem), og se hva jeg fant: Et halvt hekleteppe!

Det virker som om det er noe med hekling og våren – det ser ut til at det har brutt ut en heklebølge i bloggeland nå. Det er inspirerende! Alle heklere som ferdes på internett, vet at det heter Granny Squares på engelsk. Men hva heter disse rutene på norsk? Det florerer mange navn, og jeg lurer derfor på følgende. Heter det:

a) bestemorruter,

b) mormorruter, eller

c) oldemorruter?

Noen som vet? Ikke det at det spiller noen rolle, det er morsomt å hekle uansett hva de heter, men jeg er generelt nysgjerrig og lurer på alt.

Jeg hadde lenge ønsket meg en blå benk i hagen. For noen år siden fikk jeg det. En koselig, gammeldags trebenk – finfin å sitte på, fin å sove middag på, men den var litt hard. Etter et par-tre år fant jeg noen fine puter som matchet. Løse putetrekk med dunputer inni, som jeg liker veldig godt. Finfine å sitte på, fine å sove middag på – men det var litt kaldt. Norsk sommer er ikke alltid så mild og vennlig, som kjent. Så jeg begynte å hekle et teppe. Et pledd, som man kan surre rundt seg i kjølige sommernetter eller sove middag under en sval sommerettermiddag. Det var i 2007. Det er fortsatt litt kaldt uten teppe, men det går jo fremover – et halvt teppe er da bedre enn ikke noe teppe i det hele tatt! Heldigvis er alle lappene heklet sammen, trådene er festet, og i et inspirert øyeblikk i fjor laget jeg kant rundt. Så nå er det bare resten igjen.

Fortsetter jeg i samme tempo, skulle det være ferdig i 2011 en gang. Det høres ut som veeeeldig lenge til… Kanskje jeg skulle skru opp farten? Den lyseblå fargen er allerede endret en gang, så på halvparten av lappene er den søtt babyblå og på resten litt blågrønn. Vet ikke om det vises så godt på bildet. Så det er kanskje best å gjøre det ferdig mens alle fargene fremdeles finnes. Det er et stort teppe, ferdig mål vil bli ca 125 x 200 cm. På en lapp jeg fant i posen, hadde jeg regnet ut at jeg mangler 125 lapper. Så det er bare å stå på! I fjor sommer ville Dattern lære å hekle lapper, så hun har hjulpet meg og heklet en del av lappene, derfor ser de litt forskjellige ut. Det er koselig å ha et teppe som vi har laget sammen!

Og det er jo lenge til sommeren da. Ennu er det vinter…

VÅR!!!!

Jaaa! Vååår!!
(Beklager dårlig bilde i det skarpe vårlyset, men det ER grønt inni de bitte små knuppene, jeg har sjekket!)

Jada, jeg vet. Alle blogger med respekt for seg selv har dokumentert våren for lengst. Men her hos meg er det fortsatt full vinter. Jeg var ute og gikk på skaren i dag.

Hva har forresten skjedd med skaren?? Det var da mye bedre skare før? Da var skitur på skaren et sikkert vårtegn. I min grønne ungdom kjørte vi en tur med Bobla på skaren (i.e. Volkswagen Boble, 1965-modell, blå med trimmet motor), for å se om den holdt. Og hva hadde skjedd om skaren ikke hadde holdt? Men det gjorde den. In The Good Old Days.

Jeg kjenner at jeg har veldig lyst til å strikke noe vakkert av Sylvias garn nå, og jeg har en idé klar. Men jeg har rota meg borti dette gryteklutbytteprosjektet, og hekler og hekler. Jeg lager fem doble grytekluter, det blir ti stykker, og jeg blir aldri ferdig. Men jeg har bestemt meg for å bli ferdig med det når jeg nå er så godt i gang. Jeg lo litt av amerikanerne til å begynne med, som ikke ville ha gryteklutene i par, men enkeltvis. Nå begynner jeg å like idéen – enkeltvis er best! Så behøver man egentlig bare lage én om gangen. Jeg skal begynne med det heretter!

Vennlig poesi…

Jeg fikk innkalling til tannlegen, og da kom jeg til å tenke på dette diktet, av Jan Erik Vold. Tannlegen min har lyse og moderne lokaler, og når du kommer inn døra, møter dette diktet deg - malt rett på veggen.

TA VARE

på vennene, ta VARE
på vennligheten, vis gjerne
litt selv om du kan, dagen er blå
og dagen er grønn, dagen
er hvit – det er ikke annet
enn livet det her, vi er alle borte – nå
eller om litt, take it easy menneske
but take it, det er ikke
annet enn virkelighet
vet du, snart er 101 inne snart
er 101 ute – jeg sier:
vennlighet varer lenger, ta VARE
på vennligheten, ta VARE
på vennene – HEI HEI! ta nå
vare på hverandre.


Ha en fin dag!

Alt er tall…

Mandagstema er siffer/tall – flere tallhistorier på Mandagstemabloggen.

Tallene er alle tings opprinnelse og universets underliggende harmoni. Tilværelsen er full av tall.

En vanlig dag, for eksempel – etter å ha stått opp la oss si klokka sju, tar vi 1 dusj, tar på 2 øredobber i en fei, mannen barberer seg kanskje med Mach3, vi spiser 4-korn til frokost, eller tar kanskje en kopp 4-røde-frukter-te, et glass juice – husk 5 om dagen! Vi rører ut en teskje honning i teen mens vi studerer 6-kanten på honningboksen, bikubens grunnleggende struktur, før vi hiver 7nde sansen i veska, smører hendene kjapt med 8-hour håndkrem og haster av sted til jobben. På jobben skrur vi på 9-timen som bakgrunnsstøy, i 10-tiden rekker vi en kopp kaffe i forbifarten, klokka 11 er det avdelingsmøte og klokka 12 er det lunsj. Vi henger i stroppen. Og sånn fortsetter det hele dagen – tall, tall, tall, uten at vi tenker noe særlig over det. Til og med middagen – er det pannekaker, så er det 1 bolle, 2 visper, 3 dl mel, 4 egg og 5 dl melk. Pluss blåbær.

I vanlig prosatekst skrives for øvrig alle tall til og med 12 med bokstaver.

Har man en litt roligere morgen enn den ovenfor beskrevne, kan man studere Almanakken og avisens vær-side til morgenkaffen – i dag, for eksempel, gikk sola opp kl 06:10 i Oslo og ned igjen kl 18:39. Dagen er 6 timer og 34 minutter lengre enn ved vintersolverv, årets korteste dag, som var 21. desember. I følge Aftenposten skulle det vært 3 grader og regn i Oslo i dag, i stedet var det 5-6 grader og sol fra blå himmel. Vi klager ikke! At været avviker litt, ser vi stort på, men at sola går opp og ned etter planen, er jo en fordel. Og på søndag, sier Almanakken, begynner sommertiden! Husk å stille klokka.

Jeg kan ikke tenke på tall uten å minnes tremenningen, som ville vise meg lekene sine. Han var i henrykt humør, som treåringer har lett for å være, og grep et tilfeldig utvalg fra lekekassa – en kalkulator i den ene hånda og en hammer i den andre. Ordentlige saker, ikke noe plast her. Ivrig slo han løs med hammeren på kalkulatortastene så displayet riktig sprutet over. –Se, så masse tall! utbrøt han lykkelig. Hoderegningens tid er forbi, hvis du lurte…

Hva har jeg rota meg borti nå da…

Nå skal jeg vise noe jeg har lagd etter oppskrift fra Det Nye. Ja, du leste riktig. Vi snakker ikke om Norsk Husflid her. På 70- 0g 80-tallet var det håndarbeidsoppskrifter i Ungdomsbladet Det Nye! Det var mye annet rart også, og bladet hadde en noe prektigere profil enn i dag. Dessverre har jeg ikke tatt vare på noen gamle Det Nye, så dere får nøye dere med det nye. Oppskriftene var fine også. Jeg har blant annet strikket en vest etter oppskrift derfra. Og jeg lærte meg å veve på brikkevev (!!) etter en artikkel i bladet! Det fikk jeg S i håndarbeid for, så jeg er Det Nye stor takk skyldig.

Velbrukt oppskrift - litt frynsete, men høyt skattet likevel.

Jeg har heklet en god del av disse opp gjennom årene. Det begynte da jeg var student tidlig på 1980-tallet, og fant ut at jeg ville bruke opp bomullsrestegarnet mitt og hekle grytekluter til alle vennene mine i julegave. Vi var ferske hybelboere på den tiden, og kjøkkenutstyr var nyttige gaver. Alle fikk grytekluter i forskjellige farger, etter oppskrift fra Det Nye. Jeg modererte oppskriften litt– mens originalen var heklet i dobbelt garn, heklet jeg tett i enkelt garn, men dobbelt lag. Dessverre vet jeg ikke når oppskriften sto i bladet, men det må ha vært ca 1980.

Etter at prosjektet var ferdig, satt jeg igjen med mye mer restegarn enn da jeg startet. Og siden har det i grunnen bare ballet på seg. For å bruke opp restene, heklet jeg grytekluter til familien og meg selv også. De ble godt mottatt. Når jeg kom på besøk i de tusen hjem (også uanmeldt), hang gryteklutene mine på alles kjøkken. Det viste seg at de var Verdens Beste. Nesten alle grytekluter er for tynne, man brenner fingrene uansett. Men disse gryteklutene holder hva de lover – de er doble, tette og trofaste. Jeg har brukt dem i tjuefem år snart, og har enda ikke brent meg en eneste gang.

Velbrukte grytekluter - litt frynsere, men høyt elsket likevel.

Det viste seg at de var veldig solide også, de varte og varte i det uendelige. Men etter ti års tid ble de jo litt frynsete i kanten, og da ønsket folk seg nye. Og så fikk de det. Oppskriften har levd sitt eget liv og utviklet seg bort fra originalen. Men grovt sett er det de samme jeg lager den dag i dag. Det blir vel et par eller to i året nå for tiden.

Grytekluter under construction.

Og skulle du likevel brenne deg, er følgende kjerringråd velprøvd og vellykket her i huset: Smør på ufortynnet lavendelolje, rett fra flaska - rett på brannsåret, så fort som mulig. Lavendeloljen fra apoteket er helt ok. Da sønnen var en par-tre år gammel og skulle hjelpe mamma med pannekakestekingen, kom han i skade for å legge hånda i stekepanna. Jeg hadde nettopp lest om lavendeloljetrikset - og det hjalp! Ingen brannsår, ingen skriking, ingen arr. Men – det anbefales likevel ikke å legge hånda i stekepanna…

Men hva har jeg rota meg borti nå? Jo, jeg ble jo nylig bitt av heklebasillen, nok en gang. Jeg har skrevet litt om det de siste dagene, her og her og her og her. Og du vet hva som skjer når du surfer rundt på nettet – du finner noe fint, klikker på en link, finner noe annet fint, klikker på en annen link osv. Til sist befinner du deg ratt her, og – vips – så har du meldt deg på gryteklut-swap. Det er en amerikansk gryteklutbyttering.

Men amerikanerne er da noe for seg selv. Jeg er en praktisk kjerring – jeg lager grytekluter i par, én til høyre og én til venstre hånd, når du for eksempel skal ta et brett ut av ovnen eller løfte en kjele med to hanker. Og jeg lager dem i bomull, som kan hives i vaskemaskinen sammen med farget vask på 60 grader, for det blir alltids litt matsøl på grytekluter, fett og sånt. Har da aldri sett en ull-gryteklut? Men her, her kan gryteklutene være både i ull og bomull, og jeg skal lage fem stykker, gjerne i odde farger. Og før sommeren skal jeg, om alt funker som det skal, få fem fine, ulike amerikanske grytekluter i retur. Forhåpentligvis ikke fem stykker i hvit ull…

Det blir spennende og morsomt! Jeg er allerede i gang – og siden mine er doble, blir det jo egentlig ti stykker da… Jeg lager dem i bomull fra resteposen, men siden den var blitt litt utplukka på farger, måtte jeg jo ut og handle noen nye. Og da snublet jeg over et bomullsgarnsalg, så nå ha jeg plutselig nokså mange farger og TO ”restegarns"poser. Sånn kan det gå.

Og til slutt kan jeg kanskje lage meg et kunstverk! God lørdagskveld!

(Etter responsen på forrige innlegg å dømme, kan det komme til å knase av Chocolate Chip Cookies både her og der på lørdagskvelden. Jeg beklager hvis jeg har gjort noe som helst som påvirker kostholdet i negativ retning… ;-0).

C is for Cookie…

ABC i ord og bilder – denne uken er det bokstaven C som gjelder. Flere C-historier her.

Chocolate Chip Cookies fremstilt av meg, chocolate chips fra Freia, asjett fra Porsgrund/Gjenbruks, velbrukt oppskrift fra Kari.

Da jeg var 16 år gammel, bodde jeg et år hos en amerikansk familie, i Florida, USA. Dette var i Gamle Dager, lenge før Sesam Stasjon kom på norske TV-skjermer, lenge før vi fikk Chocolate Chip Cookies i norske matbutikker og kafeer, og mens vi fortsatt hadde bare én kanal på TV (NRK, that is!).

Da ungene her var små, på 90-tallet, kom Sesam Stasjon på NRKs Barne-TV. Det var norskifisert – med Sesam Stasjon i stedet for Sesame Street, med norskskapte karakterer og norsk story. Bare sporadisk kom det filmsnutter fra den amerikanske utgaven – med Bernt og Erling (Bert and Ernie) og diverse hårete dyr, deriblant det blå Kakemonsteret (Cookie Monster) som uhemmet gnafset i seg alle kaker på sin vei.




Amerikanerne hadde medynk med meg, som hadde vokst opp uten Sesame Street - og det at vi hadde bare én TV-kanal, anså de nærmest som en skjebne verre enn døden. Til jul ga de meg derfor en lekeutgave av Kakemonsteret til trøst, en 40 cm høy figur i hårete, blå syntetpels, som til overmål kunne snakke.




Dro man i en snor på ryggen, sa Cookiemonster følgende bevingede ord, i tilfeldig valgt rekkefølge:
- Me love vegetables!
- Cookiemonster looooove cookies!
- You give me big hug! – og sist, men ikke minst:
- C is for cookie!
(Jeg må ha hørt på dette noen ganger, siden jeg fortsatt husker det utenat, mer enn tretti år etter. Det er som å sykle, eller gangetabellen, når du først kan det… ).

Dette monsteret dro jeg pliktskyldigst med meg hjem over havet, og betalte ratt overvekt for det også. Da jeg forlot redet, var monsteret med på flyttelasset – Mor&Far ville nok helst bli kvitt det. Jeg har det den dag i dag – riktignok er det noe uklart hvor i huset det befinner seg for øyeblikket, men det er her, nederst i en eske, innerst i et kott. Jeg har ikke hørt på gnålet siden ungene dro i snora på 90-tallet, men at C is for cookie, det glemmer jeg aldri.

For øvrig glemmer jeg heller aldri da jeg tok toget fra Oslo til Strømmen i 1990 – før jeg hadde hørt at serien skulle komme til Norge, og at Lørenskog stasjon = Sesam stasjon. Da toget passerte Lørenskog stasjon – nymalt og fin og glorete i glade pasteller, trodde jeg knapt mine egne øyne og lurte på om jeg hadde tatt en øl for mye på byen…

Og for øvrig II: Jeg må innrømme at jeg aldri har likt Cookie Monsteret – han er gneldrete og usympatisk. Bjarne er min favoritt!

Senere har jeg fått denne gode cookie-oppskriften av en kollega, og den er en sikker vinner. Bare prøv!


Chocolate Chip Cookies

200 gram myk margarin
1,7 dl brunt sukker
1,7 dl vanlig hvitt sukker
røres sammen

1 ts vaniljesukker
2 egg
røres godt sammen med smør&sukkerblandingen

5 dl hvetemel
1 ts natron
½ ts salt
blandes og tilsettes litt av gangen i deigen

200 g hakket kokesjokolade
2 dl hakkede nøtter/mandler
tilsettes til slutt

Deigen settes med skje (alt fra ts til ss) på bakepapir. Stekes ved ca 200 grader i 8-10 minutter.

Ikke sunt, men godt!
I den amerikanske originalversjonen skulle det nok være chokolate chips og ikke kokesjokolade, men chips fantes ikke i Norge på den tiden jeg fikk oppskriften. Selv i dag er det ikke så lett å få tak i, så jeg bruker oftest vanlig kokesjokolade eller 70 % kokesjokolade – minst like godt det. Og det beste av alt: Deigen kan oppbevares i boks i kjøleskapet i flere dager – og så kan du bare ta og steke deg en cookie eller tre når du får lyst på! Størrelsen bestemmer du selv – de kommer i alle størrelser du måtte ønske fra Small til Extra Large. La dem kjøle seg litt før du spiser. De skal være akkurat så godt stekt at de er sprø utenpå og myke inni. Nammmm ;-) !!!

Bildene fra Sesame Street er fra Wikipedia.

Noe å ha det i…

Poser til ting og tang

Det gamle kameraet har småkranglet litt en stund. Men jeg klager ikke – et gammelt Canon Ixus, som har vart i årevis uten tull og tatt tusenvis av bilder, det har sannelig gjort jobben! Og nå – tadaaa - nytt kamera! Knøttlite det også, veier bare 130 gram, lett som en fjær!

Ikke la det ligge og slenge i veska, sa mannen i butikken. Det gamle kameraet har jeg hatt i votten i vinter, kjekt så det holder seg varmt og alltid beredt. Men nå er snart vottesesongen forbi, så jeg lagde en egen pose til kameraet. Sort kameraveske forsvinner lett i veskas/bagens/sekkens dyp – vårlige striper som lyser opp er tingen!

På denne tiden av året får jeg alltid lyst til å hekle av fargerikt bomullsgarn. Frem med resteposen. Den blir aldri tom, for hver gang jeg hekler noe, må jeg supplere med noen nye nøster og friske farger. Jeg brukte samme garn her som til rundingene litt lenger ned – Gjestal Bomull Sport. Det egner seg ypperlig til å hekle av, og er akkurat passe blankt. Dessuten koster det nesten ingen ting – så det er fort gjort å kjøpe en fin farge til, og en til…

Et kamera er ikke bare et kamera. Det følger med masse ledninger, ladere og dingser også. Jeg bruker kameraet daglig, så ledningene blir liggende og flyte rundt omkring. Men ikke nå mer! Nå har jeg lagd poser til ting og tang. Nå blir det ordnung her! Disse går racerfort å hekle – og så slipper man jo helt å tenke, det kan være en fordel noen ganger. Her er det bare fastmasker i fleng!

Portemoné til de minste duppedingsene - batterier og sånn.

Idéen fikk jeg fra Frida Ponténs bok Hekleglede – som egentlig er en nybegynnerbok, men her kan alle få idéer å spinne videre på. Fin bok syns jeg! Portemonéen er heklet frem og tilbake og sydd sammen etterpå, men neste gang (om det blir noen, ikke vet jeg) kommer jeg til å hekle rundt, mye bedre det. Låsen er fra Panduro. Men utvalget er dårlig – er det noen som vet hvor man kan få kjøpt sånne??? Broderiforretning kanskje, men finnes det lenger da?

Det ble ikke mindre restegarn denne gangen heller – heller mer.

Historien gjentar seg gang på gang: Jeg blir simpelthen i godt humør av å hekle sånne småting ;-D

Til Lisa uten blogg...

Hei Lisa og takk for kommentar på bloggen. Nei, det finnes ingen oppskrift på vippevottene - de er fritt fra mitt hode, men har du en epostadresse (eller blogg?) så kan jeg sende deg en enkel beskrivelse av hva jeg gjorde.

For en god idé å lage vår-vanter med vipp - så kan man vippe opp og plukke blomster!

Hva skal man si…

Først vil jeg si tusen millioner takk for alle hyggelige kommentarer her på bloggen!!!

Det er mulig jeg gjentar meg selv, men det er så koselig når folk tar seg tid til å skrive lange kommentarer og gi litt av seg selv. Jeg setter utrolig stor pris på det!!! Takk! Jeg er inne i en litt slitsom migreneperiode nå, og da hjelper det å se lyst på livet – litt blogglesing og alt blir så meget bedre ;-)

Vi er delvis uten vann her nå, men heldigvis er det bare på kjøkkenet. Vi har en nokså fancy vannkran på kjøkkenet, eller hadde kan vi kanskje si, den var i hvert fall veldig fin da huset var nytt for 20 år siden… Men nå har den vært kranglete en stund, og i går var den veldig treg. Du vet den ”spaken” til å skru av og på vannet osv. Jeg tok ikke i hardt en gang, men – vips - så datt den av – og der sto jeg med spaken i hånda og vannspruten på. Sønnen trådde velvillig til for å hjelpe – med tang – og dermed røk de resterende løse deler inni krana tvers av de også. Nå var det virkelig ingen mulighet til å få stoppet vannet – uten å skru av hovedkrana.

Nei, Sønnen og jeg er virkelig helt ubrukelige når vi skal reparere ting i kor. Jeg har ti tommeltotter, han har ti tommeltotter, og til sammen blir det minst tretti tommeltotter og bare tull. Vi er egentlig ganske laidback begge to, men nå sto vi der og klødde oss i hodene – jeg med spaken i hånda og han med tanga, mens klokka gikk i racerfart og han skulle på jobb og jeg på strikkekafé. Vi ga opp - det er som regel det lureste, skrudde av hovedkrana, forlot åstedet og overlot resten til Mannen, som kom hjem fra jobb litt senere. Stakkers Mannen! Han fikk bestilt nye deler, men Ting Tar Tid, og foreløpig er vi altså uten vann på kjøkkenet. Men vannet spruter i hvert fall ikke utover lenger!

I stedet oppdaget jeg nettopp at vasken på do har begynt å lekke igjen – er det ikke det ene så…

Men sola skinner og snøen tiner! Ha en fin dag 8-) !!!

Til syvende og sist…

Sånn. Ferdig!

Dette er det syvende paret – sendt av gårde med posten i dag. Viking Toppgarn og pinner nr 5.

I dag var det nesten påskestemning i hagen – varmegrader, knallblå himmel, drypp fra taket, våt halvråtten snø og sol som varmet. Det manglet bare duften av påskeappelsin og kaffe og kvikklunsj i solveggen.

Skal man først strikke syv par like votter etter hverandre, er Bellas Mittens absolutt et godt valg. Oppskriften er morsom å strikke etter – det skjer noe hele veien, og du er nødt til å følge med. (Ja, jeg vet hva jeg snakker om!)

Nå har jeg strikket til Dattern, alle Datterns skivenninner og til meg selv. Nu er det nuk. Etter syv par passer det fint å sette sluttstrek.

SYV er tallet for fullstendighet, i følge Wikipedia. Syv blir sett på som lykkens tall i mange kulturer. Så dermed anser jeg oppdraget som fullstendig fullført. Måtte vottene bringe dere lykke, jenter!

Noe å ha det på…

Vi skal få ny sofa – må bare male ferdig først. Når sofaen er på plass, må vi ha nytt bord. Det har jeg tenkt å få tak i brukt. Mannen er ikke like begeistret for secondhand som meg, men alle mine gjenbrukskjøp har, etter litt motstand, vist seg å være vellykkede. Så skal vi bare ligge i sofaen med en kopp kaffe/en kald øl – og da må vi jo ha noe å ha det på!

Disse coasterne fikk jeg øye på på Yvestowns Flickr. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall i stua vår, så jeg kopierte idéen og heklet disse coasterne – av et snaut nøste Gjestal Bomull Sport til den nette sum av kr 21,50 + bomullsrester fra mitt rikholdige arkiv. Det var både lett & raskt – det var gjort på en kveld, innimellom brødbakst, klesvask, middag og blogglesing, og med hjernen delvis frakoblet. Ingen ulempe at de kan vaskes på 60 grader heller.

Syns fargene er så fine, der de ligger. Kanskje det kan bli et lappeteppe – av rundinger? Det har jeg aldri sett før. Det var en god idé! Kanskje med en og annen farget lapp innimellom? Tror det kan bli fint, jeg!

Oppskrift: Nei. Kun staver og luftmasker rundt og rundt, og en fastmaskerad ytterst. Meget enkelt!

Idé: Yvestown

Garn: Gjestal Bomull Sport, fra Bogerud, det går med ca 5-10 g pr coaster.

Heklenål: 3,5. Jeg heklet ganske stramt.

Den største utfordringen blir imidlertid å få sofaen inn i huset. Ikke bare bare det. Foran stuedøra ligger meterhøye og meterbreie hauger med snø. Det trengs hjullaster og lastebil for å fjerne det. Så nå har Mannen måkt vei gjennom hagen, stakkars mann, og bort til hagedøra på andre siden av huset. Sofaen må bæres rundt huset, opp trappa, inn døra, gjennom stua, ned kjellertrappa, rundt svingen og inn i peisestua. Håper den ikke er tung, kommer i små deler og at de som kommer og leverer den er i godt humør – og sterke! Det blir spennende!

Lucky me!

Se hva som kom dumpende ned i postkassa mi på en ganske alminnelig lørdag!

Vakkert, vakkert! Terningkast seks! Tynt beltegarn fra Skottland - egentlig til å veve bunadbelter av, men jeg skal bruke det til å brodere med, tror jeg. Fargene har Sylvia plukket ut til meg. Snakk om å være heldig!

Øyenslyst! Nydelig garn i vakre farger fra Sylvia, Siri-bolle fra Hadeland/Gjenbruks. Som den fineste bukett - nå skal det få stå fremme en stund til nytelse og inspirasjon.

Stripete...

Vi kan alltids drømme om vår, men foreløpig greier vi oss fint med vintersol. Vantemodellen har tatt solbrillene på. Favorittstripevanter etter samme lest som operavantene her.

Strikket i Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka og med pinner 2 ½ . Masse fine farger og en million tråder å feste. Nå hører jeg heldigvis med blant de utvalgte få som synes det er helt ok å feste tråder – litt meditativt faktisk.

Med vintersol på tastaturet - og på skjermen prototypen på blid norsk nordmann til fjells: Med ski på beina og kakao i termosen, fletter i håret og rød fjellanorakk – og solbrillene på!