mandag 24. august 2015
Nattergalen...
Her er ett av de nye vottene fra Eventyrvotter-boka. Nattergalen heter de, og damen bak er Tori Seierstad. Mer om vottene på Vottelaugets egen blogg. Jeg teststrikket vottene allerede i fjor sommer. Dette med vottebokproduksjon, det tar sin tid, det er sikkert og visst.
Vottene mine er strikket med Peer Gynt fra lageret, mørkeblått, rødt og okergult, på pinner 3,5. Latvisk flette, tofarget vrangbord og "amerikansk tommel", dvs tommelen er innfelt i siden og forstyrrer dermed ikke mønsteret i håndflaten. Det var en morsom vott å strikke!
lørdag 22. august 2015
Boka er her!
Ja, det er nesten ikke til å tro, men nå er den her, votteboka som vi har jobbet med i lengre tid! Og den ble så fin!
Den skulle egentlig ha kommet ut i neste uke, 25. august, men plutselig var den her - allerede 20. august. De første som fikk den i hende, var de som hadde forhåndsbestilt via Haugenbok. Vi i Vottelauget får den vel i postkassa i neste uke. Gemalen var så utålmodig etter å få tatt en titt, at han dro i bokhandelen og spurte etter boka. De hadde bare såvidt fått den inn på lager, så han så til at den kom frem i lyset og fikk en synlig plassering i strikkebokhylla. Og så tok han med et eks hjem til meg, så jeg fikk bladd i herligheten. Det var en merkelig følelse. Og den ble så fin!
Boka er nærmere presentert på Vottelaugets egen blogg, med massevis av fine bilder. Alle vottene er teststrikket av flere av oss i lauget, og presentert i boka med mange bilder og varianter av hver vott. Massevis av muligheter! I tillegg kan du ta en titt i Facebookgruppa vår - der du kan legge inn bilder av dine egne votter. Det artigste er jo å se alle de kreative variantene folk finner på - jeg tar av meg
Hvis noen hadde fortalt meg i fjor at jeg skulle bli med i et vottelaug og gi ut en vottebok på Aschehoug forlag i 2015, ville jeg nok ikke trodd at det var sant. Det er nesten eventyrlig, og fantastisk at åtte strikkedamer møtes via internett og samarbeider frem en bok - som på toppen av det hele blir så fin. Livet er fullt av overraskelser!
Sparken på forsiden tilhører Tori, en av damene i Vottelauget. Til hverdags lever den et aktivt vinterliv på Lillehammer, og nå har den plutselig blitt forside-spark også. Vi glemte visst å nevne den i Takk til-lista.
Da er det bare å strikke i vei. Jeg holder på med en av vottene i boka. En grønn en. Ha en riktig fin søndag!
torsdag 20. august 2015
Indian...
Vi fikk plutselig litt indian summer her hos oss. Ja, det tror jeg nesten hele landet fikk. Lavendelen blomstrer så det spruter, humlene suser, og sommerfuglene flagrer lett forbi i sommerbrisen. Og bakom vokser hekken kjempehøy. Men nå har Sønnen klipt hekken.
Måtte det flotte sommerværet vare! Ha en fin dag!
onsdag 19. august 2015
Fargerikt...
Fargeforsøket mitt med kaldfarging av garn bestod av
- tre grønne - bjørk, rogn og gran,
- to bær - blåbær og solbær, og
- to fra kjøkkenskapet - te og gurkemeie.
Og sånn gikk det:
Gran, bjørk (eller var det omvendt?), te, gurkemeie, 4 x rogn, solbær, 3 x blåbær.
Gurkemeie, te, gran, bjørk.
Blåbær, solbær, rogn.
De tre grønne har jeg omtalt før (se linkene under det første bildet). Det er de hvite nøstene her. Lite farge - men fine naturopplevelser. Her kommer resten:
Fargeforsøk 4: GURKEMEIE
Det gullgule garnet er farget med gurkemeie. Det kan vel ikke akkurat kalles plantefarging, men gurkemeie er jo faktisk en plante, i ingefærfamilien. Googler du gurkemeie, får du opp massevis av artige artikler om alle dens fantastiske egenskaper. Og en av dem er altså at det gir en vakker gulfarge.
Et krydderglass gurkemeie fra matbutikken oppi krukka, sammen med vann og garn, tre uker senere er garnet fagert gult. Ensfarget, men litt sjarmerende og livlig ujevnt.
Enklere kan det nesten ikke bli. Jeg har farget med gurkemeie før også, med varme. Den gangen ble garnet okergult. Det ble fint, det også.
Denne vil jeg gjenta. Fargen heter selvfølgelig GURKEMEIE. Terningkast 5.
Fargeforsøk 5: TE
Det lysegule garnet er farget med te. Alle vet jo at te setter flekker som aldri går av, så det måtte testes på garn. En boks løsvekts Twinings Lady Grey som hadde gått ut på dato oppi krukka med garn og vann. Det ble en helt grei, men litt kjedelig, lysegul farge.
Den må jo hete LADY GREY, terningkast 3.
Fargeforsøk 6: BLÅBÆR
Jeg har farget med blåbær før, på tradisjonelt vis - i en gryte over varme. Den gangen brukte jeg blåbærsaft fra fryseren - man tar hva man har. Denne gangen fant jeg en halvkilo omtrent med hele årgangsblåbær der nede i fryserens dyp. Dette var et par uker før blåbærsesongen startet - ellers skulle jeg selvsagt brukt nyplukket bær. Kanskje resultatet hadde blitt annerledes da?
Jeg knuste bærene først, og så ned i krukka sammen med garn og vann. Jeg hadde håpet på friskt lilla. Det ble det ikke, men fargen ble fin, den - en slags dyp gammelrosa / dempet grålilla. BARE BLÅBÆR kaller vi den, og gir terningkast 4.
Blåbær er visst ikke så lysekte, leste et sted. Men jeg har ikke tenkt å veve veggtepper for evigheten, jeg skal bare strikke votter for norsk mørketid - det blir lite sol på dem. Så jeg krysser fingre og håper fargen varer minst like lenge som vottene.
Fargeforsøk 7: SOLBÆRSAFT
Da jeg stod på hodet i fryseboksen på jakt etter blåbær, dukket det opp en flaske solbærsaft av edel årgang. Det måtte testes. Med sukker i og det hele.
Og hva skjer når sukker får stå og putre i solveggen? Det begynner å gjære, selvfølgelig. Dette ble solbærvin. Jeg kunne silt fra garnet og tatt meg en hikkas. Men jeg holdt meg i skinnet.
Men fargen ble fin, den. Når pastellrosa kalles babyrosa, må vel solbærvinrosa kunne bli voksenrosa? SOLBÆRVIN er et passende navn, terningkast 4.
Konklusjon: Kaldfarging er lettvint og spennende, men resultatet blir - med unntak av gurkemeie - bare lyse pasteller. Skal det bli mer fart i sakene, må det varme til. Så det blir neste forsøk. Følg med - for det er nå det begynner å bli spennende!
Men hyssingen som hespene var bundet med ble finest!
søndag 16. august 2015
Fargesprakende...
Denne fargesprakende trikoloren ble resultatet av mine forsøk med kaldfarging med grønt kvist og kvas fra naturen. Fra venstre bjørk (som jeg skrev om i forrige innlegg), rogn og gran - dandert på et hespe av ufarget garn, for at fargeprakten virkelig skal komme til sin rett.
Det ble ikke mye å hoppe i taket over akkurat. Man må virkelig konsentrere seg for å se at det er noe farge her i det hele tatt.
Summa summarum: Kaldfarging gir - med få unntak - lyse pasteller. Jeg vil tippe at den kalde sommeren med kjølige netter og lite sol også har en finger med i spillet her.
Vi tar en nærmere titt:
Fargeforsøk 2: ROGNEBLADER
Jeg gjorde med rogna som med bjørka. Den stod også tre uker i juli.
Eneste forskjellen var at det luktet skikkelig råttent av rogna etter tre uker.
Garnet ligger i midten på det øverste bildet.
Det skulle blitt gult, sto det i boka. Og det kan man vel nesten si at det ble - om man legger godviljen til. Så lysegult at det nesten ikke synes. NESTEN INGENTING kaller vi denne stillferdige fargen, som også står i fare for å bli overfarget med noe mer spennende. Terningkast 2 her også.
Men - med litt mer sol og varme innbiller jeg meg at dette kunne ha blitt til noe. Kanskje verdt et nytt forsøk neste år, men litt tidligere i sesongen?
Fargeforsøk 3: GRANSKUDD
Grana stod også i tre uker. Den skulle bli vakkert lysegrønn, stod det i boka. Det ble den i grunnen ikke. Grana ligger til høyre på øverste bildet. Akk ja, sann. Garnet må hete BOMSKUDD - terningkast 1.
Temmelig nedslående så langt, altså. Men Annepålandet gir ikke opp. Som jeg skrev i forrige innlegg, hadde jeg syv krukker på gang i juli. Dette var de tre grønne. Resten kommer i neste innlegg. Det gikk bedre etter hvert, nemlig.
Ha en fin og fargerik søndag!
søndag 9. august 2015
En garnfargers bekjennelser...
Det går en fargebølge over landet. Det er ikke godt å si hva det skyldes - nostalgi kanskje? Uansett, i sommer har jeg skaffet meg to nye bøker:
Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.
Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.
Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.
Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.
Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.
Og det foregår omtrent sånn:
Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.
Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.
Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.
Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV
Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.
Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.
Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.
Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.
Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.
Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?
Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Nesten så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.
Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende LØVSPRETT. Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.
Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!
Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.
Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.
Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.
Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.
Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.
Og det foregår omtrent sånn:
Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.
Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.
Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.
Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV
Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.
Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.
Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.
Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.
Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.
Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?
Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Nesten så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.
Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende LØVSPRETT. Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.
Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!
mandag 3. august 2015
Blant roser og lavendel...
Vi er hjemme igjen etter en ukes ferie i Vestfold blant roser og lavendel.
Vi pleier å leie et sommerhus her. I år kom vi midt i roseblomstringen.
For å komme inn, må vi gå under en rosebue, gjennom enn hekk av roser og klematis.
Det er vakkert som et eventyr.
Masse lavendel - masse bier - og masse gule sommerfugler.
Det var bare lavendelen som ville bli med på bildet.
Det var bare lavendelen som ville bli med på bildet.
Det skjer ikke så mye.
Det er det som er poenget. Bare blomster, fred og ro.
Det vokser bær i hagen - det er lov å smake. Bringebær, blåbær, stikkelsbær, rips og solbær.
Bak garasjen vokser kaskader av rosa New Dawn. Og bringebær.
Vi dro en tur til Verdens Ende. Der var det dramatisk vær.
Ut på tur, aldri sur.
Ingen sak når sola skinner!
Vi var heldige med været.
I en sommer der alle klager på været, hadde vi flere dager med strålende sol.
Badetemperaturen var ikke all verdens, men Tinka syns seksten grader var akkurat passe.
Helt perfekt, faktisk.
Men posere i en blomstereng - - -, nei takk!
Blomsterenger får mamsen ta seg av, da stikker Tinka og gemalen.
Blå himmel, blomstereng, sommervind - og ryllik.
Og blåklokker. Man kan bli lyrisk av mindre.
Men de er nesten umulige å ta bilder av i sommerbrisen.
Drømmesommer.
Jeg rakk til og med å strikke litt, både på stranda -
- og i rosenhagen.
Nå er vi hjemme igjen. Det er som å våkne av en botanisk drøm.
Men uansett botanikk eller ikke - borte bra, men hjemme best!
Ha en fin, ny uke!
søndag 2. august 2015
For de små...
Restegarn er det morsomste som fins. Her fikk jeg brukt opp diverse rester av DSA Mirasol og Sterk fra diverse prosjekter - en hel del smånøster forsvant og det ble en million tråder å feste. Tre røde og to lilla farger, pinner nr 3. Vottene er minste størrelse av Askeladden, sokkene er standard oppskrifts-løse sokker over 40 masker.
Brodert med kjedesting. Det hadde nok syns bedre om jeg hadde brodert med grønt for eksempel, men jeg var på ferie i gjerningsøyeblikket, så det ble den tråden jeg hadde.
For å få gode og varme votter, strikket jeg et enkelt maskemønster med to farger på annenhver omgang. Lettvint og greit på en liten vott, og fint med korte trådsprang for små fingre. Min aller yngste niese, Stella, fyller to år i løpet av høsten, og hun ønsket seg votter, sa hun. Litt usikker på om disse passer - vi får se.
Ha en riktig fin dag!
Abonner på:
Innlegg (Atom)