Fra blomst til blomst...

Endelig vår hos Annepålandet også!

Oj, en humle i krokusen...

Der var den ferdig og rygger opp av blomsten...

...for å zzumme videre til neste blomst...

... der den rygger ned, samler pollen, og flyr videre...

...til neste blomst, samler pollen, kravler opp igjen...

...og velter seg tungt og slitent over i naboblomsten. Det er et hardt liv. Men søtt!

Om fletting uten hjelpepinne, som jeg nevnte i forrige innlegg:
Teknikken lærte jeg på Grumperinas blogg. Kan anbefales - både bloggen og teknikken. Dette var en av de første bloggene jeg oppdaget her i bloggeland. Grumperina er en veldig skikkelig og ordentlig og grundig strikker, som strikker med en vitenskapelig tilnærming og uten tull og tøys. Hun er en av disse unge amerikanerne som strikker utrolig pent, utrolig nøye og utrolig feilfritt.

Det er tidsbesparende å flette uten hjelpepinne, og du unngår den ekstra pinnen som alltid forsvinner. Det går greit med fletter/kabler (cables) opp til 3 masker. Men jeg syns ikke det blir så pent - det blir noen løse, slingrete masker i "svingen", som ikke oppstår når jeg bruker flettepinne. Noen andre som har erfaringer her? Nyttige tips for pene fletter?

Uansett - ha en fortsatt fin mandag!

To tegn...

Jeg har alltid vært så fascinert av birøkt. Jeg har lyst til å begynne med bier selv, men kvier meg fordi jeg vet for lite. Nylig var jeg i en gårdsbutikk der de solgte honning, og innehaveren ga meg navnet til birøkteren så jeg kunne få noen begynnertips. Dagen etter fant jeg en bok om birøkt i den lokale bruktbokbutikken. Var det et tegn?

Bildet er tyvlånt fra hjemmesiden til Norges Birøkterlag.

I flere år har jeg ønsket meg en hund. Alle strikkedamer har katt, men jeg liker ikke katter (ja, jeg vet det er som å banne i kirka, og nå forsvinner vel alle leserne mine i protest, men men), jeg vil ha en hund. Jeg har sett an situasjonen litt, for det er viktig at forholdene ligger til rette for et godt hundeliv. Og nå ligger forholdene til rette. På søndag, da vi var på tur til Lilloseter og satt og nøt nystekte vafler og kaffe i høstsola, kom vi i snakk med noen hundeeiere som kom med mange gode råd og innspill - og som mente jeg måtte løpe hjem og sjekke canis.no for å finne den helt riktige rasen. Var det et tegn?

Bildet er tyvlånt fra canis.no, og rasen er tilfeldig valgt.

Akkurat nå har jeg hverken dyr eller hjemmeboende skolebarn og har ikke hatt sånn frihet på år og dag. Spørsmålet er: Hund eller bier - eller skal jeg rett og slett hive meg rundt og dra på Interrail???