With a little help from my friends...

Tusen takk for alle trøstens ord til innlegget mitt om bassen i et band. Det varmer!
Og nå går alt så meget bedre, akkurat som jeg hadde tenkt.

Men NÅ trenger jeg hjelp!
Jeg skal strikke et stort skjerf med massevis av fletter/cables/aranmønster, og funderer på hvilket garn jeg skal velge. Garnet skal ha løpelengde ca 100-120 meter/50 gram, dvs omtrent som vanlige norske garn av typen vi strikker gensere av. Jeg har lurt litt på Smart, Falk eller Heilo. Garnet må være fast og fint og få frem flettemønsteret tydelig uten å bli "flatt" - men siden det er et skjerf, bør det jo være mykt også. Har du noen tips og erfaringer???

Dagens snapshot:
Snart er det VÅR - men først må vi få opp hagedøra...!
Det har snødd litt her i det siste, og blåst og føyket, og utenfor hagedøra er det en fonn på halvannen meter. Det er umulig å få opp døra, og for å komme til via hagen må man forsere en diger snøhaug som minst er et par meter dyp. Vi venter på VÅR, men imens er det i hvert fall innbruddssikkert...

Snart er det jul...

...ja, her hos meg er det i hvert fall julestemning i massevis - kritthvitt overalt, det er nesten så man venter at julenissen skal dukke opp bak nærmeste snøfonn. Det snør og snør, og her en natt midt under OL-sendingene kom fordundre meg snøen inn gjennom takvinduene også. Akk ja.

Nå skal jeg straks ta runden og kikke på februar-bidragene i Julegavealongen. Vil du være med på en runde med gode idéer og inspirasjon, kan du også klikke deg gjennom deltakerlista ute i høyremargen her. På Sylvias blogg er det enda flere.

Jeg rakk såvidt å bli ferdig med februar-bidraget til julegave-alongen. Det ble sokker denne måneden - finfine Kerttu til en god venn med små føtter. De er alt for små til meg, men jeg tok noen bilder med dem på likevel for å vise mønsteret. Superenkelt og fint mønster, syns jeg. Ja, det er så enkelt at det kan strikkes i blinde, noe jeg nesten har gjort også - nå under OL-sendingene. Jeg har visst faktisk glemt å se på strikketøyet i det hele tatt, oppdaget jeg etter at Norge tok gull på skiskytterstafetten, for det er altså fullt av feil. Men men, det syns faktisk ikke så godt, så jeg velger å se litt stort på det denne gang. Alt for Norge! Og det føles så kjekt å ha julegaven ferdig allerede nå!!! Du burde prøve - det er verdt go'-følelsen (nytt, fint uttrykk som jeg har lært meg under OL).

Julegavefakta:
Oppskrift: Kerttu, gratismønster som du finner her. Jeg strikket str S/M, og disse sokkene skulle være sånn ca str 37 omtrent. Er du på Ravelry, kan du se at det er mange som har strikket disse.
Garn: Sterk fra Du Store Alpakka - 40% alpakka, 40% merino, 20% nylon. La opp med blått og strikket resten av sokken i hvitt. Det gikk med 65 gram garn.
Pinner: 3,5.

Jeg kan gjerne drive litt gratisreklame for dette garnet, som er supermykt og deilig. Jeg hadde faktisk et par Sterk-sokker selv, men de stakk Dattera av med. Det er det beste kvalitetsstempel et garn kan få her hos meg, for hun har god smak og er kvalitetsbevisst. Og selv om jeg savner sokkene mine, er det jo veldig hyggelig at det man strikker er ettertraktet og blir satt pris på. Riktignok nupper/loer garnet en del, men man kan tross alt ikke få alt på en gang heller. Myke garn nupper. Sånn æ're bare. Bruk nuppefjerner! Garnet kommer i mange fristende farger, men jeg kunne godt tenkt meg enda flere - hva med en mørkere lilla? Dyp rød (med litt blått i)? Rooosa? Jeg kunne absolutt tenkt meg rosa! Og eplegrønn.

Hvordan måle et strikketøys suksess? Jo, hvis jeg kunne tenke meg å beholde det selv,  eller strikke et par til til meg selv, regner jeg det for vellykket. Jeg kan absolutt tenke meg et par Kerttu-sokker i Sterk!

Som bassen i et band...

- Mamma er som bassen i et band. Man merker ikke at hun er der, men når hun ikke er der, da merker man det.

For mange år siden leste jeg en artikkel i Aftenposten om mors rolle i familien. En guttetass uttalte disse velvalgte ord om hva han følte at mammas rolle var. Jeg noterte meg det bak øret og har aldri glemt det siden.

Av alle livets roller, er mammarollen den jeg har likt best. Jeg har likt å være bassen i et band, undertonen, den som støtter opp om de andre tonene. Familielivet har sine ups and downs, det er noe alle vet, det er en mengde hverdager stablet etter hverandre. Men – det er alle disse hverdagene som til sammen utgjør selve livet, fulle av små, fine øyeblikk, gode minner og mye solskinn. Så til alle dere småbarnsmammaer der ute: Nyt!

En solskinnsdag for mange år siden: Hele familien på tur høyt til fjells en vakker sommerdag. Her er sukkerungene i en bugnende blomstereng - og på toppen av det hele het fjellet Goaren. Det var en god dag, en av de aller beste.

I dag sitter bassisten med klump i halsen, bassen i en krok. I dag flyttet Sønnen ut. Det er livets gang, jeg vet. Det går over, jeg vet. Alt har sin tid. I morgen føles alt så meget bedre. Men i dag sitter bassisten på krakken sin og er litt trist. Hele dagen lang skal jeg sitte her og være litt trist og la det synke inn at en epoke er forbi. Og så skal jeg strikke litt – og i morgen går alt så meget bedre. Alt har sin tid. Ha en fin fredag!

Litt farger i alt det hvite...

I dag er verden hvit. Hvit himmel, hvit luft, hvit snø. Puddersnø – store snøkrystaller som samler seg i store dotter og flagrer fnugglett bortover. Hvitt og vakkert. Det har det vært i mange uker og måneder, og det vil nok fortsette i minst to måneder til – mens bloggere i mildere klima tuter i vei om vår. Vår??? Det synes nesten uvirkelig akkurat nå at det kan bli vår noen gang...

Som en motvekt til alt det hvite kommer her en kavalkade med sydlig blått og grønt og fine farger. Bare fordi det er deilig med litt kontrast i hverdagen. Bildene er fra vår ferie i Hellas i fjor høst. Grekerne stikker ikke bare innom Maxbo og kjøper seg en dør eller et vindu lik alle andres, på tilbud. Nei, grekerne har opphøyet dør-og vindusgreiene til den reneste kunst – og det er en sann nytelse for øyet. Det finnes visst ikke to like dører i Hellas. Er det ikke fint?!

And the winner is...

Det gikk ikke så bra med Norge i OL i dag, men HER går det bra. Trekningen i OL-lotteriet går akkurat nå online, og vinneren av Annepålandets handmade OL-ringer er...
... vent litt, må trekke en lapp av hatten... der... brette ut lappen...
... og vinneren er ... PILLAN. Gratulerer!

Takk for deltakelsen og alle hyggelige kommentarer! Og Pillan, kan du sende meg e-postadressen din? Eller hvis du heller vil, kan du sende meg en PM, til annepaalandet på Ravelry. I tillegg til brikkene, blir det litt annet småtteri å kose seg med i vintermørket.

Ønsker alle en strålende fin uke - med eller uten OL-medaljer!

Strek i regningen...

Jeg skulle strikke sokker til kalde barn i Peru. Men en lei skulder satte en stopper for sokkestrikkingen, og det ble med dette ene paret. Det var en strek i regningen. Men ett par sokker er bedre enn ingen, så jeg sender det av sted likevel.

Jeg er litt skuffet over egen innsats, men jeg satser på å komme sterkere tilbake - akkurat som de norske hopperne i Vancouver. Og heldigvis finnes det flinke damer, som duBedåre for eksempel, som strikker ivei som bare det. Det er flott!!

Heldigvis er skulderen bedre også, etter noen harde runder hos kiropraktoren. Og det kan trengs, for nå er det snømåking som gjelder. Det snør ikke så veldig mye, men det blåser fælt her jeg bor, og snøen samler seg i høye fonner. I går måtte jeg måke vekk en diger skavl foran vinduet for å få opp vinduet på soverommet - i andre etasje. Ha en fin søndag!

Olympisk lynlotteri...

Hvordan går det med OL-strikkingen, folkens? Her går det litt tregt i starten, men OL-heklingen er jeg ferdig med: De olympiske ringer - i form av coasters, som det heter på godt norsk, eller glass-/tekopp-/øl-/blomstervase-/ellerhvasomhelst-brikker.

Dette er ikke bloggen for de store festtaler. Det var en give-away her da bloggen rundet 3000 besøkere og muligens en ved 5000. Siden har det vært både 10 og 20 000 innom her, og rett som det var rundet telleren 40 000, nærmest ubemerket. Dette er en bitteliten, beskjeden blogg i et bittelite land med svært få mennesker og enda færre strikkere, så 40 000 er for meg et uhorvelig stort tall. Nylig var det 50 følgere, og plutselig var det over 60. Og 1. februar hadde jeg blogget i ett år. Og så ble det norsk OL-sølv i utfor - her er det mye som skal feires!!

Legg igjen en kommentar til dette innlegget, og du kan risikere å vinne De Olympiske Ringer – så har du noe å sette tekoppen på mens du sitter passivt foran TV-en og glor på vinterlekene, eventuelt noe å sette champagne-glasset på om noe må feires underveis. Eller kanskje blomstervasen med rosene du fikk på Valentinsdagen? Mulighetene er mange. Det vil også følge med litt bomullsgarn.

Jeg har lagd lignende coasters før – den gang fikk jeg ideen etter et bilde hos Yvestown, på Flickr. Jeg fant imidlertid ingen oppskrift, så det ble frihånds. I sånne sett er det vanligvis fire stk, eventuelt seks, men siden det er fem OL-ringer, er det fem coasters. Litt system må det tross alt være. Dette er et lynlotteri – jeg trekker en vinner på søndag (20. februar). Sleng inn en kommentar om du vil være med!

Tusen takk til dere som stemte i Du Store Alpakkas jubileumskonkurranse! Det ble ikke seier på Dattera, men hun var fornøyd med å ha kommet til ukesfinalen. I god olympisk ånd er ikke det viktigste å vinne, men å delta! Husk det! Ha en finfin tirsdag!

Midt i blinken...

Til Niesen, skytteren: Grytekluter med blink. Niesen fyller 17 år. Hun er en treffsikker ung dame, som bor på hybel og skyter på blink. Og da må vel en gryteklut eller to være midt i blinken?

Bloggingen fører mye godt med seg. I går traff jeg for første gang noen andre bloggedamer LIVE. Det var Ruth / Ullhedina, Litt om alt og Sipusa. Spennende - og veldig, veldig hyggelig. Takk for en superkoselig ettermiddag, damer! Det var nesten som om vi skulle ha kjent hverandre i mange år, og jeg håper jo vi kan treffes igjen.
 

Som jeg har nevnt her i bloggen før, brenner jeg veldig for å bringe strikking og annet håndarbeid videre til yngre generasjoner, og derfor er det jo ekstra morsomt for meg å se at Dattera er blitt så ivrig med strikkingen. Og det er positivt at det går an å strikke så mye fint - med fint garn og godt verktøy - uten å ha årevis med erfaring på baken. Derfor var det ekstra hyggelig at halsen, som var det første hun strikket nå i vinter, ble nominert i ukesfinalen i jubileumskonkurransen til Du Store Alpakka. Slå et slag for Ungdommen, folkens, og gå inn og stem her  :-D

Og nå er det OL - hurra! Jeg har ingen problemer med å innrømme at jeg er sportsidiot. Hørte på nyhetene at en psykolog mente at 500 timer OL-sendinger på NRK gjorde nordmenn late, fete og dumme. Klart det - man blir neppe sylslank av å sitte stille i 500 timer uten å røre på seg, lat blir man også, og spesielt skjerpende er det vel ikke å se andre svette og slite - mens man selv ikke rører en finger eller letter på en hjernecelle. Men GØY - det blir det!!!

Sokker...

Jeg har aldri vært med i noen garnklubb før - men i vår er jeg til gjengjeld med i to. Begge to hos Chili Gredelin. Her er garnet fra sokkeklubben i januar - Marilyn i fargen "Tusen och en natt".

Utrolig deilig, mykt garn (60% merino, 10% silke, 15% bambus, 15% nylon) i vakre farger - som ikke så lett lar seg fotografere i vinterlyset. Her er gult og grønt, alle nyanser av grått, cerise og gammelrosa, og sikkert noen flere også. Det enkle er ofte det beste, i hvert fall når det gjelder sokker. De enkle sokkene sitter best på foten. Med så mange farger er det sikkert det lureste også - så får fargene spille hovedrollen. Det eneste "nye" jeg prøvde meg på her, var å strikke sålen på samme måte som "forsterket hæl", fordi jeg trodde det ville bli mykt og godt å trå på. Men sokkene er utrolig myke uansett, og det var mye (og forsinkende) arbeid i forhold til effekten, så det er ikke bryet verdt. Men det var et interessant eksperiment. Og nå venter jeg spent på februar-garnet.

Og til alle dere som strikker og strikker og strikker og strikker på Citron-sjalet, vil jeg bare få komme med følgende trøstens ord: Keep calm and carry on! Det er verdt strevet - og du blir ferdig til slutt, det bare føles ikke sånn. Jeg strikket seks rapporter med mønster på mitt (mot fem som det står i oppskriften), og jeg hadde godt over 600 masker på slutten, såvidt jeg husker. Kjeeedelig...gjesp.

Men nå er sjalet i bruk. Ikke så lett å ta bilde av seg selv, men her har dere meg på badet, blant tannbørster og håndklær, godt innsvøpt i Citronen. Etter ca 600 forsøk, ble det dette blinkskuddet som vant. Hendig og varmt sjal for en stakkars krok med kink i nakken. I dag var jeg hos kiropraktor, som knakk nakken min to ganger. Men hodet sitter fortsatt på, og nå kan det bare gå fremover. Må jo komme i strikkeform igjen til OL! Det blir nok noen timer foran TV-en, så det gjelder å være godt forberedt. Jeg kommer nok ikke til å gå tom for garn, i hvert fall...

Ha en fin torsdag! Det skal jeg, nemlig!

Til minus femogtjue...

Til Dattera: Hals for kalde dager.
I alle år, i all slags vær – fra ti pluss til tretti minus - har Dattera dratt av sted på trening uten å kny. Da jeg nylig holdt jeg på å fryse i hjel i vinterkulda, ble følgende SMS-er utvekslet mellom heimen og skigymnaset:
- Det er vel kaldt hos dere nå?
- Ja, minus 30 i bakken da vi skulle trene i dag.
- Oj, da ble det vel ikke noe trening??
- Nei, ventet til det ble 25.

De er godt kledd, alpinistene, men det er mye synt og lite ull. Tynt, tettsittende ullundertøy inn mot kroppen, for øvrig går det mest i tekniske materialer. Rundt halsen en tynn fleecehals innunder fartsdressen – og det er jo noe alle vet, at det kun er ULL som beholder varmeegenskapene i våt tilstand. Man blir varm av å jobbe seg nedover fjellsida. Man blir kald av å kjøre stolheis opp igjen. Og det er jo noe alle vet – at det er ikke alltid sol fra skyfri himmel og vindstille i dette landet vinterstid. Kan vi få bjuda på litt ull til å varme hals og nesetipp med? Hakket hals i mykeste merino, silke og kasjmir – litt naturlig luksus inn mot huden vil forhåpentligvis varme godt i vinterkulda.

Halsen er hakket som et rett rør, etter mål fra en fleecehals, med dobbelt belegg øverst. Hakking blir tettere og fastere enn strikking, og her har jeg brukt ”knit stitch” – som er enda et hakk tettere og tykkere. Hakking er langsommelig arbeid og tar sin tid, og ”knit stitch” er enda langsommere enn vanlig hakking, fordi man stikker nålen inn lenger nede og dermed får lavere og tettere omganger. Jeg har prøvd strikking, hekling, pjoning og hakking – men ingen ting blir så tett og varmt som hakking i ”knit stitch”. Vindtett er det nok ikke, men godt og varmt likevel, forhåpentligvis. Fargene ble litt … eh … fargeløse, blant all plæstikken. Og det kan jo være like greit.

Hakka fakta:
Oppskrift: Ingen. La opp 105 luftmasker og hakket en sylinder – ca 25 cm bred og 22 cm høy.
Teknikk: Rundhakking i ”knit stitch”, som er min favoritt innen hakking. Ser til forveksling ut som strikking, men er tykkere, tettere og mindre elastisk. Egner seg utmerket til småplagg som skal holde fasongen – som luer, halser, skjerf og votter.
Pinner: KnitPro hakkenål #4,5 på kabel, kjøpt hos Du Store Alpakka.
Garn: Det grå garnet er Pickles Extra Fine Merino (100% merino). Det hvite er Pickles Cashmerino Silk (70% merino, 15% kasjmir, 15% silke). Det gikk med ca 110 gram til sammen. De to garnkvalitetene er omtrent like myke – det vil si veldig myke!
Min vurdering: Tror det ble bra, jeg.

10 på en lørdag...

Jeg har fått en award fra Pernilla, tusen takk!!
 

Det hører med til moroa at jeg skal skrive ti ting som gjør meg glad. No problem - jeg er nesten alltid glad jeg, og det er jeg jo glad for! Jeg er også utrolig glad og takknemlig for at jeg har så mye å være glad for - og det kommer rett fra hjertet, det er ikke bare floskler. Så her er ti av dagliglivets gleder - i uredigert rekkefølge:

1.  Den største glede du kan ha, det er å gjøre andre glad! Jeg blir glad når de rundt meg er glade. Er familien min glade og i godt humør, blir jeg glad, jeg også.

2.  Jeg er utrolig glad for at jeg bor i et fritt land og er et fritt menneske - har du tenkt over hvilket utrolig privilegium dette er?!

3.  Jeg blir glad av å være ute i naturen. Når snøen glitrer som diamanter i solen, og granene står tunge av kritthvit snø, da blir jeg glad.

4.  Barna mine gjør meg glad hver eneste dag. Helt utrolig flaks at akkurat de ble akkurat våre barn!

5.  Jeg blir glad når jeg får en god idé. Det skjer ikke så ofte, haha, så desto større er gleden når det skjer. Særlig hvis det er en idé i stjerneklassen.

6.  Jeg blir glad av hyggelige og blide mennesker. Der er helt utrolig hvor sure folk kan være - så et smil og en hyggelig kommentar gjør susen. For ikke å snakke om god service - det blir jeg virkelig glad av!

7.  Jeg blir glad av godt håndverk og yrkesstolthet. Både når det gjelder kunst, håndverk, arkitektur o.l., men også innen helsevesenet, skolesektoren, offentlig forvaltning og politikk.

8.  Jeg blir glad når jeg leser andres blogger - og veldig inspirert. Spesielt syns jeg det er flott at så mange unge unge jenter (og gutter også såklart, men hvor er de??) er så utrolig flinke og kreative og bringer tradisjonene videre på nye og spennende måter.

9.  Jeg blir glad når det jeg lager (for eksempel strikker), blir slik jeg hadde tenkt. Det skjer heldigvis oftere og oftere.

10.  Jeg blir glad når jeg får hyggelige kommentarer på bloggen min. Det er så utrolig mange hyggelige mennesker her i bloggeland - som jeg ikke visste om før jeg begynte å blogge.


Nå skal jeg sende awarden videre til andre bloggere. Syns det er vanskelig, for det er så mange etterhvert som har "awardfri sone", og dessuten er det så mange som fortjener en award, så det er vanskelig å velge. Jeg sender derfor awarden fritt ut i bloggesfæren - grip fatt i den og fortell om ti ting som gjør deg glad - det er en nyttig øvelse!
Ha en riktig fin helg!!!

Dele litt...

Sjekk bloggen til Du Store Alpakka. De oppfordrer til å strikke sokker til barna på Mirasol-skolen i Andesfjellene i Peru. På Facebook står det at de gjerne vil ha votter og luer også.

FN har kåret Norge til verdens beste land å bo i. De fleste av oss har muligheten til å strikke oss alle de sokkene vi vil ha. Man skulle kanskje tro at alpakkagjeterne i Andesfjellene har ull nok til å strikke sine egne sokker. Men alpakkagjeterne er fattige, og må selge all den alpakkaullen de kan produsere for å få penger til å overleve. Kanskje vi kan dele litt?

Lenge siden jeg har strikket barnesokker – sannelig går det fort unna! Disse er strikket i Sterk, oppskrift fra ”Strikk og bruk”, begge deler fra DSA.

Dagens dikt – I barnslig forundring av Margaret Skjelbred:

Kjære Gud fader,
jeg lurær så på
noe jeg ikke
kan rektig forstå.
Jeg har lest i ei bok
som er sann, og der sto det
at sola står opp
over onde og gode.
Men åffer har vi
på den eine sia
fått sol heile tia?
Det er så tilfeldig,
så veldig tilfeldig
å heldig
en er
med det der.

Kjære Gud fader,
som prøver så væl,
Kanskje det hjalp
om vi hjalp te litt sjæl?

10 sjal i 2010...

Jeg har meldt meg på ”10 Shawls in 2010” på Ravelry – der man altså skal strikke ti sjal i løpet av året. Foreløpig er jeg i rute. Her er mitt sjal #1.

Pike med perleøredobb… ??
Eh, nei… Dame med bergkrystalløredobb, Citron-sjal og dobbelthake. Øredobber fra Marieflyfly, Citron fra vinterens Knitty / Ravelry, dobbelthake fra dårlig fotografering.

Sjalet ble ikke helt som forventet, muligens var garnet for tykt i forhold til pinnene, muligens blokket jeg det i hjel, muligens hadde jeg for store forventninger. Men - fargen er vakker – koksgrå er og blir best! Garnet er mykt, om enn ikke så bløtt som man kunne forvente av kasjmir. Og det er perfekt som skjerf. Regnestykket endte dermed i pluss.

Alle tekniske data står inne på Ravelry – der det er 1065 til som har strikket samme.

Og forresten: Tusen millioner takk til alle som stemte på meg i Du Store Alpakkas jubileumskonkurranse i forrige uke! Jeg vant! Garn! Det var i sannhet en hyggelig overraskelse på en mandag og en flott start på uken!

Og forresten II: Tusen, tusen takk for alle hyggelige kommentarer på Peace & Love-vottene som jeg blogget om i helgen! Men det er Torirot som skal takkes. Jeg bare strikket, jeg.

Og forresten III: Takk til alle dere som stikker innom her – besøkstallene gikk rett til himmels i helgen, og i går ble bloggen min 1 år. Det er mye å feire her, men som vanlig har det gått meg hus forbi. Jeg kommer tilbake til saken.

Og forresten IV: Julegave-alongen går så det suser. I tillegg til at det er godt å få ferdig noen julegaver i god tid, er også tanken at vi kan inspirere hverandre gjensidig. Og jeg har blitt inspirert! Se på det vakre sjalet som Siena har strikket som sin januar-gave – jeg har allerede lagt opp og er i gang med mitt.

Ha en fin tirsdag!

For januar...

Nå har jeg vært runden hos deltakerne i Julegavealongen - se lista i høyremargen, det er bare å klikke i vei. I tillegg har Sylvia en gjeng med glade alongere inne på sin blogg. Mange har rukket å produsere noe fint i januar, til tross for at fristen var kort. Og i dag er det ny måned - blanke ark og fargestifter!

Jeg glemte å skrive at vottene i forrige innlegg er min januar-gave. Det er en god følelse å være ferdig med én julegave allerede!