Viser innlegg med etiketten kjerringråd. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten kjerringråd. Vis alle innlegg

søndag 24. april 2011

Syke, syke damer...

Planen for påsken var enkel og grei:
Hjemmepåske, sitte i solveggen og strikke ferdig Beatniken og påskesokkene, jobbe litt i haven, gå noen fine, lange turer med Mannen og Hunden, be middagsgjester, gå på besøk, være litt Oslo-turist - kort sagt, påsken skulle nytes.

Men det gikk ikke helt som planlagt.
I stedet forsvant påsken i host, hark og snufs. Vi ble skikkelig syke, både Dattera og jeg. Dattera hostet så veggene ristet og Moren fikk verdens verste bihulebetennelse. Så satt vi der og syntes synd på oss selv, innomhus, mens sola skinte og verden gikk sin gang utenfor. Legokyllingene i et tidligere innlegg var eneste påskepynten, de lå i en haug på bordet og sloss om plassen med hostesaft, kleenex, Fisherman's Friend, Mentholatum og ullskjerf. Mellom hostekulene møttes vi tilfeldigvis foran baderomsspeilet, og kunne konstatere i kor at man blir ikke akkurat vakker av å være syk. Bleke, slitne, med sengesveis og poser under røde øyne - ikke noe oppløftende syn akkurat.

Så det var den påsken. Like greit at den er over for min del. Like greit at jeg ikke rakk å legge på påskeduk og pynte gult - for da slipper jeg heldigvis å rydde det bort igjen etterpå. Og nå gidder jeg ikke være syk mer. I morra vil jeg være frisk igjen! Det er verre med Dattera, som humper rundt på krykker i tillegg, etter en kræsjlanding i slalomløypa. Korsbåndet røyk tvers av, skisesongen fikk en brå slutt, og nå går/humper hun og venter på operasjon. Stakkars Dattera, det blir russetid på krykker, det. Akk ja, livet blir ikke alltid som planlagt.

Det gjelder å gjøre det beste ut av det. Og man kan spise påskeegg selv om man er syk, heldigvis, det smaker bare ingen ting. Da må man ty til andre remedier. Her er noen av hjelperne i nøden:



Mentholatum. Ypperlig mot tette bihuler - smør både inni og utenpå nesen, lærte jeg av en dame i barnehagen en gang. Og det virker fint, i hvert fall en stund. Hva skulle vi vel gjort uten Mentholatum???



Neseskyller. Det er egentlig en yoga-greie, det med å skylle nesen og bihulene med saltvann, men jeg begynte med neseskylling lenge før jeg begynte med yoga, etter å ha funnet en brosjyre for skyllekanner på et legekontor for mange år siden. Skyllekanner får du kjøpt på apoteket. Jeg måtte prøve, siden jeg slet mye med bihulene, og siden har jeg fortsatt. Mye bedre enn nesespray, som kun bør brukes i korte perioder og kan gi sår og skorper i nesa. En neseskylling er en frisk start på dagen, og klarner opp i toppetasjen. Fint mot støv og pollen og annet rusk også, i tillegg til tette bihuler. Løp og kjøp!



Varm te med honning. Glohet te med honning er ypperlig mot forkjølelse. Spør meg ikke hvorfor, men det lindrer og virker. Til vanlig bruker jeg ikke noe i teen, og jeg pleier å drikke den lunken, ikke glohet, men syk = unntakstilstand. Teen skal visstnok løse opp rusk og rask i halsen, i motsetning til varm melk, som er slimdannende og dermed virker mot sin hensikt. Og honning skal visst ha noen vidunderlige egenskaper det også, i følge honningentusiaster.

Og så er det bare å krølle seg sammen og sove og håpe det beste, for søvn skal være den beste medisin.
(Annepålandet er litt slapp i fisken akkurat nå, ikke engang bildene har jeg tatt selv, men rappet rundt omkring på nettet, uten lov, og nå husker jeg ikke hvor jeg fant dem en gang. Unnskyld!)

Ja, og så håper jeg selvfølgelig at du hadde en fin påske, at du får en fin uke, og at godværet fortsetter!!!

onsdag 13. januar 2010

Et bittelite innlegg om neseblod og kjerringråd...

I min familie blør vi neseblod. Ikke LITT, sånn mens du pusser nesa, men MYE neseblod. Faren min blør neseblod, jeg blør neseblod, og Sønnen. Det må være en genetisk feilkonstruksjon. Nå sitter jeg her med nesa i en klut igjen, og kan hverken gjøre det ene eller det andre uten at det setter i gang på nytt. Jeg hadde egentlig andre planer for dagen...

Men - her i bloggeland er det jo så mange flinke og kloke folk med massevis av erfaring. Er det noen som har noen lure tips mot neseblod??? Jeg ville blitt så lykkelig, eller i hvert fall glad, om noen visste om noe som hjalp?! Jeg har stor tro på gode kjerringråd, men det er ikke så mange kjerringråd om neseblod. Jeg har klippekort hos øre-nese-hals og brenner nesa minst en gang hver vinter, jeg driver med neseskylling, det skal visst være bra, jeg bruker aldri nesespray eller andre ting som kan irritere. Men er det flere smarte råd?

Ikke spis appelsiner, det tynner ut blodet, sa farmoren min. Ikke vet jeg. Men hver vinter, i appelsinsesongen, blør jeg neseblod. Det kan jo være årstiden, eller andre ting. Det er så mange slags rare råd. Farmor sa også at sukker var bra for synet. Det vet vi jo at ikke stemmer - men jeg fikk nesten aldri sukker som barn, og sannelig ble jeg ikke så nærsynt som det er mulig å bli uten hvit stokk...

Her er forresten et kjerringråd som garantert virker - det er det beste kjerringrådet som fins: Spis ingefær mot kvalme. Det gjelder både omgangssyke, reisesyke og matforgiftning. Det gjelder bare å ta det lynraskt, før du rekker å bli ordentlig syk. Vi har testet det her i huset, og ingen har hatt omgangssyke her siden langt tilbake i forrige årtusen. Så har du kanskje et neseblodråd i bytte?


Jeg har forresten aldri sett et blogginlegg om neseblod før... Én gang må jo være den første. Og sannelig, nå har det stoppet opp for denne gang. Ha en fin dag!

lørdag 21. mars 2009

Hva har jeg rota meg borti nå da…

Nå skal jeg vise noe jeg har lagd etter oppskrift fra Det Nye. Ja, du leste riktig. Vi snakker ikke om Norsk Husflid her. På 70- 0g 80-tallet var det håndarbeidsoppskrifter i Ungdomsbladet Det Nye! Det var mye annet rart også, og bladet hadde en noe prektigere profil enn i dag. Dessverre har jeg ikke tatt vare på noen gamle Det Nye, så dere får nøye dere med det nye. Oppskriftene var fine også. Jeg har blant annet strikket en vest etter oppskrift derfra. Og jeg lærte meg å veve på brikkevev (!!) etter en artikkel i bladet! Det fikk jeg S i håndarbeid for, så jeg er Det Nye stor takk skyldig.



Velbrukt oppskrift - litt frynsete, men høyt skattet likevel.

Jeg har heklet en god del av disse opp gjennom årene. Det begynte da jeg var student tidlig på 1980-tallet, og fant ut at jeg ville bruke opp bomullsrestegarnet mitt og hekle grytekluter til alle vennene mine i julegave. Vi var ferske hybelboere på den tiden, og kjøkkenutstyr var nyttige gaver. Alle fikk grytekluter i forskjellige farger, etter oppskrift fra Det Nye. Jeg modererte oppskriften litt– mens originalen var heklet i dobbelt garn, heklet jeg tett i enkelt garn, men dobbelt lag. Dessverre vet jeg ikke når oppskriften sto i bladet, men det må ha vært ca 1980.

Etter at prosjektet var ferdig, satt jeg igjen med mye mer restegarn enn da jeg startet. Og siden har det i grunnen bare ballet på seg. For å bruke opp restene, heklet jeg grytekluter til familien og meg selv også. De ble godt mottatt. Når jeg kom på besøk i de tusen hjem (også uanmeldt), hang gryteklutene mine på alles kjøkken. Det viste seg at de var Verdens Beste. Nesten alle grytekluter er for tynne, man brenner fingrene uansett. Men disse gryteklutene holder hva de lover – de er doble, tette og trofaste. Jeg har brukt dem i tjuefem år snart, og har enda ikke brent meg en eneste gang.

Velbrukte grytekluter - litt frynsere, men høyt elsket likevel.

Det viste seg at de var veldig solide også, de varte og varte i det uendelige. Men etter ti års tid ble de jo litt frynsete i kanten, og da ønsket folk seg nye. Og så fikk de det. Oppskriften har levd sitt eget liv og utviklet seg bort fra originalen. Men grovt sett er det de samme jeg lager den dag i dag. Det blir vel et par eller to i året nå for tiden.

Grytekluter under construction.

Og skulle du likevel brenne deg, er følgende kjerringråd velprøvd og vellykket her i huset: Smør på ufortynnet lavendelolje, rett fra flaska - rett på brannsåret, så fort som mulig. Lavendeloljen fra apoteket er helt ok. Da sønnen var en par-tre år gammel og skulle hjelpe mamma med pannekakestekingen, kom han i skade for å legge hånda i stekepanna. Jeg hadde nettopp lest om lavendeloljetrikset - og det hjalp! Ingen brannsår, ingen skriking, ingen arr. Men – det anbefales likevel ikke å legge hånda i stekepanna…



Men hva har jeg rota meg borti nå? Jo, jeg ble jo nylig bitt av heklebasillen, nok en gang. Jeg har skrevet litt om det de siste dagene, her og her og her og her. Og du vet hva som skjer når du surfer rundt på nettet – du finner noe fint, klikker på en link, finner noe annet fint, klikker på en annen link osv. Til sist befinner du deg ratt her, og – vips – så har du meldt deg på gryteklut-swap. Det er en amerikansk gryteklutbyttering.

Men amerikanerne er da noe for seg selv. Jeg er en praktisk kjerring – jeg lager grytekluter i par, én til høyre og én til venstre hånd, når du for eksempel skal ta et brett ut av ovnen eller løfte en kjele med to hanker. Og jeg lager dem i bomull, som kan hives i vaskemaskinen sammen med farget vask på 60 grader, for det blir alltids litt matsøl på grytekluter, fett og sånt. Har da aldri sett en ull-gryteklut? Men her, her kan gryteklutene være både i ull og bomull, og jeg skal lage fem stykker, gjerne i odde farger. Og før sommeren skal jeg, om alt funker som det skal, få fem fine, ulike amerikanske grytekluter i retur. Forhåpentligvis ikke fem stykker i hvit ull…


Det blir spennende og morsomt! Jeg er allerede i gang – og siden mine er doble, blir det jo egentlig ti stykker da… Jeg lager dem i bomull fra resteposen, men siden den var blitt litt utplukka på farger, måtte jeg jo ut og handle noen nye. Og da snublet jeg over et bomullsgarnsalg, så nå ha jeg plutselig nokså mange farger og TO ”restegarns"poser. Sånn kan det gå.



Og til slutt kan jeg kanskje lage meg et kunstverk! God lørdagskveld!
(Etter responsen på forrige innlegg å dømme, kan det komme til å knase av Chocolate Chip Cookies både her og der på lørdagskvelden. Jeg beklager hvis jeg har gjort noe som helst som påvirker kostholdet i negativ retning… ;-0).