Tenkte jeg skulle skrive litt om turen vår til Wales:
Etter London tok vi toget til Wales, eller Cymru, som det heter på walisisk. Sønnen har studert der dette semesteret - og snart kommer han hjem til jul! Det er fint å kjøre tog i England - null stress og god tid til å se seg rundt underveis. Et smart tips, om noen skulle ha lignende planer: Kjøp billetten på forhånd - det sparte vi mye på.
Her har vi Wales - en slags halvøy sørvest i England, med drøye tre millioner innbyggere. Wales har vært under Storbritannia siden 1707. I 1999 fikk de sin egen nasjonalforsamling, men den har bare begrenset myndighet delegert fra det britiske parlamentet. Prinsen av Wales, prins Charles, har ingen politisk rolle i Wales. Største by er Cardiff, nest størst er Swansea - og dit dro vi.
Her har vi det walisiske flagget - "Den røde drage". Beklager litt dårlig bildekvalitet, men sånn går det vel når man rapper bilder fra andre på nettet...
På togstasjonen i Swansea - ingen tvil om at vi har kommet til en tospråklig region. I følge Wikipedia er det rundt 600 000 som snakker walisisk, eller kymrisk, fortrinnsvis i Nord-Wales. Vi hørte ikke så mange i Swansea, likevel var alle skilt på begge språk, med walisisk først. Fullstendig ubegripelig for en nordmann, og det er ikke så rart, ettersom walisisk tilhører den keltiske språkfamilie, mens engelsk og norsk tilhører den germanske.
Man mener at navnet Swansea kommer fra norrønt "Sveinsey" (Sveins øy) og ble innført i perioden da vikinger plyndret kysten av Wales. Så det hadde vært nordmenn her før oss, ja. På walisisk heter byen Abertawe. Jeg hadde liksom sett for meg en koselig, engelsk by - sånn som i Postman Pat, for eksempel. Men Swansea ble bombet sønders under andre verdenskrig, og de fleste bygningene var derfor av nyere dato. Kom man litt utenfor byen, derimot, var det engelsk sjarm i massevis.
Midt i byen ligger Swansea Metropolitan University, der Sønnen studerer. Legg merke til skiltet - her står navnet på begge språk. Og sjekk den fine "pynten" over hovedinngangen.
Utenfor byen er det flotte strender og vakkert kystlandskap, og her besøkte vi blant annet den koselige lille fiskerlandsbyen Mumbles, også kjent som Oystermouth. Alt har visst to navn her. På høyden bak byen kneiste den store og nå litt slitne borgen som sikkert har beskyttet innbyggerne i tidligere og skumlere tider. Da vi kom dit, var borgen stengt for sesongen - vi kom noen dager for sent. Men det var en fin tur likevel.
Langs stranda utenfor byen lå sommerhusene på rekke og rad, både for vanlige folk og de litt mer fasjonable. Her bor visstnok en av Swanseas store døtre, Catherine Zeta-Jones. Jada, man lærer stadig noe nyt når man er ute og reiser! Strendene her skal vist være blant de fineste i England, fikk vi vite, og jeg kan godt tenke meg at det er flott her om sommeren. Men da vi spaserte forbi var det lavvann - veldig lavvann.
Dette er altså havets bunn når det er høyvann, men nå lå hele bukta tørr, og vi så flere fyrer som han på bildet på tur utover. Litt langt unna, sier du? Ja, men så var han veldig langt ute også, mye lenger enn det ser ut for på bildet. Først trodde vi han luftet bikkja, som vi kan skimte til venstre, men så så vi at han hadde med seg en grønn bøtte og en greip. Hva gravde han opp, tro? Muslinger??
Før vi dro hjemmefra, hadde jeg sjekket på Ravelry om det var noen garnbutikker i det aktuelle området. Og jada, i Mumbles skulle det være en local yarnshop. Men da vi kom dit, var den stengt - det var en koselig kafé der i stedet.
I Swansea var det også en garnbutikk, som i følge nettsiden skulle være UKs largest knitting, sewing and haberdashery shop. Og hvem kan vel stå for haberdashery? Ikke jeg, i hver fall. Jeg aner ikke hva det er en gang - Google Translate vil ikke oversette det - men kan det være sysaker? Ting & tang? Duppeditter? Uansett, jeg hadde sett for meg et flott varehus - det reklamerte jo tross alt med at de var størst i UK - så jeg ble jo litt overrasket da jeg fant inngangen til slutt, klemt inn ved siden av en garasjeport i en bakgate. Kort historie lang - innsiden var omtrent like spennende som utsiden. De hadde i hvert fall det største utvalget med akrylgarn som jeg har sett, i utrolig gyselige farger. Her hjemme er vi jo vant til at akryl prøver å kamuflere seg som ull og i hvert fall late som - det engelske garnet var mer rett på sak. Kort sagt, det ble ikke noe garnkjøp i Swansea. Men de hadde utrolig mye sysaker, det skal de ha.
Dessverre rakk vi ikke å se så mye som vi kunne hatt lyst til i Wales, men førsteinntrykket var bra, og folk her var utrolig hyggelige. Kan godt tenke meg å dra tilbake og ha litt bedre tid - fortrinnsvis om våren eller sommeren, og utforske området litt mer.
Da vi kom hjem, hadde det snødd en masse, selv om det bare var slutten av oktober. Og det var den ferien.
Ønsker alle som er innom en riktig fin helg!
Kilder: Wikipedia
