lørdag 31. juli 2010

Storbyferie...

I hele barnas oppvekst har vi vært heldige og hatt tilgang til besteforeldres hytte på fjellet og hytte ved sjøen, og der har vi tilbragt de fleste feriene - sommer som vinter. Men besteforeldrene drar på årene, hytter blir solgt, og nå er det slutt på hytteprivilegiene. Så i år måtte vi finne på noe annet. Vi måtte rett og slett planlegge litt.

Først ble det storbyferie. Stockholm er en utmerket by å feriere i. Vi bodde på et lite, hyggelig hotell i Vasastan, August Strindberg Hotell i Tegnérgatan. Det ligger et steinkast fra den lille parken Tegnérlunden - som er en ganske berømt park, faktisk.

Det var på en benk i Tegnérlunden han satt, Bo Vilhelm Olsson, da det kom en ånd ut av en pilsflaske fra Stockholms Bryggerier og tok ham med seg til Landet i det Fjerne, der han fikk treffe sin far kongen og bli til Mio. Har du lest "Mio, min Mio" av Astrid Lindgren? Det er sånn en vakker historie, noe av det vakreste som er skrevet mener mange. Det står også en statue av August Strindberg i parken. Men da vi var der, vrimlet det av barnehager på tur og det var vanskelig å ta stemningsfulle bilder. Travle shoppebilder, derimot, fikk vi tatt:


Dattera, som er midt i verste shoppingalderen, har tilbragt de to siste skoleårene på et lite sted i fjellheimen uten en eneste klesbutikk. Sånt blir det abstinenssymptomer av. Heldigvis er Stockholm et shoppingmekka, og her gjør vi unna litt speedshopping. Det ble Faderen som måtte bære alle posene. Vi har bilder av dét også, men de tar vi ikke med her.

Selv om kronprinsessebryllupet var vel overstått, bugnet det av bryllupsduppeditter overalt. Her hadde stockholmerne virkelig overgått seg selv i kreativitet. Kronprinsessebryllupsmansjettknapper måtte vi nesten ha, men bare nesten. Kronprinsessebryllupskjøkkenkluter likeså. Kort sagt, det ble ingen kronprinsessebryllupsduppeditter på oss. Men det ble mye annet rart.



Noe av det beste med byer, er parkene, syns jeg. Djurgården i Stockholm er jo fantastisk. Dattera er idrettsutøver og må trene hver dag, og mens hun løp omkring som et olja lyn, tuslet Mannen og jeg rundt i mer bedagelig tempo i den vakre parken.


Skal det være en liten, rosa stuga ved siden av et lite slott? Portnerboligen til Rosendahls slott - så utrolig sjarmerende.


Aller best liker jeg Rosendahls Trädgårder. Urtebedene her er litt større enn hjemme... Jeg kan godt tenke meg at det er stappfullt her i helgene, men på en alminnelig tirsdag litt før fellesferien var det helt ok. Her kan du beundre bugnende grønnsaksenger, vinranker og blomster, og du kan titte i den koselige butikken og fika under epletrærne.


Det er også en egen butikk for planter og potter, og her måtte Annepålandet slite litt for å beholde selvkontrollen. Jeg overlot kameraet til Mannen - som tok dette fine bildet (det eneste bildet han tok på hele turen). En sjokoladeblomst skulle jeg gjerne hatt - den var vakkert kokesjokoladebrun og duftet sjokolade også. Ja, en sånn vil jeg ha - noen som vet om den finnes i Norge?

I morgen skal jeg skrive litt om garnbutikker. Hej då!

I nøkkeroselandet...

Vi bor midt i nøkkeroselandet. Overgangen var stor fra Middelhavets friske bølger og Marbellas turkise svømmebasseng. Å duve rundt i Middelhavets salte,varme bølger er selvsagt herlig. Å late seg i en blå solseng ved bassengkanten er slapp luksus. Men ingen ting slår en frisk morgentur rundt nøkkerosetjernet, med innlagt blåbærsmaking, myggestikk og glad fuglesang. 





fredag 30. juli 2010

Turkis - som i svømmebasseng...

Sommerferieinspirerte restegarnsokker på bassengkanten i Marbella.


Oppskrift: Helt vanlige sokker med vrangbord, forsterket hæl og god, gammeldags stjernetå.
Garn: Rester av Sisu (turkis), Arwetta (turkis) og Sandnes Mini Palett (flerfarget).
Pinner: 2,5
Modell: Dattera - med fine, brune 18-årsben.


I det siste har jeg strikket sokker i alle sommerens farger - blå som himmelen, grønne som gresset, røde som rosen - og turkise som badebasseng. (Alle vil bli blogget etterhvert).
Da jeg meldte meg på 52 Pair Plunge-n, var noe av målet mitt å få brukt opp restegarnet som tok så stor plass i sokkegarnlageret. Og jo flere sokker jeg strikker, jo mer restegarn blir det jo. Disse er strikket i Sisu og Arwetta sokkegarn. Disse er ganske like - billige og greie ensfargede, forsterkede sokkegarn begge to. Sisu får du i nesten enhver norsk garnbutikk, og Arwetta bestilte jeg fra danske 123knit.dk. Valutamessig er ikke den danske krona noe gunstig for oss nordmenn (1 dansk kr =  1,07 norske), men når du trekker fra momsen og handler for hele tohundrelappen, og 123.knit.dk kun tar 35 kr i frakt, betalte jeg bare rundt 25 kr pr nøste. I dagslys kan man knapt se forskjell på de to garnene i sokkene her, men Arwetta gir et jevnere maskebilde og er ørlite mykere, så det ligger et hestehode foran. Syns jeg. Men smak og behag kan jo ikke diskuteres. Hvilket som er mest slitesterkt, vet jeg ikke enda. Jeg har ikke hatt noen Arwetta-sokker lenge nok til å vite hvordan det går. Men Sisu er bra, vet jeg.


Mini Palett-garnet er flerfarget i blågrønne toner, rester etter dette sjalet. Som sjalsgarn var det greit nok, men som sokkegarn er det overhode ikke egnet, etter min mening. Og det er vel primært tenkt som sokkegarn, siden det inneholder 25% nylon? Tykt og tynt om hverandre, klumpete, løsspunnet og stivt. Veldig vrient å strikke med på pinner 2,5. Med så mye fint sokkegarn som finnes i denne verden, kommer jeg ikke til å bruke tiden på å strikke flere sokker av dette garnet. Sorry, Sandnes, her må dere gjøre noen forbedringer! Men fargene er fine. Og jeg fikk brukt opp hver smitt og smule av garnet, det gir jo flink-poeng.



Men - til tross for det ugreie Palett-garnet, ble dette helt greie hverdagssokker. Når jeg får vasket vekk restene av solkrem og evt lukten av klorvann, havner de i julegavekurven for juli.
Åsssen går det med dere andre julegave-KAL-ere?





Nå er det slutt på ferien for i år. Etter tre uker, bare avbrutt av en kort innomhjemmeforåpakkeom-pause, er det godt å komme hjem igjen. Borte bra, men hjemme best! Når man ikke er helt frisk, og ikke like kvikk og rask som dem man ferierer sammen med, blir det lett litt slitsomt med ferie. Men vi har hatt en fin storbyferie i Stockholm og en enda finere badeferie i Spania. Jeg har ikke hatt for vane å blogge om feriene mine, men kanskje jeg skriver litt etter hvert denne gangen. Her er i hvert fall en vakker hibiskus - og dem var det mange av i Marbella og omegn. Ha en fin lørdag!

tirsdag 13. juli 2010

Amanita muscara…

Dette bildet tok jeg i fjor…

Disse sokkene strikket jeg i år…

Jeg fikk et akutt behov for prikkete sokker, og nå er fluesoppsokkene ferdige. Dette er de aller gladeste sokkene jeg har – skikkelige happy-socks. For det første er de varme, det merker du i det du trer dem på. For det andre er de morsomme - morsomme å strikke og morsomme å ha på, det merkes også med en gang du tar dem på. Morsom er viktig. Det er en undervurdert sokke-faktor, kanskje spesielt for oss som er litt humørsyke.

Som nærmeste nabo til Skogen var et par fluesoppsokker nettopp hva som manglet i garderoben. Strikket i Sterk fra Du Store Alpakka. Jeg er litt forelsket i dette garnet – for oss som har vokst opp med Treskogarn er det helt utrolig at sokkegarn kan være så mykt! DSA burde lage et tynt sokkegarn også – det ville blitt en sikker vinner. Og jeg er helt forelsket i disse sokkene – dobbel alpakka (pga to farger) på pinner 3,5 blir deilig og varmt i gummistøvlene når engang høststormene piper rundt husveggene igjen. En supersoft nytelse :-D Og etter å ha knotet med pinner 2,5 i lengre tid, er det helt utrolig hvor fort det går å strikke sokker på så tykke pinner – en fotballkamp eller to og mye er gjort. Det er godt med litt avveksling i blant.


Oppskrift: La opp 56 masker i den ene enden, felte av i den andre enden. Resten var improvisasjon.
Garn: Sterk fra Du Store Alpakka (40% alpakka, 40% merino, 20% nylon)
Pinner: 3,5.
Terningkast: 6. Prikkete sokker kan anbefales på det varmeste!

Prosjektsiden min på Ravelry.


torsdag 1. juli 2010

Som man spør får man svar...

Det er helt pussig hvor interessert folk har blitt i sokkene mine – det har aldri skjedd meg før :-)
Jeg har fått en del spørsmål om sokkestrikkingen, og her skal jeg prøve å svare:

Hvor lang tid bruker jeg på et par sokker? Det varierer veldig – fra en dag til et år, alt ettersom. Og noen sokker blir aldri ferdige i det hele tatt – de rekker jeg som regel opp etter hvert, fordi jeg trenger pinnene til noe annet.

Hvor mange strikkepinner har jeg? Uendelig mange, i alle størrelser og fasonger. Flest #2,5 strømpepinner, med strømpepinner #3 som en god nr to. 15 cm Addi metallpinner er favoritten til tynne pinner, fra #4 og oppover foretrekker jeg KnitPros trepinner. Jeg strikker nesten alltid de to sokkene i paret parallelt, for at de skal bli like store og for å unngå andresokksyndromet. Men jeg foretrekker altså strømpepinner fremfor rundpinner og magic loop – for gammel dame er vond å vende.

Og forresten: Jeg strikker ikke på ni PAR sokker, jeg strikker ni STK sokker! Nå er det forresten seks stk – to par er ferdige og ligger til tørk/siste finish.

Og neida, jeg går ikke i surr, selv om jeg strikker flere par om gangen – dette er et av de ytterst få områdene i livet hvor jeg har full oversikt - hurra! (Hint: De har jo forskjellig farge!)

Alle sokkene kommer på bloggen etter hvert som de blir ferdige – med link til oppskrift etc.

Hvordan greier jeg å strikke og se på TV samtidig? (evt lese/blogge/spise samtidig). Aner ikke – det har jeg aldri tenkt over, jeg bare gjør det. Det kommer vel med erfaringen. Jeg kan ikke forstå hvordan folk kan sykle uten å holde i sykkelstyret heller – så vi har vel alle våre talenter.

Men bunadstrømpene har jeg ikke fått begynt på enda.
God fredag!


Plutselig. Stor.


Dattera tegnet en prinsesse, og jeg sydde en gul genser med prinsessen på. På bildet er hun fem år og har akkurat blitt den henrykte eier av ny genser og et par miniski. I dag ble hun plutselig 18 år.

En dag kom hun hjem fra barnehagen, for ca 13-14 år siden, og sa: ”Heldiggrisen kaller de meg i barnehagen!”
”Hvorfor det?” undret Moderen.
”Fordi jeg er så glad bestandig  :-)” svarte den vesle jenta fornøyd.

Sånt gleder en Moders hjerte, og i dag heiser vi flagger for den Glade Datteren - hurra!!!