lørdag 31. mars 2012

Nå henger vi på Nasjonalmuseet...

Nasjonalmuseet samler, tar vare på, stiller ut og formidler landets mest omfattende samlinger av kunst, arkitektur og design. Museet er fordelt på fire steder i Oslo.

Kunstindustrimuseet - som er min favoritt, ligger i St. Olavs gate, og viser blant annet tekstil, design og kunsthåndverk. Nasjonalmuseet for arkitektur ligger på Bankplassen. Nasjonalgalleriet ligger i Universitetsgata, rett ved Karl Johans gate, og viser de gamle mestere. Museet for samtidskunst ligger på Bankplassen, i Norges Banks gamle bygg, her vises de nye mestere. Deriblant Sønnen og jeg. Jada.


Sønnen, kunststudenten, inviterte med seg mor på Samtidskunstmuseet her forleden, på utstillingen Prisme - tegning fra 1990 til 2012. Klikk deg inn på linken og les mer om du er interessert i tegning, det er ganske spennende. Det var en stor utstilling - med veldig mange verker og mange kunstnere representert. Her var det mye rart å se på - og noe fint. Samtidskunst i et nøtteskall.


Den engelske kunstneren Richard Long hadde flere arbeider på utstillingen. De var malt rett på veggen med leire fra Avon-elven. Leiren hadde sprutet litt utover veggene og taket i farten, sånn:


Ganske stilig, og litt rart. Vi gikk ganske grundig til verks og fikk med oss det meste, men jeg glemte visst å ta flere bilder av kunsten. Sånn kan det gå i farten. På nettsiden står det at dette er en utstilling for alle, og er du i nærheten - og liker tegning, kan jeg absolutt anbefale et besøk. For å berike publikums opplevelse av utstillingen, inviteres de besøkende til å tegne selv.


Her er tegnerommet. Etterpå kunne man henge opp bildet sitt på veggen. Som du ser, var det ganske fullt allerede. Vi lot ikke sjansen gå fra oss, og slang oss ned og tegnet - jeg tegnet Sønnen som tegner:


- og han tegnet en mann med rødvinsnese:


Det var som sagt litt fullt på veggene allerede, men vi fikk skviset oss inn i et hjørne:


Og nå henger vi faktisk på Nasjonalmuseet!

Og mens vi snakker om utstillinger - og siden dette egentlig er en strikkeblogg - og siden Arne & Carlos er alle strikkedamers store helter & sjarmtroll:
Det blir Arne & Carlos-utstilling på DogA (Norsk Design- og Arktektursenter) i Hausmannsgate 16 til sommeren - 31. mai til 26. august. Utstillingen er et samarbeid med Nasjonalmuset. Dette tror jeg kan bli spennende. Utstillingen retter blant annet blikket mot designprosessen og inspirasjonskilder. Og også her vil det bli en aktivitetsstasjon - der man blant annet kan leke med dukker strikket av Arne og Carlos. Haha, dette må vi jo se! Gutta har fått i oppdrag å strikke deler av kongefamilien, de vil også bli stilt ut på utstillingen.

God helg, folkens, og riktig god påske til hver især!

tirsdag 27. mars 2012

To sider av samme sak...

Det begynte med at jeg heklet en gul glassbrikke:


Du vet, en sånn dært til å sette glasset på, eller tekoppen. Jeg brukte Solberg Fiol (bomullsgarn) og heklenål nr 3, det gikk med ca 3 gram garn og diameteren er 8-9 cm. Fiol er et fint garn til duker og sånn, litt hyssingaktig, men høy kvalitet. Det er 169 meter pr 50 gram - altså omtrent som Sandnes Mandarin Petit og Gjestal Baby Bomull.

Så lagde jeg en hvit en:


Helt lik - bortsett fra fargen da. Disse er veldig enkle å lage, og raske. Du lager en hel stabel på en kveld.

Så lagde jeg en hvit en til:


Ikke helt lik, men nesten. Kan du se forskjellen?

Denne sleit jeg litt med. Samme oppskrift, sånn cirka, men ikke helt samme garn - - -


Helt forskjellig garn, faktisk. Den siste brikken heklet jeg av trikot-garn, kjøpt på Bentes Boutique på Carl Berner i sommer. Mystisk garn uten merkelapp. Ikke ren bomull, men kanskje en blanding. Bomull-viskose, kanskje? Det digre nøstet veide ca 800 gram.


Størrelsen ble litt forskjellig, den også. Fiol-brikken til venstre - - -


Den store brikken er 32 cm i diameter, og det gikk med 165 gram garn. Oppskriften er omtrent den samme, men siden så tykt garn oppfører seg litt annerledes, måtte jeg improvisere litt underveis.


Jeg prøvde først med den tykkeste heklenåla jeg har - nummer 12 - men den ble for liten. Så da heklet jeg med fingrene i stedet. Det heter jo tross alt håndarbeid. Man skulle tro det var vanskelig, men det var ikke det. Det var litt knotete å hekle staver, men det gikk greit.


Vet ikke helt hva jeg skal bruke den til. Det ble en nokså røff duk. Den havner nok under en blomsterpotte etter hvert, tenker jeg. En av disse, kanskje. Uansett - et morsomt eksperiment!

Ha en finfin tirsdag! Godværet her på Østlandet bare fortsetter og fortsetter, det er bare å nyte så lenge det varer!

mandag 26. mars 2012

Dagens spørsmål...


Vi har hatt fantastisk fint vær i helgen. Ja, hele mars har i grunnen vært helt utenom det vanlige blå.


Men over til noe helt annet. Annepålandet lurer alltid på så mangt, for eksempel:

Er det bare meg, eller er det flere som sliter med å få lagt til nye blogger i "leselista" (den uti høyremargen)? Det går fint å legge til nye, men når jeg skal lagre, blir det hengende i all evighet (til jeg avbryter). Er det flere som sliter med det samme???

Jeg har forresten skrudd på "ordrebekreftelsen" i kommentarfeltet igjen - jeg fikk så mye d....komentarer. Blogger sorterte ut det meste - men ikke alt. Noen direkte ufine greier, en del reklame og diverse annet tøys og tull. Man blir jo vant til disse krokete ordene etter hvert, og jeg har i hvert fall ingen store problemer med å få lagt inn kommentarer hos de av dere som har ordrebekreftelsen på. Jeg håper dere syns det går greit  :-)

Ha en riktig fin uke!

søndag 25. mars 2012

Teatime / Gult er kult...


Det er den tida på året. Tid for å kjøpe årets påske-te.
Alle te-leverandører med respekt for seg selv har sin egen blanding. Jeg kjøpte min hos Black Cat i Grensen, og den er god! Spørs om den varer til påske... Det er en sort Kina-Ceylon-te, men det står ikke på posen hva den er krydret med. Altså en mystisk, uidentifisert te som dufter vidunderlig og anbefales på det varmeste. Gjerne med Anton Berg påskeegg til, det er de beste.


Koppen er Origo fra Iittala. Den passer i grunnen fint til alle årstider, avhengig av fargen på tilbehøret. Her har jeg heklet noen dærter ( også kalt coasters) å sette dem på. Oppskriften fant jeg hos Yvestown. Kjapt og enkelt. Heklet i Solberg Fiol med heklenål nr 3.


Disse kan man jo sette sammen til en fargerik duk, for eksempel, hvis man vil ha det. Det er jeg ikke helt sikker på om jeg vil, det ble liksom litt vel lystig, men muligheten er til stede. Eller hva med en girlander for å feire våren - de har gått som en farsott i bloggeland en stund. Oppskriften var i hvert fall superenkel.


Ellers var det morsomt at så mange hadde strikket fra oppskriftheftet jeg skrev om her! Tror nok det må være en av de store schlägerne til Sandnes.

Takk for alle hjelpsomme kommentarer til innlegget om Svalegarn! Det ser ut til at det løser seg. Da gjenstår bare en liten detalj - nemlig å strikke genseren...  :-)

Har du husket å skru frem klokka? Én time mot sommer.

Ønsker deg en fin dag! Ta deg en kopp te!

fredag 23. mars 2012

Etterlysning: Svale fra Dale...?

Svale var et fint garn fra Dalegarn. Dessverre gikk det ut i fjor, eller kanskje det var i forfjor.
Uansett, jeg likte garnet kjempegodt. Det inneholdt 50 prosent bomull, 40 prosent viskose og 10 prosent silke, og kom i klare, fine farger. Det var sånn ca like tykt som Lerke. Jeg strikket dette skjerfet og heklet dette sjalet i Svale.

Kort sagt - det var trist at det forsvant. Men - jeg fikk såklart sikret meg noen nøster på diverse salg rundt omkring. Nå har jeg blant annet planlagt å strikke meg en rød- og hvitstripete genser. Enkleste sort - glattstrikk og striper - er planen.

Men jeg tror jeg mangler et par nøster med rødt. Er det noen der ute som har et nøste eller to, eller en liten slant for den saks skyld, med rød Svale, fargenummer 4019???


Jeg kunne også godt tenke meg en smal stripe i en kontrastfarge - for eksempel sort, blått, grønt, orange eller hva som helst egentlig. Det holder med ett nøste. (Jeg hadde en slant med orange, men den spiste Tinka opp. Bildet er over et år gammelt - hun har mye lengre ører nå, og spiser ikke garnnøster mer).

Bill merk "Håpefull".
Ha en fin helg!

torsdag 22. mars 2012

RØDT prosjekt...

Smaken er som baken, og det er bra.
Noen liker mørkerødt - jeg for eksempel - mens andre er måtelig begeistret. Felisi for eksempel, kan ikke fordra burgunder, og fikk prakket på meg en pose Safir (hennes ord - jeg syns fargen er flott, jeg). 

Til gjengjeld fikk jeg dyttet på Felisi en pose Eskimo. Dette var snedig - jeg jobber jo som en helt for å redusere garnlageret mitt, som har vokst til uante dimensjoner sånn helt av seg selv. Trikset er å få mer garn UT enn INN - noe som er lettere sagt enn gjort. Men denne gangen lyktes det. Fortsetter jeg på denne måten, øyner jeg faktisk håp om å få garnlageret mot null en gang - og kanskje kunne kjøpe litt fint, nytt garn med god samvittighet - før jeg blir 100. Garnbytting er en fin ting!  

Det der med farger er så individuelt, og har ofte sammenheng med hvilke farger man kler selv. Er man blek/mørk som meg, kler man gjerne rødt - alt fra flaggrødt mot dypere rødt med blåtoner i. Rødt med gultoner i, derimot, får meg til å se ut som et levende lik. Denne fargen er perfekt.


Her er det - 315 gram mørkerød Safir - pluss et nøste rustrødt Soft Wook Silk fra Gepard (rustrødt er ikke min farge, så hvis noen trenger et nøste av denne sorten, er det bare å melde fra). Jeg gjorde et dypdykk i garnlageret og fant diverse røde rester og slanter - håndmalt Mirasol alpakka fra DSA, Sandnes Alpakka og et par nøster Heilo i utgåtte rødfarger. Til sammen 515 gram rødt garn. Odds & ends som ikke er nok til noe hver for seg, men som til sammen kanskje kan bli noe fint. Som du ser nederst i venstre hjørne, er jeg allerede i full sving med å strikke på RØDT prosjekt. Den ambisiøse planen er å strikke opp hver smitt og smule.

Men jeg lurer litt på dette Safir-garnet. Kan virkelig et garn som selges i butikk for 11 kr være av samme kvalitet som for eksempel Heilo til 37? Noen som har erfaringer her? Jeg er veldig nysgjerrig på dette.

Fortsettelse følger.....  (om en stund - det må jo strikkes først!)

onsdag 21. mars 2012

Litt trist, egentlig...

Da vi var i New York i fjor høst, kjøpte jeg souvernirgarn, blant annet et hespe Spud & Cloë Fine sokkegarn.
Ravelry får garnet fire stjerner pluss, men ikke hos meg.


Det er et sokkegarn, med 80 prosent ull og 20 prosent silke, i en vakker, bringebærrød farge. Jeg strikket fingervanter av det, og ble svært så fornøyd. Jeg brukte dem mye i fjor høst, for eksempel både her og der. De nuppet en del, og så raskt litt sørgelige og slitte ut. Så kom vinteren, og vantene forsvant nedover i votteskuffen og ble glemt.


Plutselig ble det vår, og de røde vantene kom frem i lyset igjen. Men hva er det med dette garnet???  Nå ser de ut som en støvmopp, med et hvitt belegg over det hele. Triste greier.


Og det var de vantene...  Jeg må nok strikke meg noen nye - flaks for meg at jeg liker å strikke vanter. Men jeg liker best at klærne mine varer i årevis. Ikke fordi jeg er så veldig sparsom eller gnien eller noe, men fordi jeg liker ting som varer. Jeg blir irritert av dårlig kvalitet.

Og så var rødfargen så fiiiiin... !
Ha en riktig bra torsdag!

tirsdag 20. mars 2012

Restevotter med fargeklatter...

Da jeg kjøpte denne boka i fjor høst - - -


- - - bladde jeg igjenom og festet meg ved disse vottene - - -


Syntes først de var morsomme, men da jeg prøvde å strikke en, ble den veldig rar i fasongen og passet i hvert fall ikke til min hånd. Tommelen var kort og bred og satt altfor langt opp på hånda. Ikke var det tommelkile heller. Dessuten var oppskriften veldig uklar. Kort sagt - ikke en oppskrift jeg vil anbefale.

Så da lagde jeg like godt min egen variant - - -


- - - som jeg ble veldig godt fornøyd med.
Lang og god og varm over håndleddet - det er viktig!
Dobbel hele veien, uten lange trådspenn - gir en tykk, varm og stødig vott som holder fasongen.
Tommelkile - gir god passform.
Ikke for vid rundt hånda, som votter med tommelkile har lett for å bli - god passform.
Fine farger - rester og gode minner fra det glade 90-tallet.
Og sist, men ikke minst, jeg fikk brukt opp 100 gram rester fra garnlageret. Jeg er veldig glad i disse fargene, men ikke fullt så begeistret over at det er superwash, derfor har det blitt liggende. Strikket med pinner 3,5.

Og dett var dett.


Som sagt, dette garnet har ligget på lager siden tidlig på 90-tallet. Da ga Sandnes ut dette heftet - - -


Tror det var det første Barn til fjells-heftet. Dette var noe helt nytt - og selv om modellene (plaggene altså) ser litt bomsete ut etter dagens standard, var det mange nye og friske fargekombinasjoner på gamle, gode kjenninger. Fint hefte - derfor har jeg tatt vare på det.


Først strikket jeg denne Fanagenseren til sønnen da han var i tre-fireårsalderen, i litt andre farger, og i Peer Gynt. Han brukte den flittig i flere år.


Så begynte jeg på den bakerste Setesdalskofta her - i mørkeblått med glade fargeinnslag, denne gang i Smart superwash. Det var første gangen jeg strikket med superwash, det hadde sikkert noe med fargeutvalget å gjøre. I mellomtiden ville ikke Sønnen bruke ull mer - han hadde fått smaken på fleece, det var mye lettere og mer behagelig å ha på seg, syntes han. Og mor, hardt rammet av tidsklemma, syntes det var like greit. Ikke hadde jeg tid til å strikke heller, og det var adskillig raskere og mer effektivt å hive fleecegenseren i vaskemaskinen. Og så ble den halvferdige kofta liggende i flere år - uberørt av menneskehender. Inntil jeg rekket den opp og nøstene havnet nederst i en pose nederst i garnlageret, og der lå de til modning i mange år. Inntil jeg grov dem frem fra glemselen og gikk løs på garnlageret nå i 2012. Foreløpig har det blitt til et par siksakvotter (delvis), en Jacques Cousteau-lue og vottene i dette innlegget. Det er faktisk en litt artig utfordring å finne på noe fint og brukbart å lage av gammelt garn. Og det er fortsatt garn igjen. Selbuvotter kanskje?

Ha en riktig fin onsdag!

torsdag 15. mars 2012

Årets første...


Det er noe eget med det  - -  det gjentar seg hvert år  - -  årets første  - -  vi blir helt tussete når den dukker opp. Er det derfor den heter Tussilago, tro?
Jeg oppdaget dem i går  - -  mange små, gule hoder med ansiktet vendt mot solen. 14. mars  - -  det er tidlig her på mine kanter.

I dag har jeg strikket en knallblå stripe på Himmelskjerfet. Det blir mye blått nå. Og gåsunger! Da jeg var liten, tok vi inn kvister og drev frem  - -  nå syns jeg de er finest der de står, med himmelen som bakteppe.

Fjonge sokker...

I februar strikket Wenche noen fine sokker med roser på. Sånne ville jeg også ha - og så strikket jeg det.


En gang for lenge siden var jeg på besøk hos en dame som hadde gjestesokker til alle som kom innom. Det var en strålende idé i et gulvkaldt land, og jeg bestemte meg sporenstreks for at det ville jeg ha også. Dette er over tjue år siden, og først nå fikk jeg strikket mitt første par gjestesokker. Forhåpentligvis blir det flere etter hvert  :-)


De er litt snaue til meg, men passer fint til gjester med søte små føtter. Og jeg slet fælt med å få tatt bilder. Til slutt fant jeg frem løsbeinet, som dessverre ikke ligner på et normalt bein, og derfor er ubrukelig som fotomodell. Tinka lurte fælt på dette løsbeinet.


Oppskriften finner du her. Mine stemmer ikke helt med oppskriften, men samma det. Syns de ble fine likevel, jeg. De er strikket på pinner 3 av grått Viking Sportsragg og koksgrått og mørkerødt Perfect fra Sandnes - alt fra lageret, til sammen 110 gram. Perfect har jeg brukt før - det er ikke så veldig slitesterkt, men inneholder 85% ull, og det er bra. Viking-garnet er nytt for meg. Det virker veldig mykt og godt, og var veldig fint å strikke med. Men det er bare 60% ull, og det er litt lite syns jeg. Men hvis det er ekstremt slitesterkt, veier det kanskje opp. Noen som har erfaringer med dette garnet?

Ha en fin og flott dag!

onsdag 14. mars 2012

Ørevarmertrikset...

Våren kom plutselig til Oslo-området, og vips så var det vekk med ulltøyet og frem med småsko og det som hører til. Her om dagen ble det satt ny varmerekord med 17 grader i Oslo, det er uvant på denne årstiden.

Men jeg rydder ikke bort alt ulltøyet enda. Fingervanter og ørevarmere kan vi nok plutselig få bruk for igjen - det er bare midten av mars.

I årenes løp har det blitt strikket/heklet utallige ørevarmere her i huset. Da Dattera gikk på ungdomsskolen, heklet hun ørevarmere av tykt garn i store mengder og solgte til venner for 20 kr stk. Det var vel strengt tatt dårlig butikk, men hun ble en racer til å hekle. Selv har jeg strikket en hel haug, i ymse varianter. Felles for dem alle er at de strekker seg i bruk, blir altfor store og etter hvert ubrukelige.


Det hjelper å strikke stramt, med tynnere pinner enn man ellers ville brukt, da blir det stødig og strekker seg mindre. Denne ørevarmeren strikket jeg i 2008, og det er en av dem som har overlevd i fin form og fasong. Teknikken er den samme som i My So Called Scarf. Det blir tett og fint og lite elastisk - passer utmerket til en ørevarmer. Den er strikket med dobbelt tråd Inca alpakka fra Rauma, og rundt kanten har jeg heklet med Cotton Viscose fra Drops.
(Jeg har strikket et par skjerf etter denne oppskriften også, mer om dem her).


Den er strikket som en lang remse og sydd sammen bak - og det er her ørevarmertrikset kommer inn:


Lang tråd i begynnelsen og slutten - og når man syr sammen, fester man ikke trådendene og klipper dem av, men knyter en knute med sløyfe på. Når/hvis ørevarmeren strekker seg i bruk - som de aller fleste ørevarmere gjør - er det lett som en plett å plukke opp sømmen og sy den inn en cm eller to.

Men i dag blir det tur i sola UTEN ørevarmer og MED solbriller. Ha en fin dag du også!

tirsdag 13. mars 2012

Annepålandet drømmer...

Det var nå, i svingen mellom vinter og vår, ar man skulle vært ung rosablogger - med bloggen stappfull av reklame og lommene fulle av sponsorinntekter. For pengene skulle man leid seg et rom, i Paris for eksempel, og tilbrakt våren der - mens man blogget om dill og dall fra den store verden. Eller Roma!

Bildet er tatt fra takterrassen der vi bodde i Roma, våren 2010. Kjent kuppel i bakgrunnen. Mimre...

Og mens de der hjemme stavret rundt på vårhålka, og spadde snø ut av hagen, skulle man sittet på en fortauscafé og nytt sin cappuchino i vårsola, mens fuglene kvitret og vannet plasket i Fontana di Trevi.

Av alt det fine i Roma, var Fontana di Trevi det aller fineste, syns jeg. 
Skulle gjerne hatt en sånn i hagen, men det hadde kanskje blitt litt trangt...

Jo jo, det er gratis å drømme - - -
Og er det noen som brenner for å sponse meg her på bloggen, er det bare å melde fra!


I mellomtiden har jeg skodd meg. Jeg følte meg litt gammel der jeg svingte inn på Enklere Liv for å kjøpe meg brodder. Men den hyggelige damen bak disken kunne berolige med at folk i alle aldre, også barnehagebarn faktisk, kjøpte brodder - og skulle jeg kanskje ha et par partybrodder også, dem solgte de masse av? I sjokkrosa for eksempel? Fine til å bruke på stilletthæler. Nei takk, jeg bruker så lite stiletthæler, særlig på hålka. Men takk for at du spurte. Nå føler jeg meg mye tryggere. Og det er fint i skogen en vårvinterdag, om enn litt glatt. Bildet er forresten en uke gammelt, det er litt mindre snø i skogen nå, men  stedvis glatt fortsatt. Og vottene - de er med.

Men det var jo i Roma man skulle ha vært. Om våren...
Ha en strålende dag i solskinnet!

mandag 12. mars 2012

Yndlingsfargekombo...

Plutselig er det varmt, og plutselig er det kaldt igjen - jo, det er nok enda en stund til vår.
På varme dager bytter jeg ut vottene med pulsvanter, og skjerfet med en lett & ledig hals. Men man skal passe seg litt nå i overgangen, det har jeg fått inn med morsmelken, for plutselig er det grisekaldt igjen, og så fryser man nesten i hjel, og så kan man bli syk. Fort gjort.


Dette er mine yndlingsfarger - stålgrått og mørkerødt. De passer jo utmerket sammen! Vottene/vantene har jeg blogget om mange ganger før - de er strikket i garn fra Impulse of Delight, nydelig garn som holder seg utmerket i sesong etter sesong. Dyrt, men deilig, som internettgarn ofte er. Halsen er strikket i souvernirgarn fra New York - Madelintosh Merino Light i den aldeles vakre, mørkerøde fargen Tart. Sånne rette halsrør har lett for å bli litt trekkfulle, men det passer fint i vårsola. Fine farger!

I fjor på disse tider var det fortsatt et par meter snø her jeg bor. Vi trodde aldri det skulle bli vår. Men i april kom våren med et brak - all snøen smeltet på rekordtid. I år er det også snø, men bare et tynt lag nå, og mye is og hålke rundt omkring. Men snart, snart...  :-)

Ha en finfin mandag!

fredag 9. mars 2012

Bursdagslue II...

Først vil jeg si TUSEN TAKK for alle hyggelige bursdagshilsener!!! Det setter jeg umåtelig stor pris på.

Og takk for linker til Manndalsvottene i forrige innlegg! Pussig at det var MANNdalsvotter på KVINNEdagen her på bloggen... Hvis du er interessert i å få vite mer om disse fargerike og originale vottene, er det flere fine linker i kommentarfeltet til forrige innlegg. Det morsomme er at det finnes ulike variasjoner av votten, med små detaljer som skiller. Rett inn på strikkelista mi (der det står minst 100 andre votter i kø - sannelig flaks at det er votteår i år!).

Bursdagene står i kø - bursdagsluene likeså:


Dette er den sjette eller syvende Jacques Cousteau-lua jeg har strikket. Litt av en favoritt! Jeg har bare godord å si om denne oppskriften - bortsett fra stavemåten da, det tok meg 3-4 luer å lære å stave navnet riktig. Jaja.


Lua har veldig god passform og sitter godt på alle slags hoder. Her strikket jeg den største størrelsen, med 140 masker (den minste har 120 masker). Pinner 3,5.


I det siste har jeg vært rasende flink til å bruke opp restegarn. Jeg satser på at mange strikkeprosjekter små tilsammen gjør en stor å. Her har jeg brukt årgangsrestegarn fra forrige årtusen (skal skrive mer om det en annen gang) - mørkeblå Smart med striper i glade farger - tilsammen rundt 110 gram. For meg er dette skikkelige 80-/90-tallsfarger, fra den gang gode nordmenn kun brukte sportstøy i mørkeblått, rødt og hvitt. Til nød kanskje litt kongeblått og grønt, om man var riktig dristig.


Jeg er temmelig sikker på at mottaker ikke leser strikkeblogger, så jeg tar sjansen på å vise bilder selv om overrekkelsen ikke har funnet sted enda. Håper den passer og kan komme til nytte.


Og herved har jeg vel antakelig satt ny Norges-rekord i antall bilder av en ribbestrikket lue i ett og samme innlegg - for jeg syns altså at fargene er så fine - - -


Men det er fellingen som er det fineste på hele lua, og som gjør at den skiller seg ut fra mengden.
Ha en fin fredag!