En annen historie...

Her kommer den andre historien, den om de røde vantene i forrige innlegg, de som lå på bordet da jeg drakk kaffe hos Wendelboe. Dattera og Tinka er modeller for anledningen:

Jeg liker å titte i butikker. Spesielt er jeg interessert i strikkeplagg og accessoirer, selvfølgelig. Da vi var i New York tidligere i høst, handlet jeg ikke så mye, men jeg fikk mye inspirasjon. I det store varemagasinet Bloomingdales på 3rd Avenue, for eksempel, ble jeg sittende og bla i en katalog med høstens nyheter, mens jeg hvilte føttene og ventet på Dattera, som har bedre shoppe-kondis enn meg. Der var det mye fint, men siden New York har et vennligere klima enn oss (bortsett fra litt orkaner og sånn i ny og ne), inneholdt ikke katalogen for Early Fall så mye strikk enda. I herreavdeligen bakerst i bladet var det derimot en par-tre fine Fair Isle-gensere (trenger herrer varmere tøy enn damer??), og på en kjekk modell i lys skjorte, marineblå blazer og mørke benklær spottet jeg et par RØDE FINGERVANTER som prikken over i-en. Jeg elsker jo BÅDE rødt OG fingervanter. At de satt på en mann, spiller ingen rolle - vanter er nokså unisex, og disse var helt enkle vanter med halve fingre og dobbel vrangbord. Sånne ville jeg ha! Og jeg hadde jo allerede kjøpt et hespe fint, rødt garn på Purl Soho med nettopp vanter i tankene. Det var nok skjebnebestemt.

Da jeg kom hjem, strikket jeg lystig i vei på mine røde Bloomingdales. Jeg brukte den klassiske vanteoppskriften som jeg alltid bruker, men vantene ble for store. Dette måtte dobbeltsjekkes, så jeg gikk gjennom votteskuffen og hadde mange hyggelige gjensyn med gamle og velbrukte votter og vanter. Og der fant jeg Strikkepanjas Sundagsvotter - et flott mønster jeg strikket for flere år siden og har hatt planer om å strikke flere av. Og vips, så var unisex-Bloomingdales-vantene blitt til litt mer feminine sundagsfingervanter. Og grunnen til at vantene ble for store, var selvfølgelig at dette garnet var litt tykkere enn sokkegarn-tykkelsen jeg vanligvis har strikket av.

De ble litt romslige, disse også, så jeg måtte knipe inn en maske hist og pist for at de skulle passe. Jeg forlenget dem dessuten litt på ermet, 9 rapporter i stedet for seks, for jeg ville ha lange vanter.

Det kommer ikke så godt frem på bildet, men fargen er nydelig, litt melert rød i en akkurat passe rød rødfarge - en slags blanding mellom flaggrød og bringebærrød. Ny favoritt!

De harde fakta:
Garn: Spud & Cloë Fine Sock Superwash (80% ull og 20% silke) fra Purl Soho i New York, farge 7815 Red Hot. Hespen var på bare 65 gram, og det gikk med drøye 50 gram til vantene. 
Pinner: 2,5.
Oppskrift: Strikkepanjas Sundagsvotter.

Ha en god og varm tirsdag!