Så mange slags takk...

Da jeg var liten, var jeg veldig fascinert av ORD. Fascinasjonen har holdt seg opp i voksen alder. Jeg var et sånt barn som likte familieselskaper - og der likte jeg å høre på de voksne. De sa så mye rart. Ord og uttrykk som var nye og rare. Takkiligemåde sa de voksne. Jeg skjønte ikke helt hva det betydde, men det hørtes veldig fint ut. Nå står ikke væla til påske, sa de. Nå er det striskjorta og havrelefsa igjen, serru. Jeg forstod ikke hva det betydde heller, men det hørtes nokså skummelt ut. Gubbevarremegvæl. Jeg tok i så jeg så mann med ljån. Det går over alle støvleskaft. Hellandussen og iallvæla. Ja, det var mange sterke gloser. Faderullan sa bestemor når noe ikke gikk helt som planlagt. Banning var helt forbudt i min oppvekst, og vi ungene syntes bestemors vri var elegant.

Bare spis, det fins ikke bein, sa de voksne, og sendte maten en runde til. Du må spise, du som skal bli stor og sterk og sur og sinna. Skal det være en påtår? En fin grandonkel fortalte om snippkjolen sin - et plagg som aldri har vært spesielt utbredt i min familie og derfor helt ukjent for meg. I alle dager - en onkel med kjole?? En annen onkel var opptatt av uhyrer - det er uhyyyre viktig, sa han. Du skal ha så mange slags takk, sa en tredje onkel. Hvor mange slags takk fins det egentlig, tenkte lille Annepålandet. Å, det var da så lite, sa de andre da, enda det ofte var ganske mye. Ikkenoåtakkefor. Jaja, vi får gjørra som fanten, sa de til slutt, og så gikk de hjem.

Dere skal ha så mange slags takk for fine kommentarer til forrige innlegg! Som nordmenn flest blir jeg litt blyg av skryt og gode ord. Detvardaforgæli og detvardarentformeget. Uansett får dere ha en riktig fin helg!!!

Skal hilse fra Tinka, som har fått fin, ny sveis. Alt kler den smukke, som de voksne ville sagt.