På en fin høstdag...

Det var meldt indian summer denne helgen, eller husmannssommer, som det visstnok heter på norsk. Nå var det vel helst tabloidpressen som hauset opp dette med full sol og 22 grader, meteorologene selv sa jo bare at det under visse forutsetninger kunne komme til å bli knallvær og varmt.

Indian summer = en uvanlig varm periode med temperaturer over 20 grader, som kommer etter en periode med kjølig vær tidlig om høsten. Utrykket kommer av at de nordamerikanske indianerne pleide å gå på bisomjakt om det var en varm og solrik høst.

Nå ble det ikke noen bisomjakt på meg, men før helgen var været strålende, om enn litt kjølig, med knallblå høsthimmel. Bli med på tur!

Tinka og jeg går i skogen nesten hver dag. Noen dager er finere enn andre. Vi har mange forskjellige runder og varierer hele tiden. Ofte går vi inn i skogen like ved der vi bor. Skogen er ganske trolsk her, med ulendt terreng. Nå som det har regnet så mye, er det vått og glatt overalt. Først sklir vi ned her -

Ja, stien går faktisk ned her, mellom fjellskrenten og trærne. Det er ganske bratt, og jeg må bære bikkja - godt hun bare veier syv-åtte kilo. Det er et kaldt gufs innunder fjellet her, og helt stille, bortsett fra vannet som drypper fra berget. Spooky. Godt jeg har en hund til å passe på meg. Så går vi innover her -

Stien forsvinner mellom høye trær og skumle vindfall. Det var nok på en sånn sti Hans og Grete gikk seg bort i skogen. Dette er ikke stedet for dem som trivs best i öppna landskap, det er sikkert og visst. Det er bare såvidt sola finner veien ned hit -

- og trærne er kjempehøye. Men der oppe er himmelen blå! Over en skrøpelig bro -

Bekken ser tørr ut på bildet, men egentlig er den en gjørmepøl. Her er det bare gummistøvler som gjelder. Rett bortenfor her er ett av mine hemmelige bringebærsteder. Men bringebærsesongen er selvfølgelig forlengst over. Og sånn ser stien vår ut -

Ganske steinete, ulendt og humpete. Nå begynner Tinka å bli ganske utålmodig - for ser du det som lyser i det fjerne? Det er ikke Soria Moria, neida -

Det er tjernet "vårt" på en vakker høstdag. Tinka har ikke avsluttet badesesongen enda, og blir helt ellevill når vi nærmer oss tjernet. Der snuffer hun rundt i vannkanten og fanger pinner og kvist og kvas - og får veldig våte ører. Utrolig upraktisk med så lange ører!

Så går vi hjem. Men turen er ikke slutt med det. Det er vanskelig å si hva som rører seg i hodet på en liten hund, men det sies at de husker i bilder. I Tinkas hode er nok bildet av Tinka & mor som sitter og koser seg i godstolen - til Tinka blir god og varm på ørene igjen. Så turen slutter som regel sånn.

Ha en fin uke, hver især!