Duskelue...

1. Først fikk jeg øye på denne lua i et interiørmagasin. Fin lue, stiv pris. (Dobbeltklikk på bildet hvis du vil se bedre).

2. Da vi kjørte Dattera tilbake dit hun bor i fjellheimen etter juleferien, stakk jeg innom den lokale sportsbutikken for å studere strikkemoten. En velassortert sportsbutikk er et ypperlig sted å hente inspirasjon. Her var det massevis av fine luer, og trenden var klinkende klar: Pelsluer og strikkeluer er det som gjelder i år. Alle i duse naturfarger, samtlige strikkeluer med fletter og dusk, fortrinnsvis pels. Selv om disse luene bare kostet halvparten av den på bildet, ble jeg likevel ganske glad for at jeg strikker selv, tatt i betraktning av at alle her får et par-tre nye luer i gjennomsnitt hver vinter…

3. Kort tid etterpå dukket denne lua opp på Ravelry – Wood Hollow Hat (kan noen oversette for meg hva dette betyr??). De som leser med her på bloggen, kan ikke ha unngått å legge merke til at jeg har veldig sansen for designet til Kirsten Kapur. Sånn lue ville jeg ha, og det ville Dattera også. Men den skulle være større, mer baggy, og med to dusker på.

4. Da strikket jeg denne lua. Jeg strikker nok løsere enn Kirsten Kapur, og dermed ble lua automatisk større. En liten strekk i våt tilstand pluss at den har utvidet seg litt i bruk – og dermed ble den akkurat sånn som den skulle være. Dette bildet har Ks venn Monika tatt.

Originalen er strikket i Cascade 220, men jeg brukte Peruvian Highland Wool fra danske 123knit.com – som er ganske likt men mye rimeligere. Et veldig godt garn å strikke med – kan anbefales. Fargen er en slags muldvarpbrun/gråbrun – helt i tråd med tiden. I stedet for en liten pjuskedusk på toppen, slik det står i oppskriften, strikket jeg to snorer av de siste maskene – i-cords med tre masker i hver. Disse fikk hver sin dusk – en av samme garnet i naturhvitt, og en i kaninpels fra Mauds Garn på Skedsmokorset. Dattera ble strålende fornøyd, og det ble jeg også.

Lua er strikket på pinner 4, og det gikk med i underkant av 100 gram garn til selve lua. Mer facts på Ravelry. Jeg gir denne oppskriften terningkast 6 uten å blunke. Og jeg skal strikke en til meg selv også så snart jeg får tid. Ja, jeg har faktisk strikket en til allerede, i naturhvitt, til en venninne av Dattera. Den glemte jeg å ta bilde av, men kanskje jentene får ordnet med et bilde til meg?? (hint hint, jenter)

Duskedame...

Jeg har bladd en del på Ravelry i det siste, og jeg lurer på en ting: Kan folk lage skikkelige dusker nå for tiden? Jeg lurer litt på det, etter å ha sett mye pjusk på Ravelry.

Da jeg gikk på barneskolen, var det dusker på alle luer og frynser på alle skjerf. Her er Annepålandet med familie på påsketur i 1966 - med solbriller og dusk. (Det kan sikkert sies mye morsomt og historisk om antrekkene forøvrig også, men nå er det dusk som gjelder). Det er meg i forgrunnen.

Utover 70-tallet gikk dusk av moten, men nå er det tilbake for fullt. Det skulle godt gjøres å komme seg gjennom folkeskolen på 60-og 70-tallet uten å ha produsert utallige dusker – hvite til jul, gule til påske. Nå lager barna påskekyllinger av vattkuler i stedet. Jeg vet ikke helt hvor duskene har havnet i læreplanen nutildags, men altså – hva skjer med barnelærdommen? Er skikkelige, håndlagde dusker blitt utrydningstruet? Er de i ferd med å dø ut? Nå får du kjøpt spesielle duskemakere i ulike størrelser - men sannelig sier jeg dere: Spar de kronene og kjøp garn for dem i stedet! Å lage dusker er lett som en plett, gøy er det også – to pappskiver mot hverandre, surr rundt med tråd, klipp opp, knyt – og vips så har du en flott dusk! Det står greit beskrevet i de fleste strikkebøker, og det finnes sikkert forklaringer på YouTube om man leter.

Her er noen tilleggstips: På skolen brukte vi papp fra melkekartonger, men det er alt for stivt. Jeg bruker tynn kartong/stivt papir, f eks fra reklamebrosjyrer – så tynn som mulig, det er lettere å håndtere og lettere å fjerne etterpå. Hullet skal være stort – ca 1/3 av diameteren. Så hvis papplatene er 3 cm i diameter, skal hullet være 1 cm. Er papplatene 6 cm, skal hullet være 2 cm, osv. Det går med en del garn - fyll godt opp! Knuten må være veldig stram, så hvis garnet ikke er sterkt, kan det være lurt å bruke tynn hyssing i stedet. En stuss gjør susen. Til sist må dusken dampes over en kjele med kokende vann – da blir den tett og lubben og fin. Hold dusken med en stekepinsett, pølseklype e.l. så ikke fingrene blir kokt i samme slengen. Og vips – fin dusk! Eller som en amerikansk dame kommenterte på Ravelry-siden min: ”I desire to make pom poms such as these one day!” Maken til fin kompliment har jeg aldri fått hverken før eller siden  ;-)

Da jeg var barn, var det en utbredt sport å nappe tråder fra lueduskene til medelevene og knyte dem fast på glidelåsringen på boblejakka. Det var ofte ring på glidelåsene den gang, eller i hvert fall en kraftig metalldings med stort hull i. Alle som kjenner til duskens anatomi, skjønner jo hva som skjedde med de duskene etter en stund – de gikk jo i oppløsning. Duskene på jakka, derimot, ble lubne og fine, og skulle helst være i flest mulig farger. Etter en vask eller to ble de tovet og steinharde, og det var i grunnen en fordel, for da fikk du ikke ulldotter i glidelåsen hver gang du tok jakka av og på. Og det skjedde utallige ganger hver dag den gang vi hadde friminutt hvert tredje kvarter. Da vi kom på ungdomskolen, ble det slutt på duskene og frynsene og nappingen. Dusker var ut. Luer også. Vi frøs nesten ørene av oss hver eneste vinter, men lue – nei takk. Dette har gitt de aller fleste av oss varig men – i form av at vi innbiller oss at vi ikke kler lue. Ja, du treffer knapt et voksent menneske over trettifem som ikke lever med denne misoppfatning, og fortsatt fryser seg gjennom vinteren. Samtidig treffer du sjelden yngre mennesker som stiller spørsmålstegn ved lua. Lue er topp mote, og – under – duskene er tilbake! Og frynsene også. Gøy!

Det er Dattera som koker dusker på bildet over. I neste innlegg får du se hva vi brukte duskene til.

Noen ganger er det allright...

Noen dager vil jeg bare sove. Nå har vi hatt strålende sol i lengre tid, det reneste påskevær, men i dag er det skyet og litt trist. Lavtrykk, melder mitt indre barometer, det som sitter inni hodet. Det snør litt også. Den blendende hvite og vakre snøen vi hadde i februar, er blitt skitten og grå og venter på vår. En hund har markert rundt hele oppkjørselen vår, det ser ikke pent ut. Nei, gi meg vår!

Blogger er enda mindre samarbeidsvillig enn vanlig i dag. Nå skulle jeg vist bilder av nye grytekluter på gang - i rooosa. Men dengang ei. I stedet for å hive PC-en ut av vinduet i ren frustrasjon, går jeg heller og baker ut brøddeigen som står og hever seg på kjøkkenet. Og lager pesto - noen ganger er det allright, tross alt...
Ha en fin dag!

Et lite teknisk problem...

Jeg var tilfeldigvis innom et innlegg på bloggen min fra i fjor for å sjekke noe - og der oppdaget jeg kommentarer som jeg ikke hadde sett. De var lagt inn noen måneder etter selve innlegget. Tidligere var det mange som klagde over at man ikke fikk noe varsel om nye kommentarer, som f eks i Facebook der man får en mail. Nå har det jo skjedd så mye nytt med Blogger, så kanskje det er mulig å få det til nå?? Finnes det noen innstilling så man får noe form for varsel når det legges kommentarer til eldre innlegg? Noen som vet?

Jeg sjekket litt nærmere, og det viste seg at det var ganske mange innlegg der lesere hadde vært innom og lagt inn kommentarer månedsvis etter selve innlegget. Det er vel folk som er innom, blir nysgjerrige og leser bakover i tid, og slenger inn en kommentar f eks hvis det er noe de lurer på eller noe de liker. Det er jo flott - men dessverre blir disse kommentarene ofte oversett, fordi jeg ikke går langt bakover og sjekker kommentarer. Jeg vil derfor anbefale dem som lurer på f eks en oppskrift fra november 2009 eller hva slag garn jeg brukte i januar - legg kommentarer til nyeste innlegg, og henvis til det dere lurer på, så er sjansen mye større for at jeg ser spørsmålet og får svart dere! Jeg vil jo gjerne gi tilbakemeldinger, men jeg har ikke tid til å sjekke flere hundre innlegg hver dag... Det må da finnes en måte å løse dette på?? Jeg er så lite teknisk, så jeg har ikke peiling... Men jeg beklager til dere som ikke har fått svar fra meg. Håper noen av dere der ute har noen tips her!!??!!

Julegavealongen: Alle navn skulle nå være lagt til i lista ute i høyremargen. Dere som er med på alongen - sjekk at dere står på lista, just in case! Gi meg beskjed hvis noe er feil!

Ønsker alle en god natt!

Rødstrømpe...

Underlig at jeg, som er født på selveste kvinnedagen, ikke har eid en eneste rødstrømpe i mitt liv? Og jeg som er så glad i rødt! Men nå er den saken ordnet - for her er mine nye rødstrømper:

Etter mye hardt arbeid greide Mannen i helgen å få gravd frem hagedøra. Nå kan vi sitte på en stol (men det er kun plass til én) på plattingen utenfor døra og nyte vårsol og blå himmel. Men det var en kjølig fornøyelse.

Vi har ingen ordentlig terrasse, og trappa ned til hagen og uteplassen der er fortsatt dekket av snø, snø, snø. Det er en trapp under her et sted:
Dette er rester fra innerst og nederst i garnarkivet - fra 90-tallet og deromkring. Der ligger det en bærepose med små og store nøster, rester og opprekksgarn i det man kan kalle hundremetersgarn, det vil si norsk sportsgarn med løpemeter +/- 100 meter pr 50 grams nøste. Det er - eller var i hvert fall på 90-tallet - den vanligste typen garn, den vi strikket Mariusgensere, Fanakofter, Setesdalsgensere og andre typer skigensere av her til lands. (Men NB: Det er ikke det som på internasjonalt kalles for "Sport", for det er litt tynnere igjen).

Men altså - norsk sportsgarn. Jeg hadde helt glemt hvor godt det var å strikke av - en nytelse, faktisk. Stødig, fast og fint. Veldig lett å strikke med. Ingen loing underveis. Ingen nupping etterpå. Hurra for norsk sportsgarn, sier nå jeg!! Jeg gravde frem alt fra den røde siden av fargesirkelen, og tenkte at dette ble nok et skikkelig jafs av garnlageret. Men sokkene veier bare 130 gram, så om jeg skal strikke lageret tomt, blir det nok ganske mange par sokker i tiden fremover, for å si det sånn...

Nå er jo ikke ullgarn det mest slitesterke til sokker, så hæl og tå strikket jeg i Perfect fra Sandnes, som er et forsterket sokkegarn. 100m/50g det også. Resten er Peer Gynt, Triplex (!!) og Smart fra Sandnes, og Heilo og Falk fra Dale, i åtte forskjellige farger, 110 trådender å feste. Man kan jo godt forstå hvorfor selvstripende sokkegarn har blitt en suksess...

Dette til tross, jeg tror ratt det blir et par blåstrømper også, for det var så mange fine blå og grønne farger oppi den posen. Pluss et bittelite nøste vakkert dyp petroleumsblått - siste rest etter de aller første vottene jeg strikket i Peer Gynt i fjerde klasse. De andre jentene strikket i rødt og blått, men jeg valgte den nydeligste fargen i skolens garnskap - det syns jeg fortsatt.

Dette ble gode, varme kosesokker for gulvkalde vinterkvelder, strikket etter standard oppskrift med 2r 2vr vrangbord, båndhæl og rund tå. Kjapt, trygt og billig, på pinner 3,5.

Vi har fortsatt en del snø her på bjerget. Siden vi bor så trangt og har vei på tre kanter, blir all snøen måkt inn i hagen vår. Den er fortsatt, etter en ukes tid med varmegrader, på høyde med hekken. Og hekken vår er kjempehøy, minst et par meter. Så det er ingen snarlige utsikter til snøklokker og strikking i hagen. Men sola skinner, og jeg har nye rødstrømper - det skal man ikke kimse av!

Ønsker alle en fin kveld!

Bling på en torsdag...

Hva med litt bling på en helt alminnelig torsdag?

Vottene er strikket etter en gammel lærebok i håndarbeid fra 1901, som jeg har arvet etter Mormor. Jeg har strikket votter etter samme oppskrift en gang før, og omtalt boken der oppskriften står her.

Denne gangen strikket jeg en forenklet versjon, uten mansjett. I stedet ble det en heklet blomst til pynt - med en bling-knapp inni. Hvitt er ikke den mest praktiske vottefargen, men det er jo delikat. Jeg trenger vel strengt tatt ikke flere votter, så kanskje jeg gir bort disse. Men jeg har litt lyst på dem selv også - jeg liker delikate votter. Garnet er Sandnes Alpakka fra lageret - fra et genserprosjekt som aldri ble noe av. Deilig og mykt garn! Rødt har lett for å farge av, så blomsten er festet med trykknapp og kan tas av i vask. Blank plasttrykknapp som ikke syns, hvis man ikke vil ha blingen på. Knappene er gjenbruks - fra en genser jeg hadde en gang. Diamanter, faktisk...

Jeg er veldig fornøyd med meg selv når jeg får brukt opp litt garn fra lageret - jeg håper jo det skal bli TOMT en gang, men det tar sin tid. Til disse vottene gikk det med ca 80 gram - det monner ikke så mye i den store sammenhengen... Strikket på pinner 2,5, for jeg ville ha en tett og varm vott. Det var nok litt i snaueste laget, for blir pinnene for tynne i forhold til garnet, blir det ujevnt. Det står pinner 4 på garnlappen,og det ble ujevnt. Men tett og varmt også. Vrangbord på votter er veldig smart - det gir veldig god passform. I 1901 var det sikkert enda smartere - for votten passer lenge, og man fikk vel ikke så ofte nye votter.

Jeg liker disse vottene veldig godt. Det blir nok ratt enda flere.
Takk til Dattera, som stilte som modell.

På Kvinnedagen...

Det er 100 år siden Kvinnedagen ble markert for første gang. Mye er oppnådd, mye gjenstår.

Her på bloggen serveres rosa tulipaner på denne dag, mens jeg filosoferer over hvorfor Blogger og jeg aldri blir enige om HVOR bildene skal stå. Vi har et ganske høyt konfliktnivå, Blogger og jeg. Jeg strikker videre på Hamamelis-sjalet - på bildet under her. Dette er et mønster helt etter min smak - enkelt, greit og uten de store krumelurer.

Nytt armbånd i tre og sølv fra U. Passer perfekt til jeans, ull og skinnstøvler.
Jeg har alltid feiret Kvinnedagen - jeg er tilfeldigvis født på akkurat denne dagen.

Ønsker alle en fin kveld!

MØLL...!!

Hjelp, jeg har visst fått møll i huset. Og jeg som har så mye ull!
Heldigvis ser det ut til at de bare har jafset i seg et par ulltrøyer fra forrige årtusen, som lå bortest i klesskapet - foreløpig. Men kanskje de bare har begynt i den ene enden, for så å arbeide seg systematisk bortover via nyere ulltrøyer, gjennom stillongser og ullsokker, til jakker og gensere og diverse annet? Men ullgarnet mitt får de aldri!!!

Nå ligger ulltrøyene i fryseren, sammen med brød og kjøttdeig, mens jeg pønsker ut neste trekk.

NOEN SOM HAR NOEN LURE TIPS MOT MØLL???????????????
(Jeg håper ingen svarer at jeg blir nødt til å vaske huset fra topp  til tå. Det hadde i tilfelle vært en dårlig start på helgen... :-S  )

Jeg kan ikke så mye om møll, jeg har faktisk aldri truffet noen av arten, så jeg slo det opp i Wikipedia. Ikke mindre enn 55 slags møll var ramset opp der. Jeg klikket vilkårlig videre på "Ekte møll" - som igjen hadde ca en million underarter. Skummelt!

Think Pink!

Jeg glemte å skrive at Martes votter i forrige innlegg er strikket i Daletta på pinner nr 3. De rosa detaljene er i Sisu. Garn fra lageret. Mer facts her. Og mer rosa her:

Jeg er svak for flettemønstre (også). Jeg liker oppskrifter som er godt skrevet, enkle å følge, uten feil og raske og morsomme å strikke. Det gjør vel alle? Derfor liker jeg mønstrene til Through the Loops / Kirsten Kapur godt. Hun er kanskje mest kjent for Ulmus-sjalet, som veldig mange har strikket. I vinter har hun produsert nye og fine design på løpende bånd. Før jul strikket jeg mysteriesokkene hennes, og tre forskjellige luer, og nå holder jeg på med både en vest og et sjal derfra.

 
Da disse rosa vottene nylig dukket opp, ble jeg helt betatt. Det er gøy å strikke flettemønster, og veldig effektfullt. Votten starter med en tvunnet I-cord – nytt for meg, men det var greit beskrevet i oppskriften (i motsetning til andre oppskrifter med I-cord-start, der jeg ikke har skjønt et kvidder). Syns det var en artig detalj. Jeg har brukt samme garn og farge som i oppskriften – ikke noe originalt her. Men tommelen ble veldig pompøs, så der måtte jeg korte inn en del for å få en tommel som satt godt. Votter skal ikke flyte rundt, de må passe! Men bortsett fra det var det et bra mønster – gøy å strikke og ikke noe vanskelig, selv om det ser litt uvant ut. Et hett tips er å markere de ulike flettingene med farger, slik jeg har gjort på bildet her. Gjør strikkingen mye enklere og raskere!

Rosa facts:
Oppskrift: Clepsydra Mittens av Kirsten Kapur. Flott oppskrift – enkelt, raskt og morsom å strikke.
Garn: Holi fra Creatively Dyed Yarn, i fargen Merry. Det gikk med ca 80 gram, så jeg greide meg fint med ett hespe (100 gram). Dette er et Worsted-garn, 192 m/100 gram. Det er håndfarget, og finnes i flere vakre farger. 50% ull, 40% alpakka og 10% silke (minner en del om Sulka, men tynnere).
Pinner: Nr 4
Vurdering: Selv om jeg syns denne fargen er helt vidunderlig knall knæsj rosa, hadde de nok matchet garderoben bedre om jeg hadde valgt en annen farge, f eks den fine, mørkerøde Stereo… For øvrig er jeg superfornøyd. Garnet er ren luksus, supermykt og deilig! Nesten for fint til votter – dette er ikke votter du måker snø med. Terningkast 6.

Til Marte...

Jeg har ikke for vane å strikke på bestilling, men når Dattera spør om jeg kan strikke selbuvotter til hennes gode venn Marte, så gjør jeg jo det, såklart. De skulle være makne til de jeg strikket til Dattera før jul, men i stedet for grønn pynt, skulle det være rosa. Jeg må innrømme at jeg aldri har strikket selbuvotter med rosa på før, men en gang må jo være den første. Så nå har Marte også selbuvotter med navn og årstall og hjerter på, pluss en søt liten melding til kjæresten sin på innsiden av tommeltotten. En selbuvott sier mer enn tusen ord!

(Best at ikke selbuvottpolitiet får se disse – da får de vel kaffen i vrangstrupen, og det vil jeg ikke ha på samvittigheten).

I fjor strikket jeg Bellas Mittens til alle Datteras treningsvenninner. Det spørs om jeg kommer til å strikke selbuvotter til alle sammen. Jeg har jo ti sjal jeg skal strikke! Og store planer om å jobbe meg gjennom UFO-bunken i strikkekurven… Jeg har ikke tid til å blogge mer jeg, ha det!

Advarsel: Det er sjelden jeg blogger noe roooosa. Men det kommer mer! Rosa er fint det!

Blåmandag blues...

Slutt på moroa, OL er over og det er spådd at canadierne vil få en gedigen blåmandag i dag. Ikke vet jeg, kanskje de er glade for å få litt tid for seg selv igjen, tross alt? Uansett, her er mitt bidrag til en blå mandag - et blått Multnomah sjal. Dette er mitt sjal #2 i 10 Shawls in 2010.

Multnomah er et enkelt og greit lite sjal, gratisoppskrift her. Strikket med pinner 3,5 og Mini Palett fra Sandnes, i fargen 0961. Garnet er av 75% ull med 25% nylon forsterkning.

Fargene er fine, men garnet er litt merkelig. Det er veldig ujevnt spunnet - noen steder ganske klumpete, andre steder tynt som sytråd. Sånn sett ville jeg aldri funnet på å strikke sokker av det (og jeg tror det egentlig er et sokkegarn??) - for sjansen for å få et felt eller tre med syltynt garn f eks på hælen eller tåa er temmelig stor. Og siden det likevel ikke er egnet som sokkegarn, etter min mening, kan de jo like godt droppe nylonen og lage et 100% ullgarn!

Men fargene er fine!
Jeg kommer til å bruke det som et skjerf. Og plutselig oppdaget jeg at jeg verken har votter eller vanter som matcher - men det er jo ikke noe problem for en strikker...! Ha en fin kveld!