Flere spørsmål...

Annepålandet lurer på så mangt. Jeg er jo veldig verliebt i min lille røde Ixus, det har har fulgt meg i tykt og tynt og tatt tusenvis av bilder. Det er så hendig, bare flipp det opp av lomma og og knips i vei. Raskt og effektivt. (Arkivfotos - fra den gang jeg heklet etui til kameraet. Funker utmerket!)

Eller - det var raskt. Men nå er kameraet gammelt og muligens mett av dage, og alt går veldig  t r e g t,  både med fokusering og knipsing.

Dere flinke fotografer der ute - dere kan sikkert svare meg på dette:
Er dette en generell alderdomssvakhet - "alt går tregere med åra" (akkurat som hos oss mennesker  :-S ) - eller er det mulig å skifte ut løse deler og få opp farten igjen (nytt batteri? nytt minnekort?). Eller må jeg ganske enkelt kjøpe meg et nytt kamera?? Det blir vanskelig å skille seg av med den røde Ixus-en, vi har jo så mange gode minner sammen...

Forøvrig hekler jeg av hjertens lyst - ja, for det er jo gøy! Her er litt av bomullsgarn-stashet mitt -

Fine farger! Man blir i godt humør av å hekle fargerike grytekluter - og nå hekler jeg til gryteklutbytteringen. Det er fortsatt mulig å melde seg på - fort deg frem til 1. september!

Takk for alle svar på forrige innlegg, forresten!
Ha en fin og fargerik dag!

Markedsundersøkelse...

Hva er best -

Små bilder?

Eller store bilder?

Eller rett og slett midt i mellom??  Hva syns du?


(Bildene forestiller en gryteklut, heklet av gamle t-skjorter. Først ble jeg inspirert av alt t-skjortegarnet som har dukket opp nå i sommer. Jeg kjøpte ikke garn, i stedet klipte jeg opp den hvite singleten min - den var for trang likevel. Lettvint: Klipp noen meter, hekle, klipp noen meter, hekle osv, ikke kast bort tiden på å nøste. Heklenål nr 9 omtrent, og halvstaver. Til slutt klippet jeg opp en rosa t-skjorte - jeg kler ikke rosa likevel - og heklet en runde fastmasker ytterst. Det var veldig raskt. Så så jeg dette bildet og skjønte at det måtte være prikker. De heklet jeg av  6 lm og 16 st omtrent - ni stykker. Så sydde jeg alt på med hvit sytråd. Det var ikke så raskt. Så tok jeg bilder - og så festet jeg endene til slutt. Ferdig. Dett var dett).

Ha en god dag!

Fotokurs...

Til høsten skal jeg gå på fotokurs. Det blir spennende.

Jeg skal lære å ta fine bilder. Kanskje det blir bedre tider her på bloggen, hvem vet? Tenk om jeg kunne ta like flotte bilder som Mariell, for eksempel. Eller Vanessa. Men de er fotografer, jeg skal bare gå syv kvelder på kurs...

Oooops, unnskyld.

En vakker dag skal jeg ha en liten bomskudd-utstilling. Altså det motsatte av en blinkskudd-utstilling. Her er en liten smakebit av hva den kan inneholde, for eksempel. (Arkivfotos).

Å, jeg har så mange bomskudd i arkivet at man nesten må bli litt imponert. Har sittet og bladd gjennom gamle bilder i dag, og det er mulig jeg er alene om dette, men jeg syns altså at disse perlene har sin sjarm. Hvem vet, kanskje Annepålandet faktisk er litt uskarp i kantene i virkeligheten? Eller litt på snei? Det er ikke godt å si. Forbedringspotensialet er i hvert fall til stede.

Ha det godt - ønsker hver især en fin helg!

Sensommer...

Optimister:  Sommeren er på hell, det er ingen tvil om det. I forrige uke hadde vi en bitteliten ferie i Vestfold. Gemalens familie har en slags familiehytte der, og dit dro vi et par dager.

Regnvær:  Selv om det var en uke igjen til skolestart, var det litt off season, skjønte vi raskt. Kort sagt - det var bare oss i hele hyttegrenda - oss, og noen pensjonister, som Dattera fikk øye på i kikkerten. Det regnet - og det bugnet av rognebær. Det er noe høstlig med rognebær.

Utsikten:  - JEG VIL BAAADE!!!
Det var Tinkas første ferie ved sjøen, da kan man ikke ta smålige hensyn - som litt regn.

Prikken: Alt er relativt. Selv om Tinka har blitt ganske stor, sammenlignet med valpebildet i forrige innlegg, er hun fortsatt ganske liten. Som en liten prikk omtrent. Særlig når hun har badet, da får hun veldig tynne ben.

Mitt lille land:  Norge er et lite land, men vi har mye fint å se på - og det er goood plass!
Og det regner og det regner.

Høyt henger de, og fine er de:  Dagen etter var det sol, og massevis av rognebær. Alt blir mye finere med blå himmel på!

Og det var den ferien. Akkurat passe fin, og akkurat passe lang. Da vi forlot åstedet neste dag, regnet det igjen. Ha en finfin fredag!

Ett år i dag!

Gjett hvem som blir ett år i dag?

Jo, det er Tinka, det! Her er hun på sommerferie i Vestfold, har vært på svømmetur i saltvann og sitter på en sten og skuer utover fjorden. Livet er sannelig ikke det verste man har!

Tenk at denne vesle prikken, på størrelse med et marsvin omtrent, har blitt en stor og voksen hund?! På bildet her er hun fem uker omtrent. Nå har hun bodd hos oss i snart et år. Det har blitt mye kos, mange fine turer, og mye lek og moro. Hipp hurra for den lille gledessprederen vår!

God helg!

Jeg har visst helt glemt å blogge denne uka. Jeg minner igjen om gryteklutbytteringen - sleng dere med, dette blir gøy!

Da jeg deltok på den amerikanske Potholder-swapen for et par år siden, var det mange som ytret ønske om noe tilsvarende, men på norsk. Og her er den! Derfor håper vi at mange vil melde seg på nå - frist er 1. september.

Da ønsker jeg alle som stikker innom her en riktig god helg!!! Dagens gryteklut er av den prikkete sorten - for prikker er fint! Oppskrift fra Frøken Elsas virkblogg (du må ta en titt - hun har verdens søteste blogg!), heklet i  Mandarin Petit med heklenål nr 3.

Gryteklutbyttering...

Takk for alle fine kommentarer i løpet av gryteklutuka! Ekstra gøy er det jo at så mange har vist frem sine egne gryteklutene på bloggene rundt omkring. Morsomt og inspirerende!

Nå er gryteklutuka slutt, men det er ikke slutt på moroa for det. Herved inviteres du til å bli med på Gryteklutbytteringen - den kan du lese mer om her (du må være medlem på Ravelry) og her hos Torirot. Den ligger innunder gruppa "Norwegian Hookers". Der har det vært stille i det siste, så det er på høy tid med litt aktivitet igjen. Sleng deg med da vel! Alt foregår på norsk, og det er enkelt og greit å bli med.

Der er også en diskusjonstråd der det blant annet kan legges ut linker til fine oppskrifter på norsk. Det hadde vært fint å få samlet så mange som mulig der, så har man en bra oversikt i en fei.

Jeg avslutter kalaset med en sjakkbrettgryteklut etter oppskrift i et gammelt ukeblad, heklet i Mandarin Petit med nål nr 3. Kjekk å ha om det blir langdryg røring i grytene - risgrøt, for eksempel - da klasker du bare grytekluten på benken, drar frem sjakkbrikkene og tar et slag sjakk med deg selv, så går tiden mye fortere.

God søndagskveld!

Skomakerens barn...

Vi kjører på med grytekluter hele uka her på bloggen.
Tenkte jeg skulle vise mine egne grytekluter:

Det er skomakerens barn som har de dårligste skoene, sies det...
Gamle og gode, sikkert femten år minst, jeg kan ikke huske at jeg heklet dem engang. De har vært i jevnlig bruk hele tiden, bare avbrutt av en tur i vaskemaskinen i ny og ne. Men jeg har ikke hatt hjerte til å kaste dem - de er tykke og fine og man brenner seg garantert ikke på fingrene med disse. Dessuten er fargene så fine - friskere i virkeligheten enn på bildet her. Men et par timer etter at jeg tok bildet, kom Dattera i skade for å svi av hempa på den ene da hun fyrte opp grillen, og dermed blir det vel de evige jaktmarker for yndlingsgryteklutene. Greit nok det - jeg har jo mange i skuffen...

Hva slags grytekluter har du på kjøkkenet?

Ha en fin helg!

The Summer of 2011 Collection...

Enhver garnbutikk med respekt for seg selv har en restekasse med odde bomullsgarn med friske farger og lave priser som frister en stakkars garnnerd. Og sånn har det seg at jeg har en ganske rikholdig samling bomullsgarn i friske farger i mine gjemmer. Ja, så omfangsrik har den blitt etter hvert at jeg skjønte at noe måtte gjøres, og det fort.

Så i ferien har jeg heklet grytekluter. Inspirert av alle sommerens friske farger, satte jeg i gang. Det begynte med den grønne, inspirert av våren. Siden ballet det bare på seg.

Jeg lagde noen røde -

- og noen grønne -

- og noen orange.

Alle er doble, og forskjellige foran og bak, så muligheten for å finne seg en matchende partner er til stede.

Her er alle samlet på en snor. Jeg legger dem ut på Ravelry-prosjektsiden min etterhvert, om noen skulle være interessert i detaljer.

Og nå tror du kanskje at jeg har brukt opp bomullsgarnet mitt, men neida. Det er plenty igjen - så det blir nok flere grytekluter etter hvert. Fine farger appellerer til fantasien - så jeg hekler trøstig i vei.

God torsdag til deg!

Grytekluter nutildags...

Det var ikke bare i gamle dager folk kunne hekle grytekluter - det kan de sannelig også nutildags. Jeg tenkte jeg skulle vise dere et par av mine inspirasjonskilder.

Disse er fra Mieke Willems, en belgisk blogger. Såååå stilig! Når jeg en gang pusser opp kjøkkenet, skal jeg ha en vegg med gryteklutkunst.

Og her er Emma Lambs grytekluter, hun er en skotsk blogger som hekler de fineste ting.

Som du skjønner - det er bare å stå på!

Ønsker alle som er innom en flott dag!

Fra Annepålandets samlinger...

Når jeg surrer rundt på nettet, ser jeg bloggere som har funnet de mest sjarmerende/fantastiske/rare/fine gamle grytekluter. Jeg blir lysegrønn av misunnelse. Jeg har lett på loppemarkeder og i bruktbutikker, men har ikke funnet særlig mange gamle grytekluter, og ikke er de særlig eksklusive heller. Kanskje gamle grytekluter har blitt så poppis at markedet er fullstendig støvsugd? Det gjelder visst å finne noe å samle på som ingen andre har tenkt på enda.... Noen gode forslag?

Uansett, her er en titt på samlinga mi, som stort sett befinner seg innerst i skuffen når den ikke er hos fotografen:

Rosegrytekluter - disse var ganske fine, inntil jeg vasket dem. Det røde garnet farget noe voldsomt, og dermed var det slutt på moroa for disse. Men de kan jo kopieres, med heklet blomst på midten og friske farger. Men de er strengt tatt ikke heklet særlig pent...

Denne er enslig. Litt liten og tuslete er den også - ingenting å lempe langpanna ut av stekovnen med akkurat. Men teknikken er interessant, den må jeg studere litt nøyere. Snurrige farger, forresten.

Denne er fin, syns jeg. Ut fra fargene antar jeg at den stammer fra 70-tallet. Uten hempe, og dessuten enslig, så det er mulig det ikke er en gryteklut i det hele tatt, men skal forestille et kjeleunderlag - du vet, sånn som man setter varme kjeler på. I så fall er den alt for tynn. Men sekskantene er fine!

Denne er herlig! Grytekluter som forestilte kjoler, kurver, skjorter og mamelukker (!) var visst vanlige før. Denne kurven - med silkesløyfe - er i det minste heklet riktig så pent, og garnet er fint også. Denne oppskriften må ha florert - du kan se flere makne her.

Og det var alt.

Dette bildet har jeg lånt fra Selbu Bygdemuseum - her ser du flere grytekluter som forestiller kurver, kjoler - og dukker:

Du kan lese mer om dette her. Utrolig hva folk har i skuffen! Hva har du?
Torirot, Misemor og Bente har også slengt seg på gryteklutuka - ta en titt!

Ønsker deg en fin dag - og nyt sommeren mens den er her! Nå er det både bringebær og sopp i skogen!

Og herved erklæres gryteklutuken for åpnet...

Da jeg lærte å strikke - den kan vel ha vært rundt 1967 eller deromkring - var en gryteklut det aller første jeg strikket. Det var min meget tålmodige og pedagogiske mor som lærte meg kunsten, naturligvis, akkurat som hun lærte meg alt annet jeg kan av håndarbeid. Jeg kan ikke huske at det var noe halloy omkring det - hun viste meg hvordan man strikker, og så strikket jeg, av et lite restegarnsnøste med orange bomullsgarn og blanke, fine strømpepinner. Jeg husker det godt. Jeg strevde, mistet masker som mor plukket opp for meg, og strikket videre. Det ble en liten gryteklut, og ganske luftig her og der, og til slutt heklet mor en hempe av luftmasker. Siden perfeksjonerte jeg teknikken, lærte å legge opp selv og strikke vrange masker også, men det aller, aller første strikketøyet ble en rillestrikket gryteklut. Ingen kan huske hvor gammel jeg var, og ingen bilder ble tatt, for at en jentunge lærte å strikke, var en hverdagslig sak på 60-tallet, og helt uten interesse for evigheten.

Dette var før kaffetrakteren gjorde sitt inntog i de tusen hjem, og den orange grytekluten ble flittig brukt til kaffekjelen i stedet. Vi hadde en søt liten aluminiumskjele til hverdagsbruk, med lokk på toppen og grønnmalt hank. Hanken datt av, så mor la grytekluten over lokket og løftet kjelen på den måten i stedet. Grytekluten var nokså ujevnt strikket, for å si det mildt, og med ganske luftige masker noen steder, så mor må ha brent seg på fingrene. Men hun hadde smedfingre, hevdet hun, så det gikk visst bra. "Smedfingre" er forresten et ord som har falt ut av dagligtalen. Ikke fins det smeder lenger heller. Men det gjorde det i gamle dager - de ble herdet og fikk tykk, svart hud på fingrene og kunne ta i varmt metall med bare hendene. Men det var før, det. Grytekluten ble slitt og frynsete og svidd i kanten, og hempa røyk, men den varte lenge. "Bruk og kast" var ikke oppfunnet enda, den gangen.

I mangel av bilde av Annepålandets første gryteklut, kommer det her et bilde av Ellinor Flors gryteklutkjole i stedet:

Fjong, ikke sant? Vi som var unge på 80-tallet, husker kleskunstneren Ellinor Flors frydefulle design, med selburoser og store hatter. Og altså en gryteklutkjole. Den er del av gryteklututstillingen på Selbu Bygdemuseum, og bildet har jeg lånt her. Jeg har dessverre ikke sett utstillingen selv enda, men et besøk der står på to-do-lista. Flere fine grytekluter og mer gryteklutbakgrunnsstoff her.

Har du noen fine, gamle grytekluter? Jeg viser frem mine senere i uka. Ha en flott dag!

En liten digresjon...

Jeg har bestemt at neste uke er gryteklutuke her på bloggen.

Da jeg skrev ”gryteklutuke”, fikk jeg plutselig assosiasjoner til Jan Erik Volds dikt Kulturuke. Her i huset ler vi godt av sammensatte ord som lett kan misforstås. Jo lengre jo bedre. Nå om sommeren er jo festiva-luker aktuelt, mens litt mer høy-travende kultu-ruker ikke er så vanlig som før (men hvor er alle de gode eksemplene når du trenger dem???).
  
På den annen side skal man jo ikke dele ord i hytt og pine heller. Det er en av mine kjepphester. Det heter for eksempel ikke baby alpakka garn, det heter babyalpakkagarn.  Her i bloggeland kryr det av rare oddelinger – også kjent som ord delings feil, spesielt blant den yngre garde, som er sterkt påvirket av det engelskspråklige. Men heldigvis – vi bor i et fritt land og kan skrive akkurat hvordan vi vil – og det skal vi jo være glade for.  Vi kan skrive strikke pinner og hekle kroker, eller gryte klut uke, eller sommer ferie minner for den saks skyld, hvis vi absolutt vil, jada. Og vi forstår jo oftest hva det betyr. Men det er feil. Bare så det er sagt.  En halvbror og en halv bror blir aldri samme sak.

Brenner du for orddelingshumor – eller var det ord delings humor? – kan lese mer her, for eksempel. Og mens vi snakker om digresjoner: I dag regner det igjen. Men klag ikke på været – på syd polen er det 54 minus i dag! Da er det i grunnen greit med litt sommer regn i håret på søndags turen. Men nå er det kaffe pause i spise stuen. Fortsatt god søndag!

Lilla dag...

Det er en lilla dag her på bloggen. Bildene ble tatt på en solskinnsdag nylig. Siden har vi hatt litt regn. Jeg har ingenting imot regn, merker jeg, fortrinnsvis i små porsjoner.

Kaffe i morgensol - i lilla kopp, en souvenir fra årets sommerferie på Bornholm. Perfekt kopp med fine, runde former. Den ble raskt en favoritt, til tross for at den er lilla og dermed ikke matcher noe som helst annet i husholdningen. Den malte steinen er også fra Bornholm, kjøpt på markedet i Svaneke. På den står det "At løfte sit ansigt mod solen en stund - At sidde og filosofere - At føle sig glad og godmodig og rund - Hvem kan dog ønske sig mere". Måtte jo kjøpe den! Jeg har mange kopper og mange steiner i mine samlinger, men det er alltid plass til en til.

Lilla sokker, strikket i Cherry Tree Hill Supersock Solids (100% merino), kjøpt hos Projo for lenge siden. Strikket på pinner 2,5, og det gikk med ca 90 gram garn. Mønsteret heter Looking Glass Socks. Det var Vilma som tipset meg om det - hun har strikket flere par i flotte farger. Det snedige med akkurat dette mønsteret, er at det både er dekorativt og elastisk, og dessuten morsomt å strikke. Elastisk er i grunnen ganske praktisk på sokker, må jeg si, de sitter mye bedre da. Og hvem orker vel å bruke sokker som siger? Jeg husker ikke hva fargen het, men den matcher i hvert fall lavendelen perfekt. Nå går jeg jo helst barbent i hagen mens lavendelen blomstrer, og ikke med ullsokker, men men...

Og jeg har strikket to, jada:

I  juni hadde jeg en sånn fin plan - jeg skulle strikke ferdig én UFO pr uke i sommer. Det gikk ikke helt som planlagt. Men jeg har da strikket noen sokker i det minste, pluss et skjerf. Det er bare å stå på - det er nok å ta av.

Neste uke er det gryteklutuke her på bloggen. Kanskje kommer det en liten ferie-rapport fra Bornholm også, hvis jeg er i støtet. En fin & flott lørdag ønskes alle som er innom!

Dagens blomst...

... er oreganoen. Jeg plantet en potte fra Plantasjen for hundre år siden, og siden har den overtatt hagen. Det er vel egentlig en urt, og ikke en blomst, men her hos meg teller alt som blomstrer som blomst.

Selve blomsten er i nyanser av hvit, rosa og lys lilla, og er ganske unnselig, men i store mengder blir det fint likevel. Oregano er sommerfuglenes soleklare favoritt, de storkoser seg der de blafrer fra blomst til blomst og spiser søt nektar. Først og fremst neslesommerfugler, men av og til stikker også en enslig admiral innom. Jeg kan ikke så mye om sommerfugler, men det må være selveste sjefsadmiralen som er innom her - den er ekstra stor og klar i fargene, med knallrøde bånd og store, kritthvite tegninger, riktig et prakteksemplar. Men å stille opp for fotografen, nei, det vil den ikke. Neslesommerfuglen er mindre sjenert.

Tinka liker også oregano. Her med badesveis - for Tinka bader i tjernet i skogen hver dag nå i sommervarmen, og har det så bra som en liten hund kan ha det. Hun står musestille midt i oreganoen og venter på at det skal dukke opp en bie - for selv om biene foretrekker lavendel, hender det at de tar turen innom oreganoen også.

Oregano er kjent helt fra antikkens Hellas. Grodde det vill oregano på en grav, var det tegn på at avdøde hadde det bra. Siden har den blitt brukt mot onde makter og trolldom, både for brudepar og fødende kvinner.  Den har vært brukt i øl, og som middel mot møll. Vi kjenner den også som bergmynte. I Nord-Europa var den ikke særlig utbredt før etter andre verdenskrig. Jeg tror aldri jeg hørte om oregano før pizzaen gjorde sitt stormende inntog på 70-tallet.

Det er noe blondeaktig lett og delikat over oreganoen, der den står og vaier elegant i sommerbrisen. Man blir aldeles i godt humør. Og hadde det ikke vært for oreganoen, hadde det vært temmelig tomt i bedene mine...
Kan også brukes som snittblomst, om man skulle være i beit. For eksempel i en fin, hvit keramikkmugge fra årets sommerferie på Bornholm.

Til alle som er innom i sommervarmen - ha en lett og luftig dag!