Og herved erklæres gryteklutuken for åpnet...

Da jeg lærte å strikke - den kan vel ha vært rundt 1967 eller deromkring - var en gryteklut det aller første jeg strikket. Det var min meget tålmodige og pedagogiske mor som lærte meg kunsten, naturligvis, akkurat som hun lærte meg alt annet jeg kan av håndarbeid. Jeg kan ikke huske at det var noe halloy omkring det - hun viste meg hvordan man strikker, og så strikket jeg, av et lite restegarnsnøste med orange bomullsgarn og blanke, fine strømpepinner. Jeg husker det godt. Jeg strevde, mistet masker som mor plukket opp for meg, og strikket videre. Det ble en liten gryteklut, og ganske luftig her og der, og til slutt heklet mor en hempe av luftmasker. Siden perfeksjonerte jeg teknikken, lærte å legge opp selv og strikke vrange masker også, men det aller, aller første strikketøyet ble en rillestrikket gryteklut. Ingen kan huske hvor gammel jeg var, og ingen bilder ble tatt, for at en jentunge lærte å strikke, var en hverdagslig sak på 60-tallet, og helt uten interesse for evigheten.

Dette var før kaffetrakteren gjorde sitt inntog i de tusen hjem, og den orange grytekluten ble flittig brukt til kaffekjelen i stedet. Vi hadde en søt liten aluminiumskjele til hverdagsbruk, med lokk på toppen og grønnmalt hank. Hanken datt av, så mor la grytekluten over lokket og løftet kjelen på den måten i stedet. Grytekluten var nokså ujevnt strikket, for å si det mildt, og med ganske luftige masker noen steder, så mor må ha brent seg på fingrene. Men hun hadde smedfingre, hevdet hun, så det gikk visst bra. "Smedfingre" er forresten et ord som har falt ut av dagligtalen. Ikke fins det smeder lenger heller. Men det gjorde det i gamle dager - de ble herdet og fikk tykk, svart hud på fingrene og kunne ta i varmt metall med bare hendene. Men det var før, det. Grytekluten ble slitt og frynsete og svidd i kanten, og hempa røyk, men den varte lenge. "Bruk og kast" var ikke oppfunnet enda, den gangen.

I mangel av bilde av Annepålandets første gryteklut, kommer det her et bilde av Ellinor Flors gryteklutkjole i stedet:

Fjong, ikke sant? Vi som var unge på 80-tallet, husker kleskunstneren Ellinor Flors frydefulle design, med selburoser og store hatter. Og altså en gryteklutkjole. Den er del av gryteklututstillingen på Selbu Bygdemuseum, og bildet har jeg lånt her. Jeg har dessverre ikke sett utstillingen selv enda, men et besøk der står på to-do-lista. Flere fine grytekluter og mer gryteklutbakgrunnsstoff her.

Har du noen fine, gamle grytekluter? Jeg viser frem mine senere i uka. Ha en flott dag!