Rips i solnedgang
Grønn var min barndoms dal, og full av rips var den også. Barndommens somre var full av små. fine eventyr - ett av dem var å tusle ned i hagen en sommerkveld og spise rips rett fra busken. De første bærene var litt sure, men så ble det bedre og bedre og nesten umulig å stoppe. Etterpå var det viktig å legge nettet pent på plass igjen, for trosten ville også ha rips.
Jeg er fortsatt glad i rips - solmodne rett fra busken, først så sure at man nesten fryser litt på ryggen, men søte på samme tid. Eller nyplukket, sukret, med vaniljesaus over. Eller som gelé, på nybakte rundstykker med en god kopp sort te - gjerne i haven under parasollen en solskinnsdag.
Vi har ikke ripsbusker selv, den knøttlille hagen er for liten. Men jeg er ofte heldig og får plukke hos andre som deler av sitt overskudd. Bildene her er fra en fantastisk hage på Hvasser, der jeg fikk plukke til årets gelé. Har du sett så mye rips!
Ripsgelé er godt til vilt, men jeg har vokst opp med ripsgelé på brødskiva. Da jeg var liten, hadde vi noen små, fine geléglass som ble brukt ved spesielle anledninger. Man har geléen i glasset, tetter med syltevoks og binder evt papir over. Geléen må oppbevares kaldt. Jeg leste et sted at noen, i mangel av kjellerbod, oppbevarte den i fryseren, med det har jeg ingen erfaring med. Holder den seg stiv og fin da, mon tro? En fin geléoppskrift finner du her, på Trines matblogg. Man blir virkelig sulten av den bloggen...
Jeg var så heldig å finne noen gjenlevende geléglass på gjenbruksbutikker og bruktmarkeder. Åh, nostalgi. Får man behov for en estetisk oppstiver i hverdagen, er det bare å hente frem et glass fra kjellerens dyp, dyppe det raskt i varmt vann og vende det på en skål. Vips, så har du en nydelig, liten geleklump med stjernemønster på toppen. Senere i høst har jeg planer om å lage eplegelé også - to søte små geléer, en rød og en gylden - på et lite glassfat på kaffebordet, til nystekte, duftene vafler, det må da gi husmorpoeng som varer langt utover vinteren?!
Nyt sommeren så lenge den varer og ha en finfin dag!
Nydelig - de buskene bugner jo av bær! Jeg lager av og til trollkrem med rips, et godt alternativ til tyttebæra som ikke modnes her før i september.
SvarSlettHa en fin onsdag :)
Jeg liker den nostalgien din!
SvarSlettDet var lett å være med deg i din barndoms dal, og å spise ripsbær!
Takk!
Dette blir nostalgi for meg også... :O) mamma laget alltid ripsgele på små glass med voks på toppen og vi også spiste fra buskene... :O)
SvarSlettklem
Hei!! Jeg husker også at man hadde et vokslag oppå ripsgeleen!! Jeg har 2 busker som skal plukkes når jeg kommer hjem fra ferien!! Men ifjor laget jeg gele, har fortsatt av den. Så iår lager jeg nok saft!! Fine bilder!! AnneK:-)
SvarSlettVi fikk ripsgele på hjemmebakt brød hos farmor.......gode minner. Jepp, husmorpoeng i fleng for disse godsakene!
SvarSlettRips så sure at man får litt frysninger av dem. Med deilig vaniljesaus på. Nammenam! :)
SvarSlettHeisann. Så flott med slike skåler til ripsgeleen. =)
SvarSlettDet går fint an å fryse geleen, det gjør jeg! Og den er like fin når jeg tar den opp.
Ellers lager jeg saft også, sist gang i forigårs. Den er svært populær.
Ha en flott ripsaften! Klem =)
Rips var barndommens hverdagsbær. På landstedet vårt er det rikelig med både bærbusker og frukttrær, og ripsen kom liksom nederst på rangstigen. Ripssaft til hverdags og solbærsaft til best.
SvarSlettI grunnen synes jeg rips er veldig godt, og bedre nå enn da jeg var liten. Ikke er det så ille å plukke dem lenger heller. ;-)