Fra en strikkers synspunkt...

Det var NÅ, med all denne vidunderlig fnugglette, skinnende hvite puddersnøen, at man burde hatt julekulene klare, slengt dem på treet og tatt julebildene, fix ferdig. Burde hatt. Søren og.

Rapport på en fredag...

1. Julekuler  Dette er tydeligvis en bok som mange elsker å hate. Det er bra med litt engasjement, så stå på, damer! Ja, for det er visst bare damer i dette julekoret – de eneste mennene involvert er Arne og Carlos selv. Her er svar på noen julekulespørsmål jeg har fått:

Det var ikke vanskelig å strikke en julekule. Har du strikket en selbuvott e.l., er dette ren plankekjøring. Men det er jo smått, og dermed litt knotete. Jeg har noen fine, korte strikkepinner som jeg brukte.

Kula er fylt med ullflor fra Rauma, det samme som de har brukt i boka. Jeg kjente ikke til det fra før, men det ligner på vanlig bomulls- og polyestervatt, bare at dette er 100% ull – og det lukter så godt av sau. Kuler strikket av 100% ullgarn, med 100% ullfyll, 100% bomullssnor og 100% metallknapp (tinn??) blir finest på min julegran av 100% norwegian wood, syns jeg. Ullfloren fås på Husfliden – jeg kjøpte min på Strømmen Husflid. Finnes i flere farger, jeg brukte naturhvit.

Knappen har hempe bakpå, sånn som det er på kofteknapper. (Heter det hempe, forresten, den metalløkka bakpå knapper, eller har den et annet navn på fagspråket?) Jeg tredde knappen inn på snora, midt på, og tredde snora gjennom kula fra bunnen og opp. Deretter sydde jeg sammen i bunnen, og justerte det så knappen ligger fint utenpå, og så det ble helt tett rundt. Så forsøkte jeg etter beste evne å holde snora midt inni kula, mens jeg stappet ullfloret inn gjennom hullet i toppen. Det var strengt tatt litt knotete, men jeg dyttet inn floret med en heklenål og passet på at det ble lett og luftig og ikke klumpet seg. Det skal være akkurat passe hardt/løst (noe upresis beskrivelse, men men). Så sydde jeg igjen i toppen, knøyt en knute øverst på hempa så den ble passe lang, og dett var dett.

Bånd og knapp kjøpte jeg også på Husfliden. Prøvde å finne en knapp med gris på, men det hadde de ikke. Men jeg kjøpte reinsdyrtinnknapp til reinsdyrrkula og åttebladrosetinnknapp til åttebladrosekula – så dette blir så fint så. Jeg merker at kreativiteten bobler over mot det barnslige når jeg driver med sånt… og det elsker jeg – tjoho, det bor et barn i oss alle!

Og nei, jeg kommer ikke til å produsere for salg! Det er vel ikke lov en gang, antar jeg. Historien var at Arne og Carlos designet en julekolleksjon for et japansk firma, og denne inkluderte julekuler – alt ferdigstrikket. Dette ble solgt i motemetropoler rundt på kloden, til stive priser, som seg hør og bør. Og det var da, da de så at julekulene fikk ben å gå på, at Arne og Carlos fant ut at dette kunne jo folk strikke selv, og så lagde de denne boka. Boka er veldig sjarmerende, med mange fine bilder – så den kan like gjerne brukes som en bla-i-bok for den som har sansen for nostalgisk interiør, gamle strikkemønstre og julekos.

PS: Nå kan du rapportere julekula inn på Ravelry. Pattern = Julekuler.


2. 52-par-sokker-knitalongen  Jada jada, jeg strikker fortsatt sokker. Noen tar lang tid, mens andre går unna i en fei. Her er nr 18 – barnesokker ca str 6-8 år, av Sisu restegarn. Enkelt og greit.

3. Mysteriesokkene  Clue nr 2 – leggen (eller hva kalles det på norsk, det mellom vrangborden og hælen? Benet?) ble publisert i dag, og nå går jeg og strikker. Ha en fin helg!

Kule kuler / Grisen...

Arne og Carlos har gitt ut bok: 55 julekuler. Boka kom 1. oktober, og skal allerede nå trykkes opp i nytt opplag. Jeg leste først om boka hos Pinneguri, og skjønte at dette var noe jeg ikke kunne leve foruten. På nettsiden til Arne og Carlos kan du lese mer og se den lille videosnutten med disse to snurrige skruene – med julekuler, dukkehus, høns og hage i skjønn forening.  Det vil nok bli strikket mange av disse kulene rundt omkring i de tusen julehjem, tenker jeg. Og julekuler designet Arne og Carlos er solgt for 800 kr stk (!!!) i Tokyo, Paris, New York, London og Hong Kong – imponerandes! Så du blir ikke alene, om du faller for disse. Personlig syns jeg strikka julekuler er sånn passelig kitsch – men jeg liker kitsch, jeg. Kitsch er gøy, og gøy må det være!

Det er kanskje litt krampaktig tidlig å begynne med julepynten allerede nå, men jeg snublet over boka i bokhandelen her forleden og måtte bare prøve. Dette er kule nr 43 – ”Julegris”, strikket i det nærmeste røde og hvite garnet jeg fant, nemlig Abuelita 3-tråds merino fra Pickles, på pinner 2,75. Garnet egner seg utmerket til julekuler.

Jeg var ikke helt fornøyd med hempene til Arne og Carlos, en enkel luftmaskerekke, så jeg lagde min egen versjon - et julete bånd fra Husfliden, tredd gjennom hele kula og forankret i bunnen av kula med en julete knapp. Syns det ble fint, jeg.

Dette blir en julegave til en spesiell person. Vedkommende leser nok ikke her på bloggen, men kanskje noen i vedkommendes familie gjør det – så Hysj, hemmelig! Og dermed er jeg vel kanskje ferdig med oktobers bidrag i Julegavealongen allerede da… Greit med alt som er unnagjort! Og det var så gøy å strikke julekuler at det blir nok flere. Slekt og venner er herved advart.

Og hvem vet – kanskje dette blir kultobjekter om noen år? Kanskje dette blir julepynten våre barn og barnebarn sloss om på loppemarkedene om en generasjon eller to? For sikkerhets skyld – løp og kjøp!

Grisen står i sin grisebing
og tenker dypsindig på viktige ting.
Undres om fleskeprisen
går opp eller ned? - tenker grisen
                                                      Inger Hagerup

(Jeg har ikke noe juletre tilgjengelig for øyeblikket, så for å få tatt actionbilder, måtte vi ut i skogen i pøsregnet. Det gikk greit, selv om det ble dogg på linsa og litt uskarpt hist og pist. Men den lille Ixus-en tåler vann. Det gjorde julekula også, selv om det ikke er et must for julekuler. Men det var ikke mye som minte om jul i skogen på en dag som denne - bare vått, vått, vått, gule blader og tåke. Og heldigvis - noen grønne graner også!)