Det blåeste...

Blå favoritt I.

Blå favoritt II.

Når sola skinner, finnes det ingenting bedre enn norsk sommer. Ha en fin søndag!

Den vakreste...

Akkurat nå blomstrer New Dawn-rosen som vi plantet i fjor. Det er en av de vanligste rosene, derfor syns mange den er litt kjedelig, og ikke dufter den noe særlig heller. Men her hos meg holder vi oss til basic, og knapt nok det - for det er ikke mye som blomstrer i en forblåst hage i sone fem. Men New Dawn blomstrer så det suser og er full av knopper, og det er første gang i verdenshistorien at jeg har en rose uten bladlus (bank i bordet osv.)!!! Du kan si hva du vil, men den er nå vakker da! Det er noe eget med roser, ingen tvil om det. Ha en rødmende lørdag!

Den rareste...

Den rareste i hagen er kaprifolen. Den tok jeg med fra hytta i Vestfold den sommeren Sønnen ble født for 21 år siden. Jeg fant den under en busk, vill og vakker og med vidunderlig duft. Jeg plantet den ved hushjørnet, og der sto den og furtet litt en fire-fem års tid, før den bestemte seg for å gjøre det beste ut av det, og satte i gang med voksingen. Siden har den blitt den største kaprifolen jeg har sett - den slynger seg rundt takrenna, først opp, og så ned igjen, gjennom mur og treverk, bortover gressplenen - og den slynger seg alltid samme vei.

Den er ikke like fargerik og flottesen som de foredlede sortene, men akkurat på denne tida blomstrer den med de aller rareste blomstene. Og når julinatten senker seg fløyelsmyk og varm, dufter den bedre enn alle de andre, ingen over - ingen ved siden. God sommernatt!

22-07-2011...

Sorg og sjokk preger Norge i dag. Vi trodde ikke det var sant, vi trodde ikke det kunne skje her, i vår lille krok av verden. Vi tenker på de som er rammet av denne ufattelige tragedien. Utover det finner vi ikke ord i dag.

Jeg sliter litt...

Tusen takk for alle fine kommentarer, godtfolk!
Jeg har vært runden på bloggene deres, men får ikke lagt igjen kommentarer. Kanskje Bogger har sommerferie?? Uansett - dere lager så mye fint og det er mye god inspirasjon å hente i en bloggrunde! Her regner det - men intet varer evig heldigvis. Fortsatt god sommer!

Som en fjær i sommervind...

Jeg er ganske praktisk anlagt - i hvert fall når det gjelder strikking. De mest vellykkede prosjektene for meg er ikke de som SER finest ut, eller de mest avanserte, eller der jeg lærte noe nytt og nyttig, eller de som fikk flest hjerter på Ravelry. Nei, vinnerne er det jeg liker best og bruker mest. Det som er behagelig og godt å ha på, som varmer der det skal varme - og ofte er det enkle det beste. Av vinterens prosjekter var det dette skjerfet som vant (på Ravelry her). Det var deilig og varmt i vinterkulda - og dessuten lett som en fjær.

Jeg er litt svak for garn fra Chili Gredelin, og rett som det er dukker det opp farger som jeg bare MÅ ha. I vinter kjøpte jeg et hespe med Isolde Sock - jeg tror fargen het Pearl (spiller ingen rolle, siden samme fargebad aldri dukker opp mer enn én gang). Isolde er mykt som smør - 70% babyalpakka, 20% silke og 10% kasjmir, og fargen var vakkert perlegrå/gråbeige med snev av rosa, nydelige pasteller i en slags nude-tone. 400 meter pr 100 gram. Hva gjør man med et slikt garn? Man strikker i hvert fall ikke sokker av det!

Nei, SKJERF strikker man! En liten light-variant av det store skjerfet - utmerket til en kjølig sommeraften eller til en dag man er litt stiv i nakken (og det er man rett som det er). Sammen med en tråd beige Plumet mohair strikker man et lite og luftig skjerf i patentstrikk på pinner 3,5. Ikke så bredt og ikke så langt at det gjør noe. Silkemykt og lett som en fjær i sommervind - - -

Jeg liker patentskjerf, jeg! Og stort mer er det i grunnen ikke å si om dette skjerfet. Annet enn at fargen ikke passer for de som liker farger - det er temmelig diskret. Det passer til alt. Og det er Dattera som er modell.

Ingen frynser, kun en rad heklede krepsemasker i hver ende. Jeg ser ikke bort fra at dette kan bli en ny  favoritt i Annepålandets garderobe - som hovedsakelig består av temmelig diskrete farger. Og "nude" er faktisk en motefarge i år, bare så det er sagt  :-)

Ønsker hver især en fargerik onsdag! Skal si sommerdagene flyr fort!

Det beste...

Å, hvilken morgenstund, sola er rød og rund!

Det beste med å ha hund, er å gå morgentur med hunden en solskinnsdag, 

plukke de aller første modne villbringebærene, 

rusle hjem - og spise dem til frokost.
(Lange bukser anbefales, så unngår du brennesle og tistler, jeg taler av erfaring).

Åhh, livet er ikke det verste man har, og om litt er nespressoen klar. 

God lørdag til alt og alle!

Her er Agurknytt...

Det er den tida på året - det er ikke så mye å skrive hjem om. Spesielt hvis man allerede er hjemme, som meg, da blir det enda mindre. Da skriver man om agurkene - men hvis man ikke har agurker, som meg, blir det smått. Det skjer veldig lite - and I'm loving it. Jeg mangler bare en hengekøye. Og noen trær å henge den opp i.

Jeg spiser vannmelon og drikker grønn jordbærte fra Kusmi. Dattera humper rundt på krykker og øver seg på å bøye benet i 90 grader - det er vanskeligere enn man tror, og Sønnen beiser huset. Det kryr av sommerfugler (i oreganoen), og humla suser (i lavendelen). Sjasminen blomstrer (uten duft - jeg ble lurt). Annepålandets hage er et noe miserabelt prosjekt, det har jeg skrevet om mange ganger før (her, blant annet), men jeg har roser! Hele rosehagen min - ja alle fire, faktisk - overlevde vinteren. Snakk om flaks!

I min grønne ungdom hadde farmor en rose i husveggen, husker jeg, den het Maidens Blush og var vidunderlig vakker. Stor var derfor gleden da jeg fant nettopp jomfruen på et gartneri for noen år siden. Nå har hun stått i hagen noen år, omgitt av lavendel - som liksom skal holde lusa borte (jommen sa jeg smør, det stemmer aldeles ikke, det har jeg vitenskapelig bevist år etter år), litt markspist, litt slunken, og full av lus - men uten blomster. Men i år har jomfruen virkelig klemt til og rødmer så det suser - den er full (vel, alt er relativt, la oss si 10-12 stykker) av de skjønneste pastellrosa roser. Ikke så store, men tette og utrolig velduftende - akkurat som gammeldagse roser skal dufte. Åh, sommer!

Men hvorfor agurknytt? Hva er det med disse agurkene??
Jo, agurknytt er betegnelsen på nyheter som de fleste ser på som uviktige, men som likevel kan få ganske stor plass i media. Fenomenet dukker særlig opp i juli, da aktiviteten på nyhetsfronten er laber. Før i tiden skrev avisene om prisene på grønnsaker på torget om sommeren, deriblant agurker, og vips så ble det hetende agurknytt. Sommerværet er et godt eksempel på agurknytt i dag - det er ikke måte på hvor mange forsider tabloidavisene ofrer på været for sine solhungrige lesere. Og været er jo ingen nyhet en gang - det er som det er og blir som det blir, og det er ikke stort vi kan gjøre med den saken.

Det er først og fremst nordmenn som leser denne bloggen, naturlig nok, men også en del svensker og dansker. Er agurknytt et norsk fenomen, eller har dere det i Sverige og Danmark også, mon tro?

Mer agurknytt finner du her.

Dagens bukett: Maidens Blush solo - tander som en rødmende jomfru, men med duft som en fiin gammel dame. En velduftende sommerdag ønskes alle som stikker innom!

Se hva jeg fant...

Se hva jeg fant i en lokal gjenbruksbutikk:

Flott hardangersømsløper med brunt broderi på kremfarget lin. Litt av en jobb!

Vakkert utført. Ja, jeg tok først bilder på vrangen - jeg kunne ikke se forskjell. Sydd i sin tid av en dyktig og flittig sjel, antakelig en kvinne, antakelig for å pynte opp i heimen. Siden dumpet på gjenbruks, solgt for en hundrelapp til inntekt for en god sak. Det hadde blitt dårlig timebetaling, det. Heldigvis havnet den hos meg, og nå er den vasket og strøket og nesten god som ny - litt småsliten, men klar for et nytt liv på det fine, gamle Singer-sybordet mitt.

Tenk om den hadde kunnet snakke - da hadde den sikkert hatt litt av hvert å fortelle fra et langt liv på kaffebordet... (Hvordan kom flekkene dit, for eksempel? Er det portvinsflekker fra et lystig lag? Eller rødvinsflekker fra en ensom skapdranker? Te fra et teselskap? Lipton eller Earl Grey? Eller rett og slett kaffe, fra ettermiddagskaffen, drukket av fine porselenskopper? Med eller uten sukker? Hvem lagde dem? Og hvorfor er det et hull i det ene hjørnet - var det katten som satte klørne i duken? Og hvorfor hev katten seg over duken, var det hunden som jagde den? Eller var det barnebarnet til syersken som rappet den skarpe broderisaksen og klipte hullet? Ja, si det du...).

Såvidt jeg kan skjønne, har våre svenske naboer en langt rikere broderitradisjon enn oss. I hvert fall ser det ut til at de er mye flinkere til å holde broderiinteressen oppe. Ja, hadde det ikke vært for den store interessen for bunader her til lands, var det ratt ingen som hadde brodert i det hele tatt. Et og annet korsstingsbilde kanskje, og stitchery som har svingt seg opp i det siste (men det kommer jo fra USA, det er jo ikke norsk). I Sverige, derimot, broderer både gammel og ung, og i mange ulike teknikker. En gang vi var i Göteborg for noen år siden, snublet vi over en flott broderiutstilling som tok fullstendig pusten fra meg (i Botaniska Trädgården, jeg husker dessverre ikke hvem som sto bak eller hva utstillingen het). Flere fine bøker er gitt ut de siste årene (jeg ønsker meg denne), og det er mange fine, svenske broderiblogger (flere av dem på blogglista mi i høyremargen). Finnes det noen norske broderiblogger, tro?

Nå har vi hatt to finfine dager uten en eneste regnbyge - det ække te å tru. Ha en fin torsdag!

En hund etter blåbær...

En liten fugl hvisket meg i øret at nå er blåbæra moden.
Så herved erklæres blåbærsesongen for åpnet!

Vel, egentlig hvisket den meg ikke noe i øret, den fuggærn, i stedet hadde den lagt igjen visittkortet på trappa mi - og blå fugleskit på trammen kan tross alt bare bety én ting...

Nemlig at blåbæra er moden. Og at jeg må vaske trappa. Vel, to ting da...

Tinka og jeg har vært i skogen og sjekket forholdene. Og ryktene om at dette skulle bli et dårlig blåbærår, er betydelig overdrevne. Bare man leter litt, er det flust med bær.

Tinka tar et overblikk - hvor er denne blåbæra som matmor maser sånn om da?

Der var de ja - nam! Tinka er virkelig en hund etter blåbær. Jeg har hørt at hunder har dårlig syn, men det kan i hvert fall ikke stemme når det gjelder blåbær. Tinka peiler ut de beste risene, de med mest bær, tråkker hensynsløst ned alle som måtte stå i veien og spiser de største og fineste bærene rett fra riset, i rasende tempo og helt uten søl. Jeg har aldri sett maken til hund. Når vi kommer hjem, er det Tinka som har spist mest - men hun er ikke blå på tunga en gang. Jeg, derimot...

Så nå er det bare å grave frem blåbærpelleren. God onsdag!

Evig vennskapsbånd...

Hva gjør man når man må sitte med benet på en stol i dag etter dag mens sommeren tikker forbi utenfor?

Litt av hvert, faktisk. Leser diverse bøker, for eksempel (muligens kommer det noen morsomme lesetips senere), ser Tour de France på TV (fast tradisjon hver sommer - Touren hører sommeren til!), lakkerer neglene i knallfarger - og knyter vennskapsbånd.

Vennskapsbånd har dukket opp overalt i bloggeland nå i sommer, og Dattera har produsert en anselig mengde mens hun slikker sine sår og venter på bedre tider.

Men hva er det egentlig - og hvor kommer de fra? Her er litt bakgrunnsstoff - sunt å utvide horisonten litt i sommervarmen, ettersom det er vitenskapelig bevist at IQ-en synker med opptil flere poeng i løpet av noen ferieuker (ja, det leste jeg faktisk i avisen i fjor sommer, men om det er sant eller bare løse rykter vet jo ikke jeg). Gir noen deg et vennskapsbånd, skal du i følge tradisjonen ha det på deg til det blir så slitt at det faller av av seg selv. No problem - jeg har fått to, og de er så fine at jeg gjerne har dem på til de detter av. (Det tror jeg forøvrig blir veldig lenge til, for det er solide saker).

Teknikken er en slags makrame, og all slags tynn tråd kan brukes. Disse er laget i broderigarn, kneppet sammen med perlemorsknapper fra Annepålandets rikholdige samlinger. Noen er også med sølvtråd i, det blåstripete nederst til høyre for eksempel. Veldig fin effekt!

Været har vært litt vekslende i det siste, og bildene tok vi mellom regnbygene i går. Ser du nøye etter, ser du at Dattera har gåsehud - det er ikke så veldig sommervarmt, akkurat. Men været får vi ikke gjort noe med - vi får bare ta det som det kommer!

Her har du bruksanvisninger i ymse varianter, med fine og inspirerende bilder.

Ha en fin dag!

Annepålandet hekler igjen...

Det går bare sånn måtelig med UFO-prosjektet mitt, ganske elendig faktisk... Men jeg har da fått ferdig et par-tre ting, Rekkverksokkene for eksempel, og jeg jobber jo stadig med saken (-e).

Ellers har jeg fungert som en slags Florence i det siste (Nightingale, sykepleier) for den nylig kneopererte Dattera. Men jeg er dårlig som sykepleier, elendig faktisk - så Dattera har for det meste måttet sykepleie seg selv. Og det greier hun fint, hun er flink, den jenta! Og Tinka hjelper også til:

Det går fremover. Ikke mer bandasje og ikke flere isposer, men veldig mange plasterlapper. Men det går dårlig med strikkingen min.

I stedet har jeg fått en hekleraptus. Jeg liker raptuser, det er altfor lite av dem i hverdagen. Så nå hekler jeg grytekluter igjen, opptil flere stykker har det blitt, og om litt dukker de kanskje opp her på bloggen, hvem vet. Om de blir ferdige, da. For jeg sliter litt med det - å få ting ferdig. That's life. I mellomtiden får du ha en fin mandag!

Bind deg en blomsterkrans...

Det er den tiden på året  :-)
Ja, tiden for blomsterkranser. Dattera skulle i 20-årslag, og flettet en blomsterkrans til jubilanten i hui og hast. Det er noe eget med blomsterkranser, ingen tvil om det!

Det var lenge siden sist, og ingen i heimen kunne lenger huske hvordan man flettet en blomsterkrans. Så det ble litt juks med hyssing hist og pist. Basen ble laget på impulsen av noen hvite blomster fra en vase på stuebordet, før vi durte ut i naturen, Dattera på krykker og jeg med saks, og rafset med oss litt rødkløver, prestekrager og blå vikker. Litt mer hyssing, og vips, en skjev men sjarmerende blomsterkrans! Og bursdagsbarnet ble overrasket og glad for kransen.

Men det var litt juks da, og hyssingstumpene hang ned i det blonde sommerhåret, og det var jo ikke noe fint. Stor var derfor gleden da jeg fant denne fine beskrivelsen av hvordan man lager en ekte, god, gammeldags blomsterkrans. Så nå er det bare å sette i gang.

Bildet av Dattera som prøvekjører kransen er tatt i Annepålandets litt stusselige hage. Men ser du godt etter, kan du skimte de gule dagliljene som blomstrer nederst i venstre hjørne - hurra! Og nå blomstrer sjasminen! Jeg hadde ønsket meg en duftende sjasmin i årevis, fikk endelig plantet en, og etter maaaange år blomstret den med to blomster i fjor. Og da viste det seg at det var en duftfri variant. Hva skal man vel med en duftfri sjasmin????? Skuffelsen var stor, men i år er den full av blomster (velvel, alt er relativt), og det er jo vakkert da - selv uten duft. Så nå skal jeg ut og ta bilder - mellom regnbygene. Ha en fortsatt flott søndag!

Dagens bukett...

Dagens bukett består av prestekrave, rødkløver og rosa ryllik, pluss litt hvitt "brudeslør" som ikke er hundekjeks, men jeg vet sannelig ikke hva den kalles. Alt plukket i veikanten her jeg bor.

Rødkløver og prestekrager bringer frem gode barndomsminner. Da vi var små, hadde vi en tante som ikke var som andre tanter. De andre tantene kjente vi ikke så godt, de var bakgrunnsfigurer bak kusiner og fettere, som gjorde husarbeid og bakte brød og hva nå tanter drev med, de var snille og blide, men litt fjerne for oss ungene. Men én tante skilte seg ut, det var hun som snakket med oss ungene, hun som lærte oss å blåse på strå og var med oss på tur og som ga meg min aller første, bittelille parfymeflaske. Tom riktignok, men den var fin og duftet deilig, det var en skatt.

Da jeg var seks år, giftet tante seg. Det var det eneste bryllupet i min barndom, og jeg har mange fine bilder i hukommelsen fra akkurat denne dagen. Tante var ung og vakker brud i romeriksbunad, brudgommen var en kjekk ung mann, og to av familiens unge damer hadde nesten like kjoler, de var så fine syntes jeg (eplegrønne Jackie O-kjoler, farmor syntes de var altfor korte, det var på 60-tallet dette). Bordet var dekket i sving (det var første gang jeg deltok i en så stor bordsetting og bord med sving på gjorde inntrykk), og bordkortene hadde bilde av liljekonvaller og to små gullringer på. (Etterpå fikk jeg de bordkortene som stod igjen på bordet, jeg hadde dem i mange år, det var en skatt). Men det jeg husker best, var blomstene.

Kvelden før den store dagen gikk mor og jeg og en tante og en kusine og plukket blomster i skogkanten. Tre voksne damer og den lille, selskapssyke jentungen - det var så koselig! Det burde man absolutt gjøre mer av - rusle ut i den milde sommerkvelden og plukke blomster sammen, det var så fint. Neste morgen pyntet vi i kirken - med alle sommerens vakre markblomster i store buketter, men det jeg husker best, var rødkløveren og prestekragene. Opp langs midtgangen la vi små buketter med blomster på rekke og rad - prestekrager, rødkløver og en sort til, muligens blåklokker. Å, det var så flott, husker jeg. (Etterpå syntes presten at vi hadde dratt unødvendig mye bøss inn i kirken, han hadde ikke estetisk sans, den presten). For fint var det! Kanskje det er derfor jeg er så fullstendig betatt av disse sommerblomstene den dag i dag?

Men aller, aller finest er de laiv, på rot, ute i naturen. Og akkurat nå blomstrer denne kløverenga like borti veien, vi går forbi dem hver dag, Tinka og jeg på våre daglige lufteturer, og nyter synet. En knøttliten kløvereng, men veldig fin!

Alle har vi vel gått på tur og falt for fristelsen til å plukke med oss en liten bukett fine markblomster på vår vei. Vel hjemme setter vi buketten i en liten vase - og dagen etter henger hele herligheten med hodet. Men her kommer et lurt tips, jeg husker ikke hvor jeg leste det, men antakelig var det i en Finn Schjøll-bok:

Alle vet jo at man skal snitte rosene, tulipanene, nellikene og hva det måtte være, før de settes i vann. Men når vi plukker ville blomster, tar vi buketten med oss i hånda og går gjerne et stykke før vi kommer hjem og setter den flatklemte, klamme buketten i vann. Og da visner den fort. Trikset er å ta med seg en liten bøtte, plastpose eller hva som helst med litt vann i når du skal plukke blomster, jeg pleier å ta med en saks også og klipper stilkene av, rett i bøtta med dem, og når jeg kommer hjem, skråsnitter jeg dem med en skarp kniv, akkurat som med rosene, og setter dem i kaldt vann. Denne buketten hadde stått en uke før jeg tok bildet.

Vasen er en Benny Motzfeldt-vase fra Randsfjord Glassverk, den syns ikke så godt på bildet, men er så fin - i blått glass med rosa skjær, som skapt til en sommerbukett. Benny Motzfeldt var en dyktig glassdesigner, og det er sikkert bare et spørsmål om tid før interiørbloggerne får øynene opp for glasskunsten hennes og vasen min blir retro og skikkelig in. Flere fine Benny Motzfeldt-vaser kan du se her.

Tanten har nettopp hatt bursdag, så denne buketten må bli til henne. Gratulerer og hurra!
Og til alle som titter innom: Ha en finfin onsdag!

Hva er det her for dag...?

Er det en vanlig dag..?

Nei, det er ingen vanlig dag

for det er Datteras fødselsdag - 

hurra, hurra hurra!!!

Her skulle det selvfølgelig ha vært med et flagg, et bordflagg for eksempel, for det tar vi alltid frem ved store anledninger her i huset - men det kom dessverre bikkja i skade for å spise opp på 17. mai. Jaja.

Uansett - i dag blir denne prinsessa 19 år!!! Gratulerer!
Bildet er fra ettårsdagen - tiden flyr!

Jeg skjønner nesten ikke hvor årene imellom har blitt av, det har gått så fort. Den lille sukkerklumpen på bildet har blitt stor og selvstendig og har allerede bodd hjemmefra i flere år for å gå på skigymnas.

Nå har hun akkurat avsluttet videregående i fin stil, og alpinkarrieren i litt mindre fin stil - den endte med knall og fall og røket korsbånd, og på 19-årsdagen sitter prinsessa nyoperert med benet på en stol og kan knapt nok røre seg. Med smertestillende innabords, isposer utapå - og altså uten flagg. Det fins festligere måter å feire 19-årsdagen sin på, ingen tvil om det.

Men når alt er som verst, kan det bare gå fremover! Snart er beinet godt som nytt, krykkene kastet og kanskje vi til og med får litt sommer og sol! Da er livet fullt av muligheter igjen for den som er 19 år ung og full av eventyrlyst.

Men først skal vi spise kaker og feire som best vi kan. Ha en fin fredag og en flott helg!