Ellers har jeg fungert som en slags Florence i det siste (Nightingale, sykepleier) for den nylig kneopererte Dattera. Men jeg er dårlig som sykepleier, elendig faktisk - så Dattera har for det meste måttet sykepleie seg selv. Og det greier hun fint, hun er flink, den jenta! Og Tinka hjelper også til:
Det går fremover. Ikke mer bandasje og ikke flere isposer, men veldig mange plasterlapper. Men det går dårlig med strikkingen min.
I stedet har jeg fått en hekleraptus. Jeg liker raptuser, det er altfor lite av dem i hverdagen. Så nå hekler jeg grytekluter igjen, opptil flere stykker har det blitt, og om litt dukker de kanskje opp her på bloggen, hvem vet. Om de blir ferdige, da. For jeg sliter litt med det - å få ting ferdig. That's life. I mellomtiden får du ha en fin mandag!
Det er riktig bra med slike raptuser! Spesielt når de ender opp i flotte grytekluter :-)
SvarSlettDet ante meg utfra favorittaktiviteten din på Ravelry at du var inne i en gryteklutraptus, ja!
SvarSlettJeg holder på med et sjal av garnet jeg vant på bloggen din i vinter :-)
Raptuser er godt, da skjer det noe:O)..og dette ser flott ut!
SvarSlettNyt dagen, kanskje er du inne i en raptus allerede:O)
Klem fra meg;)
Flotte farger - gleder meg til å se mer :)
SvarSlettStakkers jente. Godt å ha en mamma som tar sin jobb som Nightingale på alvor... At det ikke alltid blir godt mottatt er vel en del av jobben (snakker av erfaring..). Gryteklutene dine blir nok ferdig før eller siden, og fine blir de.
SvarSlett