Flott hardangersømsløper med brunt broderi på kremfarget lin. Litt av en jobb!
Vakkert utført. Ja, jeg tok først bilder på vrangen - jeg kunne ikke se forskjell. Sydd i sin tid av en dyktig og flittig sjel, antakelig en kvinne, antakelig for å pynte opp i heimen. Siden dumpet på gjenbruks, solgt for en hundrelapp til inntekt for en god sak. Det hadde blitt dårlig timebetaling, det. Heldigvis havnet den hos meg, og nå er den vasket og strøket og nesten god som ny - litt småsliten, men klar for et nytt liv på det fine, gamle Singer-sybordet mitt.
Tenk om den hadde kunnet snakke - da hadde den sikkert hatt litt av hvert å fortelle fra et langt liv på kaffebordet... (Hvordan kom flekkene dit, for eksempel? Er det portvinsflekker fra et lystig lag? Eller rødvinsflekker fra en ensom skapdranker? Te fra et teselskap? Lipton eller Earl Grey? Eller rett og slett kaffe, fra ettermiddagskaffen, drukket av fine porselenskopper? Med eller uten sukker? Hvem lagde dem? Og hvorfor er det et hull i det ene hjørnet - var det katten som satte klørne i duken? Og hvorfor hev katten seg over duken, var det hunden som jagde den? Eller var det barnebarnet til syersken som rappet den skarpe broderisaksen og klipte hullet? Ja, si det du...).
Såvidt jeg kan skjønne, har våre svenske naboer en langt rikere broderitradisjon enn oss. I hvert fall ser det ut til at de er mye flinkere til å holde broderiinteressen oppe. Ja, hadde det ikke vært for den store interessen for bunader her til lands, var det ratt ingen som hadde brodert i det hele tatt. Et og annet korsstingsbilde kanskje, og stitchery som har svingt seg opp i det siste (men det kommer jo fra USA, det er jo ikke norsk). I Sverige, derimot, broderer både gammel og ung, og i mange ulike teknikker. En gang vi var i Göteborg for noen år siden, snublet vi over en flott broderiutstilling som tok fullstendig pusten fra meg (i Botaniska Trädgården, jeg husker dessverre ikke hvem som sto bak eller hva utstillingen het). Flere fine bøker er gitt ut de siste årene (jeg ønsker meg denne), og det er mange fine, svenske broderiblogger (flere av dem på blogglista mi i høyremargen). Finnes det noen norske broderiblogger, tro?
Nå har vi hatt to finfine dager uten en eneste regnbyge - det ække te å tru. Ha en fin torsdag!
Så fin den var :o) Men: Eg er ikkje enig i at det antagelig er ei kvinne som har sydd den - eg veit nemlig om eitt par mannfolk som er heilt rå på Hardangersaum, og meinar at dette produktet like godt kan kome frå mannehender :o) Fint håndarbeide - og krevande er det uasnett! ha ein fin dag :o)
SvarSlettFin løber med Hardangersøm :)
SvarSlettJeg har et par søstre som syr hardangersøm, så jeg vet det er mye arbeid. Du var heldig som fikk denne for en hundrelapp!
SvarSlettVet ikke om noen broderiblogger, siden jeg ikke syr selv. Skal se dette får en oppsving, slik strikkingen har gjort;) Men kanskje det må til noen Arne og Carloser, eller andre strikkemestre?
For en genial idé! Hei, Arne og Carlos, trå til med litt hardangersøm nå! Juleengler i hardangersøm, for eksempel, til å matche julekulene!
SvarSlettNydelig håndarbeide! Min mormor sydde mange slike duker...mon tro hvor de har blitt av..
SvarSlettHeldig du som fant den!
Nyt sola, klem fra meg i sola;)
Åh, Hardangerdukar minner mig om farmor. De är jättevackra, roligt att finna din blog. Greetings Cinna in Stockholm
SvarSlettHei!! Morsomt funn!! Bra at det er mulig å kunne kjøpe noe som andre ikke vil ha! Da blir det tatt vare på!! Hilsen AnneKari:-)
SvarSlettDen var nydelig, og så fint du hadde skrevet om den :-)) Hadde ikke vært så dumt å få historien av og til nei :-D
SvarSlettHa en fin dag - klem Siv
Litt av et funn. Så godt at den har fått et kjærlig hjem:)
SvarSlettI dag har jeg vært på dine trakter, nåjå, i den mest urbane delen av ditt distrikt da kanskje :) Du bor vel neppe i "Spikersuppa"
Så flott handarbeide - tenk at noen har gitt fra seg denne, da!
SvarSlettJeg fant et brett-band i hardangersøm på loppis, og var overlykkelig. Det er nå på hytta, hvor det passer perfekt..
Du spurte om jeg bruker oppskrift på disse hekle/strikke-mixene mine. Nei, jeg prøver meg fram. Og akkurat det liker jeg mer og mer - det er så morsomt å få til noe som jeg vet det blir kun ett eksemplar av :)
For eit fantastisk flott funn! Nitidig og flott arbeid. Vi har kanskje for dårleg tid i vår tid til å sitja og putla med slikt. Heldig at det kom til deg i alle fall.
SvarSlett