Jeg skal ikke skryte på meg å ha noen mønsterhage, akkurat.
Men fiolene, de blomstrer.
Du vet, sånne små stemorsblomster som man kjøper i potter om våren.
Eller kanskje det heter fioler, ikke vet jeg. Hver vår kjøper jeg noen, og setter pottene i hagen.
Så frøer de seg, og dukker opp, overraskende, som andre- og tredjegenerasjonsfioler,
både her og der.
Bitte-bittesmå er de. Ulike, men likevel i slekt, som søsken.
Under den blå benken,
og innimellom skiferhellene. Løvetann og fioer, de trives her hos meg.
De bryr seg ikke om at våren er kald og våt, de blomstrer like lystig uansett.
De er en hageeiers store trøst.
Ha en finfin dag!
