torsdag 26. juni 2014

Joda...


Joda, jeg er her fortsatt. I beste velgående, faktisk, ryggen og alt :-)
Men det er travle tider, og jeg har helt glemt å blogge i det siste. Jeg har strikket, jada, og prøvd diverse nytt sokkegarn, med vekslende hell. Mer om det etter hvert. Egentlig har jeg mye å blogge om, det er bare det å få satt seg ned og gjort det...

I mellomtiden blomstrer den gule dagliljen som aldri før. Ha en riktig så fin dag!

tirsdag 17. juni 2014

Akkurat nå, i hagen...


"- Jippiii, det er sommer!" tenker kanskje kaprifolen, "- Og endelig har jeg vokst over garasjetaket og får sett meg litt om her i verden!"

Ganske snart springer de ut, de snurrige blomstene, da skal jeg sette meg på  trappa i kveldingen og snuse inn sommerens aller vidunderligste duft. God tirsdag!

mandag 16. juni 2014

Hjemme igjen...

En av finessene med Blogger er at man kan forhåndsprogrammere innlegg. Så om man får ånden over seg en kveld, kan man produsere innlegg i fleng og strø dem utover på valgte datoer i fremtiden. Den siste uka, for eksempel, har fargerike gensere og norsk natur figurerte her på bloggen, mens Annepålandet herself har vært på ferie i Kroatia sammen med Dattera.


Vi var i Makarska, som ligger på det som kalles Makaska-rivieraen. Det var absolutt helt ok. Kanskje jeg blogger litt om det senere, om jeg får tid.


Det er fint å feriere i juni - det er ikke så mange turister enda, det er friskt og grønt overalt, og vi hadde flaks med været. På torsdag spilte Kroatia mot Brasil i åpningskampen i Fotball-VM - da var det full folkefest i byen, med parader, show, flagg og fyrverkeri. Dagen etter var ikke stemningen fullt så høy, men men.


På lørdag (14. juni) var det World Wide Knit In Public Day. Vi vendte nesa hjemover, og her hekler jeg (hadde ikke med strikketøy - man tar hva man har) på Gate 8 på flyplassen i Split. De som sutrer over å måtte vente noen timer på Gardermoen, burde prøve flyplassen i Split - hjælpe meg, der var det trangt. Kun ståplasser til overs, og veldig mange mennesker (på bildet ser det riktignok ut som det er noen kvadratmeter ledig gulvplass, men det var nok bare fordi det nettopp hadde gått et fly fra denne gate-n). Jeg syns egentlig det er spennende å være på reisefot, men fortrinnsvis ikke på trange, myldrende, altfor små syden-flyplasser.

Men vi kom oss vel hjem, og nå er badig i azurblått hav og slaraffenliv et minne blott. Og mens vi ferierte som verst, var besøker nr 700 000 innom her på bloggen. Det burde teoretisk sett feires, men det får bli en annen gang. Ha en riktig fin, ny uke!

lørdag 14. juni 2014

Ved tjernet...


Turene våre ender som regel her - ved tjernet.
Når man er en liten og svart hund i sommersola, er det godt med en kald avrivning i ny og ne.


Tinka får aldri badet nok - hun elsker vann. Elsker å svømme, elsker å vasse, elsker å snuffe rundt i vannkanten. Det er fantastisk å se sånn badeglede. Det er bare labradorene som slår Tinka her.
(Og alle som har en labrador, skjønner nok hva jeg snakker om.
Vi hadde en labrador en gang - den badet til og med i vannfatet sitt).


En dag vi kom til tjernet, var det heeeelt stille. Vanligvis er det mye liv her - badende unger og
bikkjer på tur og joggere og turtelduer, men denne dagen var det bare oss...


...og en andrik. Tinka ville gjerne hilse på andriken...


...men det ville ikke andriken. Den hadde full kontroll - gled bare lydløst unna når Tinka nærmet seg.
Så da måtte Tinka ta seg en svømmetur på egen hånd. Like greit det.


Det var en magisk stille ettermiddag ved tjernet. 
Og så gikk vi hjem. Og alle var enige om at det var en fin tur. 

torsdag 12. juni 2014

I skogen...


Hver dag, såfremt det ikke pøsregner, går vi i skogen, Tinka og jeg. Det er godt for kropp og sjel.


Når man er glad i trær, som meg, er det mye fint å se der oppe i det høye. Bjørkeløv, for eksempel. 
Alt er så GRØNT i år. 


Rogna også. Det er rogna som bestemmer om vi får mye eller lite snø - eller var det omvendt???


Å, det er så grønt og fint! Det blir mye blåbær i år, tyttebær også. Bærplukkere - gled dere!


Grana har også likt den fine våren - jeg har aldri sett maken til friske og fine skudd på grana før. 
Et år lagde jeg granskuddsaft. Det var godt, men litt for søtt til å være så veldig sunt akkurat. 
Sikkert bedre å spise skuddene rett fra grana... Ja, kanskje det var en god idé? 
Det er mest smak og næring i skuddene når de er bittesmå og saftige - så det får bli til neste år  :-)


En dag fant vi et eggeskall på bakken - så vakkert lyseblått og skjørt. Fuglen var fløyet.
Jeg har ikke så mye greie på fugleegg. Hva slags fugl er dette, tro?


En av de aller vakreste blomstene om våren er Skogstjerna - den er så liten og fjong der den står, som en liten prinsesse nesten. Men den liker ikke å bli tatt bilde av - det er nesten umulig å stille skarpt.
Og sjekk fargene da! Blendende hvit, lys eplegrønn, dyp gul, nesten oker og ceriserosa mot grønne blader. Fint!


Men hva er dette? En bitteliten kapsel som henger i et tre midt i ruta vår. 
Jeg hadde lest og hørt om geocaching, så jeg skjønte hva det var. 


Det er godt å få strekt litt på beina. Godt å snuse inn duften av granbar, hogstfelt, friskt løv og blåbærlyng.  Men Tinka kan snuse noe annet også - hun kan snuse BADEVANN på lang avstand. Og da blir det liv i den lille skrotten. Vanligvis går hun pent i båndet, snuser litt i lyngen, smaker på det friske vårgresset og markerer litt hist og pist - men når vi nærmer oss tjernet.....

Det får bli i morgen. Ha en finfin dag!

tirsdag 10. juni 2014

Lerwicken...

Noen gensere MÅ man bare strikke.
Jeg har 499 genserfavoritter på Ravelry, det er hundrevis av fristelser i Koftegruppa på Facebook, og her om dagen så jeg - gjennom et bilvindu - en staut ung mann i hvit Setesdalsgenser med sort mønster som jeg fikk veldig lyst på. Ja, genseren altså.


Lange køer, men noen gensere MÅ man bare strikke. De tramper forbi køen og stiller seg først med den største selvfølgelighet. Og sånn var det med Torirots "Next year in Lerwick".


Mye av moroa med denne genseren var å velge fargene - elleve i alt. Full oversikt over disse på prosjektsiden min på Ravelry. Strikket i Finull, på pinner 3,5 mm, str M.

Da vi likevel skulle treffes på Lillehammer (se forrige innlegg), foreslo Tori, som har designet genseren, at vi skulle ta et gruppebilde av Lerwick-ene. Og det var jo en god idé.

Problemet var bare at min genser ikke var helt ferdig enda. Og Lerwick-treffet ble avtalt på veldig kort varsel. Så da ble det febrilsk strikking i hver ledig stund, både dag og natt. Problemet var bare at det ikke var så mange ledige stunder - så genseren ble ikke ferdig til Lillehammer-turen. Men - - -

                                                                                                                                                                                 Foto: Hedvig

- - - det gikk bra likevel! Glade damer i fargerike Lerwick-er i regnværet på Maihaugen. Fra venstre Pinneguri, Wenche, meg og Tori. Og enda flere varianter av genseren kan du se på Ravelry.

                                                                                                                                                          Foto: Pinneguri
En-ermet banditt - - -

                                                                                                                                                                          Foto: Hedvig

Ja, sånn er det - noen gensere bare MÅ man strikke. Og nå har Pinneguri laget enda en genser - eller jakke - som jeg bare MÅ strikke, nemlig "Damejakka Bislettbekken".


En sånn jakke - med biller på - MÅ man jo bare ha i garderoben! Tori har allerede teststrikket den, og ble behørig fotografert på Maihaugen. Da gjelder det bare for meg å velge farge. Først tenkte jeg at friskt grønt passer langs en bekk, selv om Bislettbekken nutildags for det meste ligger i rør - men så kom jeg jo på at jeg nettopp har strikket en grønn genser, så da må jeg kanskje finne på noe annet? Kom gjerne med forslag!

Ha en riktig fin dag!

fredag 6. juni 2014

På søndagstur...

For et par uker siden var jeg sammen med noen andre strikkedamer på utstillingen "Tusen tråder" på Lillehammer. Mai er en utrolig travel måned - det kryr av konfirmasjoner og fotballkamper og hagedager og det ene med det andre. Skal man få til noe, er det like greit å ta det på sparket. "Skal vi dra på Maihaugen?" sa Tori. Og så gjorde vi det.


Her er tre av strikkedamene - i sine flotte kreasjoner. Fra venstre:
Ann/Pinneguri i genseren Tuin,
Tori/Torirot i en helt ny jakke med geiter på - "Å, jeg vet en seter", som hun har skrevet om her. Oppskrift er visstnok under utarbeidelse,
og Wenche/Knitnetty i velkjent Lerwick-genser.

Det er Tori som har designet alle tre genserne her, men Ann og Wenche har også en hel drøss med fristende oppskrifter på samvittigheten. Du kan se en oversikt over Ann sine her, og Wenches her.
Det var selvfølgelig ærefullt å være på heisatur med så dyktige damer, som har laget så mye fint!
(Og her må jeg visst ha satt verdensrekord i antall linker på få linjer, ser jeg, ojoj).

Til tross for at dette må ha vært den eneste regnværsdagen i hele mai, bar det ut på idylliske Maihaugen for fotografering. Det kommer flere bilder derfra i neste innlegg. Og så gikk vi på utstilling.

Utstillingen "Tusen tråder" er et samarbeid mellom Lillehammer kunstmuseum og Maihaugen. Utstillingen på Lillehammer kunstmuseum varte til 1. juni, så den er det for sent å se nå. (Linken var fortsatt aktiv da jeg skrev dette innlegget, men jeg vet ikke hvor lenge den blir stående). På denne utstillingen var det fokus på samtiden. Dessverre glemte jeg helt å ta bilder, men Tori har omtalt utstillingen her.

Utstillingen på Maihaugen viste et utvalg av drakt, vev og strikk fra tidligere tider (1600-, 1700- og 1800-tallet). Den står til 31. august, så ta turen innom om du er på de kanter av landet i sommer.
Ann har skrevet om begge utstillingene her.

Noen glimt fra utstillingen på Maihaugen:

Vakre vevnader

Og sannelig fant jeg noen lappetepper også - det var inspirerende for en gammel quilter!

Jeg blir alltid så imponert over hva våre formødre fikk til - med sine begrensede ressurser. Med snøtt med materialer - som de ratt hadde tilberedt selv - fikk de til de utroligste ting. Og den måtte tidlig krøkes - utstillingen hadde flere navneduker og andre prøve-/øvelapper i diverse teknikker, laget av jenter som skulle bli flinke og selvhjulpne en vakker dag.


Og her, jenter, ser dere hvordan man skal sy i hekter, i tilfellen oen lurte. Altså ikke med et par-tre sting over midten så hekten blir sittende litt på snei - neida, tett i tett med sirlige knappehullssting med tynn, tynn tråd må til. Da har du en hekte som sitter for evigheten. Hun som lagde denne prøvelappen, fikk også øvd seg på å lappe pent og sirlig, og sy - - - tja, hva heter den egentlig, den siksaksømmen her, som ofte ble brukt på duker og sengetøy? Underst ligger en navneduk med bittesmå korssting.

Og alt dette fikk de til - helt uten hjelp av Youtubevideoer, dagslyslamper, progressive briller, Ravelry, stiletto point needles, overlockmaskiner, Instagram, fargesirkler og stripegeneratorer. Ja, man må jo bare ta av seg hatten. Eller strikkelua, alt ettersom.

Det var mye fint, men - det var jo stikkingen jeg hang meg opp i - - -

En forseggjort Setesdalsgenser.

En sort og rød genser i ukjent mønster, med heklet kant.

Og ikke minst: En Fanakofte! Fana har nå alltid vært min favoritt.

Med bånd, tinnknapper og håndsydde knapphull,

og belegg i bomullsstoff på baksiden.

Pent (og nesten usynlig) masket sammen på skuldrene. Fiffig konstruksjon!

Det var broderier, dåpsluer og klær fra svunne tider, med mange fine detaljer for den som liker å snuse i gamle dagers skatter. Og det gjør jo jeg.

Takk til Tori for initiativet!
Og til alle som er innom: Ha en riktig fin forsommerhelg! Pinse, faktisk :-)

onsdag 4. juni 2014

Beruset av sommeren...

Ojsann, her ble det stille...
Det er  Sommeren  som har skylda. Jeg ble helt beruset av sommer og sol og syriner, og har nesten glemt at jeg har en blogg. Dessuten har jeg lukt på meg et kink i ryggen, det er løvetannas skyld. Vi har en liten disputt gående, løvetanna og jeg...


Men syrinen, dere! Vi har ikke plass til trær i vår bittelille hage, men vi har syriner. I år overgår de seg selv i blomsterprakt. I lavereliggende strøk er blomstringen over allerede, men her oppe hos oss i høyden er det full fres akkurat nå.


Den er ganske selvgående, syrinen, litt gjødsel om våren er alt, resten fikser den selv. I gamle dager plantet de syriner i en ring og hadde skyggefullt, velduftende lysthus i midten. Tenk å drikke ettermiddagskaffe i et syrinlysthus i en gammel hage, å salighet... Men noen syrinbusker på en gressplen i en nyere hage er ikke å forakte, det heller  :-)


Og duften! Jeg skulle ønske du kunne kjenne duften. Det lukter syrin i hele nabolaget nå, det er intet mindre enn vidunderlig.


Anemonene er en annen av mine favoritter. De vandrer rundt i hagen og dukker stadig opp på nye steder. Best liker de seg visst foran rosen, der driver de sitt eget hemmelige skyggespill. Enkle, men vakre.


Blendende hvite, litt skjelvne og sarte, som hvite spøkelser som plutselig dukker opp rundt hjørnet... De opptrer helst i flokk. Hvert år tenker jeg at jeg skal ta et spatak og flytte noen av dem tilbake til start, så jeg kan se dem fra uteplassen, der de først ble plantet for mange år siden. Men det blir aldri noe av - de får leve sitt eget liv, som alt det andre i hagen.


Som lavendelen, for eksempel. Den produserer sine egne småplanter i fleng, de dukker opp både her og der. Lavendel tiltrekker seg store mengder bier og humler, det er fint i disse biekrisetider. Og så lukter det så godt! Når syrinen blomstrer av, tar lavendelen over - du kan kjenne det i hele hagen. Biesurr, sommerfugler og lavendelduft - det er noe å se frem til  :-)


Det har aldri vært så grønt og frodig i hagen som i år - det skyldes den varme og fine våren. Marikåpen ved springvannet har også satt personlig vokserekord, og blomstrer allerede vakkert gult i alt det grønne. Det er en solid plante som ikke krever stell i det hele tatt - passer utmerket her hos meg.


Til og med bunndekkerne mine overgår seg selv i år. Det er forskjellige, kortvokste geranium - men nå minner de mer om rabarbra. Det er bare å glede seg over herligheten, for utover sommeren pleier de å bli perforert av underlige småkryp som lever der nede i skyggen og spiser små, sirlige blondehull i alt bladverket som takk for kost og losji.


Det er foreløpig litt tidlig for kaprifolen. Den ligger i startgropa og forbereder seg på å overta showet utover sommeren. Det er like før nå. Nye duftopplevelser står i kø.


Og slik går no dagan her i herdighetssone 5. Det vokser og gror, på sitt skjeve vis. Til tross for den milde vinteren, takket den eldste rosen min for seg, flere urter gikk ut, og noen av staudene. Gressløken forsvant - men oreganoen vokser til gjengjeld overalt. Og den bittelille forglemmegeien på bildet her - den har vært borte i mange år, men kom plutselig tilbake og har blomstret i flere uker nå. Håper den bestemmer seg for å bli, den er hjertelig velkommen.

Og dett var dett for denne gang. Bare ryggen blir bra, skal jeg ta opp kampen med skogskjeggen. Det er en fin, gammel bondegårdsstaude, men jeg kan jo ikke ha den overalt heller. Som for eksempel oppi postkassa. Og så skal jeg luke mer løvetann. Og flytte alle de små lavendelbarna til samme bed. Og det ene med det andre. Og innen jeg er ferdig, er det vel ratt vinter igjen. Men først - den lange, fine sommeren!

Ha en finfin sommerdag!