På søndagstur...

For et par uker siden var jeg sammen med noen andre strikkedamer på utstillingen "Tusen tråder" på Lillehammer. Mai er en utrolig travel måned - det kryr av konfirmasjoner og fotballkamper og hagedager og det ene med det andre. Skal man få til noe, er det like greit å ta det på sparket. "Skal vi dra på Maihaugen?" sa Tori. Og så gjorde vi det.

Her er tre av strikkedamene - i sine flotte kreasjoner. Fra venstre:
Ann/Pinneguri i genseren Tuin,
Tori/Torirot i en helt ny jakke med geiter på - "Å, jeg vet en seter", som hun har skrevet om her. Oppskrift er visstnok under utarbeidelse,
og Wenche/Knitnetty i velkjent Lerwick-genser.

Det er Tori som har designet alle tre genserne her, men Ann og Wenche har også en hel drøss med fristende oppskrifter på samvittigheten. Du kan se en oversikt over Ann sine her, og Wenches her.
Det var selvfølgelig ærefullt å være på heisatur med så dyktige damer, som har laget så mye fint!
(Og her må jeg visst ha satt verdensrekord i antall linker på få linjer, ser jeg, ojoj).

Til tross for at dette må ha vært den eneste regnværsdagen i hele mai, bar det ut på idylliske Maihaugen for fotografering. Det kommer flere bilder derfra i neste innlegg. Og så gikk vi på utstilling.

Utstillingen "Tusen tråder" er et samarbeid mellom Lillehammer kunstmuseum og Maihaugen. Utstillingen på Lillehammer kunstmuseum varte til 1. juni, så den er det for sent å se nå. (Linken var fortsatt aktiv da jeg skrev dette innlegget, men jeg vet ikke hvor lenge den blir stående). På denne utstillingen var det fokus på samtiden. Dessverre glemte jeg helt å ta bilder, men Tori har omtalt utstillingen her.

Utstillingen på Maihaugen viste et utvalg av drakt, vev og strikk fra tidligere tider (1600-, 1700- og 1800-tallet). Den står til 31. august, så ta turen innom om du er på de kanter av landet i sommer.
Ann har skrevet om begge utstillingene her.

Noen glimt fra utstillingen på Maihaugen:

Vakre vevnader

Og sannelig fant jeg noen lappetepper også - det var inspirerende for en gammel quilter!

Jeg blir alltid så imponert over hva våre formødre fikk til - med sine begrensede ressurser. Med snøtt med materialer - som de ratt hadde tilberedt selv - fikk de til de utroligste ting. Og den måtte tidlig krøkes - utstillingen hadde flere navneduker og andre prøve-/øvelapper i diverse teknikker, laget av jenter som skulle bli flinke og selvhjulpne en vakker dag.

Og her, jenter, ser dere hvordan man skal sy i hekter, i tilfellen oen lurte. Altså ikke med et par-tre sting over midten så hekten blir sittende litt på snei - neida, tett i tett med sirlige knappehullssting med tynn, tynn tråd må til. Da har du en hekte som sitter for evigheten. Hun som lagde denne prøvelappen, fikk også øvd seg på å lappe pent og sirlig, og sy - - - tja, hva heter den egentlig, den siksaksømmen her, som ofte ble brukt på duker og sengetøy? Underst ligger en navneduk med bittesmå korssting.

Og alt dette fikk de til - helt uten hjelp av Youtubevideoer, dagslyslamper, progressive briller, Ravelry, stiletto point needles, overlockmaskiner, Instagram, fargesirkler og stripegeneratorer. Ja, man må jo bare ta av seg hatten. Eller strikkelua, alt ettersom.

Det var mye fint, men - det var jo stikkingen jeg hang meg opp i - - -

En forseggjort Setesdalsgenser.

En sort og rød genser i ukjent mønster, med heklet kant.

Og ikke minst: En Fanakofte! Fana har nå alltid vært min favoritt.

Med bånd, tinnknapper og håndsydde knapphull,

og belegg i bomullsstoff på baksiden.

Pent (og nesten usynlig) masket sammen på skuldrene. Fiffig konstruksjon!

Det var broderier, dåpsluer og klær fra svunne tider, med mange fine detaljer for den som liker å snuse i gamle dagers skatter. Og det gjør jo jeg.

Takk til Tori for initiativet!
Og til alle som er innom: Ha en riktig fin forsommerhelg! Pinse, faktisk :-)