Beruset av sommeren...

Ojsann, her ble det stille...
Det er  Sommeren  som har skylda. Jeg ble helt beruset av sommer og sol og syriner, og har nesten glemt at jeg har en blogg. Dessuten har jeg lukt på meg et kink i ryggen, det er løvetannas skyld. Vi har en liten disputt gående, løvetanna og jeg...

Men syrinen, dere! Vi har ikke plass til trær i vår bittelille hage, men vi har syriner. I år overgår de seg selv i blomsterprakt. I lavereliggende strøk er blomstringen over allerede, men her oppe hos oss i høyden er det full fres akkurat nå.

Den er ganske selvgående, syrinen, litt gjødsel om våren er alt, resten fikser den selv. I gamle dager plantet de syriner i en ring og hadde skyggefullt, velduftende lysthus i midten. Tenk å drikke ettermiddagskaffe i et syrinlysthus i en gammel hage, å salighet... Men noen syrinbusker på en gressplen i en nyere hage er ikke å forakte, det heller  :-)

Og duften! Jeg skulle ønske du kunne kjenne duften. Det lukter syrin i hele nabolaget nå, det er intet mindre enn vidunderlig.

Anemonene er en annen av mine favoritter. De vandrer rundt i hagen og dukker stadig opp på nye steder. Best liker de seg visst foran rosen, der driver de sitt eget hemmelige skyggespill. Enkle, men vakre.

Blendende hvite, litt skjelvne og sarte, som hvite spøkelser som plutselig dukker opp rundt hjørnet... De opptrer helst i flokk. Hvert år tenker jeg at jeg skal ta et spatak og flytte noen av dem tilbake til start, så jeg kan se dem fra uteplassen, der de først ble plantet for mange år siden. Men det blir aldri noe av - de får leve sitt eget liv, som alt det andre i hagen.

Som lavendelen, for eksempel. Den produserer sine egne småplanter i fleng, de dukker opp både her og der. Lavendel tiltrekker seg store mengder bier og humler, det er fint i disse biekrisetider. Og så lukter det så godt! Når syrinen blomstrer av, tar lavendelen over - du kan kjenne det i hele hagen. Biesurr, sommerfugler og lavendelduft - det er noe å se frem til  :-)

Det har aldri vært så grønt og frodig i hagen som i år - det skyldes den varme og fine våren. Marikåpen ved springvannet har også satt personlig vokserekord, og blomstrer allerede vakkert gult i alt det grønne. Det er en solid plante som ikke krever stell i det hele tatt - passer utmerket her hos meg.

Til og med bunndekkerne mine overgår seg selv i år. Det er forskjellige, kortvokste geranium - men nå minner de mer om rabarbra. Det er bare å glede seg over herligheten, for utover sommeren pleier de å bli perforert av underlige småkryp som lever der nede i skyggen og spiser små, sirlige blondehull i alt bladverket som takk for kost og losji.

Det er foreløpig litt tidlig for kaprifolen. Den ligger i startgropa og forbereder seg på å overta showet utover sommeren. Det er like før nå. Nye duftopplevelser står i kø.

Og slik går no dagan her i herdighetssone 5. Det vokser og gror, på sitt skjeve vis. Til tross for den milde vinteren, takket den eldste rosen min for seg, flere urter gikk ut, og noen av staudene. Gressløken forsvant - men oreganoen vokser til gjengjeld overalt. Og den bittelille forglemmegeien på bildet her - den har vært borte i mange år, men kom plutselig tilbake og har blomstret i flere uker nå. Håper den bestemmer seg for å bli, den er hjertelig velkommen.

Og dett var dett for denne gang. Bare ryggen blir bra, skal jeg ta opp kampen med skogskjeggen. Det er en fin, gammel bondegårdsstaude, men jeg kan jo ikke ha den overalt heller. Som for eksempel oppi postkassa. Og så skal jeg luke mer løvetann. Og flytte alle de små lavendelbarna til samme bed. Og det ene med det andre. Og innen jeg er ferdig, er det vel ratt vinter igjen. Men først - den lange, fine sommeren!

Ha en finfin sommerdag!