Liten sokkeskole - tåa...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangbord her.
Hæl her.
Fot her.

Og her kommer selve rosinen i pølsa, kronen på verket, la grande finale - tåfellingen.

Det finnes veldig mange måter å lage tåfellingen på. Grovt sett kan de deles i flat tå - type selbuvottfelling, med ymse variasjoner, og rund tå, med sikkert like mange varianter. Jeg har også brukt firedelt felling en del, som er en slags mellomting mellom flat og rund - den har jeg forklart nærmere her.

Jeg har skjønt at folk har forskjellige preferanser når det gjelder tåfellinger - det avhenger av så mange ting, blant annet hva slags tær man har - rette, skjeive, korte, lange osv osv.

På denne sokken er det stjernetå - en gammel schläger som vi lærte på barneskolen. Gir god passform og funker utmerket for de fleste føtter. Hvis du ser godt etter, kan du se at det felles i felter - i alt 8 felter. Og den foregår sånn:

Du har strikket fot frem til der lilletåa starter.

Nå kommer en siste finjustering. Jeg pleier å starte tåfellingen ved lilletåneglen omtrent. Siden føtter er så forskjellige, er det ikke sikkert dette passer for deg. Tåa slik jeg strikker den her, er ca 5 cm lang. Mål på din egen fot - kanskje du må begynne tåfellingen litt før, eller litt etter.

Strikk frem til der omgangen starter, ved merket midt under foten, og fordel maskene så det er 16 m på hver pinne. Og så begynner fellingen. Heretter strikkes kun rett.

[6r, 2 r smn] ut omgangen. (Det felles altså 2 ganger på hver pinne, i alt 8 ganger på omgangen).
Strikk 6 omganger r uten å felle.
[5 r, 2 smn] ut omgangen. (Det felles altså 2 ganger på hver pinne her også) .
Strikk 5 omganger r uten å felle.
[4 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 4 omganger.
[3 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 3 omganger.
[2 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 2 omganger.
[1 r, 2 smn] ut omgangen.
Strikk 1 omgang.
[2 smn] ut omg. Det er nå 8 masker igjen.
Klipp av garnet og trekk det gjennom de siste maskene.
Fest tråden godt! Jeg pleier å sy en ekstra runde gjennom de siste maskene, og deretter feste tråden godt på vranga. Bedre med litt for mye enn litt for lite!

Og dett var dett! Lett som en plett!
Gratulerer med ny sokk!
Og hvis du har fulgt tipset om å strikke sokkene parallelt, har du nå et nytt par sokker:

Nyvaskede og fine, men ikke blokket (hva er vitsen med å blokke sokker??). Greie å strikke, lette å ta av og på, gode å ha på, gode å gå med. Strikket i Opal på pinner 2,5, veier 85 gram.

Dette er forresten sokkepar nr 28. Enda godt jeg har besemt meg for ikke å gjennomføre The 52 Pair Plunge to the bitter end, ellers måtte jeg ha strikket 24 par sokker i påsken + mai, ojojoj...
Takk for sokkefølget - og god påske!

Liten sokkeskole - foten...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangborden her.
Hælen her.

Sokken så slik ut da jeg forlot den etter forrige runde - jeg hadde strikket forsterket hæl, felt til kilehæl, strikket 9 m og satt et merke. Dette er starten på omgangen.

Jeg strikker hver bit av sokken i en ny farge - det er for å se de forskjellige delene av sokken bedre, men du kan selvfølgelig strikke ensfarget eller stripete eller akkurat hva du vil.

Nå skal det plukkes opp masker på hver side av hælen.
I de fleste norske oppskrifter står det at du skal plukke opp masker på hver side av hælen og strikke dem vridd første gangen. Eller du skal plukke dem opp vridd. Uansett hvordan du gjør det, har det lett for å bli hull, og jeg har funnet ut at det som funker best er å strikke opp maskene i stedet. Men her, som med det meste her i verden, er det smak og behag og det finnes ingen fasit for hva som er "riktig".
På denne sokken strikker jeg opp maskene i siden.

Da jeg strikket hælen, tok jeg første masken på hver pinne løst av, og fikk en slik kjede med masker i hver side:

Jeg strikker opp maskene gjennom begge disse trådene, i hver maske nedover hele siden. (Hvis du syns det er vanskelig å få til, kan du bruke en heklenål i stedet, dra tråden gjennom de to løkkene og sette masken inn på strikkepinnen).

Ok, da setter vi i gang:
1. pinne: Start ved merket og strikk 9 m rett.

Så begynner jeg å strikke opp masker. Jeg strikker altså gjennom begge løkkene i masken.

Fortsett hele veien ned. Antall masker avhenger av hvor lang du strikket hælen. Jeg strikket hælen ganske lang, og fikk 18 masker. Du får kanskje et annet tall, avhengig av hvor lang du strikket hælen din. Men det spiller ingen rolle, forskjellen blir ubetydelig in the end. (Men det bør vel strengt tatt ligge et sted mellom 15 og 20).

For å unngå hull mellom hælen og foten, plukker jeg opp en ekstra maske i overgangen. Jeg bare stikker pinnen inn et vilkårlig sted og strikker opp en maske - sjekk at det ikke blir noe hull (du ser det med en gang - og blir det hull, stikker du pinnen ned et annet sted i stedet). Nå har jeg 9 + 18 + 1 maske på pinnen. Du har kanskje et annet tall, men det spiller som sagt ingen rolle.

2. og 3. pinne: Nå har jeg kommet til vrangborden oppå foten. Den går over 34 masker og starter med 2 vrange - fordelt på to 2 pinner. Denne vrangborden/disse 2 pinnene skal strikkes som den er helt frem til tåfellingen.

4. pinne: Her plukker jeg opp 1 maske i overgangen, akkurat som jeg gjorde på motsatt side, og så strikker jeg opp like mange masker her som på 1. pinne, i mitt tilfelle 18 m. Strikk 9 m. Jeg har nå 1 + 18 + 9 masker på pinnen. Du har kanskje et annet tall, men det skal være likt som 1. pinne.

Nå ser sokken sånn ut:

Nå skal det strikkes der den blå tråden forsvinner ut til venstre.
Det skal være 64 masker rundt foten, så her må det felles.
Først strikker jeg en omgang for å gjøre alt klart:

1. pinne: Strikk 9 r. Så kommer de maskene jeg strikket opp på siden av hælen - de strikker jeg vridd rett, da blir det tett og fint og ingen hull. De siste 2 m på pinnen strikkes vridd r smn.

2. og 3. pinne: Vrangbord.

3. pinne: 2 vridd r smn, strikk alle maskene som ble strikket opp vridd r, 9 r.

Nå skal det felles. Jeg lager en kile på hver side av hælen - dette gjør sokken lett å ta av og på og gir fin passform. Vrangborden sørger for god stretch så sokken sitter godt på foten. Jeg har strikket massevis av sokker, fine og flotte med fletter og hullmønster og mange farger, men det er den fine passformen over vristen og hælen som gjør nettopp denne sokken til en favoritt - selv om den kanskje er litt kjedelig å se på.

Tips: Hvis du ikke er vant til å strikke med fire pinner (vel, det er jo egentlig fem da, men fire med masker på), kan det være et tips å være ekstra oppmerksom på å stramme tråden til litt mellom pinnene, så det ikke blir synlige merker/hull i overgangen mellom pinnene. Det gjelder særlig mellom vrangborden oppå foten og glattstrikkingen under foten.

1. omg:
1. pinne: Strikk r til det gjenstår 4 m på pinnen, 2 smn, 2 r.
2. og 3. pinne: Strikk vrangbord som før.
4. pinne: 2 r, 2 r vridd smn, strikk r ut pinnen. *)

2. omg:
1. pinne: Rett.
2. og 3. pinne: Vrangbord.
4. pinne: Rett.

Gjenta disse 2 omg til det er 15 m på pinne 1 og 4. Det felles altså på annenhver omgang.

Det er nå 64 m på omg - 34 m vrangbord oppå foten og 30 m glattstrikk under foten.

*) Noen foretrekker å bytte ut 2 r vridd smn på 4. pinne med ssk. Ssk er en englesk forkortelse som betyr slip-slip-knit, og for de som ikke er vant til å strikke etter engelske oppskrifter, foregår det altså som følger:
slip = stikk pinnen inn i masken som om du skulle strikke den rett - men plukk den bare løst av uten å strikke den. Gjenta med maske nr 2.
knit = flytt begge maskene i en jafs forfra tilbake på venstre pinne og strikk dem sammen på vanlig måte.
Du har nå strikket 2 masker sammen til 1.

Mange mener at ssk gir en penere felling enn 2 vridd r smn, og det stemmer såvidt jeg kan se - når jeg ser nøye etter på nært hold. Men det er sjelden noen krabber rundt og sjekker sokkefellingene dine, så det blir i grunnen hipp som happ hva man velger - forskjellen er ubetydelig i denne sammenheng.

- - -

Nå er det altså 64 m igjen - da er det bare å strikke videre uten fellinger frem til tåfellingen, omtrent sånn:

Nøyaktig hvor tåfellingen skal starte, kan variere litt. Strikk frem til der lilletåa begynner, så tar vi finjusteringen neste gang.

Fortsettelse følger.
Tå her.

Pausegymnastikk: Jeg går ofte litt lei underveis - foten kan være langdryg å strikke. Da fester jeg tråder. Jeg fester alltid trådene underveis. Når sokken er ferdig - uansett hvor mange farger/striper/løse tråder jeg har hatt underveis - er det bare én tråd igjen å feste. Og det er i grunnen ganske deilig.

Ha en finfin dag!

Liten sokkeskole - hælen...

Dette har hendt:
Innledende runder her.
Vrangborden her.

Sånn ble sokken etter forrige innlegg:

- og alle de 30 rettmaskene bak skal nå på én pinne = hælen.

Tips 1: Jeg gjentar tipset om å strikke de to sokkene parallelt, så unngår du å bli sittende med en enslig sokk som aldri fikk noen følgesvenn - et utbredt fenomen blant sokkestrikkere.
Tips 2: Prøv sokken underveis, så du er sikker på at den passer! Litt sent å oppdage at f eks vrangborden er for trang når du har felt av tåa...

Litt teoretisk sokkematematikk (som du kan hoppe over hvis du vil): Teoretisk sett skal sokken nå deles i to - med halvparten av maskene oppå foten og halvparten under foten, dvs 32 + 32 = 64. Men da blir det ikke symmetrisk oppå foten - for med 2r 2vr-vrangbord må vrangborden være delelig på 4 + 2 for å bli symmetrisk (hvis du syns dette ble vanskelig å forstå, har du antakelig rett. Det var nokså dårlig forklart. Blås i det!).
Velger du å strikke en glattstrikket sokk, er 32 + 32 en god løsning.
På denne sokken blir det 34 masker oppå foten og 30 under - forskjellen er ubetydelig.

Du har nå 30 glattstrikkede masker bak på leggen, de skal være samlet på én pinne = hælmaskene. Nå strikkes hælen frem og tilbake på denne pinnen. (Resten av maskene, de foran på vrangborden, kan bare slappe av så lenge).
Første del av hælen = et firkantet stykke, som blir bakpå hælen. Også kalt forsterket hæl.
Andre del av hælen = en felling, "svingen" mellom hælen og fotsålen. Også kalt hælfelling.

Alt. 1 - glattstrikket hæl:
Det går helt fint å strikke glattstrikket hæl - rett på retta og vrangt på vranga. Men jeg anbefaler alternativ 2.

Alt. 2 - forsterket hæl:
Forsterket hæl blir tykkere, og dermed mer slitesterk. Den blir også mykere, og det er en fordel for folk (som meg) som har lett for å få gnagsår på hælen.

Jeg tar alltid første maske løst av, i stedet for å strikke den - rett på rettsiden og vrangt på vrangsiden.
Lengden på hælen - eller høyden om du vil - blir en smaksak. 5-6 cm er vanlig. Jeg liker at hælen går over hælknoken, det betyr at jeg må strikke ca 6,5 cm, men her må du måle på din egen fot.

Jeg har beskrevet hvordan man strikker en forsterket hæl her.

Kort sagt foregår det sånn:
På rettsiden: Ta 1. maske løst av, 1 r , deretter [ta 1 m løst av, 1 r], gjenta ut pinnen. Når jeg tar 1 m løst av her, stikker jeg pinnen inn i m fra høyre mot venstre, som om den skulle strikkes vrangt, men bare løft den over på høyrepinnen uten å strikke den.
På vrangsiden: Ta 1. maske løst av, strikk vrangt ut pinnen.

Gjenta disse to pinnene til hælen er lang nok. Avslutt med en vrangpinne. Nå ser det sånn ut:

Når du tar første masken på hver pinne løst av, blir kanten sånn:

Nå skal det felles til hæl. Det kan gjøres på utallige måter, men de to som oftest går igjen i norske oppskrifter (i hvert fall de oppskriftene jeg har sett), er båndhæl og kilehæl.

Båndhælen ser sånn ut:

Den ser ut som et bånd over hælen. Helt grei hælfelling, og ganske vanlig.

Kilehælen ser sånn ut:

Den ser ut som en kile inn i hælen. Forskjellen er ikke så stor, men jeg syns kilehælen har best passform. Og som du sikkert har skjønt hvis du har lest med helt hit: Jeg er en passformfreak. Her kommer derfor beskrivelse på kilehæl.

Du sitter nå med 30 masker på pinnen og er klar til å starte på rettsiden.
1. pinne: 17 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
2. pinne: 6 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
3. pinne: 7 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
4. pinne: 8 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
5. pinne: 9 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
6. pinne: 10 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
7. pinne: 11 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
8. pinne: 12 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
9. pinne: 13 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
10. pinne: 14 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.
11. pinne: 15 r, 2 r vridd sammen, 1 r, snu.
12. pinne: 16 vr, 2 vr sammen, 1 vr, snu.

Det er nå 18 m på pinnen.
Strikk 9 m og sett et merke (maskemarkør eller tråd) midt på pinnen = 9 m på hver side av merket.
Dette er nå starten på omgangen.

Fortsettelse følger.
Fot her.
Tå her.

Spør i vei hvis du lurer på noe. (Jeg svarer i kommentarfeltet).
Og meld fra sporenstreks om du oppdager noen feil  :-S
 
Ha en flott dag!

Liten sokkeskole - ooops, en trykkfeil...

Jeg beklager, men det hadde sneket seg inn en trykkfeil i dette innlegget, under Vrangbord - del 2.
Feilen er rettet opp, og jeg håper det ikke har medført problemer for noen.

Er det noe du lurer på, er det bare å spørre! Jeg svarer i kommentarfeltet.

Liten sokkeskole - vrangborden...

Dette har hendt:
Innledende runder her.

Okey, da setter vi i gang med første sokken! Er du smart - og har to sett med pinner - strikker du sokkene parallelt. Først litt på den ene (f.eks. vrangborden), så det samme på den andre osv. Jeg gjør ofte det - det er den beste metoden mot andresokksyndromet (dvs. at du sitter der med én ferdig sokk - og den andre sokken som aldri blir ferdig. Velkjent fenomen).

Sokken består av [1] vrangbord (= leggen), [2] hæl, [3] fot og [4] tå.

Men først må jeg si litt om anatomi. Noen har tynne ben, og noen har tykke. Her i Norge har de fleste kraftige ben - dvs.  at når du skal kjøpe italienske støvletter for eksempel, så er de som regel for trange over leggen. Tipper mange av dere skjønner hva jeg snakker om her...  :-)  Det er altså ganske stor forskjell på leggen og ankelen.

Jeg har følgende tommelfingerregel:
Sokker med vrangbord opp til 15 cm strikker jeg rett ned - dvs ingen fellinger.
Har sokken lenger vrangbord, legger jeg opp flere masker og feller litt underveis for å få bedre passform, slik at sokken skråner innover - passe vid rundt leggen, og samtidig sitter godt rundt ankelen.

Demo-sokken har ca 24 cm vrangbord - altså feller jeg noen masker sånn halvveis omtrent.

Vrangbord - del 1:

Legg opp 72 masker. Fordel maskene på 4 pinner - det blir 18 masker på hver pinne.
Det strikkes rundt. Strikk vrangbord med 2 rette 2 vrange (forkortes heretter 2r 2vr).
Fortsett slik til arbeidet måler ca 12 cm.

Variasjonsmulighet: Du kan gjerne strikke 1r 1vr, i stedet for 2r 2vr, det skal visstnok gi en mer elastisk vrangbord, men forskjellen er ikke så veldig stor. Smak og behag.

Jeg strikker i ensfarget garn, og håper at det blir bedre på bilder. Fargen skal forestille grønn, men lyset var ikke helt godt. Bruk gjerne flerfarget garn, strikk i striper eller hva som helst.

Vrangbord - del 2:

Mange liker å strikke glattstrikkede sokker, og det er jo helt greit, men det er helt klinkende klart at jo mer vrangbord, desto mer elastiske sokker - og jo mer elastiske sokker, desto bedre passform - og jo bedre passform, desto bedre sitter sokken oppe. Og det er en stor fordel når man er ute og går.

Men - det går jo som kjent saktere å strikke vrangbord enn glattstrikk (dvs bare rette masker rundt og rundt). Derfor har me juksa litt - og nederste halvdelen av vrangborden/leggen har derfor vrangbord foran og glattstrikk bak. Det fungerer helt fint. I samme slengen felles noen masker så sokken får fin passform rundt ankelen, sådan:

La oss si at omgangen starter midt bak - bruk en maskemarkør eller trådenden som guide. (Omgangen starter med 2r masker).
1. pinne: Strikk [2 r, 2 r smn] 4 ganger, 2 r.
2. og 3. pinne: 2 vr, [2 r 2 vr] 8 ganger.
4. pinne: [2 r, 2 r smn] 4 ganger, 4 r.
Det er nå 64 masker på omgangen, fordelt på 34 masker vrangbord foran og 30 masker vrangbord glattstrikk (rett) bak på sokken.

Variasjonsmulighet: Du kan selvfølgelig fortsette å strikke vrangbord helt ned til hælen, men husk da å felle ca 8 masker sånn omtrent halvveis, ved å strikke 2 vr sammen til 1 vr i noen av vrangfeltene (gjerne fordelt over flere omganger).

Strikk videre til arbeidet måler ca 24 cm, eller til ønsket lengde.
Nå er vrangborden/leggen ferdig.
Sett de 30 maskene bak (de som er glattstrikket) på én pinne. Nå er det altså 3 pinner, i stedet for 4.

Fortsettelse følger.
Hæl her.
Fot her.
Tå her.

Lurer du på noe, er det bare å spørre. (Jeg svarer i kommentarfeltet).

Ha en fin tirsdag!

Liten sokkeskole - en slags knitalong...

I et lettsindig øyeblikk foreslo jeg å kjøre en liten sokkeskole her på bloggen. Så kom jeg plutselig på at jeg kanskje burde ha forberedt meg litt først. Det hadde sikkert vært lurt. Men pytt pytt - dette blir en impulsiv sokkeskole - kan bli interessant det også   :-D

Hyggelig at så mange vil være med og strikke sokker!
Planen er å forklare hvordan jeg strikker en vanlig sokk, bit for bit, uke for uke. Du kan bli med underveis - eller bruke det som en oppskrift senere. Og så får jeg meg jo et par sokker til av yndlingssokkeoppskriften i samme slengen!

Men - til lags åt alle kan ingen gjera, som det heter i visa. Noen vil strikke ovenfra og ned, mens andre vil lære nedenfra og opp.

Jeg sier det bare - verden var mye enklere før! Da jeg lærte å strikke sokker (i forrige årtusen), var det bare én slags opplegg å velge mellom, tre slags hæler og to slags tåfellinger. Og alt foregikk ovenfra og ned, på vanlige strømpepinner.

Nutildags - etter at denne internetten kom inn i våre liv - er alt blitt så avansert! Både engelskmenn og amerikanere vil gjøre det så vanskelig - særlig amerikanerne elsker mange varianter av måter å legge opp på, utallige fancy hæler og diverse tåfellinger. Man kan strikke både oppover og nedover, på strømpepinner, korte eller lange rundpinner osv osv. Så hva skal man velge da??? Man kan jo bli forvirret av mindre (i hvert fall jeg, som er naturlig litt forvirret fra før... :-S ).

Svaret blir derfor som følger:
Jeg kommer først til å gå gjennom en klassisk sokk, strikket ovenfra og ned, på 5 strømpepinner, med forsterket hæl, kilehælfelling og stjernetå.
Hvis man aldri har strikket sokker før, kan det være forvirrende og litt vanskelig å starte med tåa-opp-sokker, mange nye teknikker å lære seg og mye nytt å forholde seg til. Derfor velger jeg en "vanlig" sokk først. Så kan jeg vise tåa-opp i neste omgang. Og det finnes massevis av fine forklaringer på nettet på hvordan strikke alle slags sokker i alle mulige varianter allerede, både på norsk og engelsk (og mange andre språk), det er bare å lete seg frem for den som er ivrig. Men jeg starter med basic - så kan man heller avansere til høyere nivåer etter hvert. Fancy sokker er gøy, men enkle sokker er best!

Jeg merker alle innleggene med "sokkeskole". Når du scroller nedover siden, kommer du etterhvert til "Etiketter" i høyremargen, og der finner du "sokkeskole"-innleggene. Det er allerede noen der fra før (har gått gjennom et par teknikker on request tidligere).

Sokkene på bildet strikket jeg i fjor. De er ganske vanlige, klassiske sokker, strikket på pinner 2,5 mm og med flerfarget Opal sokkegarn. Dette er veldig greie sokker - de er enkle å ta av og på, strammer ikke noen steder, passer perfekt overalt, skrukker ikke og sklir ikke ned i bruk. Man kan ta på seg sokker og støvler eller joggesko og gå på tur i timevis - sokken sitter som et skudd. De er dessuten slitesterke og er like fine etter flere måneders flittig bruk. Det er sånne sokker jeg skal vise her.

Du trenger:

Sokkegarn med løpelengde 320-400m/100g. Det er den tykkelsen som på enkelsk kalles Fingering. Sisu, Opal, Regia etc etc. Sandnes har også et nytt strømpegarn som heter Fantasy som ser lovende ut. (Jeg har testet det såvidt - her). Du trenger et sted mellom 50 og 100 gram.
Jeg skal bruke Opal fra lageret, det har løpelengde 400m/100g, og er et ganske typisk sokkegarn. Det kan virke litt hardt og upersonlig, men det er behagelig å ha på og varer evig. 

Pinner: Strømpepinner 2,5 mm.
Jeg liker best å strikke på 15 cm metallpinner fra Addi, men det er smak og behag. Bambus, tre, lange, korte - alt går. (Du kan selvfølgelig strikke på rundpinne også, men jeg kommer ikke til å forklare noe om det her).

Strikkefasthet:
Jeg strikker relativt fast, men ikke stramt. Sokkene blir elastiske, så det er ikke så nøye.

Størrelse:
Damestørrelse, sånn cirka.

Da er det bare å nøste garnet, kvesse pinnene og gjøre seg klar!
(Og jeg må jo ta noen bilder i hui og hast... :-o  ).

Fortsettelse følger.
Vrangbord her.
Hæl her.
Fot her.
Tå her.

Teblogg...

Nå er dette en te-blogg. Siden jeg er så glad i te, hev jeg meg på da Pukka søkte etter testsmakere. Alltid spennende å smake på nye tesorter!

Her er teen jeg skal smake på. Jeg kjenner såvidt til Pukka-teen fra før, har smakt på noen få sorter, og nå er jeg i full sving med å smake på resten. Det kommer nok en rapport eller flere etter hvert, tenker jeg.
Her er Pukkas hjemmeside.

Jeg har ikke skrevet så mye om te her på bloggen tidligere - men saken er at jeg er en lidenskapelig te-elsker, og har en betydelig samling av ulike teer på bakrommet, pluss en anselig mengde teremedier, kopper, kanner og annen moro. Jeg drikker all slags te - sorte, grønne, hvite, oolong, mørke, smaksatte og diverse blandinger. Felles for alle er at det må være god te - det drikkes ikke så mye gul Lipton fra pose her i gården. Selve trikset med teen er at den må trekkes ved riktig temperatur og akkurat passe lenge. Mange mener for eksempel at grønn te er bitter, eller besk, men det er bare når den er feil tilberedt. Jeg drikker som oftest te i løsvekt og bruker sjelden poser, men nå gjør jeg et unntak for Pukka-teen, for jeg syns den er god likevel. Så nå blir det poser i noen dager fremover. Og te er sunt, folkens!

Jeg fikk ikke et eneste garnnøste til bursdagen, men ellers fikk jeg alt hva hjertet måtte begjære - roser og diamanter, vin og konfekt, te og fine kremer, gavekort og bøker, blomster i fleng, og mye, mye mer. Rosene på bildet fikk jeg av Mannen. 50 store, vakre roser. Jeg har aldri fått en så diger bukett før, og de måtte presses ned i den største blomstervasen med rå muskelkraft. Å få dem opp igjen var som å dra av en gummistøvel - én holdt og én dro. I dag måtte de ut, for intet varer evig, dessverre. Det er ikke med lett hjerte man kaster 50 roser, om de er aldri så visne...

Sokkeskole?
Jeg har fått flere spørsmål om jeg kan forklare hvordan jeg strikker sokker. Det kan jeg godt, om det er interesse for det. Det kan for eksempel organiseres som en KAL, der jeg går gjennom bir for bit av sokken. Noen som blir med?

Og det var alt for i dag. Ha en flott tirsdag! Det skal bli kanonvær - og VARMT - her på Østlandet :-D

Liten sokkeskole 2...

Flere har lurt på hvordan jeg strikker firedelt tåfelling, så her kommer et lynkurs.
Da jeg lærte å strikke sokker (langt tilbake i forrige årtusen), lærte jeg at det finnes to slags tåfellinger, flat tå og stjernetå. I nyere tid har jeg forstått at tallet antakelig er nærmere en million, for særlig i amerikanske oppskrifter later det til å være én tåfelling for hver oppskrift… Amerikanerne er utrolig oppfinnsomme når det gjelder å finne flest mulige metoder for alt. Men det enkle er ofte det beste - i hvert fall for oss med dårlig hukommelse  :-)
Firedelt tåfelling er såre enkelt. Det er en slags mellomting mellom flat tå og stjernetå. Flat felling er, som du sikkert vet, sånn som brukes på selbuvotter. Jeg syns den egner seg best til votter, og bruker det sjelden på sokker. Stjernetå er den vi lærte på skolen, der fellingen går i åtte ”stråler” inn mot tuppen av sokken. Det gir en ganske lang, smal tåfelling. De fleste av dere kan sikkert denne - den er ganske vanlig her til lands. På bildet til venstre ser du et typisk eksempel på stjernetå - du kan se fellingene ligger som "stråler", ganske tett. Dobbeltklikk på bildet hvis du vil se bedre.
Her ser du firedelt felling - et "kryss" med felling i hver side og midt oppå og midt under. Den fant jeg i ”Strikk og bruk”-boka til Du Store Alpakka, en bok med mange fine oppskrifter jeg kan tenke meg å strikke sånn litt etter litt. Denne fellingen gir en rundere og buttere tå enn stjernetåen, så man må strikke sokken litt lengre før fellingen tar til. Det er vanskelig å si noe eksakt her men jeg pleier å starte fellingen sånn ca ved tuppen av tå nr 2. Omgangen starter midt under foten, og maskene er fordelt på 4 pinner.

1. pinne: 1r, 2 smn, strikk til det gjenstår 3 m, 2 vridd smn, 1 r. Gjenta dette på de andre pinnene ut omg. Det felles altså 2 m på hver pinne = 8 m på hele omgangen. Strikk 2 omg uten felling.Gjenta dette en gang til.
Fell deretter på hver 2. omg til det er 16 m igjen.
Strikk 2 smn ut omg = 8m. Klipp av garnet og trekk det gjennom de siste m.


Og dett var dett. Lykke til!

Liten sokkeskole...

Pillan lurte på hvordan man strikker forsterket hæl. Godt spørsmål. Jeg hadde strikket sokker i nesten 40 år før jeg lærte om forsterket hæl. Ikke lærte vi det da vi strikket sokker på skolen, og ikke kan jeg huske å ha sett eller hatt noen forsterkede hæler i oppveksten heller. Det står ikke noe om dette i Gyldendals Store Håndarbeidsbok fra 1963, som er min strikkebibel (kjøpt på Mammutsalg ca 1973). Det nærmeste jeg har kommet forsterket hæl, er noen sokker med vrangbordstrikk (1r – 1vr) på hælen.
Først i fjor kom jeg over en sokkeoppskrift – husker ikke hvilken - der hælen var strikket i en bestemt teknikk, slik at den ble tykkere og dermed mer slitesterk. Og siden har jeg strikket de fleste sokkene mine med forsterket hæl. Smart, for det er jo alltid på hælen det går hull først. Jeg meddelte dette med entusiasme til Kjære Mor, som er en dyktig strikker og dessuten håndarbeidslærer – hurra, en ny måte å strikke hæl på! Men nei, dette hadde hun lært som jentunge av kona til sveiseren* på gården der hun vokste opp, så intet er nytt under solen. Men jeg tror ikke forsterket hæl har vært spesielt vanlig her i Norge?

Det foregår på følgende vis. Jeg går ut fra en helt vanlig sokk, der hælen strikkes frem og tilbake over halvparten av maskene. I min strikkebibel står det: ”Hælen strikkes frem og tilbake i glattstrikk, rett på rettsiden og vrangt på vrangsiden”. Jeg bytter det ut med:
På rettsiden: Strikk 2 m (noen strikker den første masken, jeg tar den alltid løst av – fritt valg), deretter [ta 1 m løst av, 1 r], gjenta ut pinnen. Når jeg tar 1 m løst av, stikker jeg pinnen inn i m fra høyre mot venstre, som om den skulle strikkes vrangt, men bare løft den over på høyrepinnen uten å strikke den. Siden de fleste oppskrifter opererer med partall på hælen, vil du få 2 r i begynnelsen og 1 r på slutten av pinnen. Spiller ingen rolle.
På vrangsiden: Strikk vrangt hele veien.
Gjenta disse to pinnene til hælen er lang nok.
På denne måten får du en struktur som er litt tykkere enn vanlig glattstrikk.
Hvis du ikke skjønte noen ting, skyldes det antakelig mine litt tvilsomme pedagogiske evner. Men PRØV selv i praksis, så blir det forhåpentligvis litt klarere.

Forsterket såle har jeg funnet på selv – her bruker jeg samme teknikken på maskene under foten, det gir en myk og deilig såle å trå på. Fint for sånne som meg som går i sokkelesten innendørs hele vinteren (og i år også delvis om sommeren).

(Jeg har sett en variant av denne metoden i amerikanske oppskrifter, blant annet hos CookieA, der man strikker rett på rettsiden og løfter av annenhver maske på vrangsiden i stedet. Spiller ingen rolle, resultatet blir det samme).
Jeg mangler dessverre evnen til å fatte meg i korthet. Her har jeg forklart en enkel liten finesse med et av verdens lengste blogginnlegg. Bær over med meg, og spør hvis det er noe.
*For uinnvidde: En sveiser er ikke en som sveiser i metall, for det heter jo smed. En sveiser er derimot en fjøsrøkter på en gård, en som steller kuene. Sveisere er en utdøende rase, men det fantes fortsatt en og annen i min barndom.