På Kvinnedagen...

Gratulerer med dagen, alle medsøstre!

På denne dag strikker jeg rødstrømper, og tenker på alle de som gikk i bresjen for at vi skulle få en likestilt og bedre hverdag, våre formødre som bare kunne drømme om lik rett til utdanning, lik lønn for likt arbeid, selvbestemt abort, kvinner i alle styrer og rett til ammepauser - med lønn.

Kvinnedagen ble markert første gang i 1909,  i Norge i 1915, i første omgang for å kjempe for kvinnelig stemmerett. I Norge fikk kvinner stemmerett i 1913, mens Sveits fikk det først i 1971. Siden har våre formødre kjempet igjennom mange små og store endringer, bit for bit, ting som vi tar som en selvfølge i dag men som til sammen har forandret vår hverdag og gitt oss bedre liv. Vi har mye å være takknemlige for.

På en dag som denne er det fort gjort å bli litt melankolsk - ett år har gått siden sist vi feiret Kvinnedagen, og Annepålandet har blitt et år eldre - for jeg er født på denne dag, klokken halv ti om formiddagen, for nøyaktig femti år siden. Det er vanskelig å bli femti år når man ikke helt har greid å følge med inni hodet sitt. Det er et barn i oss alle, og når jeg sitter her og ser på falmede bilder fra Begynnelsen, virker det så kjent. Var det ikke i går jeg satt der med mor i blomsterenga? Var det ikke nå nettopp vi satt der og smilte så fornøyd, i et hav av timotei og smørblomster og rødkløver, mens fluene surret og kuene beitet, med skigarden i bakgrunnen og bringebær i krattet? Hvor ble det av alle årene egentlig, de som har falmet bildet?

Det er som Dattera sa, da hun var på størrelse med meg her på bildet og skulle forklare at tiden gikk: "Årene ble for mange!" På en dag som denne føles det nettopp sånn - årene ble for mange. Det er overveldende. Heldigvis har jeg mange fine, om enn falmede, bilder og mange gode minner og mye å være takknemlig for.

Og heldigvis, nylig leste jeg disse bevingede ord inne på Facebook, det var den humoristiske Niesen min som kunne opplyse følgende: Å feire fødselsdag er sunt. Statistikken viser at de som feirer flest fødselsdager, også er de som lever lengst.

Så det er all grunn til å feire, så snart mimringen er unnagjort. Nå skal jeg heise flagget og gå ut og feire Kvinnedagen med min gode venn I, vi skal spise lunsj og utveksle livserfaringer (eller skravle og kose oss, som det også kalles). Og her er noen favoritter fra min rikholdige samling av visdomsord til hverdag og fest:

En krok av ditt hjerte er alltid 20 år.
Som regel kommer alderens klokskap for sent - livets dumheter er allerede begått...
Alder er som å bestige et fjell - man blir nok litt andpusten, men får mye bedre utsikt.
Gled deg over hvert eneste lys på kaken. Det er grunn til å feire alt det liv du har blitt tildelt!

Ha en fin Kvinnedag!