Ryktene går om at ordrebekreftelsen her på bloggen har slått seg litt vrang (de robot-ordene, du vet). Nå har jeg skrudd dem av, så får vi se åssen det går. Funker det?
Haha, ja jeg skrudde visst av ordrebekreftelsen, men skrudde visst på den med at alle kommentarer må godkjennes av meg i stedet. Jaja, like greit det. Tusen takk for testingen, folkens! Dere er en grei gjeng, er dere! Takk!
fredag 24. august 2012
La det regne...
At strikking er in, er det vel ingen tvil om. Og at det regner en skvett eller fler hver eneste dag, er det heller ingen tvil om. Hver gang bikkja og jeg skal ut og lufte oss en tur, setter det i gang å regne igjen.
Men det er ingen grunn til å fortvile - i hvert fall ikke for en strikkedame - når man kan få sånt regntøy:
Marius-regnjakke fra paola.no. Perfekt tilbehør her må vel være en Marius-genser? Fås både i kort og lang versjon, i rødt og blått. Fin!
"Fana" fra Søs Jensen. Syns strengt tatt den ligner mer på Setesdal, jeg, men det er jo ikke så nøye, bare man ikke blir våt. Denne likte jeg - men jeg tror strengt tatt ikke jeg ville gått med bare bein til... Jeg kjøpte meg en Søs Jensen regnfrakk for noen år siden, men da var det bare ensfarget å velge i. Hadde jeg ventet til i fjor, kunne jeg fått den med strikkemasker på. Og hadde jeg ventet til i år, kunne jeg altså fått denne. Søren og. Men så ville jeg jo ha blitt ganske våt i mellomtiden... :-)
Men det er ingen grunn til å fortvile - i hvert fall ikke for en strikkedame - når man kan få sånt regntøy:
Marius-regnjakke fra paola.no. Perfekt tilbehør her må vel være en Marius-genser? Fås både i kort og lang versjon, i rødt og blått. Fin!
"Fana" fra Søs Jensen. Syns strengt tatt den ligner mer på Setesdal, jeg, men det er jo ikke så nøye, bare man ikke blir våt. Denne likte jeg - men jeg tror strengt tatt ikke jeg ville gått med bare bein til... Jeg kjøpte meg en Søs Jensen regnfrakk for noen år siden, men da var det bare ensfarget å velge i. Hadde jeg ventet til i fjor, kunne jeg fått den med strikkemasker på. Og hadde jeg ventet til i år, kunne jeg altså fått denne. Søren og. Men så ville jeg jo ha blitt ganske våt i mellomtiden... :-)
Fin! Og fin lue til! Med et par Annepålandet-mitts i tillegg kan høsten bare komme! Og det beste av alt: Det er norsk, dette regntøyet. Jeg heier på norsk design - hurra!
Ønsker deg en riktig fin helg - forhåpentligvis uten regntøy!
torsdag 23. august 2012
Hva skjer'a...?
Man kan kanskje lure på om dette egentlig er en håndarbeidsblogg, ettersom det har vært nokså lite håndarbeiding her i det siste. Men det er håndarbeid på gang! Med inspirasjon fra to fine damer jeg traff på Projos strikketreff i juni, holder jeg på med et par ting:
1. Hva er dette da tro? Oppskriften har jeg fått fra Lisbeth, tusen takk! Likte den godt - det blir nok fler av samme sort etter hvert. Ubeskrivelig vakker melert farge som dessverre har gått ut - i Tynn Alpakka fra DSA. Litt forsiktig blokking må til, så bilder, og så kommer det her på bloggen. Du har sikkert gjettet hva det er allerede?
2. I'm the lucky one! Fra Vilma fikk jeg plategarn i nydelig blått. Virkelig vakker blåfarge, litt melert, med en ekstra blå dært hist og pist, akkurat sånn som jeg liker aller best. Jeg har aldri strikket med plategarn før, det er en interessant erfaring. Det skal bli noe fint noe. Mer bilder kommer etter hvert - jeg tror det blir bra!
3. Jeg driver med en bestilling. Jeg strikker ikke så ofte på bestilling - jeg er så ubeskrivelig dårlig på tidsfrister. Men nå er jeg nesten ferdig, Liv! September, var det ikke det da?
På mandag kommer forresten gryteklutene mine i Allers.
Ønsker alle en strålende torsdag!
1. Hva er dette da tro? Oppskriften har jeg fått fra Lisbeth, tusen takk! Likte den godt - det blir nok fler av samme sort etter hvert. Ubeskrivelig vakker melert farge som dessverre har gått ut - i Tynn Alpakka fra DSA. Litt forsiktig blokking må til, så bilder, og så kommer det her på bloggen. Du har sikkert gjettet hva det er allerede?
2. I'm the lucky one! Fra Vilma fikk jeg plategarn i nydelig blått. Virkelig vakker blåfarge, litt melert, med en ekstra blå dært hist og pist, akkurat sånn som jeg liker aller best. Jeg har aldri strikket med plategarn før, det er en interessant erfaring. Det skal bli noe fint noe. Mer bilder kommer etter hvert - jeg tror det blir bra!
3. Jeg driver med en bestilling. Jeg strikker ikke så ofte på bestilling - jeg er så ubeskrivelig dårlig på tidsfrister. Men nå er jeg nesten ferdig, Liv! September, var det ikke det da?
På mandag kommer forresten gryteklutene mine i Allers.
Ønsker alle en strålende torsdag!
tirsdag 21. august 2012
2 somre...
I dag blir sukkerklumpen vår to år - hurra! I sommer har hun vist seg som en solid båtsmann ombord på skuta vår. Tinka e l s k e r å kjøre båt, og står alltid ved ripa og følger med på bølgene. Hun blir yr og vill av glede når vi nærmer oss brygga, og koser seg ombord.
Noen liker vind i håret, Tinka liker vind i ørene. Å, det er så gøy å kjøre båt! Håper vi rekker noen båturer til før sesongen er over for i år. Og i dag skal vi feire bursdag - hurra!
Ønsker alle som er innom en finfin dag!
lørdag 18. august 2012
Betenkeligheter...
Det er lenge siden det har vært noen oppdatering på Himmelskjerfet her på bloggen.
Hver dag tar jeg et bilde av himmelen, eller flere. Så noterer jeg det i en notisbok. Og så strikker jeg det jeg ser.
Eller... det var i hvert fall planen.
Hver dag har jeg tatt bilder og notert, men strikkingen har blitt hengende litt etter.
I ferien tok jeg meg sammen og strikket meg ajour. Bildene er fra ferien vår på Hvasser tidlig i august.
Og jeg har fått betenkeligheter.
For hva tenkte jeg egentlig på, da jeg startet på dette??? Tenkte jeg i det hele tatt?
Rundstrikket skjerf, med dobbel tråd tynn alpakka pluss en tråd mohair for at det skulle bli ekstra tykt og pusete.
Joda. Skjerfet blir ENORMT - svært, tykt, tungt og veeeeldig langt. Allerede i juli var skjerfet 1,3 meter og veide 350 gram. Og fortsatt gjenstår nesten halve året. Det blir rent for meget av det gode. Det blir rene styrkeløftet å drasse rundt på dette skjerfet. Her henger det over hekken, som var ganske høy...
Så nå har strikkingen stoppet opp igjen - mens jeg tenker meg om. Jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre med monsterskjerfet - fortsette som om ingenting har skjedd, eller rekke opp???
Hva ville du ha gjort?
Uansett må du ha en riktig fin søndag!
Hver dag tar jeg et bilde av himmelen, eller flere. Så noterer jeg det i en notisbok. Og så strikker jeg det jeg ser.
Eller... det var i hvert fall planen.
Hver dag har jeg tatt bilder og notert, men strikkingen har blitt hengende litt etter.
I ferien tok jeg meg sammen og strikket meg ajour. Bildene er fra ferien vår på Hvasser tidlig i august.
Og jeg har fått betenkeligheter.
For hva tenkte jeg egentlig på, da jeg startet på dette??? Tenkte jeg i det hele tatt?
Rundstrikket skjerf, med dobbel tråd tynn alpakka pluss en tråd mohair for at det skulle bli ekstra tykt og pusete.
Joda. Skjerfet blir ENORMT - svært, tykt, tungt og veeeeldig langt. Allerede i juli var skjerfet 1,3 meter og veide 350 gram. Og fortsatt gjenstår nesten halve året. Det blir rent for meget av det gode. Det blir rene styrkeløftet å drasse rundt på dette skjerfet. Her henger det over hekken, som var ganske høy...
Så nå har strikkingen stoppet opp igjen - mens jeg tenker meg om. Jeg er veldig i tvil om hva jeg skal gjøre med monsterskjerfet - fortsette som om ingenting har skjedd, eller rekke opp???
Hva ville du ha gjort?
Uansett må du ha en riktig fin søndag!
torsdag 16. august 2012
Sommernatt på Øyeren...
Det gjelder å gripe dagen mens den er der - og natten også. I en sommer med mye regn, må man slå til på en solskinnsdag. Her er vi på båttur på Øyeren, bildet er tatt ved Gansvika.
Jeg har fått flere spørsmål om hva slags kamera jeg bruker. I sommer har jeg tatt alle bildene med Canon Powershot G12, et greit lite kompaktkamera som jeg har kjøpt hos FotoVideo i Oslo, og som jeg er veldig godt fornøyd med. Jeg har et Canon speilreflekskamera også, som jeg bruker av og til. Men Powershoten er så grei å ta med seg på tur - jeg har byttet ut originalreima med en lengre reim så jeg kan bære det på skrå over skuldra, kjekt og hendig.
onsdag 15. august 2012
This is the End of the World...
Vi har sannelig mange snurrige stedsnavn her i Norge!
I Nord-Trøndelag har vi Hell, i Bergen ligger Paradis. Sykler du i Nordmarka, kommer du forbi Bjørnsjøhelvete, og på Tjøme i Vestfold har vi Verdens Ende (kart her).
Vi tok en tur til Verdens Ende i ferien. Det er et vernet friområde på sørspissen av øya Tjøme i Vestfold, sør for Tønsberg. Det er vakkert der - med flott natur og vid utsikt utover havet, med svaberg og holmer, småbåthavn og fiskemottak. På toppen av svabergene ligger en liten restaurant, og tidligere var det et akvarium her også, men det er stengt nå. Tjøme kommunes tusenårssted ligger her, en hellelagt, sirkelformet plass med trebenker. Utsikten over her er fra denne plassen.
Det er mektig natur på Verdens Ende - mye vind, mye hav, mye stein.
Og det karakteristiske vippefyret, som du ser mellom mastene her - det er en modell av gamle fyr, og ble bygd som turistattraksjon i 1932. Man fylte kurven med kull, tente på, og så ble hele bålet heist til værs og kunne ses av sjøfarende langt utover havet. Smart!
Litt kultur fikk vi også med oss - for der ute mellom bakkar og berg utmed havet sto fotoutstillingen Northern Women in Chanel, som har fått mye medieoppmerksomhet tidligere i sommer. Dette er en utstilling basert på bildene til fotokunstnerparet Peter Farago og Ingela Klemetz-Farago, og består av en serie motefotografier av de mest ettertraktede fotomodellene fra de nordiske land.
Ved første øyekast syntes jeg nesten utstillingen var litt malplassert her, ute på svabergene, midt i guds frie natur. Men bare nesten. Jeg ble gående og titte en lang stund. Anbefales, om man har muligheten til det. Utstillingen står ut september.
Vakre kvinner i vakre kreasjoner fra Chanel. Den danske modellen Louise Pedersen på svaberget.
Den svenske modellen Sigrid Ågren. Dette var bare to av mange bilder der ute i havgapet.
Utstillingen har tidligere vært vist i Stockholm og København, og er også utgitt i bokform. Alt overskudd av prosjektet går til Redd Barna.
Hold på hatten! Siden jeg ikke fant noe bilde av norske damer (jeg lette kanskje ikke godt nok), tenkte jeg at jeg fikk ta et selv, for å få en viss nordisk balanse...
Det blåste friskt, himmelen var blå, sola skinte, og det er vanskelig å ta bilde av seg selv. Karakteristisk sveis i motlys.
(Ikke alle ser ut som Chanelmodeller, greit nok det - eller som det het i Body Shops reklamekampanje fra noen år tilbake: "Det finnes tre milliarder kvinner i verden som ikke ser ut som toppmodeller, og bare åtte som gjør det," haha).
Etter det kulturelle innslaget gikk vi opp til restauranten. Den som har hund, må sitte ute. Det var det visst bare vi som gjorde - men utsikten var fin!
Ikke rart det heter Verdens Ende! Her oppe blåste det enda mer - brusflaskene blåste av bordet og det var bølger i kaffekoppen. Jeg kommer fra en dal i innlandet - jeg er ikke vant til sånn vind, jeg.
Vi trodde et øyeblikk at det skulle bli regn, men vinden - hurra for vinden! - drev skyene inn over land. Og så ble jeg sittende og skue utover mot horisonten - kun forstyrret av et containerskip nede i høyre hjørne, mens jeg filosoferte litt over havet, slik mennesket har gjort til alle tider - - -
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig.
På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden.
Vakkert. Vet du hvem som har skrevet det?
Det skrev Alexander Kielland i boka "Garman og Worse" fra 1880.
Til slutt gikk jeg inn i det bittelille vippefyret - der blåste det gjennomtrekk fra alle kanter. Og alle var enige om at det var en fin tur - både Tinka, Gemalen og jeg.
I Nord-Trøndelag har vi Hell, i Bergen ligger Paradis. Sykler du i Nordmarka, kommer du forbi Bjørnsjøhelvete, og på Tjøme i Vestfold har vi Verdens Ende (kart her).
Vi tok en tur til Verdens Ende i ferien. Det er et vernet friområde på sørspissen av øya Tjøme i Vestfold, sør for Tønsberg. Det er vakkert der - med flott natur og vid utsikt utover havet, med svaberg og holmer, småbåthavn og fiskemottak. På toppen av svabergene ligger en liten restaurant, og tidligere var det et akvarium her også, men det er stengt nå. Tjøme kommunes tusenårssted ligger her, en hellelagt, sirkelformet plass med trebenker. Utsikten over her er fra denne plassen.
Det er mektig natur på Verdens Ende - mye vind, mye hav, mye stein.
Og det karakteristiske vippefyret, som du ser mellom mastene her - det er en modell av gamle fyr, og ble bygd som turistattraksjon i 1932. Man fylte kurven med kull, tente på, og så ble hele bålet heist til værs og kunne ses av sjøfarende langt utover havet. Smart!
Litt kultur fikk vi også med oss - for der ute mellom bakkar og berg utmed havet sto fotoutstillingen Northern Women in Chanel, som har fått mye medieoppmerksomhet tidligere i sommer. Dette er en utstilling basert på bildene til fotokunstnerparet Peter Farago og Ingela Klemetz-Farago, og består av en serie motefotografier av de mest ettertraktede fotomodellene fra de nordiske land.
Ved første øyekast syntes jeg nesten utstillingen var litt malplassert her, ute på svabergene, midt i guds frie natur. Men bare nesten. Jeg ble gående og titte en lang stund. Anbefales, om man har muligheten til det. Utstillingen står ut september.
Vakre kvinner i vakre kreasjoner fra Chanel. Den danske modellen Louise Pedersen på svaberget.
Den svenske modellen Sigrid Ågren. Dette var bare to av mange bilder der ute i havgapet.
Utstillingen har tidligere vært vist i Stockholm og København, og er også utgitt i bokform. Alt overskudd av prosjektet går til Redd Barna.
Det blåste friskt, himmelen var blå, sola skinte, og det er vanskelig å ta bilde av seg selv. Karakteristisk sveis i motlys.
(Ikke alle ser ut som Chanelmodeller, greit nok det - eller som det het i Body Shops reklamekampanje fra noen år tilbake: "Det finnes tre milliarder kvinner i verden som ikke ser ut som toppmodeller, og bare åtte som gjør det," haha).
Etter det kulturelle innslaget gikk vi opp til restauranten. Den som har hund, må sitte ute. Det var det visst bare vi som gjorde - men utsikten var fin!
Ikke rart det heter Verdens Ende! Her oppe blåste det enda mer - brusflaskene blåste av bordet og det var bølger i kaffekoppen. Jeg kommer fra en dal i innlandet - jeg er ikke vant til sånn vind, jeg.
Vi trodde et øyeblikk at det skulle bli regn, men vinden - hurra for vinden! - drev skyene inn over land. Og så ble jeg sittende og skue utover mot horisonten - kun forstyrret av et containerskip nede i høyre hjørne, mens jeg filosoferte litt over havet, slik mennesket har gjort til alle tider - - -
Intet er så rommelig som havet, intet så tålmodig.
På sin brede rygg bærer det lik en godslig elefant de små puslinger som bebor jorden; og i sitt store kjølige dyp eier det plass for all verdens jammer. Det er ikke sant at havet er troløst; for det har aldri lovet noe: uten krav, uten forpliktelse, fritt, rent og uforfalsket banker det store hjerte - det siste sunne i den syke verden.
Vakkert. Vet du hvem som har skrevet det?
Det skrev Alexander Kielland i boka "Garman og Worse" fra 1880.
Til slutt gikk jeg inn i det bittelille vippefyret - der blåste det gjennomtrekk fra alle kanter. Og alle var enige om at det var en fin tur - både Tinka, Gemalen og jeg.
mandag 13. august 2012
Høstmoten...
Det er bare å ta frem de tykke strikkepinnene, damer.
Mens Skappel-genseren går sin seiersgang over land og strand, presenterer Vogue høstmoten på tykke pinner. Ikke spesielt avansert, så dette greier vi. Hvis vi vil, da.
Det er lett å la seg avlede av hatten her, men det er altså skjerfet som er hovedtema. Tykt garn, tykke pinner. Og sikkrhetsnåla blir viktig til høsten. Flere motetips her
.
Mens Skappel-genseren går sin seiersgang over land og strand, presenterer Vogue høstmoten på tykke pinner. Ikke spesielt avansert, så dette greier vi. Hvis vi vil, da.
Det er lett å la seg avlede av hatten her, men det er altså skjerfet som er hovedtema. Tykt garn, tykke pinner. Og sikkrhetsnåla blir viktig til høsten. Flere motetips her
.
Mareritt...
Jeg har jo narkolepsi, og en del av moroa er at man har mer mareritt enn folk flest. Det er skumle saker som foregår i drømmeland. Ofte er det vanskelig å skille - hva har jeg drømt, og hva er virkelighet? Den stakkars Gemalen våkner ofte av at jeg hyler i søvne. Men heldigvis, som oftest glemmer jeg det meste idet jeg våkner. Og heldigvis - symptomene kommer og går, og nå er det lenge siden sist jeg hadde mareritt.
Men her om natta skjedde det igjen. Denne gangen var det av en ny og snillere sort - men jammen var det skummelt nok for en strikker, hør bare:
Jeg drømte at det hadde vært innbrudd her. Vi hadde innbrudd for mange år siden, det er sikkert derfor jeg drømte det. Og hva tror du tyvene hadde tatt? Jo, de hadde vært i sokkeskuffen min og forsynt seg - blant annet med jernverksokkene mine. Skrekk og gru - det er jo de fineste sokkene mine! For et mareritt!!
Som drømmer flest, var den borte idet jeg våknet, men plutselig dukket den opp i hodet et par dager senere. Jeg måtte sjekke i skuffen, og heldigvis - alt var i den skjønneste orden. Puh - enda godt det bare var en drøm!
Men tyvene hadde god smak - det skal de ha!
Ønsker deg en fin og drømmeløs dag!
Men her om natta skjedde det igjen. Denne gangen var det av en ny og snillere sort - men jammen var det skummelt nok for en strikker, hør bare:
Jeg drømte at det hadde vært innbrudd her. Vi hadde innbrudd for mange år siden, det er sikkert derfor jeg drømte det. Og hva tror du tyvene hadde tatt? Jo, de hadde vært i sokkeskuffen min og forsynt seg - blant annet med jernverksokkene mine. Skrekk og gru - det er jo de fineste sokkene mine! For et mareritt!!
Som drømmer flest, var den borte idet jeg våknet, men plutselig dukket den opp i hodet et par dager senere. Jeg måtte sjekke i skuffen, og heldigvis - alt var i den skjønneste orden. Puh - enda godt det bare var en drøm!
Men tyvene hadde god smak - det skal de ha!
Ønsker deg en fin og drømmeløs dag!
fredag 10. august 2012
Fagert er landet...
Fagert er landet, het det i en sang vi lærte på barneskolen.
Det er ingen som kan den sangen mer, men den står i skolesangboka. Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, står det i sangboka. Mellom bakkar og berg utmed havet, sang vi på skolen, se Norges blomsterdal, vårt fedreland vi frydes ved, så grønt er gresset ingensteds, så fullt av blomster vevet. På solen jeg ser. Ja, lystelig det er i nord, blant fjell og li og fjord. Vi elsker dette landet - furet, værbitt, med de tusen hjem.
Det er ikke jeg som har funnet det på, det står i skolesangboka, alt sammen.
Og det er fint, det er et vakkert land vi bor i, med hav og himmel, fjell og fjord, og uendelig mye n a t u r. Og blomster! Her er flere sommerbilder fra ferien vår i forrige uke - fra turer i strandkanten. Alt blir så fint med sol på!
Men hva er dette? Rognebær??
Det er ikke til å komme fra - sommeren er på hell, snart er det høst.
Men fortsatt er det sol og sommer - selv om jeg ante et snev av høst i luften da Tinka og jeg var ute og plukket villbringebær i dag. Det var noe med himmelen - høy og knallblå og klar, slik den ofte er om høsten. Men - det er lov å håpe på noen fine sommerdager enda!
Ha en finfin helg, uansett vær- og føreforhold!
Det er ingen som kan den sangen mer, men den står i skolesangboka. Fagert det stig av blåe hav, soli ho sprett og ho glader, står det i sangboka. Mellom bakkar og berg utmed havet, sang vi på skolen, se Norges blomsterdal, vårt fedreland vi frydes ved, så grønt er gresset ingensteds, så fullt av blomster vevet. På solen jeg ser. Ja, lystelig det er i nord, blant fjell og li og fjord. Vi elsker dette landet - furet, værbitt, med de tusen hjem.
Det er ikke jeg som har funnet det på, det står i skolesangboka, alt sammen.
Og det er fint, det er et vakkert land vi bor i, med hav og himmel, fjell og fjord, og uendelig mye n a t u r. Og blomster! Her er flere sommerbilder fra ferien vår i forrige uke - fra turer i strandkanten. Alt blir så fint med sol på!
Men hva er dette? Rognebær??
Det er ikke til å komme fra - sommeren er på hell, snart er det høst.
Men fortsatt er det sol og sommer - selv om jeg ante et snev av høst i luften da Tinka og jeg var ute og plukket villbringebær i dag. Det var noe med himmelen - høy og knallblå og klar, slik den ofte er om høsten. Men - det er lov å håpe på noen fine sommerdager enda!
Ha en finfin helg, uansett vær- og føreforhold!
mandag 6. august 2012
Syv dager med ingenting...
Folk har det så travelt nutildags. Vi har det så travelt med å få med oss alt som skjer at vi nesten glemmer å få med oss selv noen ganger.
Da er det godt å gjøre ingenting - litt god, gammeldags avslapning uten noen som helst planer. Jeg tror det er sunt for sjelen. Gå på en gressgrodd sommervei, ligge på et svaberg og bare være til, sitte på en brygge og høre på Bygget, se Norges blomsterdal - det er hva jeg kaller en smak av honning!
Det var hva Gemalen og jeg gjorde i forrige uke. Vi leide et rødt sommerhus med klatreroser og blå himmel i en vakker hage i svingen bak rugåkeren. Sola skinte, biene surret og Tinka bjeffet på alle som syklet forbi. Lutter idyll.
Den dagen det regnet, hang rosene litt med hodet, men vi klagde ikke på utsikten. Ganske fint!
Men sola skinte for det meste. Å få en hel uke med sol (unntatt den ene dagen med regn) - i Norge - sommeren 2112, det føltes nesten som å vinne i Lotto. Og i hagen vokste rips i solnedgang.
Jeg har sagt det før, og jeg sier det igjen:
Ingen ting er som norsk sommer når fuglene kvitrer og sola skinner og gresset er grønt.
Og det var så mye nyper! Hvem har forresten sagt at orange og rosa ikke passer sammen? Ingen ting er som norsk sommer når fuglene kvitrer og sola skinner og gresset er grønt.
Naturen blander farger friskt og freidig - og alt passer sammen. Ganske fint!
Når regner plasker på taket hjemme, skal jeg huske på hvordan det var å våkne til blafrende, hvite gardiner og blå himmel, tusle barbent ut i gresset og plukke bringebær til frokost og lese avisen fra i går, mens biene surret i lavendelhekken og Tinka bjeffet på naboens gressklipper og trosten som turnet i morelltrærne.
Det ultimate feriestrikketøyet - Marte Helgetuns hals, strikket i bilen i sommersol:
2 nøster Faerytale, liten rundpinne fire og en halv, 120 masker, strikk rundt og rundt så lenge garnet rekker. Ingen tankevirksomhet involvert - man kan konversere med sjåføren og nyte synet av geitrams i veikanten underveis. Ganske fint!
Og i vinter skal jeg ta på meg halsen, og kanskje litt av sommervarmen fortsatt sitter i, hvem vet, og så skal jeg tenke på sommeren som var - men bare på de dagene med blå himmel og klatreroser og nyplukket bringebær til frokost. Og lavendel.
Og i vinter skal jeg ta på meg halsen, og kanskje litt av sommervarmen fortsatt sitter i, hvem vet, og så skal jeg tenke på sommeren som var - men bare på de dagene med blå himmel og klatreroser og nyplukket bringebær til frokost. Og lavendel.
Det var godt med ferie!
Ha en finfin dag!
lørdag 4. august 2012
torsdag 2. august 2012
Blågrønn...
For en stund siden heklet jeg disse pulsvarmerne, i en slags sikksakkteknikk som jeg likte veldig godt. Det er jo mange som hekler sikksakk for tiden, det er en vanlig teknikk til tepper. Men dette er en litt annerledes metode, som jeg ikke har sett før. Den er tett og fin og stødig, og egner seg godt til småprosjekter. For oppskriften jeg brukte - se linken over.
På Projos strikketreff i juni var jeg selvfølgelig innom den rikholdige butikken deres. Der fant jeg et fint, dyp blågrønt garn i en lekker, litt tung kvalitet. Garnet heter Zen Yarn Garden Serenity 20, består av 70% merino, 20% kasjmir og 10% nylon, og det er håndfarget. Jeg er litt svak for denne fargen, den er fin til meg.
Så da ble det pulsvarmere igjen, da. Mens de røde jeg lagde sist var i fnugglett alpakka, er disse tunge, nesten litt silkeaktige, med fint fall. Fine på hver sin måte. Det er Dattera som er modell, for hun hadde så fin, matchende neglelakk (Dior, hvis jeg ikke husker feil). Men de er til meg! Det er nok bare rundt håndleddene jeg fortsatt er like slank som 20-åringen, gitt. Akk ja.
De er heklet med heklenål 2,5, og det gikk med litt under et halvt hespe. Garnet er dyrt og deilig, så det er fint at man kan få to par ut av det, om man vil.
Jeg er jo ikke noe særlig for pynt og fjas, men litt perler er fint - én på hver spiss. Perlene heklet jeg på underveis med heklenål nr 1, fiffig teknikk. Perlene har jeg hatt i hundre år, tror de stammer fra Du Store Alpakka i sin tid. De er fine, for de er litt større enn de perlene man vanligvis får kjøpt, og dermed er hullet litt større også. Ellers kan det bli vanskelig å få heklenåla + garnet gjennom hullet.
Pulsvarmerne er myke og gode å ha på, jeg er fornøyd!
Og nå fikk jeg lyst til å hekle et skjerf i samme teknikken - tenk så lekkert det kunne blitt i sølvgrå silke i tynntynn lacekvalitet! Har noen fine hesper på lur. Det vil antakelig holde meg beskjeftiget resten av livet...
Og mens jeg tenker over om det var en lur idé, får du ha en riktig fin dag!
PS: Tusen takk for nyttige og utfyllende svar på forrige innlegg! Det er bloggleserne sine det, tenker jeg. Nå årner det seg nok etter hvert!
Abonner på:
Innlegg (Atom)