Votter fra Island...

Jeg har visst helt glemt å vise frem de nye vottene mine, som jeg kjøpte på Island i høst. Det var mye håndstrikk å få kjøpt på Island - og omtrent alt var veldig fint. Jeg har vist helt glemt å blogge om Islands-turen også, sett sånt. Det får komme etter hvert. Her er vottene på tur til Liastua, som er en passelig kort søndagstur for en lat en. Gode vafler har de også :-) 

Enkle i fasongen, men gode og varme å ha på. Tipper disse er strikket i Lett-Lopi eller dobbel Plötulopi. Dobbel Plötulopi var det islendingene brukte mest av selv, når de strikket gensere og andre plagg, fordi det var det rimeligste garnet. Mykt og godt ble det også, og med fantastiske, melerte farger. Det holder ikke å se dem i en nettbutikk - for virkeligheten er så mye bedre. 

Åh, islandsk garn - jeg må skrive mer om det en annen dag. Men ikke midt oppi julestria. Denne uka kommer begge ungene hjem til jul. Godt vi har noe som heter forhåndsprogrammerte innlegg her i bloggeland, hehe. For dette innlegget er jo ikke skrevet i dag. I dag driver jeg sikkert med noe helt annet. Baker julekaker, kanskje?  Eller går tur med islandsvottene mine, hvis sola skinner. Ha en finfin førjulsdag!

Både votter og vinter...

Vi har hatt et fantastisk vær i november og desember, for det meste. Det er nesten så man glemmer at det er årets mørkeste og tristeste måneder vi er inne i. Men lite snø, bare et lite dryss i ny og ne, som har forsvunnet igjen etter noen dager. 

Snart er det jul. Jeg er ikke helt i julestemning enda, så jeg får blogge om noe annet i stedet. Votter, for eksempel.

Jeg har veldig sansen for souvenir-garn. I sommer var vi på Bornholm en tur. En vidunderlig vakker øy, men jeg fant ikke noe garn der. På veien hjem var vi innom Göteborg et par dager. Er man i Göteborg, må man gå innom garnbutikken Strikk, som ligger i Vallgatan midt i sentrum. Finfin butikk! Der fant jeg knallgrønt pelsull-garn. Det var så grønt at jeg bare måtte kjøpe det. Gotlandsk pelsull, fra danske Filcolana, kjøpt i Sverige fikk bli med hjem til Norge.

Vel hjemme igjen fikk jeg nydelig garn i gave fra min gode strikkevenn Ann / Pinneguri, som hadde vært på ferie på Gotland. Gotlandsk pelsull fra Maja garnet i vakkert sølvgrått og konjakkbrunt. To fine hesper som måtte få bli noe spesielt.

Votter fikk det bli. De tre feriefargene gikk så fint sammen, i et helt enkelt og greit stripemønster som var morsomt å strikke og der fargene fikk spille hovedrollen. Det ble utrolig myke og gode votter. Nye favoritter - disse tar jeg selv!

Oppskrift: Askeladden fra votteboka vår - "Eventyrvotter". Stripene fant jeg på i farten.
Garn: Filcolana Gotlandsk pelsuld (grønn), Maja garnet gotlandsk pelsull (grå og konjakkbrun)
Pinner: 3 mm

Både vottene og boka er forresten ypperlige gaveidéer, om du skulle være i knipa sånn oppunder jul. Du rekker fint å strikke et par votter i løpet av uka, skylle dem opp i helgen, pakke dem inn på mandag og levere gaven på tirsdag - i god tid før jul!

Som du sikkert ser, er bildene tatt tidligere i høst, mens det fortsatt var både blåbær og høstfarger i skogen. Vi møter aldri noen, Tinka og jeg, når vi går tur her inne mellom granene. Men tror du ikke - akkurat denne dagen, da jeg hang votter opp i trær og krabbet rundt i lyngen og tok bilder, da kom det både en og to syklister brasende gjennom buskene og tittet rart på meg. "Sprø dame", tenkte de sikkert, før de harvet videre på livets landevei. Jaja.

Det ble forresten plass til en latvisk flette også. Og forresten så er det visst kanskje mest furuer, og ikke gran, her.
Ha en finfin førjulsdag og en god, ny uke!

En garnfargers bekjennelser...

Det går en fargebølge over landet. Det er ikke godt å si hva det skyldes - nostalgi kanskje? Uansett, i sommer har jeg skaffet meg to nye bøker:

Den til venstre, Plantefarging av Eva Lutnæs, har jeg kost meg med i sommer. Det er virkelig en fin bok - koselig og inspirerende på samme tid. Den andre har jeg ikke fordypet meg i enda, men jeg gleder meg til å studere den nærmere utover høsten. Jeg må nok skaffe meg mer erfaring på baken før jeg begir meg uti vaidens spennende verden.

Da denne bloggen var ganske ny, i 2009, farget jeg garn for aller første gang. Jeg hadde lest en artikkel i et amerikansk blad om farging av garn med ting og tang du hadde i kjøkkenskapet. Det var morsomt - men det sto ingen ting om lysekthet, beising og andre vesentlige ting. Men gøy var det. Jeg bestemte meg for å farge mer.

Her er forresten alt jeg skrev om farging den gangen - med diverse matvarer, KoolAid og konditorfarge.

Men tiden flyr jo så fort nutildags - det skulle gå seks år før jeg prøvde farging igjen. Og nå har jeg altså fått meg en ny hobby - nemlig garnfarging. Det er så spennende - det er botanikk, kjemi og magi i skjønneste forening. Og kanskje litt hekseri? Muligens, det gjenstår å utforske.

Jeg bestemte meg for å prøve kaldfarging først.

Og det foregår omtrent sånn:

Man tager et Norges-glass, plukker litt kvist og kvas, stapper det opp i glasset sammen med litt garn, fyller opp med vann, og setter det ut i sola en tre ukers tid. Så skal sola/varmen sette igang en gjæringsprosess oppi glasset, og garnet tar fargen til seg. Null kjemikalier, renslig og greit.

Merete / Monstermønster har blitt bitt av samme basillen som meg og har blogget om det her. Nå er jeg spent på om hun får samme resultater som meg. Litt erfaringsutveksling er ikke å forakte.

Jeg begynte med skogens kvist og kvas - bjørk, rogn og gran.
Fra matskapet prøvde jeg gurkemeie og te.
Og fra fryserens dyp blåbær og solbær - her skal intet være uprøvd.



Fargeforsøk 1 - BJØRKELØV

Bjørkeløv skulle gi beige til brunt garn. Det er mulig det er snakk om vårens første skudd her, det sto det ikke noe om i boka. Men jeg plukket i hvert fall de nyeste og friskeste bladene jeg fant tidlig i juli.

Grønt og fint - jeg hadde store forhåpninger til bjørka.

Så stappet jeg det i oppi glasset, sammen med ubleket ullgarn og vann. Og så stod det der i tre uker. Jeg fylte på med friskt vann og ristet litt på glasset i ny og ne.

Da jeg dro på sommerferie, ble glassene satt ut på legd for at de ikke skulle gå tørre. Det gikk bra. Det så fortsatt lovende ut.

Da vi kom hjem fra ferie, så det sånn ut. Bjørka hadde liksom mistet piffen, men garnet hadde tatt lite farge. Og det luktet fortsatt friskt av bjørkeløv i krukka.

Mulige feilkilder: (1) Det var ikke sol, og (2) det var ikke varmt heller, vannet var iskaldt og kan det bli noen gjæring da, mon tro?? Ikke vet jeg, jeg er bare en glad amatør. Men gjærer det, skal det vel lukte noe?

Uansett, det hadde gått tre uker og noen av de andre krukkene begynte å lukte faretruende råttent, så jeg tok opp og skylte garnet. Beige til brunt garn, sto det i boka, veeeldig lyst gulbeige ble resultatet hos meg. Nesten så det ikke var bryderiet verdt. Terningkast 2.

Og siden alle garn med respekt for seg selv må ha et navn, ble dette hetende LØVSPRETT. Løvsprett står i fare for å bli overfarget til noe mer spennende i neste runde.

Mer i neste innlegg. Nå er det natta her.
Ha en fin søndag!

Favorittgarn og gode minner...

Det er så mange slags fine garn der ute. Og nye kommer stadig til.

Men mitt favorittgarn, det er enkelt.

Det er  r e s t e g a r n,  det. Bittesmå nøster og hesper som ble liggende igjen. Smått og stort, hummer og kanari. Rester man har fått av andre er mest spennende. Og finest av alt er  a r v e g a r n. Ingen ting slår arvegarn. Jo eldre, jo bedre.

Dette, for eksempel, er arvegarn av beste sort. Heilo fra Dale-garn, fra den gangen både ulla og produksjonen var norsk. Det er ørlite tykkere og atskillig mer ullete enn dagens Heilo. Dalegarn har faktisk produsert Heilo siden 1938 - i over 75 år.

Jeg har stor familie på alle kanter, og i min grønne barndom hadde jeg mange grandtanter. Det var fine gamle damer med revepels rundt halsen og spennende familieselskaper. To av dem bodde sammen hele livet, gjennom gode og onde dager, ja, det var endog en grandonkel med. Tre av bestemors ugifte søsken, som aldri flyttet hjemmefra, men forble boende under samme tak gjennom tykt og tynt. Tantene strikket, i hvert fall én av dem. Jeg vil tippe at hun holdt på med det til utpå 60- eller 70-tallet omtrent. Etter hvert har de alle vandret, det jordiske gods ble fordelt mellom arvingene, og jeg fikk garnet. Slekt skal følge slekters gang, og nå er det jeg som skal strikke med garnet fra tante Anna. Det kjennes ganske fint, i grunnen.

Det er ikke godt å si hvor gammelt garnet mitt er, men det er kjøpt på Nova, og kostet 6 kroner og 50 øre, ifølge prislappen. Er det noen der ute som husker når et 100 grams hespe med Heilo kostet 6,50? Og kan det stemme at Nova var en butikk på Linderud på 60-tallet?? Jeg vil tippe at garnet er kjøpt omtrent da - så det er kanskje rundt 50 år gammelt. Kom gjerne med innspill om du husker noe fra dengang da - det kunne vært morsomt å vite!

Det står ikke noe om løpemeter eller strikkefasthet, men Dale ønsker god fornøyelse, og ulla er norsk.
Den ligger forresten oppå Vinterrose-kofte mi, som jeg skrev om her. Det var før jeg klippet den opp - på det øverste bildet kan du se "midtrabatten" som jeg klippet i.

Farge- og partinummer er på plass. Garnet er nydelig gråmelert, i en mellomgrå farge. Hva menes med "kondisjonert vekt", tro?

Selv om ulla er gammel, behøver jeg ikke å frykte for møll. Garnet er nemlig møllsikret til evig tid. Tror jeg da - det er vel det som menes med "varig møllekte"?

Og mer står det ikke på lappen - så her får man bare gjette på strikkepinner og denslags. Så det gjorde jeg - basert på erfaring og øyemål.

Her har jeg satt i gang. Garnet var vidunderlig å strikke med - mykt og ullete på samme tid. Noe av det beste jeg har strikket med, faktisk - skulle ønske det var mer enn bare den ene hespen.

Og ikke nok med det. Jeg har mer arvegarn - - -

Dette er gull. Fine, bittesmå nøster med Peer Gynt i vakre farger som ikke fins mer, 3-tråders Raumagarn, litt Heilo, Triplex og diverse andre uidentifiserte kuriositeter. Og alle passer så fint sammen - diverse blåtoner, grått, grønt og rust.

Dette var farger som moren min strikket med. Dette er garn fra min egen barndom, nostalgiske minner om kjære plagg som er slitt ut forlengst. Det var noen år siden nå at mor la strikkepinnene på hylla. Først strikket hun opp restegarnet - små selbuvotter og stripete sokker til alle de små barnebarna sine. Så la hun de aller minste restene i skapet - én liten pose til sokker og én til votter. Så la hun strikkepinnene vekk, så fikk hun Alzheimer. Alle de små barnebarna er store nå. Og jeg fant de små posene med de små nøstene i skapet da vi ryddet der.

Og så strikket jeg med arvegarnet mitt, av de aller fineste nøstene jeg har. Det ble et strikketøy fullt av minner - nostalgisk, fint og trist.
Hva det ble, skal jeg skrive om en annen dag.

Ønsker alle som er innom her en riktig fin dag! Skriv gjerne en kommentar så jeg ser at du har vært her - det er så koselig med kommentarer.

Norske...

Det var stor respons på innlegget mitt om norskprodusert garn her om dagen.

Marit med bloggen Elle-melle har laget en liste over norske garnprodusenter som produserer garn i Norge. Jeg legger inn lista her også - og den blir også stående i høyremargen. Syng ut om du vet om flere!

Hifa / Hillesvåg
Leine Merino
Løiten Angora
Nervei Mohair
Rauma
Sandnes
Selbu Spinneri
Sjølingstad
Spinnerigården / Hoelfeldt Lund
Sukkertoppen
Telespinn
Vallem gård
Villsaugården
Pickles selger også norskprodusert mohairgarn

Det er jo gledelig at så mange av dere som kommenterte kjøper norsk garn! Jeg prøver å være flink selv, og har blitt mye mer bevisst de senere årene. Men det er jo spennende å prøve litt forskjellige slags garn, og dessuten har man jo et årgangsgarnlager fra tider da man ikke hadde så stort fokus på dette, så siden jeg hovedsakelig strikker fra garnlageret mitt for tiden, blir det nok brukt litt av både det ene og det andre fremover.

Akkurat nå går det i norsk garn fra norske sauer. Dette er Norsk Pelsull fra Hifa - et ganske nytt garn som har fått veldig god mottakelse. Mykt og ullete på samme tid, og nydelig melert. Det skal bli en jakke - Clara av svenske Linnéa Öhman. Det går ganske fort på pinner 4, så forhåpentligvis blir den ferdig i en fei. Jeg tror alltid at det jeg strikker skal bli ferdig i en fei når jeg begynner på noe nytt - som oftest tar jeg feil... Men det gjør ingen ting - det viktigste er jo ikke NÅR det blir ferdig, men AT det blir ferdig, ikke sant?

Ha en riktig fin søndag! I dag er det Fastelavn - da blir det boller med kræm!

Made in Norway...

I går så jeg et innslag på nyhetene om norsk garn. Nå som Dalegarn skal flytte produksjonen til utlandet - noe som er både synd og trist, er det bare tre produsenter som fortsatt produserer garnet sitt i Norge - Rauma, Hifa og Sandnes. Ja, de glemte jo Sjølingstad, da, så da blir det vel fire. Pluss kanskje noen flere små-produsenter som jeg ikke kjenner til. (Kom gjerne med supplerende opplysninger her!)

Finull fra Rauma - tynt, fint, lett og luftig

Til sammen har disse produsentene et stort utvalg i flott kvalitet og til helt ok priser - det er noe for enhver smak. Tenk litt på det, neste gang du skal kjøpe garn.

Det er mange som hyler og skriker om at Gjestal kjøpte opp Dale og flytter produksjonen utenlands - men det er også veldig mange som kjøper billiggarn produsert i utlandet, og handler på nettet. Det er selvfølgelig helt ok å handle litt av hvert - men husk at det er en sammenheng her. Kjøp i hvert fall litt av garnet ditt fra norske produsenter!

Norsk Pelsull fra Hifa - real ull i uimotståelige, melerte farger

Mine norske favoritter er Finull fra Rauma, som kommer i 99 fine farger, Pelsull fra Hifa, som har herlig melerte farger på garn fra Norsk Pelssau, og Peer Gynt fra Sandnes, som har vært produsert i over 60 år og som heldigvis ser ut til å ha fått et oppsving igjen. Sjølingstads garn her jeg dessverre ikke fått prøvd enda.

Judith har skrevet et fint innlegg om saken her.

Gode, gamle Peer Gynt - som tidligere ble levert i 100 grams hesper

I samme slengen vil jeg slå et slag for den lokale garnbutikken. Stikk innom og kjøp litt garn der av og til også, ellers kan det fort gå som det gikk med en av de lokale garnbutikkene her (jeg bor rett utenfor Oslo, og har mange garnbutikker i rimelig radius herfra). På opphørssalget var det mange i køen som kjøpte garn til halv pris i bøtter og spann og sukket og beklaget at butikken skulle stenge. "Det skulle dere ha tenkt på litt før," svarte innehaveren.

Strikk i vei - og ha en fortreffelig dag!

(Bildene har jeg tyvlånt litt her og der fra nettet - i det godes tjeneste).

Da var OL over...

Da var OL over for denne gang. Mye har vært sagt om dette arrangementet, men det skal vi la ligge nå - for dette er en helt upolitisk strikkeblogg.

Men én ting er meget mystisk - for til tross for at det nesten ikke har vært noen innlegg her på bloggen i februar, så har det vært større trafikk enn noen gang. Hvorfor i alle dager?? Kanskje folk har sittet og glodd foran skjermen, og midt i smørekriser og tilstander "verre enn svartedauen" (i følge en av TV2's sportskommentatorer - jeg syns kanskje han overdrev en smule) har de klikket seg inn hos Annepålandet i stedet?? Lyder ikke som en god forklaring, syns jeg, men det det var de dagene smøringa var som verst at trafikken her var som størst. Jaja. Livet er forunderlig.

Sånn litt på tampen har jeg fått garn i posten, fra svenske Kia med nettbutikken Chili Gredelin. "To Putin with (all kinds of) love" heter dette hespet. Det er sokkegarnstykkelse, og består av 80% merino, 10% kasjmir og 10% nylon. Garnet er håndfarget i alle regnbuens farger og med korte fargeskift. Syns liksom det er litt for luksuriøst til å strikke sokker av, men hva skal man lage av det da da tro? Her trengs noen god idéer - kom gjerne med forslag!

Ønsker alle som er innom en strålende og helt OL-fri ny uke!

Både harde og myke pakker...

Det ble noen strikkede og heklede gaver fra denne kanten i år også, men ikke så mange. De fleste er vist her på bloggen allerede, eller kommer innom i nærmeste fremtid, så nok om dem.

Her skal det handle om hva jeg fikk, nemlig. Jeg pleier ellers ikke å få så mange strikkerelaterte gaver, mest fordi jeg ikke har ønsket meg det, antakelig - men i år ble det annerledes.

Den mest overraskende av alle årets gaver kom allerede på lille julaften, i postkassa, og det var ikke noe jeg hadde bestilt. Ja, jeg må få benytte anledningen til å takke for alle milde gaver som snille og gavmilde strikkere har begavet meg med i løpet av året - restegarn som jeg har fått både herfra og derfra, oppskrifter, den gamle hakkeboken til Solvor Hofsli (som jeg skrev om i dette innlegget) som jeg har lett etter i årevis og som Wenche hadde stående i hylla, Votteboken som jeg fikk fra Liv. Og det er sikkert mer, som jeg glemmer i farten. TAKK alle sammen! Dere er så snille, det setter jeg umåtelig stor pris på!

Og på lille julaften, altså, dumpet det en mystisk pakke ned i postkassa mi -

En hespe gammel & god Triplex pluss en koselig julehilsen fra Berit på Søstrenes Strikkeglede. Snakk om gave - det er jo en skatt! Tusen takk!

På julaften fikk jeg harde pakker - blant annet Bittamis sokkebok, som jeg gleder meg til å ta fatt på. Bare jeg får sokkeånden over meg igjen, blir det strikking hele året :-)

Garnvinde fikk jeg og - behørig testet på mitt julerotete kjøkken. Den funker som den skal. Tenk at jeg har strikket i 45 år uten en skikkelig garnvinde - det er utrolig, men sant. Men nå har jeg det :-)

Sist, men ikke minst, kjøpte jeg en julegave til meg selv. På 90-tallet fant jeg en fantastisk bok på biblioteket, full av informasjon og inspirasjon. Dessverre fantes den kun der - på biblioteket, den var forlengst utsolgt fra forlaget. Jeg lånte boken mange ganger, og lette forgjeves etter den på secondhand. Plutselig oppdaget jeg at den var gitt ut på nytt, i 2013, og dermed måtte jeg jo bestille den før den ble utsolgt igjen. På dansk, riktignok, men det gjør ingen ting, dansk og norsk er nesten likt å lese. Bibliotekboka var på norsk. "Kulturhistorisk strikkebibel" er det føyd til på forsiden siden sist, og det er stemmer. Denne kan jeg anbefale på det varmeste.

Det er morosamt med jula for dessa som er små, som det heter i Musevisa - men det er ganske morosamt for de store også. Ha en finfin dag!

Stalltips...

Cotinga fra Dalegarn er et vidunderlig deilig garn. 70 prosent merinoull og 30 prosent alpakka gir myke og gode plagg - det er godt å strikke med, blir pent og jevnt og kommer i mange fine, litt duse farger. Jeg kjøpte en hel del farger i fjor for å strikke et skjerf. Det ble det åpenbart ikke noe av, for garnet ligger der fortsatt.

Garnet ligger der fortsatt. Men så fikk jeg en idé - - -

Følg med, så får du se - - -


Jeg har strikket mye med Cotinga tidligere. Det kan minne litt om Freestyle, men er mykere og lubnere.
(Her og her og her kan du se hva jeg har lagd av det tidligere).

Dale burde strengt tatt sponse meg for denne eminente omtale, men neida, den er helt gratis, ærlig og kommer fra hjertet.

Ha en finfin dag!

Glorete, sa Dattera...

Dattera er min beste konsulent. Jeg spør henne ofte til råds, for hun har god smak, og snakker rett fra levra. Det er riktignok ikke alltid jeg hører på henne - men så er det ikke alltid hun hører på meg heller, så det går opp i opp.

Om disse sokkene hadde hun bare én ting å si: Glorete!

Sokkene er strikket i Mini Mochi fra Crystal Palace Yarns. Pinner 2,5 mm, 70 gram garn.
Jeg har lest om dette garnet på Ravelry. Det er første gangen jeg prøver det selv - og antakelig den siste. Regnbuegarn er gøy - syns jeg, men dette garnet splittet seg og var vanskelig å strikke med. Ugreit garn å jobbe med - det ble ikke pent.

Men sokkene er deilige og myke på foten, og sitter fint. Jeg har strikket en helt enkel sokk, med ribb her og der, tykk og god forsterket hæl, kilefeling - det gir den beste passformen, og flat tåfelling som følger tåa. Knit to fit, med andre ord.

Fargen heter 101 "Intense Rainbow". Det er noe magisk med regnbuen, og fargene her er flotte. Men - jeg blir grinete når det er en knute midt i et nøste så det plutselig skifter farge fra orange til lilla. Mye styr for å rette opp denne feilen - mye nøsting, noe banning og litt garn som havnet i søpla. Garnet er ganske dyrt, så det burde ikke inneholde knuter!

Disse havner nok i min egen sokkeskuff. Jeg liker fargene - en oppkvikker på en rainy day, så og si. Dessuten kan jeg ikke gi bort noe så stygt. Og på litt avstand ser de jo nesten greie ut   :-)

Dette er forresten mitt par #1 i 26 Pair Plunge2013-14 - en utfordring på Ravelry, der man skal strikke 26 par sokker på et år. Jeg strikker jo sokker jevnt og trutt uansett, så da meldte jeg meg like godt på her. Så får vi nå se åssen det går.

(Jeg har vært med før, for et par år siden. Den gangen skulle jeg faktisk strikke 52 par sokker på et år, men rakk "bare" 29 par. Det var jeg ganske fornøyd med, tross alt. Klok av skade meldte jeg meg på med 26 par denne gangen. Tror det var lurt).

Det er meldt strålende vær her på Østlandet. Ha en riktig fin lørdag!

Liten by - mye garn...

Lillestrøm er mer enn en fotballklubb og et stoppested for Flytoget - det er også en fin, liten by et par-tre steinkast fra Oslo. De fikk bystatus i 1997, så da jeg vokste opp var det altså bare et sted. Men nå er det en by - og selv om det graves og bygges til det ugjenkjennelige i sentrum, er det koselige småbypreget beholdt. Og selv om Lillestrøm selvfølgelig har sitt eget senter - Lillestrøm Torv, med de vanlige kjedebutikkene, er det fortsatt mange koselige butikker å finne i gatene. Lillestrøm er min nærmeste by.

Ta garnbutikker, for eksempel. Lillestrøm har hele tre garnbutikker å by på - og alle ligger nesten i samme gata. Sjekk kartet og ta utgangspunkt i Voldgata, rett ved stasjonen.

I krysset Voldgata/Solheimsgata ligger siste tilskudd - Lille Lotte. Ja, den ligger noen meter opp i Solheimsgata, da. Lille Lotte har verdens hyggeligste betjening omtrent, og mye fint garn, blant annet Du Store Alpakka, litt Hifa og BC-garn, Kauni, Hooked Zpagetti og mye mer. Her sitter det alltid noen og strikker i sofakroken, det er nesten litt utenlandsk garnbutikkstemning, og hver torsdag er det strikkekafe, det er bare å stikke innom.

Et lite stykke bortover i Voldgata ligger Mauds Garn. Denne butikken er innholdsrik - her har de det utroligste av garn jeg aldri har sett før, pluss de "vanlige" norske, godt utvalg i Kauni og Opal, knapper, perler, pinner, bånd og alt som på engelsk kalles haberdashery (= ting & tang & sysaker). Det er vanskelig å gå ut herfra uten noe i posen. Vegg i vegg med Mauds er det forresten et parkeringshus, om man skulle trenge det. Lurt å parkere i kjelleren, da sparer du penger - som kan brukes på garn i stedet  ;-)

Enda lenger bort i gata ligger Lillestrøm Sysenter. Denne butikken bare vokser og vokser, og tar snart hele kvartalet. Her har de symaskiner, stoffer av alle slag, også lappestoffer, det største utvalg av bånd jeg har sett i Norge, knapper og sysaker - og garn. Mye garn. I tillegg til de "vanlige" norske, har de diverse utenlandske garntyper, blant annet et rikholdig og vidunderlig utvalg av garn fra Rowan.

Om man har ledige armer og penger igjen på kontoen etter denne runden, har Lillestrøm fortsatt mye å by på. Flere interiørbutikker, for eksempel, har klumpet seg sammen i Lille Lotte-enden av gata. Her finner du blant annet Zanz, for de som vil ha det "ikke som hos naboen". I denne delen av Lillestrøm er de fine, gamle trehusene beholdt.

Og når du først er i Lillestrøm, hvorfor ikke ta turen innom Akershus Kunstsenter, noen meter lenger ned i Storgata. "Ta deg en kunstpause", reklamerer de med - de har ofte fine utstillinger, en liten, men fin butikk og leselounge, der du kan slenge deg nedpå og bla i kunstbøker.

Hopper du over kunsten, kan du heller ta kaffen hos gutta på Garcon i den gamle stasjonsbygningen. Her kan du også kjøpe nybakt brød og spise scones med hjemmelagd syltetøy. Her kan du sitte ute også, om været tillater, noe det tydeligvis har bestemt seg for ikke å gjøre i vår. Fra Garcon kan du gå tørrskodd over til den nye stasjonen, til Narvesen som tidvis har et ganske godt utvalg av strikke- og håndarbeidsblader. Fortsetter du tvers gjennom stasjonen og ut på baksiden, og tar til venstre, kan du et par ganger i måneden gå på strikkekafé på Pikene på hjørnet, sammen med mange trivelige strikkedamer. Det gjør jeg.

Og det var det. Til slutt kan du jo ta toget hjem - for på Lillestrøm stasjon går det alltids et tog. Mange tog, både hit og dit. Og dette innlegget er ikke sponset i det hele tatt, hvem skulle trodd det - det er skrevet i lutter glede over at det er så mange fine garnbutikker, like i nærheten.

Ha en fin dag - og ta det rolig. Leste nettopp i avisen at uka før 17. mai og uka for jul er de med flest trafikkulykker og -uhell. Så slapp av - det blir 17. mai allikevel! Flagg og paraply - det er alt du trenger...

Fargerikt...

Mange baller i lufta. Mange tråder å feste.

God søndag!

Mimrestund...

Foreldrene mine er veldig flinke til å rydde. Dessverre har ikke rydde-genet gått i arv. Her en dag fikk jeg en kasse med garn fra min grønne ungdom som de hadde ryddet frem fra kjellerens dyp. Det blir mimrestund av sånt, kan du skjønne.

Det var mange koselige gjensyn med ull fra 70-tallet - og litt akryl. Det var den gang Fritidsgarnet og Peer Gynt kom i 100 grams hesper. Hver hespe var delt inn i to fedd, hver på 50 gram. Veldig praktisk. Trengte du ikke en hel hespe, delte de den for deg i butikken. Peer Gynt var det vanligste genser-garnet, sammen med Triplex,  i hvert fall der jeg bodde. Superwash som Smart og Falk var ikke oppfunnet enda. Alpegarn var også et vanlig garn, som kom i 50 grams nøster.

Det var den gang alt garn var møllsikret - det er visst ikke lov mer. Er litt usikker på som menes med at garnet er "kondisjonert". Noen som vet?

"Mørk turkis" har jeg skrevet på siden her. Jeg husker godt det garnet. Vi gikk i fjerde klasse og skulle strikke votter. Vi hadde fått nytt skolebygg med håndarbeidssal og nytt, låsbart skap. Fru Strand låste opp for oss, og så fikk vi velge oss et hespe hver av alle de fine fargene som lå stablet der. Det var ca 1970, før Norge ble en rik oljenasjon, men skikkelig garn - det hadde vi. Ullgarn fra Sandnes, bomullsgarn- og stoffer fra Solberg, nye symaskiner fra Husquarna, fint og flott alt sammen - jeg husker det som det var i går. Jeg valgte meg en vakker, mørk turkis farge - den skinte nesten, husker jeg, den var så fin. Så lærte vi å strikke votter - med vrangbord, tommelkile og selbufelling. Frøken slet med oss, hun burde fått en medalje for den vottestrikkingen! Vottene mine ble korte og breie, mens hendene mine var lange og smale. De passet ikke sammen, så vottene ble rekket opp etter hvert. Jeg tok vare på det vakre garnet - det fikk bli med i flere prosjekter, blant annet et par stripete sokker i massevis av forskjellige farger. Så slantesokker begynte jeg med i tidlig alder. Jeg har fortsatt et bittelite nøste av det garnet - jeg har ikke råd til å bruke det opp. I dag ville vi vel kalt fargen "petrol", men i min grønne ungdom var det mørk turkis. Fineste fargen - ever.

Rart hva en pappeske med garn kan bringe frem av minner. Jeg likte "håndarbeiden" - selv om vottene mine ikke ble helt 100 prosent vellykket. Året etter strikket vi sokker i Treskogarn, de hadde jeg i årevis, utrolig slitesterkt garn. Blå var de. Akk ja,sann.

Ønsker deg en riktig fin fredag!

Struktur...

Jeg strikker meg en jakke i strukturstrikk. Litt struktur i hverdagen kan jo ikke skade.

Det er denne jakken her, designet av Mathilde Skår. Unge Mathilde Skår ble jeg først oppmerksom på da jeg fikk se den fine fanakofta hennes på Ravelry - fresheste fanakofta jeg har sett!

Nå har hun designet en jakke, og det er nettopp hva jeg trenger. Garnet er Norsk Pelsull fra Hifa - et helt nytt garn. Helt nydelig garn - i helt nydelige farger. Jeg valgte "Natur", som er en fin mellomgrå, melert farge. Jeg er litt forelsket i det garnet - det er real ull, og likevel mykt og deilig.

Siden jeg ikke bruker samme garn som i oppskriften, måte jeg jo strikke prøvelapp. Prøvelapp er ikke min sterkeste side - jeg hopper som regel over den biten der. Men nå strikket jeg altså prøvelapp, og da fant jeg ut at med dette garnet ble prøvelappen finest på vranga, så derfor blir innsida ut på min jakke.

Nå er jeg godt i gang, har kommet oppunder armene. Prøvelapp til tross - da jeg prøvde jakka satt den som et skudd. Men nå har jeg funnet ut at jeg vil ikke ha en jakke som sitter som et skudd, jeg vil ha en stor og luftig jakke. Så da må jeg vel bare rekke opp igjen da, og starte på nytt. Passer litt dårlig nå, midt oppi julegavestrikkinga - mye bortkastet tid - men garnet er så deilig å strikke med, og jeg er en tålmodig sjel, så det går nok bra. Da er det bare å kvesse pinnene og sette i gang.

Prøvelapp og prøvelapp, fru Blom, jeg strikker alt minst tre ganger uansett...

Ha en finfin tirsdag!

London...

Her kommer en liten snutt fra ferien vår i England nylig. Vi var først i London noen dager.

London er en flott by - her er det noe for enhver smak. Shopping kommer man vel ikke utenom i denne metropolen, i tillegg til kunst, kultur, historie, arkitektur, parker, hyggelige engelskmenn, og ikke minst - The Underground.

Jeg tar av meg hatten for the Underground. Effektivt, kjapt og billig. Selv på en overcrowded lørdag  funket systemet helt utmerket.

Da jeg var barn, fikk vi T-bane i Oslo. Det var stor stas - vi parkerte bilen på innfartsparkeringen på Grorud og tok T-banen inn til byen. Den skranglet av sted i bedagelig tempo, mer over enn under bakken utenfor sentrum. I dag består T-banen av 92 stasjoner, bare 16 av dem ligger innendørs eller under bakken. "Pass for dørene, dørene lukkes" sa stemmen i høytaleren, husker jeg. Lillebror syntes de sa "Ørene lukkes". Han var liten da, og satt på fanget. T-banen i Oslo åpnet i 1966.

Londons Underground - også kalt the Tube - åpnet helt tilbake i 1863, og er verdens eldste undergrunnssystem. I dag er Tube'n 149 år, og da vi var der, foregikk det omfattende restaurerings- og oppussingsarbeider. Likevel gikk trafikken i rute og helt uten problemer, selv på en overcrowded lørdag, noe man ikke kan si om T-banen i Oslo til enhver tid. Billettsystemet er enkelt å forstå, det er automatiske billettporter, og køene går raskt unna.

Londonerne har bedre kø-kultur enn oss - og antakelig er de smartere enn oss også, de har i hvert fall forstått at man må slippe ut de som skal ut av en stappfull t-banevogn, før man selv går inn. Det samme kan man ikke si om Oslo-folk - som trykker seg på så snart dørene åpnes. Hver eneste gang. Selv om man bare behøver å prøve en eneste gang før man skjønner at det ikke går. Man behøver ikke være spesielt intelligent for å forstå det.

Londonerne kan i det hele tatt kunsten å bevege seg i trange menneskemengder uten å komme borti hverandre. Meget imponerende og ganske elegant.

The Underground har 270 stasjoner, og alle har vel sett det berømte Tube-kartet. Det er et skjematisk diagram over linjene og hvordan de henger sammen - og ikke nødvendigvis helt geografisk korrekt. Jeg synes det er flott og imponerende. Det ses på som en designklassiker, og er kopiert av praktisk talt alle metroer og t-baner verden over.

Underground'en er bygd i to etasjer, den nyeste er bare ca fem meter under bakkenivå, mens det opprinnelige systemet ligger dypt nede på 20 meter og helt ned til 69 meter under bakken. Du har sikkert lagt merke til det hvis du har vært der - heisene ned i dypet og de milelange rulletrappene.

Her har vi familien Annepålandet på en nesten folketom Lancaster Gate.  

Men det var i fjor - arkivfoto. I år var det så folksomt at jeg helt glemte å ta bilder.

I 2011 fraktet the London Underground 1,1 milliarder passasjerer. Det føltes som om det var omtrent like mange på Tube'n da vi var der på en overcrowded lørdag. Men vi kom dit vi skulle, uten problemer, selv om Dattera ble stående igjen på perrongen og måtte vente på neste tog. Det var virkelig ganske fullt, og selv om jeg ikke lider av klaustrofobi til hverdags, var det godt å komme seg opp i dagen og kunne puste fritt igjen.

Vi tok Tube'n til Angel stasjon i Islington, og her begynner kanskje garn-folket å kjenne seg igjen og skjønne hvor Annepålandet var på vei? A propos rulletrapper - rulletrappen på Angel Station er den tredje lengste i Europa. Det stod plakater ved de lengste rulletrappene - ta det med ro, sto det, ikke løp, ellers kan du ramle ned og hittil i år har x antall personer mistet livet i rulletrappene (jeg husker ikke antallet, men det var flere stykker).

Fra Angel Station var det strake veien til Camden Passage - en koselig gate med lørdagsmarked, bruktbutikker og sjarmerende kaféer. Og garnbutikk. For her ligger Loop, en koselig og smårotete garnbutikk som absolutt kan anbefales på det varmeste. Jeg var så åndsfraværende at jeg helt glemte å ta bilder her, men Blåbærlina var der et par uker før meg og har skrevet så fint om det her og her, med masse fine bilder, så ta en titt der.

Her hjemme er vi vant til at én sort garn ligger stablet pent opp i rader, etter farge. På Loop var det garn hulter til bulter, masse lekkert garn i flotte kvaliteter. Men hva i all verden skal man velge??? Jeg har jo nok garn fra før. Men de hadde en stor hylle med Shetland Spindrift, et herlig, melert ullgarn som finnes i ca en million fine farger i 25 grams nøster. Perfekt souvernirgarn, så det ble med et lite utvalg hjem, som skal bli votter og vanter etter hvert, hadde jeg tenkt.

Siste lørdagen i måneden får de også inn en ladning med Wollmeise. Akkurat denne lørdagen hadde de fått inn DK-garn i mange fine farger, som lå stablet opp på en bord i andre etasje. Rundt dette bordet møttes en gjeng ihuga, engelske Wollmeise-fans som tydeligvis ikke kjente hverandre fra før, men som fant tonen rundt garnhaugen. Koselig. Jeg er trolig den eneste norske strikkeren som ikke har prøvd dette garnet enda, men nå ble et par hesper med DK-garn med meg hjem, så får vi se hva det blir til. Dette blir spennende.

Etter dette begynte Gemalen å bli litt utålmodig, og det kan jeg godt forstå, for tiden flyr fort i godt selskap, og vi hadde mer på programmet denne lørdagen i London. Kun et par bilder av Spindrift'en min:

Selv om det ikke ble så mye garn, kan det bli mange timers koselig strikk ut av dette. Jeg gleder meg! Sjekk de fargene da:

Og flere garnbutikker rakk jeg ikke på vår korte visitt i London. Det får bli neste gang.

Vi var forresten innom Liberty's også, Londons koseligste varehus - der hadde de en hel vegg med Rowan-garn. Jeg fikk meg en ny favoritt - Rowan Tweed. Det finnes i flere ulike tykkelser i de vakreste farger. Dattera kjøpte nydelig mørkerødt garn til en lue, men jeg holdt meg i skinnet, jeg hadde ikke mer plass i kofferten.

Og dett var dett. Det er deilig med ferie!
Ha en riktig god fredag!

Kilder: Wikipedia -T-banen i Oslo / Londons undergrunnsbane / Tube map