Åh, så mykt...

Når nettene blir lange og kulda setter inn, da knirker det rundt omkring i de tusen ledd. Da er det godt å ha ull på skrotten.

På Island var vi innom Ullarselid, der de produserte og solgte håndspunnet garn av ypperste kvalitet. Der kjøpte jeg 31 gram håndspunnet, naturgrått garn fra angorakanin, spunnet av Rita, står det på etiketten. Åh, det er så mykt!

Av garnet måtte det bli pulsvarmere. Jeg har laget pulsvarmere av mitt edleste garn tidligere. Den gang var det alpakka souvenirgarn som Dattera tok med til meg fra Peru, denne gangen er det angora souvenirgarn fra Island. Det er jo de fineste souvenirer man kan ha!

Det enkle er ofte det beste når garnet er håndpunnet og sjarmerende humpete. Jeg prøvde først med bølgemønster, eller "feather and fan" som det også kalles, men mønsteret ble helt borte i dette pusete garnet, så da ble det glattstrikk i stedet, med en enkel bord i ene enden.

Pulsvarmerne er strikket på øyemål med pinner 4. Jeg la opp 30 masker og økte til 33 etter hvert. Borden er noen omganger vrangt med en hullrad i midten. Jeg strikket så langt garnet rakk - dette er eksklusivt garn og ingen ting fikk gå til spille.

Åh, de er så varme og gode! Og de blir bare mer og mer pusete og lodne i bruk.

De to nøstene i bakgrunen er håndspunnet lamull som jeg også kjøpte på Ullarselid - det skal bli til en lue og en hals. Gleder meg til å strikke av det!

Ha en fin dag!

En studie i grønt...

Jeg fortsetter å blogge grønt.
(Og dette er fra en eng av hvitveis, hvis du lurte. Bildene med blomster på kommer kanskje en annen dag)

Fant en årgangs-UFO på strikkekurvens dyp. Merkelig hvordan enkelte ting bare forsvinner nedover i den kurven. Dette var et morsomt prosjekt, - og når jeg hentet det frem fra glemselen, tok det bare ca 8 minutter å fullføre. Godt for alt som er unnagjort!

Dette er det tredje paret jeg hekler av samme sort (røde muddar her, blågrønne muddar her). Fin oppskrift, mykt og godt garn, perfekt passform - sitter godt på hånda og holder fasongen. Grønne rester av Tynn Alpakka fra DSA, heklenål nr 3, oppskrift fra "Virka muddar!" av Maria Gullberg. Det er en liten perle av en bok. Den har vært utsolgt lenge fra forlaget, men i det siste har den dukket opp igjen. Løp og kjøp, hvis du er glad i å hekle!

Ha en vårgrønn dag!

De nære ting...

Det er ikke alltid de store tingene som er de beste, ofte slår de små vel så godt an.
De brune pulsvarmerne, for eksempel, som jeg skrev om i dette innlegget, har jeg brukt nesten hver dag nå i høst. Mønsteret er kanskje ikke det mest spennende, men fargen er nydelig kokesjokoladebrun og matcher garderoben. Og ikke minst - passformen er perfekt. De sitter som smurt, holder seg på plass og varmer akkurat der de skal. Fletter er veldig elastisk og utmerket til sånne småprosjekter.

Så da lagde jeg like godt et par til. Disse er strikket i en rest Mirasol fra Du Store Alpakka, det gikk med 45 gram, på pinner 3,5 mm. Det er 55 masker og fem fletter med ni masker i hver, vrangmasker imellom. Enkel matematikk.

Mirasol og Sandnes Apakka er ganske like, selv om løpelengden er litt forskjellig. Mirasol er kanskje litt fastere i fisken, men ellers kan disse to fint brukes om hverandre, i resteprosjekter for eksempel.
Disse har jeg strikket til Kjære Mor - hun er så fin i blått.

Her er det grått og vått og trist i dag, men humøret er det ingen ting å si på, heldigvis. Ønsker deg en finfin dag!

Som perler på en snor...

Eh, ja - jeg skulle jo bare strikke et par vanter innimellom gensere, votte-KAL, prøvestrikk og et sjal, jeg - litt pausestrikk nærmest. Og plutselig var snora full:

Ja, sånn kan det gå. Og sånn går det rett som det er, her hos meg. Det er fort gjort å la seg avlede - eller inspirere, alt ettersom man ser det.

Det har ikke blitt noen ferdige gensere enda, til gjengjeld sitter jeg igjen med en nyttig samling håndplagg - og det skal man ikke kimse av nå som nettene blir lange og kulda setter inn. Noen blir ratt julegaver også. Fra venstre mot høyre:

Kvarte - pulsvarmere - blogget her.
Halve - halvvanter, eller Annepålandets Mitts, som de også kalles - blogget her og oppskrift her.
Trekvarte - fingervanter - blogget her.
Hele - votter - blogget her.
En-og-en-halve - fingerløyse - blogget her.
Og om garnet - her.

Det er helt klart de svart-og-hvitstripete fingervantene jeg har brukt mest - det er favoritten på klessnora. Men man skal ikke se bort fra at jeg kommer til å bruke fingerløysene en del utover vinteren også, til tross for at de føles litt som boksehansker. De er i hvert fall varme, og jeg er veldig frossen på fingrene. Heller boksehansker enn neglesprett!

Jeg nevnte visst at jeg kanskje skulle skrive ned en oppskrift på vantene, og flere har spurt etter den.
Men - jeg har visst ikke noe medfødt talent for oppskriftskriving. Det er så kjedelig - mye morsommere å strikke enn å skrive oppskrifter. Men Annepålandets veier er uransakelige, kanskje det plutselig kommer en oppskrift eller to, hvem vet? Best å følge med her på bloggen, for sikkerhets skyld  ;-)

Til siste rest...

Ja, det er jo ingen hemmelighet at Annepålandet liker restegarn. Det trigger kreativiteten. Det er så artig å sette sammen garn og farger og finne ut hva man skal strikke av små nøster i mange farger. Og jeg er jo så heldig at jeg har fått rester både herfra og derfra - i tillegg til mine egne.

Fra LivV fikk jeg Sandnes Alpakka i fine farger. Det er et deilig og mykt garn, veldig bra kvalitet og godt å strikke med. Ribbevottene fra Bestemors gamle strikkebok er en schläger - og et ypperlig innimellomandreprosjekter-strikketøy, som godt kan strikkes med hjernen skrudd av.

Anbefalte pinner for dette garnet er 3,5 mm, men jeg strikket ribbevottene på 2,5, så vrangborden blir stram og fin og holdbar. Jeg strikker dem ganske stramt - så dette er ikke noe typisk strikketøy for sarte håndledd eller lett-knekte trepinner.

Det gikk med ca 100 gram garn i litt ymse farger. Ble veldig fornøyd med disse og skulle gjerne beholdt dem selv - men det er jo begrenset hvor mange par ribbevotter en dame kan greie å slite ut i sin levetid, så disse havner i gavekassa. Snart er det jul, og kanskje noen ønsker seg et par votter??

* * *

Og ikke nok med det - det var mer garn i posen! Sandnes Alpakka dette også, trur eg, i en nydelig brunfarge. Det ble pulsvarmere - for etter å ha strikket stramme ribbevotter, kan håndleddene trenge litt varmebehandling fra lun alpakka. Her brukte jeg pinner 3,5, og ca 50 gram garn. Dette er bare helt enkle rør, 55 masker og 3-delte fletter - strikket nærmest som en prøvelapp for å se hvordan det ble med sånne fletter. Mønsteret ble litt utydelig, men det gjør ingen ting, for disse er utrooolig deilige og varme og sitter veldig godt på. Det er ikke mine armer - Sønnen stilte velvillig opp som håndmodell. Men de er mine, og jeg har brukt dem mye allerede - en strikkers venn i nøden! Jeg tror det blir flere.

Tommelen opp for restegarn!

Ha en finfin dag!

Kvarte...

Giktsesongen nærmer seg, og i den anledning kan det jo være greit med et par varme pulsvarmere å tre på stive håndledd. Jeg tuller ikke - det er faktisk både varmende og lindrende med ull og/eller alpakka på en stiv skrott. Anbefales!

Inspirert av vrangborden i dette innlegget ble disse pulsvarmerne til. Var det ikke "spiralvrangbord" vi ble enige om at dette het? Eventuelt forskjøvet vrangbord? Snurrevrangbord? Mener jeg har luftet dette her på bloggen før, men husker ikke helt hvor og når....

Samme prinsipp som de halve og trekvarte: Cotinga på 4 mm pinner. 36 masker, 2 rette - 2 vrange.
Brukte rester, og gikk tom for rødt. Skjøtte på med sort. Den andre ble grønn. Til sammen ca 65 gram garn. De snurrer hver sin vei.

Ikke bare er de bra for gikta - de er også nyttige om man ikke er helt stø i dette med høyre og venstre - og det er det mange som ikke er, meg selv inkludert.
Grønn = styrbord = høyre. Rød = babord = venstre.  På engelsk starboard and port.
Så gjelder det bare å tre dem på riktig arm da...

Roser er røde...

Når Gemalen og jeg er på tur, har vi en grei arbeidsdeling: Han kjører, jeg strikker. Jeg kan kjøre bil, men han kan ikke strikke, så det er vel hva vi kan kalle en paretooptimal fordeling, til beste for alle parter.

På vei til Trondheim strikket jeg en pulsvarmer.

På veien hjem strikket jeg den andre. Et veldig greit Oslo-Trondheim&retur-prosjekt, med andre ord. Syns de er så fine! Har hatt lyst til å strikke dem helt siden jeg så dem på Marias blogg for mange år siden. Gotlandsmudden heter de. Rosen er hentet fra Hermanna Stengårds samlinger, mens de grå "rullene" skal symbolisere Visby ringmur. Dette er et av juli-mønstrene i Projos vottealong på Facebook. Jeg likte dette mønsteret veldig godt. Hva med en genser med sånne ermer, ville ikke det vært fint?

Oppskrift: Gotland
Pinner: 2,5 mm
Garn: Drops Alpakka (koksgrått og grått), Tynn Alpakka fra DSA (rødt og grønt), totalt 35 gram.

Ha en fin dag!

Blågrønn...

For en stund siden heklet jeg disse pulsvarmerne, i en slags sikksakkteknikk som jeg likte veldig godt. Det er jo mange som hekler sikksakk for tiden, det er en vanlig teknikk til tepper. Men dette er en litt annerledes metode, som jeg ikke har sett før. Den er tett og fin og stødig, og egner seg godt til småprosjekter. For oppskriften jeg brukte - se linken over.

På Projos strikketreff i juni var jeg selvfølgelig innom den rikholdige butikken deres. Der fant jeg et fint, dyp blågrønt garn i en lekker, litt tung kvalitet. Garnet heter Zen Yarn Garden Serenity 20, består av 70% merino, 20% kasjmir og 10% nylon, og det er håndfarget. Jeg er litt svak for denne fargen, den er fin til meg.

Så da ble det pulsvarmere igjen, da. Mens de røde jeg lagde sist var i fnugglett alpakka, er disse tunge, nesten litt silkeaktige, med fint fall. Fine på hver sin måte. Det er Dattera som er modell, for hun hadde så fin, matchende neglelakk (Dior, hvis jeg ikke husker feil). Men de er til meg! Det er nok bare rundt håndleddene jeg fortsatt er like slank som 20-åringen, gitt. Akk ja.

De er heklet med heklenål 2,5, og det gikk med litt under et halvt hespe. Garnet er dyrt og deilig, så det er fint at man kan få to par ut av det, om man vil.

Jeg er jo ikke noe særlig for pynt og fjas, men litt perler er fint - én på hver spiss. Perlene heklet jeg på underveis med heklenål nr 1, fiffig teknikk. Perlene har jeg hatt i hundre år, tror de stammer fra Du Store Alpakka i sin tid. De er fine, for de er litt større enn de perlene man vanligvis får kjøpt, og dermed er hullet litt større også. Ellers kan det bli vanskelig å få heklenåla + garnet gjennom hullet.

Pulsvarmerne er myke og gode å ha på, jeg er fornøyd!
Og nå fikk jeg lyst til å hekle et skjerf i samme teknikken - tenk så lekkert det kunne blitt i sølvgrå silke i tynntynn lacekvalitet! Har noen fine hesper på lur. Det vil antakelig holde meg beskjeftiget resten av livet...

Og mens jeg tenker over om det var en lur idé, får du ha en riktig fin dag!


PS: Tusen takk for nyttige og utfyllende svar på forrige innlegg! Det er bloggleserne sine det, tenker jeg. Nå årner det seg nok etter hvert!

RØDT prosjekt #9 - For et varmt hjerte...

Mitt dyrebare gavegarn måtte jo brukes til noe fint.
Jeg vet ikke så mye om dette garnet, det kom uten etikett. Dattera kjøpte det på markedet i fjellandsbyen Chinchero i Peru, som ligger 3762 moh. Der kunne de fortelle at det var håndspunnet  "adult alpakka", håndfarget med rødfarge fra sopp, eller var det lus?, fra kaktusene som vokste der. Det er to-tråders, løst spunnet. Til tross for at babyalpakka er kjent for å være den mykeste kvaliteten, er dette garnet både mykere og lettere enn alpakkaen vi får her hjemme. Det er virkelig fjærlett.

Ett nøste, 28 gram, holdt akkurat til ett par pulsvarmere. Det ble nøyaktig en meter til overs. Oppskriften fant jeg i denne boka - "Virka muddar!" av Maria Gullberg. Boka fant jeg i en Hemsjöjd-butikk i Göteborg for flere år siden, nå er den visst utsolgt fra forlaget. Synd - for det er en flott bok.

Modellen heter ZickZack. Jeg heklet med færre masker (55 masker) og tykkere nål (nr 2,5) enn i oppskriften. Vær oppmerksom på at svenske hekleoppskrifter av og til opererer med Boye heklenåler, som har andre nummer/størrelser enn det som er vanlig (eksempelvis er Boye nr 2 lik "vanlig" heklenål nr 2,5). Ganske fiffig siksakeffekt, syns jeg.

Det er viktig å holde seg varm om pulsen! I diktet "Pulsvotter" sier Hans Børli blant annet at "...årene ligger grunt under huden på innsiden av magre håndledd, blodet kjølnes og strømmer kaldt tilbake til hjertet...". Kalde hjerter vil vi ikke ha, så jeg slår et slag for pulsvarmere!

Dattera så ikke så mange alpakkaer på sin vandring i fjellene i Peru, hun så mest sauer og lamaer. Alpakkaene levde visst enda høyere opp. På Du Store Alpakka sine nettider kan du lese mer om alpakka - et fiber så eksklusivt at det kun var forbeholdt inkakongene i Peru. Alpakkaplagg var for de utvalgte. Og jeg føler meg unektelig litt utvalgt, i mine blodrøde, håndspunnede, håndfargede muddar, med garn importert spesielt til meg, handmade by me. Noen plagg blir man litt ekstra glad i. Sitter som støpt, varme, myke og deilige. Fornøyd!

Og dette var #9 i mitt røde prosjekt. Og NÅ drar jeg på strikketreff!
Måtte solen skinne på oss alle - enten vi er her eller der!

Muddar...

Favorittgenseren min denne vinteren har vært en mørkegrønn ullgenser fra FilippaK, lang og god og i 100 prosent lammeull - det var derfor jeg kjøpte den, på grunn av all ulla. I de fleste kjøpte ullplagg er det lurt inn både akryl, polyester, nylon, viskose og/eller andre u-ullete ting, og hvis det er så mye som 50 prosent ull, er det en sensasjon og gjerne dobbelt så dyrt.

Denne genseren har jeg brukt mye - det er bare én hake med den: Den har bare 3/4 lange - eller rettere sagt korte - ermer. Veldig praktisk når du skal vaske opp, men ellers er det kaldt. Og da trenger man pulsvarmere. Eller muddar, som søta bror sier, og det høres mye koseligere ut. Muddar, altså - det må man ha. Disse heklet jeg før jul - aller enkleste sort, men jeg kan dessverre ikke huske hvor mange masker jeg la opp, om det er fastmasker eller halvstaver (det er ikke alltid så lett å se forskjell), eller hvilken heklenål jeg brukte. Det jeg kan huske, er at jeg brukte rester fra garnkuren (stjerne i boka!) - Rowan Silk Wool og Sandnes Kashmir Alpakka, og at jeg heklet i bakre maskebue, i striper, med en liten bølgekant (husker ikke hvordan jeg lagde den heller, men det var ikke på den vanlige måten, med fem staver i hver "bølge", den er mye smalere, og jeg erindrer såvidt at jeg drev og eksperimenterte med denne). Kanskje ikke verdens vakreste, men helt utrolig deilige og myke - og veldig gode og varme. Ikke så rart - når man summerer garnet som er brukt, er det 50% merino, 50% silke, 84% alpakka og 16% kasjmir - til sammen 200% mykt!

Nå kan det nesten virke som (a) at det var veldig lenge siden jeg lagde disse, og/eller (b) at jeg er i ferd med å miste hukommelsen, men saken er at jeg lagde disse på et øyeblikks innskytelse tett oppunder jul, som en slags ventrehåndsarbeid midt oppi julestri og femtiårsfeiringen til Gemalen, og det gikk fort, og jeg la ikke mye tankearbeid i det - derfor la jeg liksom ikke helt merke til hva jeg gjorde - og derfor husker jeg ingen ting. Kort sagt - det må ha vært en av de dagene da jeg glemte å skru på hjernen. Det kan skje den beste.

Det jeg vet, er at jeg er veldig fornøyd med dem, og at de veier 77 gram. Ikke det helt store innhugget i restegarnlageret, altså. Det er på tide at jeg lager noe stort og tungt...

Dilla på lilla...

Jeg har strikket på bestilling - pulsvarmere og sokker:

Det er lenge siden jeg har strikket med perler - jeg hadde helt glemt hvor morsomt det var. Nå fikk jeg litt lyst til å strikke flere. Kanskje et par laaange pulsvarmere til meg selv? Kanskje det blir fint med glattstrikk også, eller må det være rillestrikk for å holde perlene på plass? Kanskje en blondekant nederst? Mulighetene er mange, og det er mye enklere enn det ser ut for. Jeg har sett at mange hekler perlene på underveis, men jeg foretrekker å tre dem på før start, jeg innbiller meg at det må være raskere. Smak og behag. Disse er strikket i Tynn Alpakka fra Du Store Alpakka, i en lilla farge som har gått ut, tror jeg. Det er ikke mye garn som skal til - en slant på 25-30 gram holder. Perlene er fra Gütermann. Oppskrift fra "Perler på pulsen" av Kirsten Rømcke og Nina Granlund Sæther, en av de første strikkebøkene jeg kjøpte, faktisk. Boka ble gitt ut av Norges Husflidslag i 2000.

Pluss et par helt ordinære raggsokker, med vrangbord over foten, forsterket hæl, kilehæl og stjernetå. Størrelse 10 år. Strikket på pinner 3 i Viking Sportsragg, et helt ok raggsokkgarn i en finfin melert blålilla farge (litt mer lilla enn det ser ut for på bildet - i virkeligheten, i dagslys, er faktisk pulsvarmerne og sokkene nesten samme farge, utrolig nok).

Morsomt gjensyn med perler.

Ha en flott fredag!