Strikkeåret 2013 - en slags oppsummering...

Årets produksjon:
Ok, da har jeg felt av siste maske og festet siste tråd for i år. Summa summarum har jeg ferdigstilt ca 70 prosjekter i 2013, det er flere enn på mange år. I snitt blir det sånn cirka 1 1/3 prosjekt i uka. Heklet ni ting, hakket to ting, resten er strikket. Strikking er årets teknikk, uten tvil.

Årets garnforbruk:
Til sammen har jeg brukt 9,3 kilo garn - hvorav mye er restegarn, og det er jo bra. Men jeg har fortsatt en god del garn igjen, så jeg tror jeg må ha en slags kjøpestopp nå. I hvert fall en stund. I snitt veier hvert prosjekt 133 gram - altså mest småtterier.

Årets produkter:
Håndplagg vant overlegent - 24 par håndplagg, mot 17 par sokker. At noen kan rekke å strikke 52 par sokker på et år, overgår min forstand??? Åtte luer, seks halser, tre gensere og diverse annet. Jeg er ganske fornøyd med tre gensere, faktisk, det er mye til å være meg.

Her kreves en nærmere forklaring: Datteras Hurdalsgenser var årets største suksess. 

Jeg ble også veldig fornøyd med Miranda-genseren min. 

Den tredje genseren, ribbegenseren nede til høyre, rakk akkurat å bli ferdig, men ikke fotografert. 

Årets Tre-på-topp:
Det jeg ble mest fornøyd med i 2013, var Hurdalsgenseren som jeg strikket til Dattera. Den ble atskillig mer fargerik enn originalen, og fikk rundsal i stedet for isydde ermer. Det har jeg aldri lagd før, og til å være strikket på frihånd uten oppskrift, syns jeg resultatet ble strålende, sånn i all beskjedenhet. Det er en skigenser - så nå får vi bare håpe det blir snø og skiføre, så hun får brukt genseren...

Verdens mykeste og luftigste skjerf i Faerytale. Lua er i Puno. Modell: Dattera. Gode som gull, alle tre!

Som en god nummer to tror jeg nesten vi sier skjerfet jeg strikket til Dattera til jul - hun er jammen heldig, den jenta. Strikket i Faerytale alpakka. Verdens kjedeligste strikketøy, og verdens  deiligste. (Er nettopp ferdig, kommer på bloggen snart).

På tredjeplass: Det heklede teppet mitt må også være med på lista over årets suksesser - (1) fordi det ble ganske fint, faktisk, og (2) fordi det ble ferdig i det hele tatt, etter en seks-syv år.

Årets heldiggris:
Det er ingen tvil om hvem som gikk av med seieren når det gjelder antall nye strikkeplagg i 2013 - det var meg det - ca en tredjedel av årsproduksjonen gikk rett i eget klesskap. Ingen overraskelse, kanskje, siden det var jeg som strikket alt sammen? Dattera fikk også litt, Sønnen og Gemalen likeså, men Tinka fikk ingenting, i år heller. Hun liker best å gå omkring naken, så hun er sikkert like glad. Men et ullteppe, det burde hun tilgodeses med ganske snart, hun er tross alt verdens beste lille hund. "Andre" fikk også en stor del av potten i år, ca en tredjedel - det er gaver til familie og venner, veldedige formål, og diverse annet. Jeg har et lite overskuddslager av votter - kanskje jeg skal starte votteutsalg?

Årets håndplaggproduksjon.

Årets farge:
Lilla ble kåret til årets farge 2013, men her hos meg ble det GRÅ, som vanlig. 20% av årets produksjon er grå, med blå på andreplass med 10%. Ganske u-spennende resultat, med andre ord. Til gjengjeld har jeg strikket både i gult, orange og rosa i år, det er mer uvanlig.

Veien videre:
Jeg har ingen konkrete mål på strikkefronten for 2013 - jeg fortsetter å strikke etter impulsmetoden i beste Annepålandetstil, og tar det som det kommer. Jeg greier aldri å holde meg til planen uansett. Strikking er en hobby og skal være gøy og lystbetont. Men jeg har meldt meg på en KAL, en UFO-KAL, det føltes som et sjakktrekk da jeg gjorde det - spesielt da jeg telte opp UFO-ene mine - det var flere enn jeg trodde, for å si det sånn. Men mer om det siden.

Takk for at du stakk innom! 2013 var året da besøkstallene steg høyt i sky. Uten dere, ingen blogg. Gleder meg til å følge med på spennende blogger i 2014 også - vi ses! Ønsker dere alle et riktig godt nytt år!

Både harde og myke pakker...

Det ble noen strikkede og heklede gaver fra denne kanten i år også, men ikke så mange. De fleste er vist her på bloggen allerede, eller kommer innom i nærmeste fremtid, så nok om dem.

Her skal det handle om hva jeg fikk, nemlig. Jeg pleier ellers ikke å få så mange strikkerelaterte gaver, mest fordi jeg ikke har ønsket meg det, antakelig - men i år ble det annerledes.

Den mest overraskende av alle årets gaver kom allerede på lille julaften, i postkassa, og det var ikke noe jeg hadde bestilt. Ja, jeg må få benytte anledningen til å takke for alle milde gaver som snille og gavmilde strikkere har begavet meg med i løpet av året - restegarn som jeg har fått både herfra og derfra, oppskrifter, den gamle hakkeboken til Solvor Hofsli (som jeg skrev om i dette innlegget) som jeg har lett etter i årevis og som Wenche hadde stående i hylla, Votteboken som jeg fikk fra Liv. Og det er sikkert mer, som jeg glemmer i farten. TAKK alle sammen! Dere er så snille, det setter jeg umåtelig stor pris på!

Og på lille julaften, altså, dumpet det en mystisk pakke ned i postkassa mi -

En hespe gammel & god Triplex pluss en koselig julehilsen fra Berit på Søstrenes Strikkeglede. Snakk om gave - det er jo en skatt! Tusen takk!

På julaften fikk jeg harde pakker - blant annet Bittamis sokkebok, som jeg gleder meg til å ta fatt på. Bare jeg får sokkeånden over meg igjen, blir det strikking hele året :-)

Garnvinde fikk jeg og - behørig testet på mitt julerotete kjøkken. Den funker som den skal. Tenk at jeg har strikket i 45 år uten en skikkelig garnvinde - det er utrolig, men sant. Men nå har jeg det :-)

Sist, men ikke minst, kjøpte jeg en julegave til meg selv. På 90-tallet fant jeg en fantastisk bok på biblioteket, full av informasjon og inspirasjon. Dessverre fantes den kun der - på biblioteket, den var forlengst utsolgt fra forlaget. Jeg lånte boken mange ganger, og lette forgjeves etter den på secondhand. Plutselig oppdaget jeg at den var gitt ut på nytt, i 2013, og dermed måtte jeg jo bestille den før den ble utsolgt igjen. På dansk, riktignok, men det gjør ingen ting, dansk og norsk er nesten likt å lese. Bibliotekboka var på norsk. "Kulturhistorisk strikkebibel" er det føyd til på forsiden siden sist, og det er stemmer. Denne kan jeg anbefale på det varmeste.

Det er morosamt med jula for dessa som er små, som det heter i Musevisa - men det er ganske morosamt for de store også. Ha en finfin dag!

Rød på nesen...

Én eneste ny julepynt kjøpte jeg i år. For selv om jeg skrev tidligere at det er den gamle og gode julepynten jeg liker best, så måtte jeg bare ha en Rudolf-hoptimist da jeg så den. For jeg husker godt de orange og gule hoptimistene fra 70-tallet, min glade barndom, da folk hadde både hoptimister og birdies på sine orange og gule jenterom. Men jeg hadde ingen. Nå har jeg det!

Må jo bare bli i godt humør av en glad og spretten Rudolf. Ha en fin søndagskveld!

Rapport fra Julen 2013...

Bittelille julaften: Det regner, og jeg innser at jeg ikke blir ferdig med alt jeg hadde tenkt å gjøre til jul, i år heller. Og det blir definitivt ikke hvit jul, så julestemningsbildet er fra i fjor - for da var det hvit jul da.

Lille julaften: Det regner fortsatt, og jeg lurer på hvorfor jeg ståker så fælt til jul - det blir jo jul allikevel. Julefreden senker seg i stall og stue. Julegranen er grønn og glitrende, alle har kommet hemmat til jul og alle hjerter gleder seg.

Julaften: Det regner og det regner - det blir ikke hvit jul i år. Men ingen går i fella, engler daler ned i skjul og ingen krok er mørk. Så tenner moder alle lys, vi spiser tradisjonell julemiddag, det er fred og fryd på jorderik. Vi er bare voksne i år, kanskje det er derfor nissen ikke kommer innom, selv om alle har vært så snille som bare det. Han har lagt gavene under granen i stedet. Like greit det, det er jo uansett ikke sledeføre.

Første juledag: Det regner, gitt. Ellers skjer det ikke stort på denne dag.

Andre juledag: Det regner ikke, og deler av familien er ute på skøyter, mens Annepålandet strikker ferdig de siste julegavene - de som ble gitt bort med pinnene i.

Tredje juledag: Det både regner og snør, og regner igjen. Far sprudler av energi igjen, mor er sliten, Sønnen har reist hjem, Dattera kjeder seg og Tinka syns det er kos at alle er hjemom. Alt er som det skal være på denne tiden av året.

Og sånn går no dagan. Håper dere har en fin jul også, og nyter de siste dagene av 2013!

Mitt liv som hund - en julehilsen...

(mel: julekveldsvisa)

nå har jeg kamma pelsen

og jeg har klippa klør

og skvetta litt på nabons julegran som hunder gjør

nå sett jeg meg og kvile og puste på ei stund

og snart tar jeg en velfortjent og deilig juleblund

* * *

du visste vel at på julekvelden kan dyra snakke?

sånn har det vært helt fra gammel tid

da vil vi ha litt ekstra god mat og godt stell

og nå er hele flokken min samlet - det liker jeg

nå er det jul i stall og stue og

vi ønsker alle bloggens lesere en riktig god jul!

håper alle får en koselig julehelg!

Skal det være en julegran...?

I fjor så det sånn ut på disse tider. Det gjør det ikke i år. White Christmas er byttet ut med våt Christmas, og det får vi ikke gjort så mye med.

Julen består av tradisjoner. Tradisjoner er repriser - det samme går igjen, år etter år. Og det er jo sånn vi vil ha det, det er kjent og kjært og trygt. Her på bloggen har jeg hatt noen julehistorier som har gått igjen. Jeg har fått mange nye lesere det siste året, så her kommer historien om da Annepålandet var juletreselger en gang til.

Slekt skal følge slekters gang, og i år er det Sønnen som står ute og selger juletrær. Han er student, og jobber i blomsterbutikk på si'. I desember selger de juletrær, og kanskje synes han det er like trivelig som jeg syntes den gang for lenge siden? Én ting er i hvert fall sikkert - det var kaldere den gangen, og hvitere.

Ja, for i min grønne ungdom jobbet jeg en jul som juletreselger. Jeg blir nostalgisk bare jeg tenker på det - jeg kan enda huske duften av granbar og snø og kulde, kundene som kom innom, neglesprett og julestemning - selv om det er tretti år siden nå.

"  I min grønne ungdom hadde jeg mange snurrige småjobber ved siden av skoler og studier. Den beste var den som juletreselger.

Og det skjedde i de dager, før Plantasjen begynte å selge juletrær i stor målestokk for 50 kr stykket, kneblet og bundet i grønn netting, og dermed frarøvet juletremarkedet all sin landlige sjarm. Det var ikke mange juletreplantasjer heller i de dager. Juletrærne var stort sett småbusk som vokste blant store graner, tynning i plantefelt og diverse småtteri som vokste vilt under kraftlinjene som går gjennom de dype skoger og bringer strøm ut til alt folket. Kort sagt – smågran og småfuru fra Oslo Nordmark. Disse ble gjerne solgt fra små, provisoriske utsalg langs landeveien og ved nærbutikken de siste par ukene før jul. I motsetning til nå, kom juletreet sjelden i hus før lille julaften, og fikk stå til trettende- eller tjuendedag jul.

Jeg kommer fra en gård på landet, til gård hører skog, og i skog vokser småtrær. Brødrene mine solgte juletrær i ungdommens vår – det var en fin ekstrajobb i juleferien. Ett år ble jeg ansatt som juletreselger. Det var gjerne kaldt oppunder jul, og snø, selvfølgelig. Det var alltid hvit jul i gamle dager. Dette året var det spesielt grisekaldt, husker jeg, og jeg sto polstret i mange lag ull, duffel, nesnalobber og to par skinnvotter utenpå hverandre og solgte juletrær ved den lokale bensinstasjonen, som tilfeldigvis lå i bygdas verste kuldehøl. Det var kaldt, men trivelig arbeid. Brødrene Brothers dro til skogs og hogg nye trær etter hvert som jeg solgte. Ferskere trær fikk du ikke.

Folk kom innom og kjøpte juletre på vei hjem fra jobb den siste uka før jul. Juletreet måtte være ferskt og friskt, det var nøye, men bortsett fra det var kundene hyggelige og greie og stilte få krav. Det var mange faste kunder. Og alle var i godt humør – folk var ikke så stresset før i tiden, og juletrehandelen var liksom siste hånd på verket før julefreden kunne senke seg over by og land.

Siden trærne kom litt herfra og derfra og hadde vokst opp under ulike forhold, kunne de være ganske forskjellige. Det var noe for enhver smak og enhver stue. Noen trær hadde vokst fort, og da var det langt mellom greinene, andre hadde vokst sakte, og da sto greinene tett. Noen trær var høye og slanke, andre små og tette – presis som oss mennesker omtrent. Noen hadde lange nåler, andre korte. Og alle som har gått i skogen og sett på trær, vet jo at de er frodigst på solsiden. 

Alt dette utnyttet vi til vår fordel i salget. En dame stusset over at treet hadde så lite nåler – de var korte og satt ikke spesielt tett, men var ellers jevne og pene. – Det er en fordel det, veit du, mente Lillebror, for da røsser det ikke så mye! Og dermed var det treet solgt. Noen trær hadde hatt en trang oppvekst og var typiske hjørne-trær – en stor fordel for folk med små stuer. Andre skulle ha treet inntil en vegg, og da var det helt i orden at det var litt flatt på nordsiden. Smale trær er en fordel for små familier – så går det fint å danne ring rundt treet. Var det få greiner nederst, var det plass til flere gaver under treet. Var det i det hele tatt få greiner, passet det godt for folk som ikke hadde så mye julepynt eller ville ha det mest mulig naturlig. Da fikk de gjerne med noen ekstra kvister granbar på kjøpet, som de kunne ha på trappa. Kort sagt, alle trær hadde sine fordeler - det gjaldt bare å tenke positivt. Det var mange faste kunder, og alle var blide. Ingen klagde på prisen, ingen prutet heller, men det hendte vi slo av litt for kjente. Det var trivelig arbeid.

Jeg fikk et nært og personlig forhold til juletrær etter dette. Jeg kan huske spesielle trær. Som det litt gulgrønne vi fikk et år. Jeg stusset litt over fargen da det kom i hus, men det var fint og friskt og duftet som graner skal. Vi pleier å vanne juletreet, men dette var ikke spesielt interessert i vann. Ikke røss det heller. Etter jul ble det ekspedert ut bakdøra. Der fikk det ligge i fred til neste vår. Da vi ryddet i hagen, lå treet der like gulgrønt og fint og friskt som i julen – med alle nålene på. Jeg har aldri sett maken til tre. Var det siste rest av julens magi?  "

Hos oss kommer juletreet i hus lille julaften, om kvelden. Sånn har det alltid vært, man skal ikke tukle med julens tradisjoner. Så blir det pyntet med hummer og kanari fra alle årene - gammelt og nytt, kjøpt og hjemmelaget. Stilen - eller muligens mangel på sådan - kan vi kanskje kalle "norsk julemiks". Jeg syns det er fint - det er liksom sånn det skal være, her hos oss.

Ha en riktig fin torsdag! Ta det med ro - det er fortsatt mange dager til jul!

Juleposten skal frem...

Kjære Garnnissen,

Jeg har vært ganske snill i år, og tillater meg derfor å komme med et par ønsker, nå som det nærmer seg jul.

For det første - kan vi ikke få Rauma Istra tilbake? Vær så snill? Det forsvant fra markedet for et par års tid siden, og har siden vært dypt savnet. Jeg vet ikke hvorfor Rauma sluttet å produsere det. På Ravelry-siden står det at det er interchangeable med Rauma 3-tråders strikkegarn - men mens 3-tråders er stivt og stikkete, var Istra mykt og godt. Det får ikke hjelpe at 3-tråders kommer i mange flere fantastiske farger, jeg ønsker meg likevel Istraen tilbake!

For det andre - hvorfor kan vi ikke få Sandnes Triplex tilbake? Jeg vet ikke når det forsvant, men det må ha vært en gang mellom 1980-tallet og 2000, sånn omtrent. Det er dypt savnet - så savnet at det er tilløp til voldsscener på loppemarkeder for å få tak i det, når det en sjelden gang dukker opp. For den yngre garde, som ikke kan huske Triplexen, kan jeg fortelle at det var et kabelspunnet garn, like tykt omtrent som Peer Gynt og Smart, men mye, mye bedre å strikke med. Og så ble det så pent og jevnt. Så kjære Garnnissen, det er vel ikke for meget å be om?

Forøvrig ønsker jeg meg ikke mer enn at alle kommer helskinnet hemmat til jul, en bok eller to og fred og fryd på jorderik. Det siste har jeg ønsket meg i mange år nå, men det ser dessverre dårlig ut.

Ærbødigst,
Annepålandet

Et raskt regnestykke...

Jeg har tatt en titt på Ravelry. I 2013 har jeg strikket to gensere - Miranda og Hurdalsgenseren. Innen året er omme, blir jeg nok ferdig med den tredje, ribbegenseren, men foreløpig ligger den litt til modning mens jeg spekulerer på hvordan jeg skal avslutte ermene. Nå henger den der, over en stolrygg, mens jeg satser på underbevisstheten. Forhåpentligvis våkner jeg en morgen og vet hvordan jeg skal få til en pen avslutning på ermene - som er like fin når ermene er brettet opp som når de er nede.

TRE gensere altså, i 2013.

En av genserne på Faves-lista mi - Enchanted Mesa - av Stephen West.
Flott restegarnsprosjekt!  (Men hvordan skal man få den under jakka? Det er et mysterium). Stephen West, altså, han er i en klasse for seg! 

På Ravelry har jeg 628 genser-favoritter. Fortsetter jeg i samme tempo som nå - og forutsatt at det ikke dukker opp noen flere fine gensere resten av livet - kan jeg felle av den siste om 209 år. Det er så oppløftende!

(I tillegg kommer 405 jakker, noe som vil ta meg ytterlige 135 år. Forutsatt at det ikke dukker opp noe nytt og fint som jeg også har lyst til å strikke i løpet av disse 344 årene).
På tide med en liten opprydning, kanskje?

Ha en riktig fin førjulsdag! Behold roen - det blir jul allikevel!

Gavekalender...

Vi har alltid hatt gavekalender her i huset. Nå har fugleungene forlatt redet, og gavekalenderne har fulgt etter samme vei - til Trondheim og Oslo. Det er ikke flotte, prangende gaver det er snakk om, bare ting og tang som studenter har bruk for. I går lå disse i en av pakkene:

Kraftige saker! Jeg var innom Bentes Boutique på Bjølsen, og fikk øye på noen spoler med Ribbon XL trikotgarn. Jeg har prøvd Hooked Zpagetti trikotgarn tidligere, det er veldig kraftig og kompakt - mens Ribbon XL er litt tynnere. Jeg brukte en snau spole med garn (135 gram) til to grytekluter, og heklenål nr 7. I stedet for hemper, lagde jeg "knapphull". Og dett var dett.

Jeg skal klippe meg i dag. Ha en finfin mandag!

Å, disse vidunderlige...

Å, disse vidunderlige rosa vinterdager nå før jul

med snø på

stille

og med gule kanter

Hva skjedde med Santa Lucia?

Etter å ha bladd igjennom årets bokkataloger for å finne noe vettugt å skrive på ønskelista, syns jeg nesten dagens heading minner om en krimboktittel. Hjælpe og trøste så mange krimbøker det er i de bokkatalogene. Helt uoversiktlig mange, faktisk. Trenger vi så mye krim???

Men altså - hva skjedde med Santa Lucia? Hvorfor feirer vi denne dagen?

Da jeg var liten, på 60-tallet, feiret vi ikke Luciadagen her. Først da jeg gikk på ungdomskolen, hørte jeg om Lucia. Det var ingen Luciatog i barnehagene da jeg var barn - det var faktisk ingen barnehager heller, så det var kanskje ikke så rart... Vi vokste jo opp hjemme hos mor - helt Luciafritt.

Her har vi et maleri av den hellige Lucia, eller Santa Lucia, malt av Francesco del Cossa i 1473. Lucia levde i 283-304, og ble altså bare 21 år.

Lucia ble født på Sicilia. Det er mange legender om henne, for det er jo ikke godt å vite hva som egentlig skjedde, den gang for lenge siden. Det som er sikkert, er at hun led martyrdøden. Legendene forteller at hun ba til Gud om at moren, som var dødssyk, skulle bli frisk. Og det ble hun. Da ga Lucia pengene som hun hadde fått av moren til å gifte seg for til byens fattige. Stattholderen likte kristendommen dårlig, og da Lucia fortalte historien om moren som var blitt frisk til alle som ville høre, beordret han henne drept. Det måtte flere forsøk til før hun døde - først ble hun forsøkt brent, men ilden rørte henne ikke.

Etter sin død ble hun erklært som helgen. Hun ble også skytshelgen for de blinde, siden hun fikk stukket ut øynene. Santa Lucias martyrdød ble i den katolske kirkes kalender markert på hennes dødsdag 13. desember.

Da kristendommen kom til Norden, ble dagen markert på primstaven, ofte kalt Lussimesse. Elementer fra katolsk tro blandet seg med urgamle tradisjoner, og Lucia ble også blandet sammen med Lucifer, den onde. I den julianske kalenderen var 13. desember den lengste natta i året, og dermed oppstod tradisjonen om Lussi langnatt, om åsgårdsreia av tusser og troll og underjordiske som for fra hus til hus og passet på at alt var klart til jul. Var det ikke det, kunne åsgårdsreia gjøre hærverk. Godt de ikke har vært innom her...

På Skansen i Stockholm tok man opp Luciafeiringen i 1893. Det første Luciatoget ble arrangert i 1927. Fra Sverige har skikken etter hvert spredd seg til resten av Skandinavia, men i mindre omfang.

Men hvorfor i all verden spiser vi lussekatter på denne dag? Lucia og lussekatter - har de noe med hverandre å gjøre???

Jada, jeg har bakt lussekatter. Mange. De ble litt rare i år, men smaker fortreffelig.

Navnet lussekatt har vi lånt fra svensk. Fra gammelt av har de vært kalt dyvelskatt, eller djevelkatt. Skikken med lussekatter skal visstnok ha oppstått i Tyskland på 1600-tallet. Djevelen, i en katts skikkelse, ga de slemme barna juling, mens en kristusskikkelse i form av et barn delte ut boller til alle de snille. For å holde den lyssky djevelen unna, ble bollene farget med lysende gult safrankrydder.

Så vet vi det. Håper du får en finfin Luciadag!

Kilde til all denne viten: Wikipedia

Det blir ikke jul uten...

Det er rart med det, det blir ikke jul -

- uten kalenderlys. Man har sine tradisjoner, jada. Og jadajada, jeg er ajour, bildet er noen dager gammelt. Og julestjerna er på plass i vinduet. Same procedure as every year. Tidligere syntes jeg det var gøy å kjøpe litt ny pynt hvert år, nå er jeg mest glad i den gamle. Det må være alderen.

Kalenderlyset må stå i kammerstaken jeg fikk av Kjære Mor på 70-tallet - den gang alt skulle være lilla, enten det var advent eller ei. Jeg tror hun kjøpte den på et keramikkverksted underveis på sommerferie i Norges land, og så hadde hun den med hjem til lille Anne i gave. Den har gått i tusen knas en gang, det må ha vært da bokhylla på pikerommet raste sammen, og såvidt jeg husker, lappet mor den sammen med Karlsons lim i hui og hast. Joda, det syns at den har levd et langt liv. Og akkurat som med god vin blir den bare bedre med årene. Det blir ikke ordentlig advent uten den lilla kammerstaken.

Og tenk så fint om jeg kunne ha sagt: "Og denne duken har jeg brodert selv!" Men nei. Duken har jeg også fått av Kjære Mor - hun reddet den fra undergangen i et arveoppgjør. For tenk, da alt av husgeråd og sølv og gull var fordelt, lå duken ensom og forlatt igjen på et bord - ingen ville ha den! De syns den var så stygg - for etter å ha vært veldig in på 70-tallet, ble lilla veldig UT etterpå. Så mor reddet den fra å ende sine dager i en søplesekk. Den er antakelig brodert av en av mine grandtanter i første halvdel av 1900-tallet en gang - nydelig arbeid med sirlige sting. Det var veldig moderne med denne stilen - men når? Kan det ha vært på 1920-tallet? 1940-tallet? Noen som vet? Uansett, jeg fikk duken, og den får komme frem og skinne litt hvert år i adventstiden. Fargene på bildet lyver litt - den er dyp lilla, grå og sort på ubleket lin. Litt rar, men veldig fin!

Og sist - men ikke minst - julekaktus. Tidligere falt jeg ofte for fristelsen og kjøpte en liten julekaktus sånn oppunder jul. Det har jeg måttet slutte med - for disse kaktusene bare vokser og vokser og fyller snart opp hele stua. Det blir nesten ikke plass til juletreet. De står ute og koser seg hele sommeren i sol og regn. Om høsten får de flytte inn igjen, og da blomstrer de så det spruter i hytt og pine utover hele vinteren. Når de ikke blomstrer, er de veldig stygge, men så - så bare velter det ut med blomster i fantastiske farger. Jeg har hele spekteret - hvite, rosa og røde, i forskjellige fasonger. Tidligere hadde jeg en aprikosfarget en også, men den tok kvelden da jeg glemte å vanne dem en høst. Den var nok litt fin på det, den aprikose, for de andre tok det pent og klagde ikke - de lever i beste velgående den dag i dag. Tilfeldigvis var det den rosa som bestemte seg for å blomstre til jul i år - selv om rosa ikke er noen typisk julefarge her hos meg. I fjor var det den hvite - det er greit med litt variasjon.

Det er rart med tradisjoner - det blir ofte det samme, år etter år. Det blir ikke jul uten. Eller hva mener du?

Ha en riktig fin dag! Senk skuldrene - det blir jul alikevel!

Et bittelite skjerf...

Da er rillestrikken ferdig. Jeg ville ha et lite trekantskjerf, et sånt lite tørkle til å tette igjen i halsen med - men ikke så stort som et ordentlig skjerf, og slett ikke noe sjal. Det skulle varme, uten å være i veien. Jeg er ganske stiv i nakken - da er det godt med litt ull.

Her kan dere forresten se Miranda-genseren min i bruk også. God og varm genser, som jeg har brukt masse - men den nupper ganske mye. Jeg satser på at det går seg til - når alle nuppene har nuppet fra seg, er det jo ikke flere nupper igjen, da må det vel gå over, eller???

Garnet er Sandnes Silk Mohair, i en vakker stålgrå farge med glitter i. Jeg hadde egentlig tenkt å strikke skjerfet i alpakka, men da jeg var innom Bentes Boutique på Bjølsen her for en stund siden, så jeg glittergarnet og ble forelsket i det. Og så ble det glitterskjerf i stedet. Jeg er egentlig ikke noen glitterdame, så jeg ble litt overrasket over meg selv. Nå kan jeg stå i stil med juletreet - det grønne glitrende.

Garnet inneholder 53% mohair, 26% silke, 13% ull, 4% polyamid og 4% polyester. Silk Mohair-garnet finnes uten glitter også, og da inneholder det ikke de poly-tingene, så jeg regner med at det er glitteret. Jeg syns det var vanskelig å strikke jevnt - glitteret gjorde garnet litt trått. Det stikker litt, det glitteret, så følsomme sjeler anbefales å velge uten glitter mot halsen. Men for meg spiller det ingen rolle, jeg er hardbarka og ingenting klør på meg.

Et lite trekantskjerf av aller enkleste sort. Jeg startet med tre masker, og økte deretter en maske i begynnelsen av hver omgang - så langt garnet rakk. Så jeg brukte ca ett nøste, og strikket på pinne 4,5. Etter vask og en lett strekk måler det ca 1,30 m i bredden og snaue 40 cm i høyden. Det er ganske fleksibelt.

Jeg hadde tenkt å hekle en pikotkant som avslutning, men fant ut at det ble best uten. Kanten ble fin i seg selv - og den strikket jeg sånn: Ta første maske løst av vrangt, strikk en rett, kast, strikk rett ut pinnen. Etc etc. Og dett var dett, rett og slett. Skjerfet er herved på søkelista til Annepålandets ti-på-topp-liste. Det er vill kamp om topplasseringene der.

Dagens julekurv er en slags stjerne, eller kanskje det er en sol, hva vet jeg. Nå begynner jeg å få så mange julekurver at jeg snart må få meg et større juletre. Ja, for jeg har jo noen fra før også - selv om de fleste jeg har laget tidligere er gitt bort til slekt og venner.

Ha en riktig fin andresøndagiadvent!

Levende lys...

For lenge siden, langt tilbake i forrige årtusen, fikk jeg en lyslykt av tante til jul. Jeg likte den så godt - den var blå, fra Hadeland Glassverk, og den skinte så fint i mørket. Jeg ville gjerne hatt fler, men jeg var fattig student, så det ble med denne ene.

Etter en tjue-tredve års tid fant jeg en maken lykt i en bruktbutikk. Denne var grønn, god som ny, og skinte så fint i mørket. Fem kroner ga jeg for den - de visste nok ikke hvor den kom fra, de i butikken. Noen år senere fant jeg en til, i en annen bruktbutikk. Ti kroner ga jeg for den. Og i høst fant jeg enda en, femten kroner. Nå står de der på rekke og rad, én blå og tre grønne, og har fått en ny vår. Eller vinter, er vel mer riktig å si. Her om dagen skrudde jeg av alt lys og tente de små lyktene - de skinte så fint i mørket, og sammen lagde de fantastiske mønstre rundt i rommet.

Det ble det reneste lys-show hos Annepålandet, det var nesten magisk. At fire små, fargede glasslykter kunne gjøre så mye av seg, hvem skulle trodd det?

Til strålende blå og grønne lykter må vi ha matchende julekurver, såklart. Ja, den skal forestille blå, den til venstre, ikke svart. Syns mønsteret her minner om stråler, mens andre kanskje ser noe annet, diamanter, for eksempel?

Håper du får en fin lørdag i vintermørket!