Mysteriet er løst...

Rett fra strikkepinnene - her er Mysteriesokkene mine fiks ferdige. Det var raskt og morsomt! 534 andre strikket sokkene sammen med meg nå i oktober.
Strikket i Regia Silk på pinner 2,5. De ble deilige og myke, men burde nok vært strikket i et litt tykkere og fastere garn som viste mønsteret bedre. Men gjort er gjort og spist er spist og sokkene er i hvert fall deilige og myke og passer perfekt. Jeg strikket etter diagram så det var ren plankekjøring. Men jeg liker ikke grafted toes!!! Eller "sammensying med maskesting", som det står i min gamle, gode håndarbeidsbok. Hvorfor ikke bare gjøre en helt vanlig tå-felling, og ikke blande inn sying der ytterst på tåspissen? Men smak og behag kan som kjent ikke diskuteres. Slett ikke umulig at jeg strikker et par til...

God fredagskveld!

Enda mere garn...

Da jeg begynte å lese om strikking på nettet for et par år siden, fant jeg ut at det var MYE jeg ikke kunne og visste. For eksempel har man på engelsk et system for inndeling av garn etter vekt/tykkelse som jeg aldri hadde sett før. Det er utrolig smart - for så kan man jo velge garn etter tykkelse og ikke etter merke, og det er lurt når man utveksler oppskrifter på tvers av landegrenser.

Denne inndelingen har jeg fra CYCA - Craft Yarn Council of America, men jeg har sett at engelske produsenter bruker samme system. Det er et standard vektsystem som grupperer garn i syv kategorier. Inndelingen er som følger:

0 - LACE
Det tynneste garnet, som heklegarn og tynt garn til blonde-/kunststrikk. Kalles ofte Fingering.

1 - SUPER FINE
Kalles Lace, Fingering, Sock, Baby.
Gjennomsnittlig strikkefasthet 27-32 masker pr 10 cm.
Anbefalte strikkepinner ca 2 - 3,5.

2 - FINE
Kalles Sport, Baby.
Her i Norge har det tradisjonelt vært mest vanlig å strikke sportsgensere og skigensere i et litt tykkere garn enn dette, så her er det lett å surre litt. Det vi kaller sportsgarn her til lands, tror jeg havner i neste vektkategori.
Gjennomsnittlig strikkefasthet 23-26 masker pr 10 cm.
Anbefalte strikkepinner ca 3 - 4.

3 - LIGHT
Kalles DK, Light Worsted.
Har inntrykk av at dette er en veldig vanlig garntykkelse her hos oss - Peer Gynt, Heilo, Smart, Falk, Lerke m m fl. kommer vel innenfor denne kategorien.
Gjennomsnittlig strikkefasthet 21-24 masker pr 10 cm.
Anbefalte strikkepinner ca 3,5 - 4,5.

4 - MEDIUM
Kalles Worsted, Aran, Afghan.
Veldig mange populære nett-oppskrifter ligger innenfor denne kategorien, men det er ikke så veldig stort utvalg i norske garn i denne tykkelsen. Forbedringspotensiale!
Gjennomsnittlig strikkefasthet 16-20 masker pr 10 cm.
Anbefalte strikkepinner ca 4,5 - 5,5.

5 - BULKY
Kalles Chunky, Craft, Rug.
Gjennomsnittlig strikkefasthet 12-15 masker pr 10 cm.
Anbefalte strikkepinner ca 5,5 - 8.

6 - SUPER BULKY
Kalles Bulky, Roving.
Her fant jeg ikke noen strikkefastheter etc - men alt av tykkere garn havner vel i denne kategorien.

Det kan også være greit å vite at en inch = 2,54 cm, og en yard = 0,9144 meter.
100 yards med garn er altså 91,44 meter (100 x 0,9144), mens 100 meter er 109,4 yards (100 / 0,9144). Hvis du lurer på om du har regnet riktig vei, er dette en grei tommelfingerregel: Det blir alltid flere yards enn meter, ettersom yarden er kortere enn meteren!

Kom gjerne med utfyllende kommentarer - jeg har brukt CYCA som kilde og fylt ut med egne betraktninger, men jeg er jo ingen ekspert - bare en glad garn-amatør :-) !

Garn garn garn...

I dag kom siste del av mønsteret til Mysteriesokkene - nemlig tåa. Snart er jeg ferdig. Sokkene har pågått i hele oktober. Hva skal vi gjøre nå da???

Jo, nå har jeg meldt meg på en svensk utfordring, nemlig Beas Novemberutmaning "Använd det du har". I går - etter å ha bestilt noe vakkert garn på nettet - måtte jeg ta en liten alvorsprat med meg selv. Nå er det nemlig fullt. Av garn. Skulle jeg innføre innkjøpsstopp, eller bygge på huset? Jeg er ikke tilhenger av innkjøpsstopper - det er ikke noe moro. Dessuten har jeg dårlig viljestyrke og ville bare blitt skuffet over meg selv om/når jeg ikke greide å overholde forbudet. Nei, løsningen er å strikke som en gal for å bli kvitt noe av det man har på lager. Beas Novemberutmaning kom i grevens tid. Reglene er som følger:

1. Vi använder enbart material vi har hemma (sytråd är det dispens på)
2. Vi försöker pyssla undan en sak varje vecka under november månad.
3. Vi väljer själva om vi kan tänka oss att lotta ut något/några saker av det vi gjort på vår blogg mot att de tävlande tipsar om det utlottade hantverket på sin blogg. (Valfritt)
4. Vi lägger upp "Använd det du har" loggan på vår blogg så vi lätt ser vilka våra medpysslerskor är.
5. Meddela ditt deltagande till http://beasbarnslikheter.blogspot.com/Där läggs det ut länkar till varje deltagare så man kan följa sina medpysslerskors projekt för tips, peppning och inspiration!

Her er det bare å stå på! Første november er på søndag. Den første uken, uke 45, skal jeg strikke ferdig Uppifrånochnerkoftan, eller Koftans kofta, som jeg startet på i sommer. Det blir en mysig og lubben vinterjakke - gleder meg til å få den ferdig og ta den i bruk!

Jeg skulle ha blogget det jeg har gjort ferdig i det siste - men har ikke fått tatt bilder. Enten er jeg syk, eller så er det mørkt hele dagen, eller så er jeg ikke hjemme. Sånn har denne uka gått. Både Featherweighten og Praktiske Petra står i fotokø. Snart er Mysteriesokkene klare også. Vi får håpe på godt fotolys i hælja.

Ikke at jeg er nysgjerrig, men...

Joda, det er akkurat det jeg er. Jeg er nysgjerrig på hva som får flere hundre personer til å stikke innom min lille, pjuskete blogg på en helt alminnelig blåmandag - uten at jeg har skrevet noe innlegg en gang. Det er nesten dobbelt så mange som normalt. Jeg har registrert at besøkstallet gikk opp etter at jeg ble med på Nordiske Føtter for noen uker siden, og har holdt seg der siden. Men når det plutselig skyter til værs en enkelt dag, skyldes det gjerne at noen som er større og sterkere enn meg har linket hit. Hvem da, tro?? Det skulle jeg gjerne ha visst! Er nysjerrig jeg - og dessuten interessert i statistikk.

Litt mer om hakking…

… men først en kort oppdatering om Featherweighten min, som jeg har mast om så lenge. Nå er den ferdig – hurra!!! Jeg er mest fornøyd med at jeg faktisk har greid å bli ferdig med den – jeg får sjelden ferdig noe som er større enn en lue på under et år. Denne tok en måneds tid. Garnet er supert å strikke med – Shetland Soft fra Malsen og Mor. Det blir mer av det.


Jeg trodde jeg skulle blitt kjempefornøyd med den – den er strikket ovenfra og ned og prøvd og tilpasset underveis, men etter å ha felt av siste maske, var jeg bare sånn passe mellomfornøyd, merket jeg. Det var noe med passformen. Nå er den vasket og klappet litt på, så får vi se hvordan det går når jeg prøver den i morgen. Det blir nok et eget innlegg etter hvert. Synd dere ikke kan se fargen ordentlig på skjermen – den er så nydelig melert i mørkebrun og sort. Jeg skylder på det merkelige høstlyset - som forvrenger alle farger. Jeg er litt småforelsket i den fargen.

Ruth lurte på dette med hakkenåler, og siden de fleste ikke har hakket siden barndommen, kan jeg komme med en liten oppdatering. Her er et slags historisk tilbakeblikk fra mitt ståsted.

Da jeg lærte å hakke av Kjære Mor tidlig på 70-tallet, brukte vi en lang hakkenål i metall, med krok i den ene enden og plastknott i den andre. Du kan si den lignet på en krysning mellom heklenål og en lang strikkepinne (av det som kalles ”rette pinner” på strikkespråket, du vet – de som kommer i par). Den var litt tung, særlig hvis du hakket store plagg, og man fikk lett vondt i håndleddet/armen. Den gangen hakket vi bare flate ting, som skjerf, grytekluter o.l.

Da jeg gjenoppdaget hakkingen på 90-tallet, var det kommet lette bambusnåler, og det var en stor forbedring. I tillegg hadde man begynt å hakke rundt, for eksempel luer og halser, og da fikk hakkenålen krok i andre enden også. I begynnelsen skjønte jeg ikke dette med rundhakking, men det er enkelt:
Når du hakker frem og tilbake, masker du opp mot venstre, og masker av tilbake=mot høyre. Det er vanlig å hakke med én farge, men hvis du vil, kan du gjerne slå deg løs med to.
Når du hakker rundt, masker du som vanlig opp mot venstre, så snur du arbeidet og masker av med andre enden av nåla – og siden du har snudd, blir det jo mot høyre. Snedig. Her trenger du én tråd til hver ende av nåla, for eksempel hvitt og grått, som jeg bruker her. Det finnes helt sikkert gode tutorials på nettet, om man leter.
Ulempen med de rette bambusnålene fra 90-tallet, var litt mangel på system på størrelser og merking av nålene. Kanskje ikke så nøye, for det fantes ikke så mange oppskrifter heller, så det ble å prøve seg frem.


Det ble aldri noe schwung over hakkingen min i forrige århundre. Men i fjor gjenoppdaget jeg hakkingen på ny. Nu til dags, hvor man nesten drukner i fint og fancy utstyr av alle slag, har selvsagt hakkenålene blitt enda bedre. Nå er hakkenålene som rundpinner til strikking, med én nål i hver ende av en kabel. Lett å hakke med og mye bedre for hender og armer. Mine er fra Harmony Wood og er kjøpt hos Du Store Alpakka. Eller heter det Symfonie Wood nå? Eller KnitPro?? De kalles litt forskjellig rundt omkring, har jeg registrert, og jeg har ingen anelse hva som er korrekt akkurat nå, akkurat her. De har visst ulike navn i ulike land og verdensdeler også. De er ganske dyre, men litt skal man jo unne seg i ungdommen. Kan også kjøpes hos Stäkets Hantverk – da kalles det kroknålar. Hun som driver nettbutikken, Eva i Stäket, hakker mye selv og skriver om det i bloggen sin. Skal du hakke flatt, bare skrur du av den ene nåla og setter på en sånn rund skive i enden av kabelen.


Nå følger hakkenålene samme størresesystemet som heklenåler, og det er jo en fordel når man skal hakke etter oppskrift, særlig luer og større plagg som gjerne bør passe til hodet eller kroppen det skal sitte på. Nummeret er stemplet på hakkenåla, men blir raskt slitt av. Da lærte jeg følgende geniale triks av Stella, hakkeeksperten hos Du Store Alpakka – nemlig at hakkenålene kan måles med et vanlig strikkepinnemål – finn et hull som passer og du har funnet riktig størrelse. Det kan ofte være vanskelig å se størrelsen med det blotte øye, men her var altså løsningen. Det gjelder imidlertid bare for Harmony Wood-nålene, ikke Clover og Inox og andre, jeg har testet.

Dette var antakelig et nitrist og helkjedelig innlegg for de som ikke bryr seg om hakking, men de har sikkert ikke lest helt ned hit heller. Et innlegg for spesielt interesserte, kan man vel si.Marit lurte på dette med garntykkelser, som jeg nevnte under min hyllest til tweedgarnet her forleden. Det kan jeg skrive litt om i morgen. Det er nemlig ganske interessant – for spesielt interesserte!

Gode råd er gratis…

Nå er gode råd dyre, heter det jo, men her i bloggeland er gode råd helt gratis! Føler du deg litt slapp i strikken i disse svineflu-tider, anbefaler jeg å lese kommentarfeltene på de siste postene her, der mine gode lesere har kommet med fine råd i fleng. Tusen takk!

De som har fulgt med her, tror kanskje at nå sitter jeg her med rå løkånde og fyllesyke, feberfri riktignok, etter alle disse gode råd. Der ser du hvordan man kan bli lurt på internett! Jeg drikker nesten ikke alkohol jeg, selv ikke i nødens stund. Det skyldes jo at jeg har narkolepsi. Med narkolepsi blir liksom alt x 10 – og blir man smådøsig av en liten drink på fredagskvelden under normale omstendigheter, kan du jo tenke deg hva som skjer om du har narkolepsi. Skulle jeg kurert forkjølelsen min med alkohol, ville jeg ratt ha sovet i hundre år. Og hvem har tid til det? Åssen skal jeg bli ferdig med Featherweighten min da?? Kanskje det var det som skjedde med Tornerose, forresten? I hennes tilfelle begynte jo riktignok rosene å vokse så det riktig suste, så det kunne kanskje vært verd et forsøk, med tanke på den elendige rosesommeren i hagen her. Men nå er jo rosesesongen uansett over.

Hals-inspirasjon

I disse forkjølatider er det nærliggende å tenke på halser. Ikke sånne halser som man får streptokokker i, men morsomme halser, som Wham Bam Thank You Lamb og Thermis, som alle strikket i fjor. Alle unntatt meg, jeg strikket Cap’n Crunch i stedet, som ser sånn ut:


Det er en av yndlingsene, og er akkurat som en hals skal være syns jeg, av flere grunner:
1 - Den er i én av de fineste fargene (til meg, that is) – vakkert mørkegrønn.
2 - Den sitter godt og tar liten plass, for eksempel under allværsjakka, i motsetning til skjerf, som gjerne buler ut og dessuten har lett for å bli våte om det regner, og det gjør det jo ganske ofte.
3 - Den varmer godt i jakkeåpningen og litt nedover, i motsetning til tubehalser, som for eksempel den i forrige innlegg. Der har det lett for å bli en gløppe – brrr!
4 - Fasongen er ideell sammen med for eksempel V-gensere – det blir tett og varmt hele veien, og det er som kjent viktig å holde seg varm om bringen. Da jeg var liten, elsket jeg å lese gamle barne- og pikebøker, og der ble alltid folk så syke. Da fikk de ullklut på brystet og kamferdråper, så her har vi litt å lære. Kamferdråpene er det ikke så nøye med for min del.
5 - Garnet – én tråd tweed*), som er det kuleste av alt garn, og én tråd deilig, varm alpakka.

Oppskriften er fra NuttyIrishmanKnits, og finnes her. Man trenger vel strengt tatt ingen oppskrift for å strikke et flatt rektangel, forresten, men jeg hadde aldri sett en sånn hals før og fikk idéen her. Siden har jeg sett mange ulike oppskrifter, så det er flere enn meg som syns at fasongen funker. For eksempel både John Brinegar/Yarn Ball Boogie og Jared Flood/Brooklyntweed (jeg får ikke til å linke direkte til prosjekt i bloggen hans, gå i høyremargen og klikk på The Scolar Collar), to spennende og stilsikre unge herremenn i en kvinnedominert strikkeverden. De har temmelig forskjellig stil og smak kan man vel si, de representerer en slags yttepunkter, men halsene deres er i utgangspunktet nokså like.


Nå har jeg noen nøster tre-tråds Kirkcaldy fra Malsen og Mor i en nydelig Iris-blå farge, som skal bli til en hals så snart det er ledig plass på strikkepinnene. Det matcher Blåbær-lua mi. Blir det en av Yarnballboogies kneppehalser, eller blir det en svær tubehals som den i høstbrosjyren til Vic (butikkjede med klær)? Det er mange slike store tuber å se ute i klesbutikkene nå – de fleste i grått og mer og mindre utblandede ullblandinger. Denne syns jeg var veldig fin.

*) Jeg strikket av én tråd Mirasol Alpakka fra Du store Alpakka fordi det er varmt og mykt og fargen var vakkert dyp flaskegrønn, og én tråd Smart fra Sandnes, i grønn tweed, fordi tweed er det fineste som fins. Denne fargen, nydelig mørk oliven, gikk dessverre ut i fjor, og i år går visst mørkeblått ut også. Nå er det bare noen få farger igjen. Synd, for så vidt meg bekjent er dette det eneste tweedgarnet fra norske garnfabrikker nå. Hvorfor kan ikke norske produsenter lage tweed-garn – i DK- og Worsted-kvaliteter?? Gi meg et norsk garn som matcher Rowans Felted Tweed – det vil bli en sikker vinner, det er jeg overbevist om! Hva er vel galt med norsk ull – den må da være minst like bra og konkurransedyktig som engelsk? FN har nylig kåret Norge til verdens beste land å bo i, og på Idas blogg så jeg nettopp at National Geographic har rangert norske fjorder som det beste stedet å besøke i hele verden. Her har norske sauer vokst opp - blant ulv og slagbjørn, og er blant de tøffeste i klassen. Norsk garn har finfine priser. Her har vi en unik sjanse, et lite stykke Norge i garn-format. Norske garnprodusenter bør kjenne sin besøkelsestid og følge bedre med i bloggeverdenen og på Ravelry. Kom igjen, norske garnfabrikker – her har dere et godt råd - helt gratis!

(Ble jeg litt carried away her nå?? Dette er jo tross alt en strikkeblogg – og dette er et innlegg om gratis råd! Mer tweed til folket!)

Og nå skal jeg endelig strikke ferdig Featherweighten min!

Hakket hals...

For en grotesk overskrift! Jeg har grudd meg litt for å skrive den, og stemmer for at vi gjør som svenskene og kaller det for krokning i stedet. Det høres mer humant ut. Alternativt tunisisk hekling.

Uansett, jeg har hakket en hals. Det startet her. Egentlig skulle jeg blogge mysteriesokkene mine nå, men denne uken strikker vi foten, og det er litt langdrygt fra hælen og bort til tåa, så jeg er rett og slett ikke ferdig enda. Men det går da fremover, om enn langsomt. Ikke si det til noen, men jeg er lett og slett lei av å strikke sokker på tynne pinner nå. Og det som var så gøy for litt siden...? Oppskriften er lett å følge og mønsteret blir fint - men jeg burde antakelig ha strikket dem i et litt fastere garn som definerte maskene/mønsteret litt bedre. Og det hadde kanskje vært morsommere om jeg hadde lært noe nytt underveis. Men - et par silkesokker skal man jo ikke kimse av. Og siden jeg strikker dem parallelt, blir det jo heldigvis ingen traurig andresokk å slite med. Lurt!

Men - tilbake til halsen. Den er hakket i Baby Silk fra Du Store Alpakka, med HarmonyWood hakkenål på kabel. Modellen var en helt rett tube, som også kunne brukes som lue (som en Buff). Men jeg liker at halsene tetter litt nedover også, fordi de fleste gensere er litt utringet. Så jeg la opp litt ekstra og felte på de første rundene, du kan se det på det øverste bildet. Øverst heklet jeg belegg og sydde ned, nederst heklet jeg en rad krepsemasker. Hakking har ellers lett for å rulle seg. Deilig og myk, og friskere farger enn det som kommer frem her på høstmørkebildene.

Jeg har så fine lesere her på bloggen! Dere skriver så fine kommentarer. Føler man seg litt tufs, er det bare å sutre litt på bloggen, så strøymer det på med oppmuntrende tilrop fra sidelinja. Tusen tusen takk - det er så utrolig hyggelig!!! Og jeg får gode råd i fleng - jeg elsker gode råd (og dårlige også, forresten!). Akevitt, varm melk med honning & pepper, rå løk og kyllingsuppe, for eksempel, skal være fint mot forkjølelse. Etter cognactipset i går, tipset Sylvia i dag om kyllingsuppa, som også skal hjelpe mot fyllesyke. Det var omtenksomt, tusen takk :-D . Nå skal jeg straks gå løs på akevitt og rå løk, så i morgen vil jeg antakelig trenge noen gode råd mot dårlig ånde også. Kom igjen!
Ikke rart formen er stigende... ! Og så skal jeg koke kyllingsuppe.
God søndag!

Vis meg verktøykassa di…

… og jeg skal si deg hvem du er.

Duppeditter er gøy. Mange gjør narr av menn som elsker å kjøpe nytt verktøy, og kaller Clas Ohlson for gubb-dagis, for eksempel. Men sannelig sier jeg dere – damer er mye verre! Da jeg var en ivrig quilter for noen år siden, var jeg helt imponert/sjokkert over alt utstyret som gikk an å få kjøpt. Strikking er nesten like ille. Ta sånne dingser til å tre utenpå strømpepinnene i begge ender når du ikke strikker på sokkene, for eksempel. Vet ikke hva det heter jeg, har bare sett det på nettet. Jeg har strikket sokker i snart 40 år, men har aldri registrert at jeg har hatt noe behov for det. Eller sokkeblokkere – hele vitsen med sokker, sånn jeg ser det, er jo at de skal være mest mulig elastiske, og blokker du dem ut, forsvinner jo spensten. Likevel – jeg begynner å føle at jeg trenger sokkeblokkere nå. Ikke minst siden jeg ble med i sokkemysteriet til Throught The Loops. Sokkene ser nemlig så mye finere ut på bilder med blokkere inni :-P
Ja, sånn kan det gå.

Her er min sist anskaffede duppedings – og nå lurer jeg på hvordan i all verden jeg har greid meg uten nuppefjerner i hele mitt liv?? Jeg er klar over at de har eksistert i sikkert 20 år, men jeg er jo litt treg av meg. Uansett så er jeg kjempefornøyd med nuppefjerneren min, og det er sokkene mine også.

Ellers må jeg bare få si tusen takk for snille kommentarer på mitt siste, sure innlegg! Jeg er fortsatt på beina jeg, men når sant skal sies, har jeg følt meg bedre. Men – så lenge man har hue opp og beina ner, kan man ikke klage, er mitt motto.

Gode råd kommer alltid godt med – tusen takk! Drikk masse, skrev 9na, som er lege, så det har jeg tatt til etterretning. Drikk cognac, skrev Sylvia, som selv har vært sylta forkjølet nylig, og derfor har fersk og nyttig erfaring. Hvis vi sier at 1 + 1 = 2, får vi altså: Drikk masse … cognac. Er litt usikker på om jeg skal følge denne oppskriften, etter som jeg er ganske groggy fra før. Hiv innpå masse c-vitaminer, skrev Ruth, og det har jeg gjort. Krya på dig, skrev Terese. Det sier svenskene til den som er syk, og det høres så hyggelig ut syns jeg, men jeg er litt usikker på hva det blir på norsk? Uansett, nå må det jo bare gå fremover! Leste i lokalavisen at svineinfluensaen hadde brutt løs på skolene i kommunen, med opptil femti prosent mannefall i noen klasser, så det er ikke bare meg som skranter. Felles skjebne, felles trøst. Dessuten er det spådd bare regn og slaps i hælja, så tidspunktet er godt valgt.

Men én ting står som et mysterium for meg: Hvor kommer egentlig alt snørret fra??? (Ja, unnskyld hvis jeg støter noen med sånt griseprat – hopp evt videre til neste avsnitt). Jeg må ha vært syk i den naturfagtimen vi lærte om det. Kommer det fra hodet?? I så fall er hodet mitt blitt enda tommere enn før. Jaja.

Nå skal jeg drikke te med honning og strikke clue #4 på mysteriesokkene mine. Ønsker dere god helg alle sammen! Og hold dere friske!

Noe svineri...

Jeg tror sannelig vi har svineinfluensaen på hushjørnet. Folk rundt oss begynner å bli syke. Jeg må innrømme jeg ikke har fulgt med så nøye hva avisene skriver og TV-nyhetene sier om saken - jeg pleier jo som regel ikke bli syk og hadde absolutt ikke tenkt å bli det denne gangen heller. Nå innser jeg at dette kanskje var litt eplekjekt... Jeg føler meg dårlig forberedt.

Noen sier de bare ble litt forkjøla, litt slappe pluss litt omgangssyke - mens andre aldri har vært så dårlige før i sitt liv. Jeg har fått med meg at man ikke skal ringe legen hvis man bare føler seg litt småsyk - da blir det kapasitetsproblemer. Og prioriterte grupper skal vaksineres først. Men hvor syk skal man være før man kan ringe legen? Noen stalltips?

Er jeg bare forkjøla? Eller har jeg blitt hypokonder?? Uansett - skulle det bli litt stille på bloggen her noen dager, vet dere hva det kommer av... :-S Men jeg håper jeg holder meg på beina, kryss fingra!

Lett som en fjær...

Gjett om jeg er glad for at jeg kom meg ut på tur i forrige uke og ukene før i det strålende høstværet - for nå stråler det ikke mer, det er regn og tåke og surt og kaldt så langt meteorologene kan se. Nå sitter jeg her med sår hals og lavtrykket nedover skuldrene, med ullsokker og glohet te og stearinlys - og burde egentlig sture. Men jeg orker ikke å sture - jeg liker best å være i godt humør jeg!

Da jeg var liten, sto det ofte dikt i lesebøkene på skolen. Tunge, dystre dikt fra nasjonallitteraturen - som jeg ikke forsto. Jeg likte ikke dikt. Men så oppdaget jeg mors Gruk-bøker i bokhylla, og det forandret alt. Det fins et gruk for enhver anledning, og de bringer alltid smilet frem. Dette har alltid vært én av mine favoritter - og perfekt på en dag som denne:

Forkølet

Jeg er så forkølet, forpint og besværet,
og det er så synd og så trist,
og jeg er så syg, som ingen har været -
siden jeg var det sidst.

Og jeg ligger i sengen og tænker kun på
at jeg har det så vederstyggeligt,
og er så elendig og mishandlet, åh!
Og det er i grunden så hyggeligt.
Piet Hein

Jada. Sånn er det i dag. For en stund siden ble Ishbel-sjalet mitt ferdig, men jeg har jo ikke vist noen ordentlige bilder av det enda. Du kan se det på Ravelry her.

Myke fakta:

Oppskrift: Ishbel av Ysolda Teague, den største størrelsen
Garn: Chili Gredelin Titania, i fargen Simply Red, 60 g. 80% merino og 20% silke, 725 m/100 g.

Pinner: Addi lace #4

Det er ikke noen særlig original modell å strikke - over 3600 andre har gjort det samme, i følge Ravelry. Ikke så rart - det ser bra ut og er superenkelt å strikke - hva mer kan man ønske seg av et sjal? Det svinger litt opp på sidene, og er derfor lett å drapere rundt halsen, både som skjerf og sjal.

Til tross for at mønsteret er så enkelt, eller kanskje nettopp derfor, greide jeg likevel å strikke feil opptil flere ganger. Konsentrasjon er nok et nøkkelord her... Det er effektivt, men ikke alltid så lurt, å lese og strikke og blogge osv. samtidig. Jeg rekket opp og rettet opp flere ganger - likevel oppdaget jeg en forskyvning i mønsteret da jeg blokket sjalet. Men pytt pytt - ingen jeg kjenner legger merke til sånt. Det syns ikke heller, når man bruker det som skjerf. (Og det er i den uskarpe delen av bildet, så du kan forhåpentligvis ikke se det du heller ;-) )

Garnet er et tynt merino/silkegarn fra Chili Gredelin. Det er jo ingen hemmelighet at jeg er svak for garnet derfra. Kia farger garnet selv, i små volum, så det er som regel bare én sjanse til å kjøpe garn du liker fra nettbutikken. Jeg hadde bare 100 g og var redd det ikke var nok til den største størrelsen. Men garnet var superdrøyt - sjalet veier bare 60 g og er lett som en fjær.

Titania er veldig godt å strikke med, og gir et tynt og delikat sjal. Det blokker fint også, og holder fasongen. Ikke krøller det heller. Nå gjenstår det bare å se om det nupper i bruk.

Fargen, Simply Red, er vakkert blekrød og passer perfekt til Dattera, som er blond og gråøyd (bak solbrillene). Planen var å fotografere sjalet - med modellen inni - i dagslys da hun var hjemme i helgen. Men - det ble ikke tid til det. I stedet ble det noen snapshots i full fres på vei til t-banen. Når man til hverdags bor på et lite sted med bare én klesbutikk, er det ikke til å unngå at storbyen kaller når man er hjemom og har muligheten og er 17 år. Pulsvantene mine i varm og myk alpakka fikk også være med på jentebyturen.

Nå er Ishbel med på treningstur i de østeriske alper. Det blir spennende å se om det tåler påkjenningen - et spinkelt blondesjal i selskap med røffe klær i fleece og mikrofiber med borrelåser og glidelåser og det som verre er...? Det har i hvert fall fått sin egen reisepose så det ikke skal bli dratt ut altfor mange tråder underveis. Med ikke-matchende, norsk sløyfe. Det var Dattera som valgte båndet - fra skuffen med mye rart i. Posen er heklet i halvstaver av Gjestal Baby Bomull fra resteposen.

Jeg vil også ha en Ishbel - jeg har en bunt Titania til, i vakkert gråblå.

Skeive og mystiske...

Det er det samme for meg hvordan sokkene ser ut, egentlig, bare de sitter godt på foten. Det er første kriterium. Derfor liker jeg sokker med vrangbord eller annet ribbemønster best. Men vrangbord er jo kjedelig å strikke i det lange løp, særlig når du er slektens eneste sokkestrikker for tiden. Så derfor desto bedre når noen finner opp og deler nye sokkemønstre - i dette tilfellet Tone M. Jeg har strikket hennes Skeive sokker før, og liker dem veldig godt. Denne gangen ble det et par i bursdagsgave til faren min, i koksgrå Perfect fra Sandnes. Det går med drøye to nøster. Pinner 3,5. "Hver mann sine striper" er et greit prinsipp å strikke etter, da er det lettere å sortere sokkene.

Jeg ble veldig fornøyd med det første paret jeg strikket, og det er Mannen også. Tror disse skal bli like godt mottatt. Og de er så raske å strikke!


Og slik ser Mysteriesokkene ut etter tredje runde (jeg har skrevet mer om dem her og her). Oppskriften fra Kirsten Kapur er enkelt og oversiktlig. Nå er jeg ferdig med (1) vrangborden, (2) benet/leggen og (3) hælen. På torsdag kommer oppskrift på (4) foten, og neste uke strikker vi (5) tåa. Vi er nesten 500 som strikker i kor, ser jeg på Ravelry. Morsomt!

Jeg strikker i Regia Silk på pinner 2,5, i en nøytral farge for at mønsteret skal komme frem. Har aldri prøvd dette garnet før. Det er deilig og mykt, men litt slapt. Det vanlige Regia-garnet har en mye bedre spenst, og egner seg nok bedre til sokker. Men silke-utgaven er sikkert deilig til vanter, og jeg har sett at mange strikker sjal av det. Det skal jeg notere meg bak øret.

Jeg bobler over av inspirasjon for tiden. Da PC-en sloknet i forrige uke, var det kanskje et tegn? Det er simpelthen for mye fint å se på bloggene rundt omkring og på Ravelry. Jeg er lett påvirkelig og uten viljestyrke, og har lyst til å strikke ALT. Det er nesten så jeg blir glad når jeg ser noe jeg ikke liker, så slipper jeg i hvert fall å lage det! Nå skal jeg prøve å gjøre ferdig det jeg har på pinnene. Det er ganske mye.
Trur eg.......

nordiske føtter :: nordic feet :: #6

Fredagsføtter: Dattera er hjemme på besøk. Det er fredag ettermiddag, og huset er fullt av hjemmekoselige fredagslyder - i bakgrunnen summer vaskemaskinen, og på badet synger Tivoliradioen og Dattera om kapp. Dattera vasker gulv og tjener penger til Operasjon Dagsverk, og jeg inspiserer. Det lukter såpe og ferskt brød i huset. God helg - og takk for alle kommentarer!

nordiske føtter :: nordic feet :: #5

Onsdagens tema var VENNER. Onsdag kræsjet PC-en min. Det var tilløp til panikk i heimen - OBS OBS husk å ta backup, folkens!! Heldigvis viste det seg at det bare var laderen som hadde streiket. Gjett om det var en som var lettet! Flere nordiske føtter her og her.

Så her kommer onsdagens nordiske føtter - og hender - litt forsinket. Vennen MK og jeg var på tur i Nordmarka i knallfint, skyfritt, vindstille - og KALDT - høstvær. Vi har hatt mange fine dager i høst, men få slår denne. Det ble bål i vannkanten, kaffekjerring og svartkjele, og verdens beste kaffe - selv om noe av den havnet i bålet... Slikt skjer på tur.

Her er vennen MK travelt opptatt med å fyre, mens jeg er mest opptatt av å ta bilde av føttene mine. Så satt vi oss ned ved varmen og lot skogens ro sige inn over oss, med gloheit kaffe, knitring fra bålet og vakker utsikt over vannet. Stille vann gir ro i sjelen.

Vi pratet om hvor heldige vi er, vi som bor her rett ved skogen, og som har mulighet til å komme oss ut og nyte alt dette, akkurat i dag.

På den vakreste høstdagen.

nordiske føtter :: nordic feet :: #4

Nordiske føtter i solnedgang.

Jeg ville ta et bilde av den strålende blå høsthimmelen - helt uten plett og lyte.

Noen minutter senere gikk solen ned bak åsen.

Nok en strålende høstdag har gått over i historien.

nordiske føtter :: nordic feet :: #3

I dag har jeg vært og kjøpt meg nye sko - de gamle hadde gått altfor mye på tur. Burde jo ha tatt et bilde av mine norske føtter i danske sko der i skobutikken, damen som ekspederte meg var så hyggelig og alt ting, men - jeg hadde glemt kameraet. Og jeg som har det med meg nesten bestandig nå for tiden. Etterpå burde jeg jo kommet meg ut og gått inn de nye skoene og tatt bilder av føttene mine på tur i norsk natur, men - når man har narkolepsi, havner man som regel her i stedet:

Godt tilbakelent i godstolen. Jeg tok mange bilder av mine nordiske føtter i hjemmestrikkede sokker - men valgte dette, det uskarpe, for der har du meg i dag: Uskarp. Kanskje blir i morgen en skarpere dag. Eller kanskje ikke. Det er roligt att leva, förr då får man se hur det går, i følge Kolingen. Jeg slutter meg til det.

Ha en fin kveld!

nordiske føtter :: nordic feet :: #2

Jeg var ute og gikk en tur i høstmørket i kveld. Det var virkelig hustrig og kaldt - og mørkt! Det er noen føtter der nede i mørket, men de syns ikke. En annen fotgjenger, som var ute og luftet hunden sin, stoppet helt opp for å glo på denne underlige damen som gikk og tok bilder av føttene sine. En stor takk til Frøken Badegakk, som rundhåndet har delt mønsteret på Badegakkens kabelvanter med oss andre så vi ikke skal fryse fingrene av oss. Jeg strikket dem til Dattera i fjor vinter, av spenstig superwash ull. Nylig byttet jeg dem til meg mot et par Fetching i fineste silke og alpakka - for kabelvanter er best!!
Takk til Gamleheksa også, som er en ivrig forkjemper for refleksbruk i høstmørket, så vi ikke skal bli kjørt ned fordi vi ikke syns - se, jeg har husket det! Feil arm, sier du? Refleksen skal sitte på høyre side? Har en der og, jeg!

Dogg og diamanter: Dogg på kameralinsa, tåke i luften og søledammer som glitrer som tusen diamanter.

Dagens tema var HØST: Når blader fra naboens blodlønn sitter klistret til min hagegang, da er det høst.

Flere nordiske føtter her og her.

Flere mysterier (en 3-4 stk)...

Livet er i seg selv et mysterium. Jo lenger jeg lever, jo mer mystisk blir det. Det mest mystiske akkurat nå er:

1. Tomatene
Her er restopplaget av årets tomathøst - de ligger til modning i diverse vinduskarmer og blir gradvis røde etter hvert. Men det er én ting som forblir et mysterium for meg:
Hva er det som bestemmer hvilken tomat som skal modnes først? Det er alltid én av tomatene i klasen som blir rød før de andre - og det er ikke alltid den største. Det virker helt tilfeldig. Hvor er styringsmekanismen? Ligger det i genene? Jeg forstår ikke dette - meget mystisk!

Hjerteskålen har jeg kjøpt brukt i Gamlebyen i Fredrikstad, de to andre skålene er fra Zanz i Lillestrøm. Tomatene er fra egen hage. I morgen blir noen av dem tomatsalat.

2. Fuglebading
Et av livets virkelig store mysterier er: HVORFOR ER IKKE KAMERAET DER NÅR DU TRENGER DET MEST? (Foto-fritt avsnitt).

I går så jeg en fugl som badet! For mange år siden kjøpte vi et fuglebad på Koster - et fint lite fuglebad som pynter opp i hagen. Det har stått der sommer etter sommer, men det kommer aldri noen fugler og bader. En og annen sommerfugl har duppet tærne, det er alt. Men i går, lenge etter at årets badesesong er avblåst, kom det en liten tass. Det var syv grader ute, fuglebadet var fylt av grumsete regnvann, og jeg satt innomhus med en god, varm kopp te og hutret.

Da kom det en liten tjukkas, en virkelig lubben og god rødstrupe, fra det store intet og hev seg uti. Og det var ikke noen liten dukkert, som man skulle forventet temperaturen tatt i betraktning, men et laaangt, godt bad. Det er nesten ingen fugler her, bare skjærer som bråker rundt i hagen og skremmer vekk alt som heter småfuggel. En og annen spurv holder til i hekken, men de gjør ikke mye av seg. Det er første gang i mitt liv at jeg ser en rødstrupe. Han hoppet omkring, stakk hodet nedi og spant rundt som en hjulvisp, ristet på seg, stakk vingene nedi og vispet noen runder til, så hodet, så vingene igjen, mange runder. Vannpsruten sto langt utover hellene. Det var tydelig at det var godt. Etter en fem minutters tid i isbadet, spratt han opp på kanten, ristet fornøyd på fjærene og forsvant sprettent inn i hekken. Morsomt!

Hadde jeg beveget meg bort for å hente kameraet, ville jeg nok ha skremt fyren vekk fra årets spa-opplevelse, så det ble dessverre ingen bilder. Heretter skal jeg være klar på avtrekkeren døgnet rundt - alltid beredt! Det er et mysterium at jeg ikke har tenkt på det før :-)

3. Mystiske sokker
I forrige uke gikk startskuddet for sokkemysteriet til Through the Loops. Det er designeren Kirsten Kapur (hun med Ulmus-sjalet) som står bak Through the Loops. Sokken har hun delt i fem deler, og hver uke i Socktober strikker vi én del. Første del var the cuff, eller "mansjetten" = vrangborden. Da så sokkene sånn ut:

Denne uken strikket vi andre del, som er the leg - og hva skal vi kalle det på norsk?? Nå ser sokkene sånn ut:

Oppskriften er detaljert og enkel å følge - som de fleste amerikanske oppskrifter er. Jeg strikker etter diagram, og da blir det jo enda enklere. Hver del er unnagjort på noen timer, så det er ikke for sent å kaste seg ut i det nå. Neste torsdag kommer oppskrift på hælen - som enn så lenge forblir et av livets mysterier.

4. Julemysteriet
Det er enda lenge til jul, heldigvis, men for gradvis å bygge opp en god julestemning, meldte jeg meg på Jule-sy-mysteriet til 9na. Sympatisk av 9na å ta dette nå, og ikke midt i det verste julestria! Likevel er jeg bakpå allerede fra start. I går fikk jeg migrene og i dag har jeg jobbet og i morgen skal jeg se Sønnen spille fotballkamp. Jeg har kuttet opp alle bitene, og er ganske fornøyd med meg selv. Resten får jeg bare ta etter hvert. Bedre sent enn aldri!

Ha en fin søndag!

nordiske føtter :: nordic feet :: #1

Jeg har blitt med på Nordiske føtter for første gang. Her er mine nordiske føtter i dag, på jobb på ny parkett, iført elegante plastovertrekk i en av høstens motefarger. De er liksom prikken over i-en til ethvert antrekk! (Link til gruppen på Flickr kommer etter hvert.)

Ut på tur - og ut av skapet...

I dag har jeg vært på tur til Lilloseter med min gode venn MK i strålende høstsol. Lilloseter ligger - som navnet skulle tilsi - i Lillomarka, og fikk nylig terningkast 6 i Aftenpostens markastuetest. Det er vel fortjent - faktisk syns jeg de burde fått terningkast 7 for det ekstra blide vertskapet... :D

Min nye Blafre-flaske var også med på turen. Fin! Man må ikke være barn for å ha en barnlig vannflaske - det går helt fint for voksne også.

Vi har hatt en helt fenomenal høst her østafjells, og har vært flinke til å komme oss ut på tur. Så får vi håpe at oppmagasinert solenergi holder seg langt utover vinteren!

Forøvrig ble Ishbel-sjalet mitt ferdig i går, og jeg er intet mindre enn imponert over meg selv. Det hører med til sjeldenhetene at jeg blir ferdig med noe som helst større enn en lue, og særlig i høst har UFO-ene hopet seg opp her. Nå får vi håpe den gode trenden holder seg - så skal du ratt se det kommer både jakker og gensere her på bloggen snart. Det er i hvert fall lov å håpe!

Amerikanerne som har sansen for det magiske - og har funnet opp både Magic Loop og Magic Cast-on, burde kalle det Magic Blocking også, for det er jo magisk. Det skrukkete strikketøyet jeg viste bilde av her om dagen, ble plutselig kjempestort - større enn madrassen jeg blokker det på. Men jeg kunne ikke spenne det opp på dobbeltsenga heller, for der skal vi jo sove i natt... Bedre bilder + litt facts følger senere.

Men nå skal jeg til 9na og gyve løs på Julemysteriet. Det blir spennende. Du trodde kanskje dette var en strikke-blogg, men nå kom skap-quilteren frem. Ha en fin kveld!

Følgere...

Flere har spurt meg om jeg ikke kan legge til en sånn Følgere-dært i bloggen min. Nå er den på plass - se høyremargen. Det er bare å hive seg på!

Det har etter hvert blitt en hel del som er innom på bloggen her, jeg har en statistikkfunksjon som teller dere. Noen få legger igjen kommentarer, men hvem er dere andre, mon tro? Det er selvfølgelig lov å være anonym, og mange foretrekker det, men hvis jeg vet hvem du er, kan jo jeg besøke bloggen din også!

Velkommen skal du være!

En farlig dame…

Ysolda Teague er en farlig dame. Hun smiler så blondt og fagert til deg på bilder, men har du først strikket ett av hennes design, er du hekta. Etter Rose Red måtte jeg bare strikke en lue til, denne gang ble det Gretel.


Rose Red var et morsomt design å strikke. Man strikker i vei med helt alminnelige strikkemasker, og vips – før du vet ordet av det, har du en vakker blomst. Like magic! Raskt gikk det også. Gretel er mer forutsigbar, her er det fletter, og kun fletter, som gjelder. Jeg elsker fletter. Helt siden jeg så en genser som tante hadde strikket med fletter på da jeg var ganske liten, har jeg vært fortapt, og da jeg fant ut hvor enkelt det var noen år senere, og at jeg kunne få til dette selv, ble jeg helt henrykt. Jeg var ikke store jenta da jeg strikket min første arangenser. Den ble riktignok aldri helt ferdig, men jeg lærte veldig mye!

Jeg har et helt ukomplissert forhold til flettepinner, likevel brukte jeg denne anledningen til å lære meg å flette uten flettepinne. Grumperina har en fin tutorial. Lett og raskt, og skal du først lære deg en tidsbesparende teknikk, anbefaler jeg denne. Men selv uten flettepinne tok denne lua sikkert dobbelt så lang tid å strikke - for vi snakker om mange fletter her.

Det ble litt kluss med flettingen på toppen. Jeg syns det ser ut som en feil i oppskriften, men siden 1246 stykker på Ravelry har strikket denne lua uten å kommentere dette, er det nærliggende å tro at det er meg som har rota litt her... Sånn går det når man strikker og leser og prater og ser på TV samtidig – det setter sine spor. Syns ikke det gjorde noen ting jeg, faktisk syns jeg at min versjon ble vel så fin, sånn i all beskjedenhet. Pytt pytt.

Lua ble litt romslig, så jeg blokket den ikke. Jeg er ingen stor fan av blokking, og skjønner ikke hvorfor man skal blokke alt mulig, til og med glattstrikkete gensere og sokker. Amerikanerne er jo helt rå til å blokke, men hvorfor? Litt av spensten, selve ullas sjel og sjarm, forsvinner jo når man blokker. Noen ganger er det nødvendig å blokke, for å få frem mønsteret – som i blondestrikkede sjal og Rose Red. Andre ganger kan det redde et plagg som f eks er for lite, for kort eller for smalt. Men ellers, når alt passer, syns jeg det er finere uten blokking. Men – her som ellers i livet – det er smak og behag.


For øvrig syns jeg fasongen på denne lua er hakket bedre enn Rose Red. Jeg kommer nok til å bruke begge to mye. Etter intens lue-prøving med håret rett til værs, konstaterte Dattera likevel at det var Selbu-lua mi fra i fjor som stakk av med seieren. Men luene mine får du aldri – og det går helt fint, for mens jeg elsker bereter, foretrekker hun toppluer og mer slappe luer. Flaks!

Garnet er nok en gang Malsens 2-tråders Kirkcaldy, i fargen Blåbær. Fargen er så utrolig vakker – blå og lilla og litt sort. Jeg kan godt tenke meg å strikke en flettegenser i denne fargen – for eksempel Alice Starmores Kilronan. Jeg har alltid drømt om å strikke denne genseren – men da skal strikkekurven min først være tom… Boka den står i, The Celtic Collection, er den vakreste strikkeboka jeg har. Det er mange modeller her jeg godt kunne tenke meg å strikke.


Harde fakta:
Garn: Kirkcaldy 2-tråders ull fra Malsen og Mor, 75 gram (= 1,5 nøster) , i fargen Blåbær (= blålilla)
Pinner: Liten rundpinne og strømpepinner nr 4
Oppskrift: Gretel av Ysolda Teague
Størrelse: Slouchy. Men jeg kunne nok godt ha strikket Regular. Jeg brukte annet garn og pinner enn i oppskriften, så det ble rent sjansespill. Men det gikk bra – igjen.

Dattera var hjemom som snarest på høstferie et par dager, og jeg hadde håpet å få henne til å stille opp som modell. Men tiden gikk så fort, og like plutselig som hun kom, hadde hun forsvunnet igjen. Så det ble en annen modell denne gangen. Hun var samarbeidsvillig og grei, men mista piffen etter noen få bilder, så det ble bare noen raske bilder i hui og hast.


Etter Gretel måtte jeg bare strikke et Ysolda-design til, denne gang ble det Ishbel. Ysoldas mønstre er veldig enkle og greie å strikke etter, men – når man strikker og leser og prater og ser på TV samtidig, setter det sine spor. Jeg må ha rotet med diagrammene, og nå har jeg sittet halve dagen og plukket opp igjen. Men jeg blir vel ferdig til slutt. Garnet er deilig, bløt merinosilke fra Chili Gredelin. Lett som en fjær.Ha en fin kveld!