En farlig dame…

Ysolda Teague er en farlig dame. Hun smiler så blondt og fagert til deg på bilder, men har du først strikket ett av hennes design, er du hekta. Etter Rose Red måtte jeg bare strikke en lue til, denne gang ble det Gretel.


Rose Red var et morsomt design å strikke. Man strikker i vei med helt alminnelige strikkemasker, og vips – før du vet ordet av det, har du en vakker blomst. Like magic! Raskt gikk det også. Gretel er mer forutsigbar, her er det fletter, og kun fletter, som gjelder. Jeg elsker fletter. Helt siden jeg så en genser som tante hadde strikket med fletter på da jeg var ganske liten, har jeg vært fortapt, og da jeg fant ut hvor enkelt det var noen år senere, og at jeg kunne få til dette selv, ble jeg helt henrykt. Jeg var ikke store jenta da jeg strikket min første arangenser. Den ble riktignok aldri helt ferdig, men jeg lærte veldig mye!

Jeg har et helt ukomplissert forhold til flettepinner, likevel brukte jeg denne anledningen til å lære meg å flette uten flettepinne. Grumperina har en fin tutorial. Lett og raskt, og skal du først lære deg en tidsbesparende teknikk, anbefaler jeg denne. Men selv uten flettepinne tok denne lua sikkert dobbelt så lang tid å strikke - for vi snakker om mange fletter her.

Det ble litt kluss med flettingen på toppen. Jeg syns det ser ut som en feil i oppskriften, men siden 1246 stykker på Ravelry har strikket denne lua uten å kommentere dette, er det nærliggende å tro at det er meg som har rota litt her... Sånn går det når man strikker og leser og prater og ser på TV samtidig – det setter sine spor. Syns ikke det gjorde noen ting jeg, faktisk syns jeg at min versjon ble vel så fin, sånn i all beskjedenhet. Pytt pytt.

Lua ble litt romslig, så jeg blokket den ikke. Jeg er ingen stor fan av blokking, og skjønner ikke hvorfor man skal blokke alt mulig, til og med glattstrikkete gensere og sokker. Amerikanerne er jo helt rå til å blokke, men hvorfor? Litt av spensten, selve ullas sjel og sjarm, forsvinner jo når man blokker. Noen ganger er det nødvendig å blokke, for å få frem mønsteret – som i blondestrikkede sjal og Rose Red. Andre ganger kan det redde et plagg som f eks er for lite, for kort eller for smalt. Men ellers, når alt passer, syns jeg det er finere uten blokking. Men – her som ellers i livet – det er smak og behag.


For øvrig syns jeg fasongen på denne lua er hakket bedre enn Rose Red. Jeg kommer nok til å bruke begge to mye. Etter intens lue-prøving med håret rett til værs, konstaterte Dattera likevel at det var Selbu-lua mi fra i fjor som stakk av med seieren. Men luene mine får du aldri – og det går helt fint, for mens jeg elsker bereter, foretrekker hun toppluer og mer slappe luer. Flaks!

Garnet er nok en gang Malsens 2-tråders Kirkcaldy, i fargen Blåbær. Fargen er så utrolig vakker – blå og lilla og litt sort. Jeg kan godt tenke meg å strikke en flettegenser i denne fargen – for eksempel Alice Starmores Kilronan. Jeg har alltid drømt om å strikke denne genseren – men da skal strikkekurven min først være tom… Boka den står i, The Celtic Collection, er den vakreste strikkeboka jeg har. Det er mange modeller her jeg godt kunne tenke meg å strikke.


Harde fakta:
Garn: Kirkcaldy 2-tråders ull fra Malsen og Mor, 75 gram (= 1,5 nøster) , i fargen Blåbær (= blålilla)
Pinner: Liten rundpinne og strømpepinner nr 4
Oppskrift: Gretel av Ysolda Teague
Størrelse: Slouchy. Men jeg kunne nok godt ha strikket Regular. Jeg brukte annet garn og pinner enn i oppskriften, så det ble rent sjansespill. Men det gikk bra – igjen.

Dattera var hjemom som snarest på høstferie et par dager, og jeg hadde håpet å få henne til å stille opp som modell. Men tiden gikk så fort, og like plutselig som hun kom, hadde hun forsvunnet igjen. Så det ble en annen modell denne gangen. Hun var samarbeidsvillig og grei, men mista piffen etter noen få bilder, så det ble bare noen raske bilder i hui og hast.


Etter Gretel måtte jeg bare strikke et Ysolda-design til, denne gang ble det Ishbel. Ysoldas mønstre er veldig enkle og greie å strikke etter, men – når man strikker og leser og prater og ser på TV samtidig, setter det sine spor. Jeg må ha rotet med diagrammene, og nå har jeg sittet halve dagen og plukket opp igjen. Men jeg blir vel ferdig til slutt. Garnet er deilig, bløt merinosilke fra Chili Gredelin. Lett som en fjær.Ha en fin kveld!