Gode råd er gratis…

Nå er gode råd dyre, heter det jo, men her i bloggeland er gode råd helt gratis! Føler du deg litt slapp i strikken i disse svineflu-tider, anbefaler jeg å lese kommentarfeltene på de siste postene her, der mine gode lesere har kommet med fine råd i fleng. Tusen takk!

De som har fulgt med her, tror kanskje at nå sitter jeg her med rå løkånde og fyllesyke, feberfri riktignok, etter alle disse gode råd. Der ser du hvordan man kan bli lurt på internett! Jeg drikker nesten ikke alkohol jeg, selv ikke i nødens stund. Det skyldes jo at jeg har narkolepsi. Med narkolepsi blir liksom alt x 10 – og blir man smådøsig av en liten drink på fredagskvelden under normale omstendigheter, kan du jo tenke deg hva som skjer om du har narkolepsi. Skulle jeg kurert forkjølelsen min med alkohol, ville jeg ratt ha sovet i hundre år. Og hvem har tid til det? Åssen skal jeg bli ferdig med Featherweighten min da?? Kanskje det var det som skjedde med Tornerose, forresten? I hennes tilfelle begynte jo riktignok rosene å vokse så det riktig suste, så det kunne kanskje vært verd et forsøk, med tanke på den elendige rosesommeren i hagen her. Men nå er jo rosesesongen uansett over.

Hals-inspirasjon

I disse forkjølatider er det nærliggende å tenke på halser. Ikke sånne halser som man får streptokokker i, men morsomme halser, som Wham Bam Thank You Lamb og Thermis, som alle strikket i fjor. Alle unntatt meg, jeg strikket Cap’n Crunch i stedet, som ser sånn ut:


Det er en av yndlingsene, og er akkurat som en hals skal være syns jeg, av flere grunner:
1 - Den er i én av de fineste fargene (til meg, that is) – vakkert mørkegrønn.
2 - Den sitter godt og tar liten plass, for eksempel under allværsjakka, i motsetning til skjerf, som gjerne buler ut og dessuten har lett for å bli våte om det regner, og det gjør det jo ganske ofte.
3 - Den varmer godt i jakkeåpningen og litt nedover, i motsetning til tubehalser, som for eksempel den i forrige innlegg. Der har det lett for å bli en gløppe – brrr!
4 - Fasongen er ideell sammen med for eksempel V-gensere – det blir tett og varmt hele veien, og det er som kjent viktig å holde seg varm om bringen. Da jeg var liten, elsket jeg å lese gamle barne- og pikebøker, og der ble alltid folk så syke. Da fikk de ullklut på brystet og kamferdråper, så her har vi litt å lære. Kamferdråpene er det ikke så nøye med for min del.
5 - Garnet – én tråd tweed*), som er det kuleste av alt garn, og én tråd deilig, varm alpakka.

Oppskriften er fra NuttyIrishmanKnits, og finnes her. Man trenger vel strengt tatt ingen oppskrift for å strikke et flatt rektangel, forresten, men jeg hadde aldri sett en sånn hals før og fikk idéen her. Siden har jeg sett mange ulike oppskrifter, så det er flere enn meg som syns at fasongen funker. For eksempel både John Brinegar/Yarn Ball Boogie og Jared Flood/Brooklyntweed (jeg får ikke til å linke direkte til prosjekt i bloggen hans, gå i høyremargen og klikk på The Scolar Collar), to spennende og stilsikre unge herremenn i en kvinnedominert strikkeverden. De har temmelig forskjellig stil og smak kan man vel si, de representerer en slags yttepunkter, men halsene deres er i utgangspunktet nokså like.


Nå har jeg noen nøster tre-tråds Kirkcaldy fra Malsen og Mor i en nydelig Iris-blå farge, som skal bli til en hals så snart det er ledig plass på strikkepinnene. Det matcher Blåbær-lua mi. Blir det en av Yarnballboogies kneppehalser, eller blir det en svær tubehals som den i høstbrosjyren til Vic (butikkjede med klær)? Det er mange slike store tuber å se ute i klesbutikkene nå – de fleste i grått og mer og mindre utblandede ullblandinger. Denne syns jeg var veldig fin.

*) Jeg strikket av én tråd Mirasol Alpakka fra Du store Alpakka fordi det er varmt og mykt og fargen var vakkert dyp flaskegrønn, og én tråd Smart fra Sandnes, i grønn tweed, fordi tweed er det fineste som fins. Denne fargen, nydelig mørk oliven, gikk dessverre ut i fjor, og i år går visst mørkeblått ut også. Nå er det bare noen få farger igjen. Synd, for så vidt meg bekjent er dette det eneste tweedgarnet fra norske garnfabrikker nå. Hvorfor kan ikke norske produsenter lage tweed-garn – i DK- og Worsted-kvaliteter?? Gi meg et norsk garn som matcher Rowans Felted Tweed – det vil bli en sikker vinner, det er jeg overbevist om! Hva er vel galt med norsk ull – den må da være minst like bra og konkurransedyktig som engelsk? FN har nylig kåret Norge til verdens beste land å bo i, og på Idas blogg så jeg nettopp at National Geographic har rangert norske fjorder som det beste stedet å besøke i hele verden. Her har norske sauer vokst opp - blant ulv og slagbjørn, og er blant de tøffeste i klassen. Norsk garn har finfine priser. Her har vi en unik sjanse, et lite stykke Norge i garn-format. Norske garnprodusenter bør kjenne sin besøkelsestid og følge bedre med i bloggeverdenen og på Ravelry. Kom igjen, norske garnfabrikker – her har dere et godt råd - helt gratis!

(Ble jeg litt carried away her nå?? Dette er jo tross alt en strikkeblogg – og dette er et innlegg om gratis råd! Mer tweed til folket!)

Og nå skal jeg endelig strikke ferdig Featherweighten min!